Konsesjonsloven og jordlova - Praksis det siste året

Transkript

1 Konsesjonsloven og jordlova - Praksis det siste året Lovsamling 1. juni 2017 Øivind Fredlund Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen 1

2 Jordlova deling Brunstad Klagesak Fradeling gbnr. 408/6 fra gbnr. 408/1 mfl. i Sandefjord. Gbnr. 408/6 ønskes lagt til gbnr. 409/3, som tilleggsskog. Brunstadstiftelsen (BS) er klager i saken. BS opsjonsavtale på erverv av 408/6. Stadfestet i en voldgiftsdom. Fullmakt fra eier. Formålet med delingen: Skogen skal forvaltes og drives godt, og at ressursgrunnlaget til 409/3 styrkes i langsiktig perspektiv. Følge opp forpliktelser som påhviler BS på en god måte, samspillet aktivitetssenteret og allmennhetens bruk. Kommunen avslo søknaden Ikke godt vern av arealressursene. Ikke å bidra til en vesentlig bedre driftsmessig løsning. Påklaget og kommunen opprettholdt 2

3 Om eiendommene 408/1 mfl. Landbrukseiendom Skjærsnes. Består av flere gbnr., bla. 408/6. Arealet 448 dekar to teiger: Teig 1: 331 daa daa fulldyrka jord og ca. 63 daa produktiv skog (høy bonitet), i tillegg til tunet og annet areal. Teig 2: Utgjør 408/ daa. Avstand på vei fra tunet til naturlig adkomst til omsøkt skogteig er ca. 1,5 km. Eiendommen ligger i nærheten av Oslofjord Convention Center, med stor konferanseaktivitet. 3

4 Om eiendommene 408/6 Areal: 117 daa 113 daa produktiv skog (69 daa høy bonitet). Store deler av arealet dyrkbar jord. Deler av 408/6 omregulert i 2012, og skilt ut. Regulert som idrettsanlegg og næringsvirksomhet. BS har 10-årig leieavtale på området, og skjøter skogen i dag. 4

5 Om eiendommene 409/3 Landbrukseiendom Øvre Brunstad - eies av XX. Forsøkt solgt til Skravestad AS nektet konsesjon. Areal: 194 daa 106 daa fulldyrka jord 78 dekar produktiv skog (alt av høy bonitet). Dyrkbar jord. 10 dekar annet areal, herunder tunet. 409/3 og 408/6 har felles grense på 10 meter i en bratt fjellvegg boligbebyggelse Avstanden på vei fra tunet til naturlig adkomst til omsøkte skogteig er ca. 1 km. 5

6 FMs vurdering rettslig grunnlag Overordnet spørsmål: Samtykke til deling som omsøkt? Delingsbestemmelsen nær sammenheng med lovens formål. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere. Vektlegge om delingen legger til rette for en «tenleg og variert bruksstruktur i landbruket». I vurderingen inngår særlig vurderingstemaene «omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.» «Utgangspunktet må vere at deling kan tillatast dersom det ikkje går ut over dei interessene delingsføresegna skal verna». Helhetsvurdering. 6

7 FMs vurdering vern av arealressurser Det første vurderingstemaet er om hensynet til vern av arealressursene taler mot å gi delingssamtykke. Forarbeidene/rundskrivet: Hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Ved fradeling av tilleggsjord kan det legges vekt på at ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket. 7

8 Konkrete saken: FMs vurdering vern av arealressurser forts. Fradeling av 408/6 (ca. 117 daa) medfører at det gjenværende arealet på 408/1 m.fl. vil bli 331 daa daa være fulldyrka jord og 63 daa produktiv skog (høy bonitet). Tilsvarende vil det nye arealet på 409/3 bli 311 daa daa fulldyrka jord og 192 daa produktiv skog (147 daa høy bonitet). FM mener at det gjenværende arealet på 408/1 m.fl. ikke vil være vanskelig å drive rasjonelt eller opprettholde som aktivt bruk. Legger til grunn at skogsarealene vil bli like godt ivaretatt ved å legge arealet til 409/3. Ikke slutte seg til at hensynet til vern av arealressursene tilsier at delingen bør nektes. 8

9 FMs vurdering driftsmessig god løsning Vurderingstemaet er om delingen fører til en driftsmessig god løsning. Forarbeidene/rundskrivet: Vektlegge utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift, samt at arronderingsmessige forhold må vurderes. Vurderingen av driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Tilstrekkelig at løsningen er god. Tilleggsareal: Vurderingen om driftsmessig god løsning både til den eiendommen som deles, og til den eiendommen tilleggsarealet legges til. Om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning. Hensynet til bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstruktur. 9

10 FMs vurdering driftsmessig god Konkrete saken: løsning forts. Avstandene er små - de arronderingsmessige forholdene omtrent de samme. Behovet for korte avstander er også mindre ved vanlig skogsdrift, enn ved vanlig jordbruk. Arealet av produktiv skog (også av høy bonitet) på én eierhånd, være tilnærmet det samme både før og etter deling. Dette tilsier at driften av den produktive skogen vil være tilnærmet like kostnadseffektiv. FM mener at delingen vil føre til en tilnærmet like god driftsmessig løsning som i dag, og at totalløsningen ved delingen derfor vil føre til en driftsmessig god løsning. 10

11 FMs vurdering andre hensyn Delingen fører ikke til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Bosettingshensynet eller andre hensyn er heller ikke gitt vesentlig betydning i saken. Hensynet til kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn i klagesaker. Ikke grunnlag for å tillegge kommunens syn avgjørende vekt i saken. 11

12 Miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven «Det omsøkte arealet er i tillegg vurdert opp mot de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12. Det er gjort oppslag i Artsdatabankens Artskart og Naturbasen. Søkene ga treff i Artskartet. Under forutsetning av at arealet benyttes til normal skogsdrift vil ikke delingen påvirke naturmangfoldet i nevneverdig grad. Fylkesmannen er videre enig med kommunen, at under forutsetning av at arealet benyttes til normal skogsdrift, vil ikke delingen berøre MiS-figurene eller kulturminnene som finnes på arealet.» 12

13 FMs konklusjon Utgangspunktet i jordlova 12 er at det kan gis samtykke dersom det ikke går ut over de interessene delingsbestemmelsen skal verne. Etter en helhetsvurdering kan ikke FM se at det foreligger noen grunner til å nekte delingssamtykke i denne saken. På denne bakgrunn gir FM med hjemmel i jordlova 12 samtykke til fradeling av 408/6 fra landbrukseiendom 408/1 m.fl. Samtykket gis med vilkår om at 408/6 legges til 409/3, som tilleggsskog. Klagen ble tatt til følge. 13

14 Konsesjonsloven Brunstad Skravestad AS Klagesak Skravestad AS søker om konsesjon på erverv av landbrukseiendom Øvre Brunstad. Kjøpesum 25 millioner. Planen er å videreføre dagens drift med grasproduksjon. Kommunen avslo søknaden pga. for høy pris. Landbrukseiendommen ble verdsatt til 8,85 millioner ved salg som tilleggsareal. Påklaget og kommunen opprettholdt. 14

15 Konsesjonseiendommen Gnr. 409/3 Landbrukseiendom Øvre Brunstad - eies av XX. Areal: 194 daa 106 daa fulldyrka jord 78 daa produktiv skog (høy bonitet). Dyrkbar jord. 10 dekar annet areal, herunder tunet. Eiendommen ligger i nærheten av Oslofjord Convention Center, med stor konferanseaktivitet. 15

16 Konsesjonssøker Skravestad AS eies av Brunstad Holding AS som igjen eies av Brunstadstifelsen. Eier landbrukseiendommen Skravestad i Sandefjord. Areal 152 daa daa fulldyrka jord, 332 daa produktiv skog og 37 daa annet areal. Avstanden mellom Øvre Brunstad og Skravestad er 8 km luftlinje og 14 km langs vei. Forpakter landbrukseiendommen Skjærsnes. Avstanden mellom Øvre Brunstad og Skjærsnes er 2,5 km langs vei. Oppgir at konsesjonseiendommen fortsatt skal brukes til landbruksformål og videreføre dagens drift med grasproduksjon. 16

17 FMs vurdering og konklusjon pris Konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1: Særlig legge vekt på at «den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling». FM konstaterer at eiendommen er solgt til en pris som er helt klart overstiger en pris som kan aksepteres, og at dette fører til at konsesjon kan nektes. FM opprettholdt kommunens vedtak om avslag på grunn av for høy pris. 17

18 FMs vurdering rettslig grunnlag - AS Konsesjonsloven 9 tredje ledd: «Kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar.» Vektlegge hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Selv om bestemmelsen uttrykkelig åpner for at aksjeselskaper kan få konsesjon, er det i praksis en unntaksregel. Forarbeider og rundskriv: Nasjonalt mål: Landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene. Stabil og rasjonell driftsform. Kan gi konsesjon til AS som byr på fordeler i forhold til tradisjonelle eierformer. F.eks. behov for å utnytte ressursene gjennom felles tiltak. «Reell mulighet» for at AS skal få konsesjon. Konkret vurdering. 18

19 FMs vurdering rettslig grunnlag Forvaltningspraksis: AS forts. Meget tilbakeholdne med å gi konsesjon til AS ved erverv av tradisjonelle landbrukseiendommer, og ønskes bebodd på ordinær måte. Viktig motforestilling: Aksjer kan selges uten at dette utløser konsesjonsbehandling. Uten vilkår kan da eierskapet til landbrukseiendommen i prinsippet overføres til hvem som helst. Spørsmål: Kan det gis konsesjon til AS med vilkår som gir konsesjonsmyndighetene tilnærmet tilsvarende kontroll med eierskap, bosetting og forvaltning som ved salg til fysiske personer. 19

20 FMs vurdering rettslig grunnlag Forvaltningspraksis: AS forts. Om godt etablerte landbruksprodusenter kan dokumentere stor landbruksmessig fordel av å erverve en felles plattform organisert som et AS, og aktuell eiendom landbruksmessig sett fremstår som et egnet fellestiltak, bør konsesjon vurderes. Må stilles særdeles strenge krav til dokumentasjon av opplysninger om foretakenes drift, resultat, samarbeide, behov for fellestiltak og at det er landbruksmessig behov for at fellestiltaket er organisert som AS. Må stilles strenge krav til dokumentasjon som viser at konsesjonseiendommen er særskilt egnet til etablering av fellestiltaket. Løsningen kan være å gi konsesjon med vilkår som bøter på mulige fremtidige ulemper ved å innvilge konsesjon til et AS. 20

21 FMs vurdering konkrete sak AS Konsesjonssøker har ikke dokumentert at ervervet vil ivareta slike landbruksmessige hensyn som ut fra forvaltningspraksis så langt er ansett nødvendig for å innvilge konsesjon til et AS. Eiendommen er ikke solgt på en slik måte at andre enn kjøper har kunnet vise sin interesse. Eiendommen er solgt som tilleggsareal til en eiendom som eies av et AS. Landbruksmyndighetene er meget tilbakeholdne med å gi konsesjon til aksjeselskaper ved erverv av tradisjonelle landbrukseiendommer. 21

22 FMs vurdering konkrete sak driftsmessig god løsning FM mener ervervet ikke fører til en driftsmessig god løsning. Driftsavstanden mellom Skravestad og konsesjonseiendommen er forholdsvis lang. Konsesjonseiendommen har et slikt ressursgrunnlag at den godt kan aksepteres opprettholdt som en egen driftsenhet. Konsesjonseiendommen egnet til all slags jordbruksdrift, herunder grønnsaksdyrking, og da fremstår grasproduksjon som mindre hensiktsmessig. 22

23 Omdisponering - juletreproduksjon Om eiendommen i Klepp: 346 daa daa fulldyrka jord. 55 daa benyttes til juletreproduksjon i dag. Tillatelse til omdisponering i 2002, 2009, 2011 med vilkår om tilbakeføring innen Søknad om midlertidig omdisponering: 55 daa fulldyrka jord til juletreproduksjon. Saksgang: Kommunen: Avslo først. Deretter klagen til følge og innvilget søknaden. Fylkesmannen i Rogaland omgjorde kommunens vedtak - påklaget LD: Klagen ikke tatt til følge LMD: Omgjør gir tillatelse til omdisponering 23

24 LDs vurdering og konklusjon Ikke marginale jordbruksarealer Stortingsmelding nr. 31 ( ) punkt 3.5: «Produksjon av juletre er ei viktig inntektskjelde for dei som har slik produksjon, og gir også gode arbeidsplassar sjølv om produksjonsareala er relativt små. Samtidig kan juletre dyrkast på meir marginale landbruksareal.» Jorda i denne saken blant de beste i Norge. Avgjørende vekt: Omdisponering klart i strid med målet om økt matproduksjon. Stor etterspørsel etter leiejord og spredeareal i området. Ikke klagen til følge. 24

25 LMDs vurdering og konklusjon Enig i at momentene LD legger avgjørende vekt på må tillegges stor vekt. Likevel mener LMD at det i saken foreligger «særlig grunner» som tilsier tillatelse om omdisponering: Gradvis utvidelse av eksisterende produksjon med gode resultater. Klageren ikke annet tilgjengelig areal. Klageren har bygget opp kompetanse på området. Ovennevnte momenter, sett i sammenheng med øvrige momenter i saken særlig at omdisponeringen er midlertidig og at arealet enkelt kan føres tilbake til jordbruksproduksjon tilsier at tillatelse bør gis. 25

26 Konsesjon pris Randaberg kommune i Rogaland. Kjøpte tilleggsjord 2 km fra egen landbrukseiendom med driftssenter (550 daa). Konsesjonseiendommen: Totalt 64 daa - 43 daa fulldyrket jord, 2 daa overflatedyrket jord, og 15 daa innmarksbeite. Kjøpesum 1,4 millioner. Konsesjonssøker har leid eiendommen i tre år. Driften er grønnsaksproduksjon, beite og produksjon av gress. Han planlegger å bruke mest mulig av eiendommen til produksjon av grønnsaker i fremtiden. Saksgang: Kommunen ga konsesjon. FM omgjorde vedtaket. FM kom til en verdi på ca. 1,16 millioner. Ingen andre forhold talte imot konsesjon, men prisen ble avgjørende. Påklaget. LD omgjorde, og ga konsesjon. 26

27 LDs vurdering og konklusjon LD mente at den avtalte prisen var noe høy, og at dette talte mot innvilgelse av konsesjon. Konsesjonssøker leier jorda på konsesjonseiendommen i dag. Det er et uttalt mål at andelen leiejord skal ned. Ervervet innebærer en god driftsmessig løsning. Etter en helhetsvurdering med avveining av de momenter konsesjonsloven 9 gir anvisning på å vurdere, tok LD klagen til følge og ga konsesjon. 27

28 Konsesjon Hof Konsesjonssøker ervervet skogeiendom fra Hof kommune. 167 daa produktiv skog til kr. Konsesjonseiendommen er en av flere skogteiger FM ga kommunen tillatelse til å fradele. Vilkår om at eiendommen selges som tilleggsareal til en nærliggende landbrukseiendom på en måte som gir driftsmessig god løsning. Eiendommen ikke solgt i samsvar med FMs delingsvedtak. FM avslo søknaden om konsesjon. Begrunnet avslaget med at den avtalte prisen var for høy, og med at salg til andre vil gi en bedre driftsmessig løsning. Påklaget LD opprettholdt FM sitt vedtak. 28

29 LDs vurdering og konklusjon Viste til Rt (Kistefos), der HR uttalte seg om hva som skal til for at konsesjon skal kunne nektes med den begrunnelse at salg til andre vil gi en bedre driftsmessig løsning. SOM sak 2012/1105 tolker dommen på følgende måte: «Om disse konkrete momentene Høyesterett her nevner utgjør en nedre grense for hvor reelt et alternativ må være for å kunne legges til grunn er uklart. At en interessent faktisk har uttrykt interesse for å overta eiendommen må nok være et minstevilkår. Utover dette må det etter mitt syn foreligge konkrete forhold som etter en skjønnsmessig helhetsvurdering tilsier at en interessent er et reelt alternativ til konsesjonssøker.» 29

30 LDs vurdering og konklusjon forts. Salg av konsesjonseiendommen til en nærliggende skogeiendom vil gi en bedre driftsmessig løsning, enn om eiendommen selges til søkeren. Interessen til AA har vist for konsesjonseiendommen innebærer at det foreligger slike «konkrete forhold som etter en skjønnsmessig helhetsvurdering tilsier at en interessent er et reelt alternativ til konsesjonssøkeren.» FM kunne dermed legge vekt på interessen fra andre ved avgjørelse av saken. Klagen ikke til følge. 30

31 Skogeiers ansvar Tingrettsdom Nedre Telemark tingrett : En tømmerbil veltet og skogeieren ble dømt til å betale erstatning. En skogeier anla en privat skogsvei. Veien ble etter byggesøknad ombygget og godkjent for veiklasse 3 etter landbruksveiforskriften. Vedlikehold besto først og fremst av renskning, grøfting og skraping av vei. Skogeier hadde avtale med en entreprenør om hogst og tømmerformidling. Entreprenøren hadde avtale med et firma om transport av tømmeret. På vei ned fra henteplassen kjørte lastebil med henger full av tømmer ut av veien slik at den veltet. 31

32 Skogeiers ansvar Tingrettsdom forts. Transportfirmaet ble påført stort økonomisk tap, men fikk delvis dekning gjennom forsikringsselskap og krevde skogeier om erstatning for tap som ikke ble dekket av forsikringen. Forsikringsselskapet krevde regress av skogeier og entreprenør. På bakgrunn av bevisføringen kom retten til at veltet i det vesentlige skyldes veiens beskaffenhet, og at sjåføren var ikke å bebreide ved kjøringen. Men at veien ga etter mens sjåføren var innenfor på veien. Det er slått fast at skogeier ikke er erstatningsansvarlig pga. ulovfestet objektiv ansvar men at han har opptrådt uaktsomt som veieier. 32

33 Skogeiers ansvar Tingrettsdom forts. I dommen fremgår bla. at skogeier «hadde en løpende plikt til å vedlikeholde veien og sørge for at veien holdt byggestandarden. Det foreligger etter rettens oppfatning brudd på forskriften, noe som taler for at har opptrådt culpøst.» Skogeier ble dermed funnet erstatningsansvarlig ovenfor forsikringsselskapet og transportfirmaet. Entreprenøren ble frifunnet. Saken er anket til lagmannsretten. 33