SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1286 Arkivnr.: GNR 29/5 SAK: FRADELING TIL TILLEGGSAREAL I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Rekvisisjon av delingsforretning vedheftet kartkopi, datert Søknad om dispensasjon fra Kristian Grimsø datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Saken gjelder fradeling av et areal på 61.3 dekar fra gnr. 29 bnr. 5. Arealet skal selges som tilleggsareal til eieren av gnr. 29 bnr. 2. Den dyrka jorda som søkes fradelt leies i dag av aktuell kjøper. Tiltaket er ment å styrke ressursgrunnlaget på kjøpers eiendom, og en fradeling vil derfor ikke medføre endring av bruken i forhold til kommuneplanens arealdel. Eiendommene. Gnr. 29 bnr. 5 er på i alt dekar. Av dette er 55,1 dekar dyrka, 7,3 dekar innmarksbeite 247 dekar produktiv skog, 209 dekar uproduktuv skog og 238 dekar jorddekt eller skrinn fastmark. Den dyrka jorda består av to teiger der den ene i dag leies av eieren av bnr. 2 mens den andre teigen leies av bnr. 1. Det er ikke selvstendig drift på eiendommen som har et nyere våningshus og en eldre driftsbygning. Eieren bor på eiendommen. Gnr. 29 bnr. 2 består også av bnr. 6 og 13. Eiendommen er på totalt 711 dekar, hvorav 30,4 dekar er dyrka, 181 dekar skog av ulik bonitet, 222 dekar uproduktiv skog, 6 dekar myr/jordekt fastmark og 263 dekar skrinn fastmark. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18. Produksjonen er sau med vinterfora sauer, varierende etter grasavlingene. Produksjonen kombineres med arbeid utenom bruket.

2 Lovgrunnlaget. Saken skal i denne sammenheng vurderes i forhold til jordlovens bestemmelser. I 1, formålsparagrafen heter det: Denne lova har til formål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12 har regler om deling av landbrukseiendom og her står det bl.a.: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.

3 Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Ettersom tiltaket ikke vil føre til endring av arealbruken, er det ikke nødvendig å vurdere saken i forhold til jordlovens 9, omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Ved søk i Naturbasen finner en at området ikke er spesielt viktig kulturlandskap eller har rødlistearter, jfr. naturmangfoldlovens I kommuneplanens arealdel er området LNF-sone 1, men da arealet fortsatt skal brukes til landbruk etter fradelingen, burde tiltaket ikke være vanskelig i forhold til plan- og bygningsloven. Vurdering. Det er to aktive brukere som driver med sau i Botn, begge kombinerer drifta med arbeid utenfor bruket. Et tredje bruk, bnr. 14, som driver med kjøttproduksjon på storfe og som ligger om lag 1,5 km fra arealet som søkes fradelt, leier jord på bruk som grenser til bnr. 5 og 2. På det ene bruket som i dag leies ut til bnr. 14, var det for inntil få år siden melkeproduksjon. Fradeling av det omsøkte arealet og salg til bnr. 2, vil sikre at jorda blir brukt på en måte som er til gagn for de som har yrket sitt i landbruket, og derfor oppfylle formålet i jordloven, jfr. 1, 1. ledd. Det sentale spørsmålet i denne saken vil bli om tiltaket kan gjennomføres etter jordlovens 12, tredje ledd. Her heter det bl.a. at ei deling skal legge til rette for en variert og tjenlig bruksstruktur i landbruket. I jordlovens 1, 2. ledd heter det bl.a. at arealressursene skal disponerest på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området. Både bnr. 5 og bnr. 2 har lite dyrka jord i forhold til gjennomsnittet i Alstahaug kommune som i 2009 var på 265 dekar pr. bruk. Samler man all dyrka jord som ligger under gnr. 29, blir summen 383 dekar. Med dagens eierstruktur er det vanskelig å se for seg at dette skal samles i en driftsenhet. Eier av bnr. 5 er forespurt om han kunne tenke seg å selge hele bnr. 5 til eier av bnr. 2, noe han ikke var. Han ville gjerne beholde skogen for å ha den å arbeide med.

4 I rundskriv M-1/2013, om omdisponering og deling, er omsynet til vern av arealressursene kommentert. Her heter det bl.a.: Formuleringen omsynet til vern av arealressursene gjør det mulig for forvaltningen å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Formuleringen gjør det også mulig å hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Vernet gjelder de ressurser som tilhører landbrukseiendommen. Små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift. I tillegg kan det bli vanskelig for kommunen å følge opp driveplikten på små bruk. Små enheter i skogbruket kan øke risikoen for at skogen ikke blir forsvarlig drevet. Ved å vektlegge hensynet til vern av arealressursene, kan slike fradelinger unngås. Begge brukene er små driftsenheter og bnr. 5 er ikke et aktivt bruk. Om fradelingen tillates, vil det derfor etter landbruks- og miljøvernenhets syn ha lite å si for å drive bruket rasjonelt og opprettholde aktiv drift. Det vil heller ikke øke riskoen for at bruket kommer ut av drift eller gjøre det vanskeligere for kommunen å følge opp driveplikten, jfr. rundskriv M-1/2013. Selv om eieren av gnr. 29 bnr.2 får kjøpe jorda som søkes fradelt bnr. 5, vil bnr. 2 fortsatt være mye mindre enn gjennonsnittlig driftsenhet i Alstahaug. Tiltaket vil imidlertid styrke næringsgrunnlaget for bnr. 2 og sikre at jorda blir drevet. Arronderingsmessig ligger jorda som søkes fradelt gunstig til, og vil kunne drives rasjonelt sammen med den øvrige innmarka til bnr. 2. Tiltaket vil derfor gi en driftsmessig god løsning. Tiltaket vil ikke føre til endring av bruken av arealet og vil derfor ikke gi drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I Alstahaug kommunes landbruksplan for , som legger opp til at matproduksjonen i kommunen skal øke med 30 % innen 2030, står det under hovedmål for bruksstruktur og arealbruk, handlingsplan, bl.a. følgende: I delings- og omdisponeringssaker skal hensynet til rasjonell størrelse og utformimng av driftsenhetene vektlegges sterkt Konsesjonsloven og bestemmelsene om bo- og driveplikt skal brukes aktivt for at drivverdige bruk blir opprettholdt og for å oppnå gode løsninger for de som har behov for å eie eller leie jord. Det skal stimuleres til at eiere på bruk som er lagt ned skal elge jorda til aktive brukere. I delingssaker er det normalt snakk om å fradele ei tomt for eksisterende bebyggelse, mens restarealet skal selges som tilleggsjord til et bruk i aktiv drift. Denne saken er derfor litt spesiell. Selv om eieren av bnr. 2 får kjøpe arealet som søkes fradelt bnr. 5 vil det ikke gi grunnlag for økt produksjon. Tiltaket vil imidlertid sikre ressursgrunnlaget på bnr. 2 og vil gi en rasjonell eiendomsutforming sammen med brukets øvrige innmark. Tiltaket kan derfor sies å være i tråd med kommunens landbruksplan, og etter en samlet vurdering kan landbruks- og miljøvernenhet gi tillatelse til den omsøkte fradeling.

5 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskapet gir Terje Moe, etter søknad datert , tillatelse til fradeling av 61,3 dekar fra gnr. 29 bnr. 5 i henhold til kart som er vedlagt søknaden, jfr. jordlovens 1 og 12. Tillatelsen gis på vilkår av at det fradelte areal selges som tilleggsjord til eieren av gnr. 29 bnr. 2. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Svein Åsen Prosjektleder landbruk Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef