Roar Jenssen 11/21Lii- /3 531b/)2 Myrvold 8800 SANDNESSJØEN

Transkript

1 Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Margrethe Benson, / fmnombe@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Roar Jenssen 11/21Lii- /3 531b/)2 Myrvold 8800 SANDNESSJØEN TL lq/3 Melding om vedtak - klage på vedtak om avslag på søknad om fradeling av ca. 2,1 daa fra gnr 14 bnr 3, 4 og 9 i Alstahaug tas ikke til følge FYLKESMANNENS VEDTAK: Fylkesmannen tar ikke klagen fra Roar Jenssen til følge. Fylkesmannen stadfester Alstahaug kommunes vedtak av , sak 11/2141 om å avslå søknad om fradeling av en ubebygd tomt på ca 2,1daa fra gnr 14 bnr 3, 4 og 9 i Alstahaug, jfr jordloven 1 og 12. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre, jfr forvaltningsloven 28. BEHANDLING I KOMMUNEN: Roar Jenssen har søkt om fradeling av en ubebygd tomt på ca. 2,1 daa til boligformål fra sin eiendom gnr 14 bnr 3, 4 og 9 i Alstahaug. Denne tomta skal brukes til husbygging for sønnen som skal overta gården. Søknaden ble avslått ved delegert vedtak i Alstahaug kommune , sak 11/2141. Kommunens vedtak er påklaget i brev av fra Roar Jenssen. Formannskapet i Alstahaug behandlet klagen i møte , sak 22/12 og tilrådde med 7 mot 2 stemmer at klagen ikke tas til følge. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Roar Jenssen eier og driver gnr 14 bnr 3, 4 og 9 i Alstahaug. Denne eiendommen har et totalareal på 411 daa; 194 daa fulldyrka jord, 47 daa overflatedyrka jord/gjødsla beite, 70 daa skog middels bonitet og 100 daa anna areal. Roar Jenssen fikk i 2009 samtykke til fradeling av en boligtomt på 8,9 daa, bnr 10, hvor han nå er bosatt. Landbrukseiendommen er i drift og har en melkekvote på ca liter. Kommunen opplyser at generasjonsskifte er under planlegging, og at tomta som søkes fradelt, skal brukes til husbygging for sønnen som skal overta gården. Statens hus Landbruksavdelinga, Bodø Landbruksavdelinga, Mosjøen E-post Moloveien 10, 8002 Bodø Statens hus Strandgt. 24, boks 53, 8651 Mosjøen fmnopost@fylkesmannen.no Telefon: Telefon: Telefon: Internett Telefaks: Telefaks: Telefaks:

2 Side 2 av 5 I brev av opplyser Roar Jenssen at det gamle våningshuset skal rives når tillatelse til bygging av nytt våningshus på fradelt tomt er gitt. Han anfører at det gamle huset er bygget i 1951, og at det nå er i meget dårlig stand. Eiendommen ligger på Søvik, et aktivt landbruksområde. I kommuneplanens arealdel har området status som LNF-sone 1 hvor det bare er bygging direkte i tilknytning til landbruksnæringen som er tillatt. LOVGRUNNLAG: Jordlovens 12, første og andre ledd har følgende ordlyd: "Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke fra departementet. Med eigedom meiner ein og rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forhodet mot deling gjeld og forpaktning, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut frå omsynet til den avkastning eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningsloven og omsynet til kulturlandskapet. Delingssaken skal for øvrig også sees i sammenheng med jordlovens formålsparagraf, jfr. 1, hvor det blant annet heter: "Denne lov har til føremål å leggja tilhava slik til rette at jordviddene i landet med skog og.fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg Ibr sainfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane hør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samffinnnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetfing, arbeid og drifismessig gode løysingar. Ein sainfimnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast uffi-å.framtidige generasjonar sine behov." En søknad om fradeling som bryter med jordlovens formålsbestemmelser, vil i utgangspunktet bare kunne innvilges dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling. Jordloven 9 inneholder et generelt forbud mot orndisponering av dyrka jord til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Departementet (dvs kommunen) kan i særlige høve gi dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering har funnet at jordbruksinteressene bør vike. Ved vurderingen skal det bl.a. tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, og om det samfunnsgagnet en omdisponering kan gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Etter jordlovens 9 kan det kreves at det blir lagt fram alternative løsninger.

3 Side 3 av 5 Forbudet mot omdisponering må videre tolkes i lys av jordlovens formålsparagraf hvor det blant annet fremgår at loven har til formål å legge forholdene slik til rette at landbrukets arealressurser kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenelig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at det også tas hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov. Det vises til Landbruks- og matdepartementets Rundskriv M-34/95 og M-4/2003. Fylkesmannen viser videre til felles brev fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet av angående Vern om jorda og kulturlandskapet kommunens ansvar innenfor nasjonale mål. I dette brevet anføres det at vern om den produktive jorda er en viktig del av Regjeringens miljøpolitikk. Det heter: "Jordvern handler om å sikre grunnlag for matproduksjon i et langsiktig perspektiv. I en verden med kraftig befolkningsvek.st vil matforsyning og matsikkerhet by på store utfordringer fremover. Våre etterkommere skal også kunne dyrke egen mat på egen jord." Vedrørende det kommunale selvstyre heter det i brevet, "Jordlovens formål om forsvarlig forvaltning av arealressursene og vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor gir kommunene et stort ansvar. Kommunene har fra 2004 fått økt myndighet etter jordloven i orndisponerings- og delingssaker. Kommunenes rolle er å utøve et lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammene av nasjonale mål". Regjeringen har siden gjentatt en rekke ganger at jordvernet skal styrkes, bl.a. i den årlige St.prp. nr 1. Fylkesmannen viser også til brev av fra Landbruks- og matministeren og Miljøvernministeren. Stortingsmelding nr 9 ( ), "Landbruksmeldingen" heter det bl.a følgende om jordvern: "Regjeringen mener at det med landets begrensede arealfor landbruksproduksjon, er viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytterjordbruksarealene. Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for,fi-emtidige generasjoner. Målet om å begrense omdisponeringen av jordbruksjord til under 6000 dekar dyrka mark pr år viderefires", Forvaltningslovens 34, 2. ledd, siste punktum har følgende ordlyd: "Der statlig organ er klageinstans fbr vedtak truffet av kommune eller.fvlkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selystvre ved proving av det,frie skjønn." Dette innebærer at Fylkesmannen i sin klagebehandling i første rekke skal vurdere om kommunens vedtak og klagebehandling er i samsvar med gjeldende lover og retningslinjer. Det skjønn som kommunen etter delegert myndighet har utøvd, bør klageinstansen som hovedregel ikke sette seg ut over. I saker som gjelder omdisponering etter jordloven 9 og deling etter jordloven 12, kan nasjonale hensyn bl.a. hensynet til en kostnadseffektiv bruksstruktur, vernet om produksjonsarealer (jord og skog), vern om natur og kulturlandskap gjøre at klageinstansen setter kommunens skjønn til side. FYLKESMANNEN BEMERKER: Alstahaug kommunes avslag av er begrunnet med at en del av tomta som søkes fradelt ligger inne på dyrka mark, og at en fradeling derfor vil være i strid med jordlovens bestemmelser om vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor. Kommunen viser også til at den omsøkte tomta vil avskjære veien til den dyrka marka på gnr 14 bnr 3.

4 Side 4 av 5 klagen datert viser Roar Jenssen til kommunens vedtak og anfører at han for å imøtekomme kommunens begrunnelse vil trekke tomtegrensen nordover. Tomta blir da kun liggende på fjellgrunn, og adkomstveien til dyrka mark blir uhindret. Jenssen er åpen for at størrelsen på tomta kan justeres. Under klagebehandlingen viser Alstahaug kommune til opplysningene fra Roar Jenssen om at det gamle huset på eiendommen skal rives. Dette vil innebære at landbrukseiendommen blir uten våningshus. Kommunen mener at våningshus er en viktig bygning på en landbrukseiendom, og det er ikke ønskelig at huset skal stå på fradelt tomt. FYLKESMANNENS VURDERINGER: Fylkesmannen har merket seg opplysningen i klagen fra Roar Jenssen om at han flytter tomta slik at den ikke legger beslag på dyrka mark, og at dette samtidig betyr at adkomsten til dyrka mark ikke blir berørt. Fradeling av en boligtomt på ca. 2 daa vil isolert sett ikke få særlig stor betydning for eiendommens avkastningsevne. En fradeling vil slik Fylkesmannen ser det heller ikke medføre drifts- og miljømessige ulemper av betydning. Fylkesmannen viser imidlertid til opplysningene fra Roar Jenssen om at det gamle våningshuset vil bli revet når det er gitt samtykke til oppføring av hus på den tomta som nå søkes fradelt. I og med at det er gitt samtykke til fradeling etter jordloven av den tomta som Roar Jenssen har satt opp sitt nye bolighus på, vil denne tomta ikke være en del av driftsenheten. Dette vil innebære at landbrukseiendommen gnr 14 bnr 3, 4 og 9 vil bli uten våningshus dersom det gis samtykke til den omsøkte fradelingen. Landbruksdepartementets rundskriv M4/2003 er det på side 30 uttalt følgende uttalt under punktet "Fradeling av bygninger: Når det gjelder spørsmålet OM fradeling av bygninger, tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig,for driji av eiendommen. Våningshus er etter 12 en bygning som er nødvendig fiff driften av eiendommen." Gnr 14 bnr 3, 4 og 9 i Alstahaug er en landbrukseiendom i aktiv drift med betydelige ressurser. Etter Fylkesmannens vurdering vil fradeling av eiendommens bolighus ikke være forsvarlig ut fra hensynet til avkastningen på eiendommen. Fylkesmannen slutter seg altså til kommunens vurdering på dette punktet. Dette taler klart mot å gi samtykke til den omsøkte fradelingen. Delingssamtykke etter jordloven 12 kan bare gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. Fylkesmannen legger til grunn at tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer faller inn under begrepet samfunnsinteresser av stor vekt. Eksempler på dette er fradeling av arealer til idrettsanlegg, skole eller barnehage. Når det gjelder personlige eller private interesser av økonomisk eller annen karakter, vil disse normalt falle utenfor. Slik loven, forarbeidene, tilhørende rundskriv samt praksis har definert begrepet samfunnsinteresser av stor vekt, vil ønske om å sikre seg egen bolig eller boligtomt i forbindelse med generasjonsskifte eller salg ikke kunne sies å falle inn under dette vilkåret. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at det i denne saken foreligger samfunnsinteresser av stor vekt i jordlovens forstand. I kommuneplanens arealdel har området status som LNF-sone 1 hvor det i utgangspunkt bare er tillatt med bygging i direkte tilknytning til landbruksnæringen. Fradeling til en fritt

5 Side 5 av 5 omsettelig boligtomt vil være i strid med denne arealplanen hvilket taler mot å gi delingssamtykke. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON: Fylkesmannen er av den oppfatning at omdisponering og fradeling av ca. 2,1 daa jord samt fra gnr 14 bnr 3, 4 og 9 i Alstahaug kommune ikke vil være i tråd med jordlovens hovedmål om å styrke driftsenhetene. Fylkesmannen er av den oppfatning at Alstahaug kommune har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for sitt vedtak og utfyllende bemerkninger til klagen. Fylkesmannen finner at kommunens avslag er i samsvar med retningslinjene for behandling av slike saker og kan ikke se at kommunen har utøvd sitt skjønn på en uforsvarlig eller vilkårlig måte eller at det er tatt utenforliggende hensyn. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å omgjøre kommunens vedtak. Klagen tas ikke til følge. Avslutningsvis vil Fylkesmannen bemerke: Dersom Roar Jenssen gjennomfører sammenføyning av gnr 14 bnr 10 med bnr 14 bnr 3, 4 og 9 slik at landbrukseiendommen får våningshus, bør kommunen på ny kunne vurdere spørsmål om fradeling av ubebygd tomt, og da med den plassering som er foreslått i klagen. Med hilsen Monica Andreassen Iveland (e.f.) landbruksdirektør Magne Totland seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har delfor ikke underskrifi. Saksbehandler: Seniorrådgiver Margrethe Benson Gjp.: Alstahaug kommune