Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Formannskap - Næringssaker

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen, 4. november 2015 For Svein O. Leiros (s.) Leder Ann Karin Pedersen e.f. (s.) sekretær -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 32/15 Delegerte saker formannskap næring august - november PS 33/15 Søknad om deling av eiendommen gnr. 6 bnr. 29, tilleggsareal til festetomt gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3, justering av grensa til festetomta som samtidig gjøres om til grunneiendom. PS 34/15 PS 35/15 PS 36/15 PS 37/15 Søknad om deling av eiendommen gnr. 20 bnr. 15, tilleggsareal til eiendommen gnr. 20 bnr. 66. Søknad om fradeling av boligtomt, eiendommen gnr. 8 bnr. 6. Søknad om fradeling av boligtomt, eiendommen gnr. 37 bnr. 1. Søknad om forlengelse av festekontrakt for eiendommen gnr. 29 bnr. 44 fnr. 34. PS 38/15 Søknad om bygging av traktorvei i Birtavarre - Kåfjord kommune PS 39/15 PS 40/15 Søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom gnr. 33 bnr. 6 og 4 Digitalt turistinformasjon i Kåfjord - Visit Lyngenfjord 2015/ / / / / / / / /

3 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Ann Karin Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 32/15 Formannskap - Næringssaker Delegerte saker formannskap næring august - norvember Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Rapport generert: Utvalg: 16 - Delegert Formannskap næring Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Side: 1 FSNÆR 6159/ /15 DS Søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord - miljøplan grøfting gnr 31/81 - Nils H. Gamvoll J Birger Olsen Vedtak: Søknaden innvilges på vilkår, og med tilskudd på kr ,- til drenering av fulldyrka jord på gnr. 30 bnr. 81 (hovedeiendom gnr. 31 bnr. 31) i Kåfjord kommune. Tilskuddet gis for grøfting av 790 meter åpne grøfter og profilering av 8 dekar, der også 6 dekar inntil åpne grøfter vil ha nytte av tiltaket. Grøfteoppkast planeres og kommer til direkte nytte i 2 profiler. Åpne grøfter må sikres for erosjon/utgraving fra Fylkesvegen og helt ned til Manndalselva. Vilkår: drikkevannskilder, stikkrenner mv. ser, for eksempel -3-

4 FSNÆR 7408/ /15 DS Korrigering av søknad om tilskudd til drenering av jordbruksareal på eiendommen gnr. 30 bnr. 81 J Vedtak: Vedtak delegert sak formannskap næring 25/15, tas opp til ny revidert behandling jfr. forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksareal FOR Tilskuddsbeløp omgjøres fra kr ,- til kr ,- for profilering/grøfting av 8 dekar tidligere grøfta jordbruksareal og grøfting av 450 løpemeter åpne grøfter. Tilskuddet gis med samme vilkår som tidligere. (hovedeiendom gnr. 31 bnr. 31) - sak delegert formannskap næring 25/15. FSNÆR 7420/ /15 DS Korrigering av søknad om tilskudd til drenering av jordbruksareal på eiendommen gnr. 34 bnr. 5 - sak J Vedtak: Vedtak delegert sak formannskap næring 24/15, tas opp til ny revidert behandling, jfr. forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksareal FOR Tilskuddsbeløp omgjøres fra kr ,- til kr ,- for profilering og grøfting av 21 dekar tidligere grøfta jordbruksareal. Tilskuddet gis med samme vilkår som tidligere. FSNÆR 7963/ /15 DS Søknad om støtte til ungdomsbedriften "Studenthjelpa UB" Vedtak: 1. Ungdomsbedriften Studenthjelpa UB, v/caroline Steinsvik, Hovedveien 2, 9151 Storslett innvilges kr ,- i etablererstøtte/startkapital i forbindelse med etableringen og utviklingen av deres bedrift. 2. Tilskuddet utbetales over post Utviklingsfondet, når skriftlig anmodning om utbetaling og fullstendig forretningsplan foreligger. Tilskuddet gis i hht. EØS reglene som bagatellmessig støtte. 3. Tilsagnet bortfaller dersom anmodning om utbetaling ikke er fremmet innen og hvis etableringen ikke blir gjennomført som planlagt. FSNÆR 8001/ /15 DS Søknad om tilskudd til utført asfaltering Vedtak: 1. Søknad fra Djupvik Fiskemottak, Djupvik, 9146 Olderdalen om tilskudd til utført asfaltering utenfor lokalene til Djupvik fiskemottak, avslås. 2. Avslaget begrunnes i at tiltaket ikke er i tråd med Kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Da tiltaket er gjennomført for over tre år siden og asfalteringen er å betrakte som en ordinær driftskostnad. FSNÆR 8058/ /15 DS Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 35 bnr. 28 som tilleggsareal til boligtomt gnr. 35 bnr. 109 F Birger Olsen Vedtak: Linda Myrland og Per Steinar Lyngstad, Fosstun, 9144 Samuelsberg, innvilges konsesjon for erverv av gnr. 35 bnr. 28 i Kåfjord kommune, jfr. konsesjonslovens 1 og 21. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet ikke fører til ulempe for landbruksdrift og miljø i området. Vurdering -4-

5 -5-

6 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 6/29 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 33/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 6 bnr. 29, tilleggsareal til festetomt gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3, justering av grensa til festetomta som samtidig gjøres om til grunneiendom. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1, 9 og 12 Plan- og bygningslovens 20-1 m) Rådmannens innstilling I medhold av Plan- og bygningslovens 20-1 m) og Jordlovens 12 tillates fradeling av areal på ca. 0,5 dekar på eiendommen gnr. 6 bnr. 29. Omsøkte fradeling er nødvendig for å skaffe tilleggsareal til eiendommen gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling er forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi, og at eiendommen ikke har ressursgrunnlag for selvstendig drift. Videre gis det tillatelse til omdisponering av ca. 0,3 daa dyrka mark til boligformål jfr. 9 i Jordloven. Tillatelse til omdisponering begrunnes med at dette dreier seg om et areal som tidligere er regulert til boligformål. I medhold av Plan og bygningslovens 20-1 m) tillates endring av eiendommen gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3 fra festetomt til grunneiendom. Det vektlegges at søknaden ikke medfører endret bruk av eiendommen. Det gis også tillatelse til at grensene for tomta justeres. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av ca. 0,5 dekar av eiendommen gnr. 6 bnr. 29. Formålet med fradelingen er å skaffe tilleggsareal til festetomt gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3. Grensene til festetomta justeres slik at skogsveg som nå ligger på festetomta blir tilbakeført til eiendommen gnr. 6 bnr. 29. Det søkes samtidig om at festetomt gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3 gjøres om til grunneiendom. Opprettelse av ny grunneiendom er søknadspliktig ihht m) i Plan- og bygningsloven. Eiendommen gnr. 6 bnr. 29 er en hovedeiendom. -6-

7 PARTER: Eier: Erverver: Anna Åsli Randi Olsen EIENDOM: Gnr/bnr: 6/29 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Rensmo Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: Tilleggsareal til gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3 13,7 daa 0,1 daa 0,8 daa 31,1 daa 200,0 daa 245,7 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr. 6 bnr. 29 utgjør totalt 245,7 daa. Eiendommen består av parseller ved Russebergan og Olderdalen. Omsøkte areal ligger i Olderdalen. I forhold til kommunedelplan for Olderdalen ligger det omsøkte arealet innenfor område som er regulert til boligformål. Det har tidligere vært drevet jordbruk på eiendommen i mindre skala. Jordbruksarealet på eiendommen blir i dag høstet av bruk i drift. Det omsøkte arealet består av ca 0,3 dekar fulldyrka jord og kommer dermed i konflikt med 9 i Jordloven, bruk av dyrka og dyrkbar jord. Søknad behandles etter Plan- og bygningslovens 20-1 m) og etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. -7-

8 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -8-

9 Vurdering Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. -9-

10 Denne saken omfatter egentlig 3 søknader, det søkes fradelt areal både av eiendommene gnr. 6 bnr. 29 og gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3. Samtidig søkes festetomt gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3 omgjort til grunneiendom. Kåfjord kommune velger å behandle saken under ett. Det foreligger enighet mellom eier og fester av eiendommen gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3 om at festetomta innløses. En forutsetning for dette er imidlertid at en endrer grensa for festetomta slik at eksisterende skogsveg på festetomta blir tilbakeført til hovedeiendommen gnr. 6 bnr. 29. Dette var forøvrig en ønsket løsning da festetomta i sin tid ble etablert. Som en kompensasjon for dette blir festetomta tilført et tilsvarende areal av eiendommen gnr. 6 bnr. 29. Festetomta gnr. 6 bnr. 29 fnr. 3 utgjør et areal på 0,792 dekar. En har derfor stor forståelse for behovet for tilleggsareal. Omsøkte fradeling og justering av grensene medfører at tomta utvides med ca 0,2 dekar. Eiendommen har lite jordbruksarealer totalt (14,6 daa) og har dermed ikke grunnlag for selvstendig, lønnsom drift. Jordbruksarealet på eiendommen er best egnet som tilleggsjord for aktive bruk. Omsøkte fradeling av ca. 0,5 dekar vil ikke ha konsekvenser for eiendommens avkastningsevne. Det er videre lite trolig at eiendommen med dagens ressursgrunnlag skal kunne gi lønnsom drift eller igjen skal komme i selvstendig drift. Omsøkte fradeling berører ca. 0,3 dekar fulldyrka jord som ligger inn til festetomta. Det fulldyrkede arealet ligger som en smal kile mellom etablert bebyggelse. Skogsvegen som i dag ligger på festetomta brukes også som atkomst til det fulldyrkede arealet. I følge kommunedelplan for Olderdalen er det aktuelle arealet regulert til boligformål. Arealet er dermed tidligere frigitt av landbruksmyndighetene. En anser i dette tilfelle derfor det som forsvarlig at det gis tillatelse til omdisponering fra 9 i Jordloven (bruk av dyrka og dyrkbar jord). Søknaden har ikke vært sendt ut til høring blant berørte sektormyndigheter da dette ikke har vært ansett som nødvendig. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. I følge NGI sitt aktsomhetskart for snø- og steinskredfare ligger omsøkte eiendom innenfor et potensielt skredfarlig område. Multiconsult AS har imidlertid i 2013 utført en detaljert skredfarevurdering og faresonekartlegging i Olderdalen. I følge denne kartleggingen ligger det aktuelle området utenfor potensielt skredfarlig område. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer som kan karakteriseres som naturmangfold. -10-

11 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/749-3 Arkiv: 20/15 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 34/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 20 bnr. 15, tilleggsareal til eiendommen gnr. 20 bnr. 66. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1, 9 og 12 Rådmannens innstilling Med hjemmel i Jordlovens 12 tillates fradeling av ca. 1 dekar på eiendommen gnr. 20 bnr. 15 som tilleggsareal til eiendommen gnr. 20 bnr. 66. Omsøkte deling har ingen betydning for eiendommen gnr. 20 bnr. 15 sitt ressursgrunnlag. Omsøkte areal består av areal som er sterkt påvirket av inngrep dvs. fulldyrka jord og veg, og vil dermed ikke berøre andre interesser. Videre gis det tillatelse til omdisponering av ca. 0,7 daa dyrka mark til boligformål jfr. 9 i Jordloven. Tillatelse til omdisponering begrunnes med at det aktuelle arealet har en arrondering som gjør det mindre egnet til høsting med dagens mekaniske utstyr i landbruket. Det forutsettes at det fradelte arealet sammenføyes til eiendommen gnr. 20 bnr. 66. Saksopplysninger Gerd Hansen har den søkt om fradeling av ca. 1 dekar areal fra eiendommen gnr. 20 bnr. 15. Gerd Hansen er 1 av 2 hjemmelshavere til eiendommen gnr. 20 bnr. 15. Formålet med fradelingen er å skaffe til veie tilleggsareal til boligeiendom gnr. 20 bnr. 66. Dette er en boligeiendom på 995,5 m² (iflg. Matrikkelen). Tilleggsarealet skal bl.a. brukes til oppføring av garasje. Adkomstveg til eiendommen gnr. 20 bnr. 66 går over omsøkte areal. Kvittering for nabovarsel foreligger. -11-

12 PARTER: Eier: Erverver: Gerd Hansen, Ednar Hansen Jostein Myrvoll EIENDOM: Gnr/bnr: 20/15 Ideell andel: 1/2 Eiendomsnavn: Neslund PARSELLER: Formål: Tilleggsareal til gnr. 20 bnr. 66 * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: 3,2 daa 9,3 daa 3,5 daa 61,5 daa 89,3 daa 166,8 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 20 bnr. 15 utgjør 166,8 daa ifølge Matrikkelen. Eiendommen består av flere parseller i Birtavarre. Omsøkte areal søkes fradelt fra en parsell på Nyvoll. Det har tidligere vært drevet jordbruk på eiendommen gnr. 20 bnr. 15 i mindre skala. Jordbruksarealene er i dag bortleid og høstes av aktive bruk. Det omsøkte arealet består bl.a. av ca. 0,7 dekar fulldyrka jord. Søknaden kommer dermed i konflikt med 9 i Jordloven, bruk av dyrka og dyrkbar jord. Eiendommen gnr. 20 bnr. 15 er en hovedeiendom som i landbruksregisteret også er tilknyttet eiendommen gnr. 22 bnr. 1. I følge Gårdskart, Skog og landskap har hovedeiendommen gnr. 20 bnr. 15 følgende ressurser: -12-

13 Søknaden behandles etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -13-

14 Vurdering Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved -14-

15 avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formålet med omsøkte fradeling er tilleggsareal til boligtomt. Det er behov for mer areal til oppføring av en garasje. Størstedelen av det omsøkte arealet består av fulldyrka jord. Trolig ble arealet dyrket opp på en tid med en annen type jordbruksdrift og da mesteparten av tilgjengelig areal ble dyrket opp, også areal som i dag er mindre egnet som fulldyrka jord. Ofte har disse teigene også en arrondering som gjør de mindre egnet til høsting med dagens mekaniske utstyr i landbruket. Dette gjelder også i denne saken. En finner i dette tilfelle derfor det som forsvarlig at det gis tillatelse til omdisponering fra 9 i Jordloven (bruk av dyrka og dyrkbar jord). Søknaden har ikke vært sendt ut til høring blant berørte sektormyndigheter da dette ikke har vært ansett som nødvendig. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. En kan ikke se at delingen kommer i berøring med aktuelle sektorinteresser. Søknaden er også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldsloven. I følge opplysninger fra Naturbase berører fradelingen delvis naturtypen artsrik veikant som er lokalt viktig. Lokaliteten ligger i Kåfjorden, i sørkant av bebyggelse i tettstedet Birtavarre i nedre Kåfjorddalen. Det er snakk om en restlokalitet som ligger som en trekant mellom vegen innover i dalen og et par boligtomter samt noe fulldyrket mark. Innenfor lokaliteten er det flere delforekomster med svakt utviklede flekkmure-sauesvingelenger (anslagsvis 35 % av arealet), samt annet, mindre interessant areal (veger, buskmark). Det er snakk om en restlokalitet som ligger som en trekant mellom vegen innover i dalen og et par boligtomter samt noe fulldyrket mark. Registrering av denne lokaliteten burde vært mer nyansert. Det omsøkte arealet består av veg og fulldyrka jord dvs. areal som er sterkt påvirket av inngrep og som er en del av lokaliteten som er mindre interessant å ivareta. Etter vår vurdering vil omsøkte fradeling derfor ikke medføre skade på naturmangfold. -15-

16 -16-

17 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 8/6 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 35/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om fradeling av boligtomt, eiendommen gnr. 8 bnr. 6. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1, 9 og 12 Plan- og bygningslovens 20-1 m) Rådmannens innstilling I medhold av Plan- og bygningslovens 20-1 m) og Jordlovens 12 tillates fradeling av areal på ca. 2 dekar på eiendommen gnr. 8 bnr. 6. Omsøkte fradeling er nødvendig for å skaffe tomt til bolig og garasje. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling er forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi, og at eiendommen ikke har ressursgrunnlag for selvstendig drift. Det er også vektlagt at det er mangel på boligtomter i Olderdalen. Videre gis det tillatelse til omdisponering av ca. 2 daa dyrka mark til boligformål jfr. 9 i Jordloven. Tillatelse til omdisponering begrunnes med at det aktuelle arealet har ligget brakk i mange år og dessuten er berørt av inngrep som grøfter etc.. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av tomt til bolig og garasje på ca. 2 dekar av eiendommen gnr. 8 bnr. 6. Søknaden er fremmet av Kåre Olsen. Erverver av boligtomta er hans datter Ann Tove Olsen. PARTER: Eier: Erverver: Kåre Olsen Ann Tove Olsen EIENDOM: Gnr/bnr: 8/6 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Lundeborg -17-

18 Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Tomt til bolig og garasje 9,2 daa 0,7 daa Innmarksbeite: 0,0 daa Produktiv skog: 21,5 daa Annet markslag: 116,7 daa Totalt: 148,1 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 8 bnr. 6 utgjør totalt 148,1 daa. Eiendommen består av parseller på Soleng og inne i Olderdalen. Omsøkte areal ligger på Soleng, like sør for Olderdalen sentrum. Naboer er varslet og det foreligger ingen protester mot tiltaket. I forhold til kommunedelplan for Olderdalen ligger omsøkte areal innenfor et LNF-område med følgende planbestemmelse: innenfor disse områdene vil det bli ført en restriktiv holdning til bolig. E 6 gjennom området er klassifisert meget streng holdning. Dette betyr at nye avkjørsler og utvidet bruk av eksisterende avkjørsler tillates kun etter stadfestet reguleringsplan eller godkjent vegplan. Avkjørsler til gårdsbruk blir vurdert særskilt. For deler av området kan spredt boligbygging tillates etter utbygging av gang- og sykkelveg. Bebyggelsen må da ikke komme i konflikt med viktige landbruks-, natur- og friluftsinteresser. Søknaden har vært ute til høring blant berørte sektormyndigheter. NVE har i brev av der det bl.a. framgår følgende: NVE Region nord har frem til 15 september ikke anledning til å gi tilbakemelding på enkeltsaker. Vi vil i en periode være nødt til å prioritere og behandle kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner, og vil ved denne endringen i rutinene kunne bruke mer tid og ressurser på de sakene der vassdragsmiljøet blir sterkt berørt samt der flom- og skredfare eller energianlegg er et vanskelig tema. Vi vil også prioritere å delta på møter og ønsker å besøke kommuner der det er spesielle utfordringer knyttet til planarbeidet. Manglende uttalelse fra NVE til enkeltsaker frem til 15. september betyr kun at NVE ikke har vurdert saken. Kommunen skal selv ta ansvar for de vurderinger og vedtak den fatter, men kan kontakte NVE ved behov for konkret bistand i prinsipielle saker. Vi ber om forståelse for at vi er nødt til å gjøre en slik prioritering. Statens vegvesen har i brev av gitt følgende uttalelse: Statens vegvesen viser til høring om fradeling av boligtomt fra grunneiendommen gnr 8 bnr 6 i Kåfjord kommune. Statens vegvesen har ingen innsigelser men bemerker at adkomst til offentlig veg skal gå via grunneiendommens eksisterende avkjørsel til gang og sykkelveg Eg6 hp 18 km 17,237. Det må således søkes om endret bruk av eksisterende avkjørsel. -18-

19 Fra de øvrige høringsinstansene er det ikke kommet uttalelser noe som tolkes som at de ikke har merknader til omsøkte fradeling. Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven og 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -19-

20 Vurdering Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det har tidligere vært selvstendig jordbruksdrift i mindre målestokk på aktuelle eiendom. Like ved omsøkte boligtomt har det stått et gammelt fjøs som nå er revet. Eiendommen har lite jordbruksarealer totalt (9,9 daa) og har dermed ikke grunnlag for selvstendig, lønnsom drift. Jordbruksarealet på eiendommen er best egnet som tilleggsjord for nabobruk. Deler av jordbruksarealet er også leid ut til aktive bruk. Omsøkte fradeling berører i sin helhet fulldyrka jord iflg. Gårdskart, (skogoglandskap). I forkant av søknaden har området vært befart av jordbrukssjefen. Det aktuelle området ligger brakk og har ikke vært høstet på mange år (siden 70-tallet). I området går det et par åpne grøfter som i sin tid ble anlagt for tørke opp grunnen. Det går også et kjørespor gjennom området. En finner i dette tilfelle derfor det som forsvarlig at det gis tillatelse til omdisponering fra 9 i Jordloven (bruk av dyrka og dyrkbar jord). Omsøkte fradeling av ca. 2 dekar vil ikke ha konsekvenser for eiendommens avkastningsevne. Det er videre lite trolig at eiendommen med dagens ressursgrunnlag skal kunne gi lønnsom drift eller igjen skal komme i selvstendig drift. Endring av Jordloven i 2013 har dessuten gjort det enklere å dele eiendommer til boligformål som denne søknaden dreier seg om. I en kommune som Kåfjord er det viktig å tilrettelegge for boligbygging. I Olderdalen er det mangel på ledige tomter. Omsøkte boligtomt vil ligge i et fint og velegnet område for bebyggelse. Området er flatt og ligger utenfor skredfare. -20-

21 Høringsrunden blant berørte sektormyndigheter har avdekket at omsøkte tiltak ikke kommer i konflikt med øvrige interesser utover landbruk. I forhold til samfunnssikkerhet bemerkes at omsøkte tomt ligger utenfor område med potensiell skredfare og med relativt gode grunnforhold. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer med spesielle naturtyper eller truede arter. -21-

22 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 37/1 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om fradeling av boligtomt, eiendommen gnr. 37 bnr. 1. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Rådmannens innstilling I medhold av 12 tillates fradeling av areal på ca. 1,5 dekar på eiendommen gnr. 37 bnr. 1. Omsøkte fradeling er nødvendig for å skaffe tomt til bolig. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling er forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi. Videre er det vurdert viktigheten av å tilrettelegge for boligbygging. Tillatelsen til omsøkte fradeling gis under forutsetning av at boligtomta trekkes litt nedover i terrenget slik at den i sin helhet ligger utenfor potensiell skredfarlig område. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av boligtomt på ca. 1,5 dekar av eiendommen gnr. 37 bnr. 1. Søknaden er fremmet av Nils Isak Isaksen. Erverver av boligtomta er hans sønn Dag Magnus Alvestad som på sikt har planer om å overta drifta av gården. PARTER: Eier: Erverver: Nils Isak Isaksen Dag Magnus Alvestad EIENDOM: Gnr/bnr: 37/1 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Odden Formål: Tomt til bolig -22-

23 * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: 12,5 daa 10,4 daa Innmarksbeite: 15,5 daa Produktiv skog: 73,3 daa Annet markslag: 1234,3 daa Totalt: 1346,0 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 37 bnr. 1 utgjør totalt 1346,0 daa. Eiendommen omfatter Nordnesoden. Omsøkte areal ligger i tilknytning til gårdstunet på eiendommen. Naboer er varslet og det foreligger ingen protester mot tiltaket. Det foreligger ingen overordnet kommuneplan for det aktuelle området. Søknaden har vært ute til høring blant berørte sektormyndigheter. NVE har i brev av gitt uttalelse der det bl.a. framgår følgende: NVE Region nord har frem til 15 september ikke anledning til å gi tilbakemelding på enkeltsaker. Vi vil i en periode være nødt til å prioritere og behandle kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner, og vil ved denne endringen i rutinene kunne bruke mer tid og ressurser på de sakene der vassdragsmiljøet blir sterkt berørt samt der flom- og skredfare eller energianlegg er et vanskelig tema. Vi vil også prioritere å delta på møter og ønsker å besøke kommuner der det er spesielle utfordringer knyttet til planarbeidet. Manglende uttalelse fra NVE til enkeltsaker frem til 15. september betyr kun at NVE ikke har vurdert saken. Kommunen skal selv ta ansvar for de vurderinger og vedtak den fatter, men kan kontakte NVE ved behov for konkret bistand i prinsipielle saker. Vi ber om forståelse for at vi er nødt til å gjøre en slik prioritering. Statens vegvesen har i brev av gitt uttalelse der det bl.a. framgår følgende: Vår vurdering En eventuell tillatelse til fradeling av eiendommen 37/1 betinger en avkjørselstillatelse fra Ev 6, jfr. plan- og bygningslovens Boligtomten er lokalisert på en del av strekning langs Ev 6 som er klassifisert i holdningsklassen «meget streng». Dette vil si at vegen i prinsippet skal være avkjørselsfri. En eventuell søknad om ny avkjørsel vil ikke bli godkjent av Statens vegvesen. En eventuell søknad om utvidet bruk av eksisterende avkjørsel vil bli vurdert når søknad foreligger. Flere opplysninger i saken kan gis av saksbehandler Alf Martin Olsen. Dersom det ønskes, er det anledning til å se sakens dokumenter. Fra de øvrige høringsinstansene er det ikke kommet uttalelser noe som tolkes som at de ikke har merknader til omsøkte fradeling. Søknaden behandles etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål -23-

24 Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -24-

25 Vurdering Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Søker driver kjøttproduksjon med sau på eiendommen. Omsøkte fradeling ligger i tilknytning til gårdstunet på eiendommen, innenfor areal med uproduktiv skog iflg. Gårdskart, (skogoglandskap). Omsøkte areal ligger i noe bratt terreng men det er mulig å etablere en boligtomt her. Omsøkte fradeling av ca. 1,5 dekar vil ikke ha konsekvenser for eiendommens avkastningsevne. Endring av Jordloven i 2013 har dessuten gjort det enklere å dele eiendommer til boligformål som denne søknaden dreier seg om. I en kommune som Kåfjord er det viktig å tilrettelegge for boligbygging. På Nordnes har det ikke vært etablert nye boliger på mange år. Det er også positivt at hensikten med etableringen er at erverver av boligtomta på sikt vil videreføre jordbruksdrifta på eiendommen. Høringsrunden blant berørte sektormyndigheter har avdekket at omsøkte tiltak ikke kommer i konflikt med øvrige interesser. I følge aktsomhetskartet til NGI for snø- og steinskredfare ligger deler av tomta innenfor potensielt skredfarlig område. Tomta må derfor trekkes litt nedover i terrenget. Erverver av boligtomta er blitt informert om dette forholdet også i forkant av at søknaden ble fremmet. På kartvedlegg til søknaden har han forsøkt å tegne inn tomta ut i fra nevnte hensyn, -25-

26 men har ikke lyktes med dette. Han er også innforstått med problemstillingen og akter å rette seg etter dette. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer med spesielle naturtyper eller truede arter. -26-

27 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 29/44/34 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 37/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om forlengelse av festekontrakt for eiendommen gnr. 29 bnr. 44 fnr. 34. Henvisning til lovverk: Tomtefesteloven Rådmannens innstilling Kåfjord kommune er i utgangspunktet villig til å etterkomme søkers ønske om forlengelse av festekontrakt for eiendommen gnr. 29 bnr. 44 fnr. 34. Det innledes forhandlinger med søker om betingelser for en ny festeavtale. Saksopplysninger Ansgar Hansen har den fremmet følgende søknad til Kåfjord kommune: Viser til inngått festekontrakt på gnr 29 bnr 44 feste nr 34. Festekontrakten var skrevet på 20 år fom 23 apr På grunn av dette ønsker jeg å få forlenget kontrakten med 50 år. Festetomta ligger på Løkvoll og utgjør 2 565,1 m². Kåfjord kommune er hjemmelshaver til eiendommen som er festet bort til Ansgar Hansen. Ansgar Hansen fester også nabotomta gnr. 29 bnr. 44 fnr. 29. Eiendommen er delvis bebygd dvs. det er oppført et bygg som ligger på grensa mellom de to nevnte festetomtene. Årlig festeavgift er kr. 1000,- -27-

28 Tomtefesteloven er en kompleks og utfordrende lov. Kåfjord kommune har derfor bedt om en ekstern juridisk vurdering av saken. Av denne framgår bl.a. følgende: 2. Kort om faktum Kåfjord kommune inngikk den 25. mars 1996 avtale om (bort)feste av gnr. 29. bnr. 44 fnr. 34 i Kåfjord kommune med Ansgar Eilif Hansen. Festeretten er senere overdratt til Ar-Ing AS. Ar-Ing AS har gitt kommunen beskjed om at de ønsker å forlenge festet når dagens festetid utløper 23. april Det fremgår av festeavtalen at «[e]n eventuell forlengelse av festet skjer etter avtale mellom partene etter bestemmelsene i 9 og 11 i lov om tomtefeste». På avtaletidspunktet gjaldt den nå opphevede tomtefesteloven av Dens 11 omhandler spørsmålet om innløsning, og anses ikke aktuell for drøftelsen under. 3. Juridisk vurdering På avtaletidspunktet gjaldt tomtefesteloven av Loven ble opphevet og erstattet av ny tomtefestelov av 1996 fra og med Det følger av tomtefesteloven av at «[l]ova gjeld for festeavtaler enten dei er inngått før eller etter at lova her tek til å gjelde, om ikkje noko anna er sagt i lova eller går fram av samanhengen.» Avtaler om feste som løper over et bestemt antall år, her 20, kalles åremålsfeste. Spørsmål om forlengelse av denne typen festekontrakter reguleres i dag1 av 10 i tomtefesteloven av 1996, som hitsettes: 1 Gjelder festeavtaler om åremålsfeste som utløper etter 1. januar 2005, jf. lovens 44 annet ledd «Eit åremålsfeste (feste som er skipa for eit visst åretal eller som går ut til ei fastsett tid) som ikkje er sagt opp skriftleg seinast to år før festetida er ute, vert lengd på oppseiing med lik, oppseiingsrett for partane og elles på same vilkår som før, om ikkje anna fylgjer av det som er avtalt eller må reknast å fylgje av festeføremålet. Dette gjeld og festeavtaler der det er avtalt rett til fornying, om ikkje festaren til tid som nemnt har sagt frå skriftleg at festaren ikkje vil fornye festet eller bortfestaren skriftleg krev festevilkåra endra. Så lenge partar i eit festehøve tingar om nye festevilkår, gjeld dei tidlegare festevilkåra jamvel etter at festetida er ute, om ikkje anna fylgjer av det som er avtalt.» Som det fremgår av ordlyden i bestemmelsens første ledd vil et åremålsfeste når opprinnelig festetid er ute forlenges på samme vilkår som før med gjensidig oppsigelsesrett for partene, så fremt ikke noe annet er avtalt. Spørsmålet blir altså om «anna fylgjer av det som er avtalt». -28-

29 I festeavtalen er det i rubrikken «[i]nnløsningsrett» avtalt at «[e]n eventuell forlengelse av festet skjer etter avtale mellom partene etter bestemmelsene i 9 og 11 i tomtefesteloven» I tomtefesteloven av 1975 sin 9, heter det: «Kvar av partane kan krevje tingingar om lenging av festet når festet er på åremål for ei tid av 10 år eller meir. Det same gjeld når festet er på oppseiing og vert oppsagt etter at det er gått 10 år eller meir av festetida. Krav på tingingar etter første stykket kan tidlegast setjast fram to år før festetida er ute.» Det følger direkte av ordlyden i festeavtalen, jf. særlig ordene «eventuell forlengelse» og «etter avtale etter bestemmelsene i 9.», er det min vurdering at fester i kraft av avtalen ikke er gitt rett til fornyelse av festet. Dagens tomtefestelovs 10 første ledd siste punktum vil følgelig ikke komme til anvendelse i denne saken. Det som etter min oppfatning må anses avtalt mellom kommunen og Ar-Ing AS er at fester alene har rett til å kreve forhandlinger om forlengelse av festet. Slik forståelse av avtalen underbygges også av at festetiden er spesifikt angitt til 20 år og at fester ikke er gitt rett til innløsning. Krav om forhandlinger kan etter nevnte avtalebestemmelse først fremsettes når det gjenstår mindre enn to år av avtalt festetid. Konsekvensen av at fester kun er gitt en rett til forhandlinger om forlengelse er at partene etter min oppfatning må anses å ha avtalt at festet utløper uten oppsigelse etter 20 år. Dette underbygges av tomtefesteloven av første ledd, hvoretter det ikke gjaldt noen oppsigelsesfrist ved tidsbestemte fester. Konklusjonen er altså at noe «anna fylgjer av det som er avtalt», jf. ny lovs ledd, med den konsekvens at festet opphører uten oppsigelse. Kommunen plikter imidlertid å lojalt forhandle om forlengelse av festet. Vurdering Festetomta er brukt til næringsformål. En finner det i utgangspunktet noe merkelig at festetida for aktuelle tomt i 1996 ble satt til kun 20 år. Vanligvis er festetiden lengre for festetomter av denne typen. Det framgår av gjeldende Tomtefestelov (fra 1996) at : 8.Festetid for feste av tomt til anna enn bustadhus og fritidshus Så langt ikkje anna fylgjer av det som er avtalt, gjeld feste av tomt til anna enn bustadhus og fritidshus utan tidsavgrensing og på oppseiing med like rett for partane. For festeavtaler inngått etter 1975 gjeld feste av tomt til fabrikk- eller forretningsbygg for 80 år, om ikkje anna fylgjer av det som er avtalt. Også av Tomtefesteloven fra 1975, som var gjeldende på det tidspunktet aktuelle festekontrakt ble opprettet, framgår at: 7. Feste av tomt til anna enn bustadhus eller fritidshus kan avtalast utan tidsavgrensing eller på åremål (med eller utan rett til fornying). Så langt ikkje anna følgjer av det som er avtalt, gjeld festet utan tidsavgrensing og på oppseiing med like rett for partane. Det kan avtalast at berre festaren skal ha oppseiingsrett. -29-

30 Feste av tomt til fabrikk- eller forretningsbygg gjeld på åremål for 80 år, om ikkje anna følgjer av det som er avtalt. Gjeldende festekontrakt for eiendommen gnr. 29 bnr. 44 fnr. 34 utløper Festers ønske om å forlenge festekontrakten medfører at det eventuelt må utarbeides ny kontrakt. Ut i fra juridisk vurdering av saken er kommunen anbefalt å forhandle om forlengelse av festekontrakten. Det forutsettes at en blir enige om betingelser. Ved fastsetting av festeavgift må det bl.a. vurderes om dette skal anses som etablering av ett nytt festeforhold. I den forbindelse vises det til kommunestyrets vedtak i sak 74/124, pkt. 19. Festeavgiften økes med 3 % og fastsettes fra og med 1. januar 2015 til kr. 1910,- pr. dekar. Dette gjelder etablering av nye festetomter. Dersom en legger dette til grunn vil årlig festeavgift for aktuelle tomt bli: kr. 1910,- x 2,565 dekar= kr. 4899,-. I og med at her ikke er snakk om etablering av ett nytt festeforhold vil det kanskje være urimelig å legge en slik avgift til grunn. Dette medfører nær en femdobling av festeavgiften. En kjenner ikke bakgrunnen til hvorfor festetida i dette tilfellet ble satt til 20 år. Av kommunens arkiv finner en kun opplyst at tomta ble tildelt til industriforetakende, produksjonshall-trevirkeelement. -30-

31 GÁIVUNA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: V83 Saksbehandler: Elisabeth Torstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 38/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om bygging av traktorvei i Birtavarre - Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Skogbruksloven Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål Jordloven Naturmangfoldloven 8-12 Rådmannens innstilling I medhold av skogbruksloven 7, jordlova 3 og 11 samt forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål, gir Kåfjord kommune Birtavarre skogsveivedlikeholdsforening tillatelse til å bygge traktorvei, veiklasse 7 på gnr/bnr 19/3, 19/47, 19/15, 19/21, 19/8, 21/1 og 21/2 i Kåfjord kommune. Saksopplysninger Birtavarre skogsveivedlikeholdsforening har søkt om tillatelse til å bygge ca. 800 meter traktorvei i veiklasse 7 i forbindelse med eksisterende traktorvei. Dekningsområdet for den nye traseen omfatter omlag 480 dekar produktiv lauvskog. Mye av skogen er hogstmoden. Skogbrukssjefen var på befaring av traseen i forbindelse med godkjenning av hoved traseen som ble ferdigstilt sommeren Veger med landbruksformål blir behandlet etter Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål, og ikke etter plan og bygningsloven sine bestemmelser. Formålet med forskriften er å sikre at planlegging og bygging av veier for landbruksformål skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger, samtidig som det legges vekt på hensynet til verdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og andre interesser som berøres av det enkelte veganlegg. Det skal også fremgå hvilke driftsmessige og økonomiske fordeler man oppnår med tiltaket. Vegen skal således være en lønnsom investering for landbruket. -31-

32 Videre skal prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet som kan påvirke naturmangfoldet. I henhold til landbruksvegforskriftens 3-1 skal kommunen innhente nødvendige uttalelser fra sektormyndighetene før det blir gjort vedtak om byggeløyve. Søknaden ble sendt på høring til Fylkesmannen i Troms, Reindriftsforvaltninga i Troms, Sametinget, Troms Fylkeskommune og Skarfvaggi reinbeitedistrikt. Ingen av høringsinstansene har merknader til veiplanen. Kart over tenkt trase: Vurdering Anlegget er nødvendig for å drive skogen i området på en rasjonell måte. Dekningsområdet omfatter omlag 480 dekar produktiv skog. Mye av bjørkeskogen er hogstmoden. Vegen vil også være nødvendig for fremtidig skjøtsel av granbestandene i området. Traktorvegen er en forlengelse av ny-opprusta traktorveg, Birtavarrevegen. Grunneierne av eksisterende traktorveg har dannet ett veglag og den nye traseen vil inngå i det alt etablerte veilaget. I DN sin naturbase er det ikke registrert naturverdier som blir berørt av tiltaket. Skogen som vokser her er biologisk ung og inneholder ikke element som tyder på at det er spesielle arter, naturtyper eller andre miljøverdier i området. Det er ikke registrert fredede kulturminner som blir berørt av vegen eller dekningsområdet. -32-