SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 15/1392 Arkivnr.: GNR 15/55

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/1392 Arkivnr.: GNR 15/55 SAK: FRADELING AV GRUNNEIENDOM I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Søknad om tiltak, rekvisisjon av delingsforretning datert vedheftet kart og nabovarsel med kvittering. 2. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel datert Kjøpekontakt datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Saken gjelder fradeling av boligtomt på 4 dekar fra gnr. 15 bnr. 55. Eierne har også gnr. 16 bnr. 16, 24, 34, 12 og 28. Eiendommen. På gnr. 16 bnr.16 drives det gartneri/hageland med et bebygd areal på 6,6 dekar. Ellers er eiendommen på totalt 65,2 dekar hvorav 27,9 er dyrka, 14,5 dekar skog av høy og middels bonitet, 7 dekar myr og uproduktiv skog 9,2 dekar fastmark. Bnr. 34 er på i alt 19,2 dekar, men skal selges til et nabobruk. Bnr. 24 er boligtomt på 2,3 dekar. Bnr. 12 og 28 er mindre eiendommer på totalt 9,2 dekar. Arealopplysningene er fra gårdskart til Skog og landskap. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er LNF-sone 1. Tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Lovgrunnlaget. Saken skal i denne samenheng behandles etter jordlovens bestemmelser. Sentrale paragrafer er 1, 9 og Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

2 Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.

3 Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Ved spørsmål om omdisponering skal det også tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven Tiltaket må også vurderes i forhold til naturmangfoldloven og Alstahaug kommunes landbruksplan. Vurdering. Eiendommen gnr. 16 bnr. 6 med flere drives som gartneri/hagesenter. Den dyrka jorda leies ut til et nabobruk til grasproduksjon. Det søkes om fradeling av ei tomt med størrelse 4 dekar, og som ligger på en lyngdekt bergknaus. Arealet er ikke egnet til verken skogproduksjon eller oppdyrking/beiting. Fradeling vil derfor ikke være i strid med formålsparagrafen i jordloven. Adkomsten til bnr. 24, som er bolig for eiere og drivere av gartneriet, går i dag delvis gjennom et område som også er adkomst/parkering for kunder i hagesenteret. Ved gjødsling og høsting av et areal på sørvestsida av gartneriet, må nabo også bruke samme adkomst. Det er planlagt en ny vei i grensen mellom bnr. 6 og bnr. 34 og i kanten av en fjellrygg, mellom gartneriet og bnr. 24 og fram til arealet som søkes fradelt. Denne veien gir adkomst til bnr. 24 og kan samtidig brukes som jordbruksvei ved drift av den dyrka jorda. Denne trafikken blir derfor styrt utenom parkeringsplassen/adkomsten for kunder ved gartneriet/hagesenteret. Omlegging av veien vil bety driftsmessig fordel for gartneriet/hageland og drift av den dyrka jorda og fradelingen vil ikke medføre driftsmessige ulemper for jordbruket. Med hensyn til kulturlandskapet, ville det kanskje vært bedre å dra tomta nærmere bnr. 24. Studerer man ortofoto som er vedlagt saken, ser det imidlertid ut til at tomta er lagt på det laveste området på fjellryggen og at det ved plasseringen er lagt vekt på å gjøre påvirkningen på kulturlandskapet minst mulig.

4 Arealet som søkes fradelt er ikke dyrka eller dyrkbar mark. Delingen krever derfor ikke vedtak om omdisponering etter jordlovens 9. Det er søkt omfradeling av ei tomt på 4 dekar. Dette er ei stor tomt, og det vises til sak 15/1294 hvor det ble gitt delingstillatelse til ei tomt på 2 dekar som skulle brukes til generasjonsbolig. Det vises for øvrig til Alstahaug kommunes landbruksplan og kommuneplanens samfunnsdel hvor det sies at kommunen skal legge til rette for spredt boligbygging. I forbindelse med en pågående rullering av kommuneplanen, har grunneier gitt et innspill om å få lagt ut et boligfelt med 5-6 hustomter i det aktuelle området. Tillater man i denne sammenheng fradeling av ei tomt på 4 dekar, vil det kunne skape presedens for størrelsen på andre tomter i området, og dermed vanskeligheter for regulering av det omsøkte tomtefelt. Selv om man i landbruksplanen sier at man skal legge til rette for spredt boligbygging, mener landbruks- og miljøvernenhet at ei tomt på 4 dekar i urørt natur er i største laget. Mange vil hevde at kommunen har rikelig areal som kan brukes til boligbygging. Tar man hensyn til vern av ikke bare dyrka og dyrkbar mark, men også vern av ulike naturtyper, kulturlandskapet, dyrelivet og almenhetens rett til fri ferdsel i utmark, kan det sies at arealet som kan brukes til boligbygging i Alstahaug er begrenset. Tomta som søkes fradelt inneholder ingen rødlistearter, men ligger like ved ei myr som er karakterisert som rikmyr, jfr naturmangfoldloven Etter en samlet vurdering mener landbruks- og miljøvernenhet at det kan gis tillatelse til fradeling av ei tomt på 2 dekar. IV Saksbehandlers forslag til vedtak: Ingjerd og Peter eiendom AS, gis etter søknad datert tillatelse til fradeling av ei tomt på 2 dekar fra gnr. 15 bnr. 55 i henhold til kart vedlagt søknaden, jfr jordlovens 1 og 12. Tillatelsen gis ellers på følgende vilkår: -Tomta må sikres tinglyst rett til adkomst. -Eieren av tomta er selv ansvarlig for å gjerde inn eiendommen ved behov. -Endelig utforming av tomta gjøres ved oppmålingen. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Svein Åsen Prosjektleder. Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef

5 Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef