Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 15/55 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Merete Sabbasen Helander

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 15/55 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Merete Sabbasen Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/ Søknad om deling gnr 15 bnr 55 - Jordlovsbehandling Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel jordlovens 9 og 12 innvilges søknad fra Jarl Idar Berg om fradeling av to boligtomter på 4 og 3,5 dekar fra gnr 15 bnr 55. Begrunnelse: Etter en samlet vurdering av hovedhensyn i jordloven 9 og 12 er det forsvarlig å dele eiendommen for omsøkte formål. Saksopplysninger Jarl Idar Berg søker om fradeling av to boligtomter fra eiendommen gnr 15 bnr 55. Størrelsen på tomtene er henholdsvis 4 dekar og 3,5 dekar, se bilde 1. Bilde 1: Omsøkt fradeling. Kilde: Søker

2 Tomtene skal selges til Eskil Berg og Marte Berg. Disse er barn av Even Berg som er hjemmelshaver av gnr 15 bnr 25 som grenser til omsøkt eiendom. Even Berg driver gård med hest, produksjon av fòr, hovslagervirksomhet med mer. Eskil og Marte Berg skal med tiden overta gårdsdriften og ønsker derfor å bygge bolig i nærhet til gården. Bilde 2: Oversiktskart. Kilde: Opplysninger om eiendom gnr 15 bnr 55: Sted: Golggotjohka Gnr/Bnr: 15/55 Eiendomstype: Areal: m2 Bruksnavn: Sandmo Hjemmelshaver: Jarl Idar Berg Arealstatistikk (antall dekar) Gårds-/bruks Antall Fulldyrket Overflate Innmarks- Uproduktiv- Annet Bebygd sum grunn- nummer teiger Jord dyrket beite skog areal areal eiendom 15/ ,8 0,7 54,5 15/ ,9 0,1 5 SUM DAA ,8 3,6 0,1 59,5 Faktiske opplysninger: I gjeldende kommuneplan, arealdel for Tana er omsøkt eiendom i LNF-området. Vurdering Vurdering etter jordlovens 9 I henhold til rundskriv M-1/2013 Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

3 Det grunnleggende formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Eiendommen som søkes fradelt er totalt på 54 dekar, eiendommen er udyrket. Ifølge kartlegging fra NIBIO er omtrent hele eiendommen dyrkbar, se bilde 3: Bilde 3: Dyrkbar mark skravert i rødt. Kilde: Formålet med delingssøknaden er fradeling av to boligtomter for salg, søknaden gjelder ungdommer som er oppvokst i bygda og ønsker å bosette seg i hjembygda. Søknaden er i strid med gjeldende arealplan. Området som ønskes fradelt er dyrkbar jord og fradeling vil følgelig føre til omdisponering av dyrkbar jord, se bilde 3. Det grunnleggende formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Omsøkt eiendom er ikke dyrket per i dag. Dyrkbar jord på eiendommen tilsvarer 42 dekar. Det har ikke vært drevet aktivt jordbruk på eiendommen. Forbudet mot omdisponering gjelder dyrket- og dyrkbar jord uansett størrelse på arealet. En forutsetning for at forbudet kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert, enten alene eller sammen med annet landbruksareal på eiendommen gir grunnlag for jordbruksproduksjon. Den dyrkbare jorda på eiendommen vil sammen med annet areal kunne utgjøre grunnlag for landbruksdrift. Hjemmelsforholdene gjør imidlertid at det i overskuelig fremtid ikke er aktuelt. «Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området» Golggotjohka og Holmfjell har vært aktive jordbruksbygder tidligere. I dag er det kun to bruk med husdyr i bygda. De øvrige landbruksarealene i bygda leies ut som fôrgrunnlag til gårder på strekningen fra Bonakas til Holmfjell og noen driver fôrproduksjon på egne arealer for salg. Omsøkte eiendom er ikke dyrket og fradelingen vil derfor ikke ha konkrete drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i dag.

4 Delingen vil være en del av generasjonsskifte på nabobruket gnr 15 bnr 25. Det har aldri vært aktiv landbruksdrift på eiendommen som søkes fradelt, og det har tidligere vært fradelt boligtomter fra eiendommen (gnr/bnr 15/36 og 15/76), se bilde 3. Omsøkte fradeling er avskjermet fra dyrket mark i sør med vei. «Kulturlandskapet» Bygdene Golggotjohka og Holmfjell bærer preg av tidligere tiders jordbruk med små bruk hvor alle boligene er bygd på små parseller med dyrkbar jord. Boligtomtene som søkes fradelt er i uproduktiv skog. Golggotjohka renner 100 meter unna omsøkt boligtomt. Informasjon fra naturbase.no angir den som «viktig». Bekken er kompleks med meandrerende elveparti, kroksjøer og dammer. Lokaliteten er i hovedsak uberørt og verdsettes derfor som viktig. Fradelingen vil ikke påvirke naturtypen men det er viktig å være oppmerksom på dette. Bilde 4: Naturtype registrering av Golggotjohka. Kilde: «Det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi» Samfunnsinteresse som taler for at omdisponering bør gis er bosetting. Omdisponeringen vil sannsynligvis på sikt styrke bosettingen i bygda. Boftsa skole er avhengig av bosetting i Nedre Tana for at skolen skal kunne opprettholdes i fremtiden. Boligtomtene gjelder to unge som er vokst opp i bygda. Omdisponeringen vil også være med å styrke fortsatt landbruksdrift på eiendommen gnr 15 bnr 25. «Om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon» Arealet vil ikke kunne dyrkes etter at det er fradelt og bebygd. Konklusjon: Området som søkes fradelt er dyrkbar jord. Fradeling vil følgelig føre til omdisponering av dyrkbar jord. Ulempen med å omdisponere arealet er at det ikke vil kunne føres tilbake til landbruksproduksjon. Delingen vil være en del av et fremtidig generasjonsskifte på nabobruket gnr 15 bnr 25 og det vil styrke bosettingen i nedre Tana. Eiendommen utgjør ikke egen driftsenhet. Det er ingen driftsbygning for landbruket på eiendommen og det har aldri vært aktiv landbruksdrift på eiendommen som søkes fradelt. En fradeling i dette tilfellet vil være med på å styrke fortsatt landbruksdrift på naboeiendommen gnr 15 bnr 25 der det drives med hest. Denne gårdsdrifta utgjør et viktig møtepunkt for hesteinteresserte i kommunen og nabokommunene. Det er tidligere fradelt boligtomter fra eiendommen. Etter jordlovens 9 tillates derfor omdisponering.

5 Jordlovens 12 Deling Etter jordlovens 12 annet ledd: «Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9.» Søknaden gjelder fradeling av to boligtomter i LNFR området. Det skal ved jordlovens 12 tredje ledd legges vekt på om delingen legger til rette for tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket; Hensynet til vern av arealressurser, om løsningen er god driftsmessig, og om fradelingen vil føre driftsmessige ulemper. «Hensynet til vern av arealressursene» Formålet med lovteksten er å hindre at det oppstår enheter som blir mindre driftsrasjonelle og vanskelig å opprettholde. Formålet med delingen er fradeling av 2 boligtomter på henholdsvis 4 og 3,5 dekar. Eiendommen er på totalt 54 dekar og består av uproduktiv skog. Eiendommen er ikke dyrket, men er dyrkbar, se bilde 3. Selv om eiendommen ikke har landbruksdrift vil det fortsatt være mulig å dyrke resteiendommen etter fradeling. Det er blant annet mulighet for å dyrke sammenhengende landbruksareal samme med naboeiendommen gnr 15 bnr 35. «Driftsmessig god løsning» Adkomsten til eiendommen er langs privat veg. Det er usikkert på langsiktig perspektiv om eiendommen dyrkes da det aldri har vært landbruksdrift på eiendommen. Det er tidligere fradelt boligtomter fra eiendommen. tomtene som søkes fradelt plasseres ved denne. Arronderingsmessig er fradelingen en god løsning. Sørsiden av eiendommen avgrenses av vei. Skulle det i fremtiden bli behov for å dyrke opp eiendommen vil det likevel være mulig å få et sammenhengende landbruksareal sammen med gnr 15 bnr 35 på nordsiden av omsøkt eiendom: Bilde 5: Oversikt over dyrket mark. Kilde:

6 «Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området» Fradeling av eiendommen gir per i dag ingen driftsmessig ulempe da omsøkt eiendom ikke har landbruksdrift. Påregnelige driftsmessige ulemper ved eventuell dyrking av eiendommen er f.eks tråkk og slitasje skader på landbruksjord eller forstyrrelser på beitedyr. De miljømessige ulempene vil ikke være tilstede før eiendommen eventuelt dyrkes opp på fremtidig perspektiv. Da vil landbruket blant annet kunne gi støy, støv og lukt problemer, beitedyr eller kvelds- og nattarbeid med maskiner. Konklusjon: Eiendommen brukes ikke til landbruk i dag. Hele eiendommen er dyrkbar, se bilde 3. Det er usikkert på langsiktig perspektiv om eiendommen vil dyrkes, de aktive brukene i området har ikke stort behov for nydyrking. Skulle det i fremtiden bli behov for å dyrke opp eiendommen vil det likevel være mulig å få et sammenhengende jorde sammen med gnr 15 bnr 35 på nordsiden av omsøkt eiendom. Omsøkt eiendom er ikke dyrket og vil derfor ikke gi drifts- og miljømessige ulemper. Etter en samlet vurdering av hovedhensyn i jordloven 9 og 12 er det forsvarlig å dele eiendommen.