MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 10/2893 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE - RULLERING AV HANDLINGSPLAN

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 10/2893 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE - RULLERING AV HANDLINGSPLAN 2/11 10/2820 RULLERING AV LANDBRUKSPLAN 3/11 11/18 ALSTAHAUG KOMMUNES FINANSREGLEMENT 4/11 10/1593 FREMTIDENS BOFORM - EN HELHETLIG ELDREOMSORG I ALSTAHAUG KOMMUNE - MANDAT 5/11 10/3009 HØRINGSUTTALELSE FRA ALSTAHAUG KOMMUNE VEDRØRENDE FORSLAG TIL NY LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 6/11 10/785 DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING 7/11 10/1231 DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING 8/11 10/2518 DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING 9/11 10/2768 DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING

2 10/11 10/2775 DELING AV GRUNNEIENDOM JORDLOVSBEHANDLING 11/11 10/2859 DELING AV EIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING Gjennomgang av verbalforslag i budsjettvedtak Kommunestyrets vedtak sak 69/10 følger vedlagt. Orienteringer: - Organisasjonsstruktur på helsesenteret v/ordfører og ass. administrasjonssjef - Bosetting av enslige mindreårige flyktninger v/prosjektleder Spørsmål fra Helge Johansen vedr. tilbudet til de eldre i sørdelen av kommunen (spørsmål følger vedlagt). Orientering v/sektorleder Møteplan 1. halvår 2011 Referatsaker Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 1/11 Formannskapet Saksbehandler: Svein-Harald Carlsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2893 Arkivnr.: 143 SAK: KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE - RULLERING AV HANDLINGSPLAN I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Kommunestyret vedtok den Kommunedelplanen for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Kommunedelplanen viser blant annet til et handlingsprogram for anlegg som styrer og prioriterer anleggsutbyggingen i kommunen de nærmeste årene. Planen har også en handlingsplan for aktivitetstiltak. Handlingsprogrammet skal rulleres hvert år og danner grunnlag for prioritering ved søknad om tildeling av spillemidler. Det er nå nødvendig med en hovedrulering av planen og dette arbeidet planlegges startet i Søknad om spillemidler har vært lyst ut på kommunens infoside i Helgelands Blad og på kommunens hjemmeside. Ved søknadsfristens utløp var det registrert fire søknader, tre under kategorien nyanlegg og ett i kategorien nærmiljøanlegg. Disse er: 3

4 Sak 1/11 Nyanlegg Alstahaug jeger- og fiskeforening - tilbygg til klubbhus i Novika Alstahaug jeger og fiskeforening har et veldrevet klubbhus i Novika, aktiviteten har økt de siste årene, spesielt på ungdom- og kvinnesiden. Foreningen ønsker å utvide anlegget og søker om støtte til lagerbygg, kontor og et bedre sanitæranlegg. Sandnessjøen skytterlag elektroniske skiver Sandnessjøen skytterlag har sine aktiviteter knyttet opp mot skytterbanen i Novika, hvor bl.a. laget har bygget eget klubbhus som er delfinansiert ved hjelp av spillemidler. Laget søker nå om tilskudd til ti elektroniske skiver på 200 metersbanen. Sandnessjøen bad Et badeanlegg i Sandnessjøen har over flere planperioder vært prioritert på førsteplass uten at anlegget har blitt realisert. I kommunestyremøtet den 24.november ble det vedtatt å videreføre prosjektet Badeanlegg/Kulturhusprosjekt i sentrum, og søknad om spillemidler kan nå fremmes. I fylkesrådets vedtak i sak 089/09 er badeland i kommunen i perioden med en sum på kroner. Nærmiljøanlegg Ura skole ballbinge 46 x 23 meter Det planlegges anlagt ballbinge for 5er fotball i tiknytning til Ura skole. Anlegget er i henhold til gjeldende reguleringsplan. Dette anlegget ble ved forrige behandling av handlingsplanen fremmet i kategorien Nyanlegg. Fylkeskommunen opplyser nå at anlegget nå skal søke spillemidler i kategorien Nærmiljøanlegg. Ved forrige rullering av handlingsplanen ble det gjort følgende prioriteringer: Nyanlegg 1. Alstahaug jeger- og fiskeforening - tilbygg til klubbhus i Novika 2. Sandnessjøen skytterlag elektroniske skiver 3. Ura skole ballbinge 46 x 23 meter Ved fylkestingets tildeling i 2010 ble ingen anlegg tildelt spillemidler med begrunnelsen manglende midler. Side 4 av 36

5 Sak 1/11 IV Sektorleders innstilling: Alstahaug formannskapet vedtar følgende prioritering ved søknad om spillemidler 2011: Nyanlegg 1. Sandnessjøen bad 2. Alstahaug jeger- og fiskeforening - tilbygg til klubbhus i Novika 3. Sandnessjøen skytterlag elektroniske skiver Nærmiljøanlegg 1. Ura skole ballbinge 46 x 23 meter Sandnessjøen den V Administrasjonssjefens innstilling: Svein-Harald Carlsen Sektorleder Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 5 av 36

6 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 2/11 Formannskapet Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2820 Arkivnr.: V00 SAK: RULLERING AV LANDBRUKSPLAN I II Saksdokumenter (vedlagt): -Rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet av Formannsvedtak 06/439 m/ utredning Saksdokumenter (ikke vedlagt): -Landbruksplan for Alstahaug Se hjemmesiden Alstahaug kommune -> Planer/utredninger -> Andre Planer -Næringsstrategier for landbruket i Nordland Se hjemmesiden til Fylkesmannen i Nordland -> Landbruk -> Strategiske Planer III Saksutredning: I kjølvannet av Stortingsmelding nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon, ble første generasjon kommunale landbruksplaner utarbeidet av norske kommuner (ytre landbruksforvaltning ble kommunalisert i 1994 etter å ha vært statlig i mange år). Landbruksplan for Alstahaug ble enstemmig vedtatt i kommunestyret I forkant hadde ei bredt sammensatt styringsgruppe og seks arbeidsgrupper utarbeidet forslag til landbruksplan. Likså ble Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning engasjert. De utarbeidet delrapporten: Vurdering av sysselsetting og inntekt i Alstahaug kommune - med særlig vekt på primærnæringene. Delrapporten er integrert som eget vedlegg til landbruksplan. Rapporten ble også utgitt som selvstendig arbeide som NILF publikasjon i Visjon som ble valgt for landbruksplan for Alstahaug er utdrag av visjon for Kommuneplan Samfunnsutvikling kommunens virksomhet : 6

7 Sak 2/11 I år 2010 skal innbyggerne i Alstahaug oppleve at: Alstahaug kommune har bevart og videreutviklet sitt tosidige særpreg: -Med Sandnessjøen som regionsenter på ytre Helgeland. -Som distrikts og landbrukskommune. Kommunen har beholdt sin posisjon som en av de fremste landbrukskommunene i Nordland, med et vakkert kulturlandskap, og hvor landbruk og landbrukstilknyttet næring, samt fiske og oppdrett holdes i hevd og stimuleres til nyutvikling. Vurdering Arbeidet med rulleringa av landbruksplan er ikke i gangsatt. Pga. permisjoner (svangerskap og sykdom) og vakants i 50 % jordbrukssjefsstilling (jordbrukssjef gikk av med pensjon ) har arbeidssituasjon ved landbruks og miljøvernsektor vært slik, at det ikke har vært bemanning til å starte rullering av landbruksplan. Videre er gjeldende landbruksplan robust med røffe hovedmål, slik at den står seg rimelig godt selv 7. år etter at den ble vedtatt. På enkeltområder var planen forut for sin tid. Viser her til hovedmål for bruksstruktur, arealbruk, jordlov og konsesjonslov, pkt. 2 og 5: I deling- og omdisponeringssaker skal hensynet til rasjonell størrelse og utforming av driftsenhetene vektlegges sterkt. Det kan når forholdene tilsier det gis aksept for boligtomter opp til dekars størrelse der hvor eiere av bruk som ikke er i drift, ønsker å selge jord-, skog- og utmarksarealer til aktive brukere. Kommunen skal være positiv til og legge til rette for spredd boligbygging utenfor Sandnessjøen, for å øke bosettingen og sikre det sosiale miljøet og infrastrukturen i landbruksområdene. Likeså vises det til vedlagte sentrale føringer fra Landbruks- og matdepartementet av , om praktiseringen av delingsbestemmelsen i jordloven 12 (s. 3 kap. 2. Hensynet til bosettingen). Selv om landbruksproduksjon og verdiskapingen opprettholdes i Alstahauglandbruket, så fører strukturrasjonaliseringen til færre utøvere i primærleddet. Dette fører til ufordringer da det gjelder det sosiale miljøet i grender og øysamfunn. I tillegg med dagens boligsituasjon i Alstahaug, var det etter landbruks- og miljøvernsjefs vurdering uskjønnsomt at kommunens planmyndigheter fikk kommunestyret med på å forby spredt boligbygging i betydelige deler av kommunen i forbindelse nylig rullering av arealplan for Alstahaug (ny arealplan ble vedtatt i kommunestyret ). Dispensasjonssaker er ressurskrevende så vel for søkere som kommunen, og hvor regionale og statlige myndigheter skal høres. Landbruks- og matdepartementet har som målsetting å være ferdig med ny landbruksmelding til Stortinget i løpet av våren Et av de viktigste føringsdokumentene ytre landbruksforvaltning har på tiltakssiden, er de såkalte næringsstrategiene fra staten ved fylkesmennene. For Nordland er det: Næringsstrategier for landbruket i Nordland Opprinnelig gjaldt næringsstrategiene for Nordland perioden Imidlertid er gjeldende næringsstrategier med noen mindre justeringer forlenget, slik at de gjelder for perioden : Side 7 av 36

8 Sak 2/11 Næringsstrategiene hadde opprinnelig en varighet på tre år, skal justeres årlig og er godkjent av Landbruks- og matdepartementet. Strategien skulle normalt ha vært rullert med virkning fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) har startet arbeidet med en ny landbruksmelding. I påvente av den nye meldingen ber LMD Fylkesmannen om å avvente revidering av eksisterende næringsstrategier. Partnerskapet i Nordland har diskutert videreføring av eksisterende næringsstrategi og kommet fram til at de gjeldende strategiene fungerer godt og kan forlenges ut 2011 med noen mindre justeringer. Endringene er merket med blå skrift i den nye utgaven av næringsstrategiene. (Fylkesmannen i Nordland mars 2010) Saksbehandler tilrår at rullering av gjeldende landbruks plan for Alstahaug utsettes. I tillegg til at Stortinget skal behandle ny landbruksmelding, så gjennomføres det fullstendige landbrukstellinger for hele landet ca. hvert tiende år. Grunnlaget for siste landbrukstelling gjennomføres i 2010 og resultatene foreligger i løpet av Dvs. det vil foreligge et meget godt grunnlag for rullering av lokal landbruksplan i løpet av 2011, forutsatt at framdriften av ny stortingsmelding om landbruket gjennomføres som planlagt. Hvorvidt landbruksplan for Alstahaug bør justeres da det gjelder føringer for spredt boligbygging og slik at føringene harmonerer med gjeldende arealplan, tilligger kommunestyret å avgjøre. Saksbehandler vil imidlertid fraråde slike justeringer, da det vil være mer skjønnsomt å framskynde rullering av arealplan slik at den er mer tidsmessig. Viser her også til vedtak i Formannskapet jf. vedlegg. V Sektorleders innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar ny funksjonstid for gjeldende landbruksplan, slik at den gjelder ut Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Børge Toft Administrasjonssjef Side 8 av 36

9 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 3/11 Formannskapet Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 11/18 Arkivnr.: 250 SAK: ALSTAHAUG KOMMUNES FINANSREGLEMENT I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til reglement for finansforvaltning for Alstahaug kommune. Foreløpig uavhengig attestasjonsrapport for Alstahaug kommunes finansforvaltning fra Kommunerevisjonen. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Kommunen har i dag et finansreglement, som en del av økonomireglementet. Dette ble sist revidert av kommunestyret i møte den Kommunene fikk ved forskrift av (finansforskriften) pålegg om å utarbeide finansreglement for sin egen finansforvaltning. Finansreglementet skal gjelde fra Arbeidet med reglementet tok noe lengre tid enn planlagt, videre har en del uforutsette forhold medført forsinkelse av arbeidet. Hovedhensikten med dette reglementet er å sette grenser for hvor stor risiko kommunen skal ta ved plassering av sine likvide midler og i forvaltingen av kommunens innlån. I tillegg har reglementet bestemmelser om rapportering av kommunens finansforvaltning fra administrasjonene til kommunestyret og har til hensikt at hindre at administrasjonen tar større risiko enn reglementet tillater uten at det blir kjent for kommunestyret. Det er lagt til grunn et standard reglement utarbeidet av Norges Kemner og 9

10 Sak 3/11 Kommunekassererforbund. Reglementet inneholder fem hovedområder, forvalting av kortsiktig likviditet, forvalting av langsiktige finansaktiva, forvalting av kommunens gjeld, etiske retningslinjer og rapportering. Forskriften setter krav til at reglementet er gjennomgått av en uavhengig instans før det vedtas av kommunestyret. Vi har brukt Kommunerevisjonen og foreslår at revisors uttalelse legges tilgrunn som en kompetent gjennomgang av reglementet. Kortsiktig likviditet. Denne delen omfatter i første rekke plassering i bank, supplert med plasseringer i pengemarkedet. Langsiktig finansielle aktiva. Pr i dag har ikke kommunen slike aktiva, se merknadens p. 8.2 og reglementen omfatter dermed ikke forvaltning av slike aktiva. Vi ser ikke at kommunen i den nærmeste fremtid vil få slike aktiva og foreslår derfor at dersom situasjonen oppstår skal reglementet utvides til å også omfatte regler for forvalting av finansielle aktiva. Kommunens gjeld. Bestemmelsene knyttet til kommunens gjeld har til hensikt å skape størst mulig stabilitet i kommunens netto finansielle kostnad (merknad p. 4). Et virkemiddel er bruk av fastrente som vi foreslår knyttes til kommunens netto rentebærende gjeld (merknad p. 7.5) og foreslår et intervall på 33% - 100% for rentebinding basert på en løpende vurdering av tilbud på fastrente. Som et supplement til ordinære fastrenteavtaler med våre ordinære lånegivere (eks Norges Kommunalbank) foreslås det adgang til bruk av såkalte rentebytteavtaler. Disse avtalene innebærer at man gjennom en tredjepart (eks større banker som Nordea, DNB NOR, ) mottar eksempelvis en flytende rente og betaler en fast rente. Den flytende renten dekker en tilsvarende flytende rente på et underliggende faktisk innlån som kommunen har fra før. Rentebytteavtaler blir da en form for fastrente på et lån med flytende rente, uten at man gjør endringer i vilkårene for det aktuelle lånet. Det åpnes også for å bruke rentebytteavtaler som sikrer rentedifferansen mellom inntekter fra selvkostområdene (merknad p. 4) og kommunens faktiske renteomkostninger på lån tilknyttet investeringer innenfor vann, avløp og renovasjon. Rapportering. Det foreslås at rapportering knyttes til ordinær tertialrapportering. I tillegg skal det rapporteres ved utgangen av året, knyttet opp mot årsmeldingen. Første rapportering vil bli pr Revisors uttalelse. Revisor mener at det fremlagte reglement tilfredsstiller kommuneloven og forskriftens krav, men har enkelte merknader. Administrasjonssjefen har følgene kommentarer til merknadene: Ad pkt. 1.2) Administrasjonssjefen ser revisors poeng, og anbefaler at reglementet endres på følgende måte: Side 10 av 36

11 Sak 3/11 Reglementet gjelder for Alstahaug kommune. Reglementet gjelder også for kommunale foretak etter kommunelovens paragraf 11. Interkommunale samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 skal også forholde seg til reglementet på den måte at det skal utarbeides et eget finansreglement som skal godkjennes av alle kommuner i samarbeidet. Ad pkt. 7.4) Låneopptak. I praksis er det to aktører som konkurrer og det anbefales at opprinnelig formulering opprettholdes. Ad pkt. 7.4) Sertifikat- og obligasjonslån. Dette er neppe en aktuell problemstilling, og det anbefales at formuleringen fjernes fra reglementet i tråd med revisors anbefaling. Ad pkt. 8.2) Selv om dette er en beskrivelse av dagens situasjon anbefaler administrasjonssjefen at opprinnelig formulering opprettholdes. IV Saksbehandlers innstilling: Det vedlagte utkast til finansreglement med de endringer som framgår av saksframlegget, vedtas som reglement for Alstahaug kommunes finansforvaltning gjeldende fra og med vedtaksdato. Første gangs rapportering skal skje pr Bestemmelsene om finansforvalting i gjeldende økonomireglement opphører fra vedtaksdato. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 11 av 36

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 37/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /11 Formannskapet Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/1593 Arkivnr.: 146 SAK: FREMTIDENS BOFORM - EN HELHETLIG ELDREOMSORG I ALSTAHAUG KOMUNE - MANDAT I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Kommunestyret gjorde den 29. september følgende vedtak: Administrasjonssjefen har oppnevnt følgende arbeidsgruppe med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak: 12

13 Sak 4/11 Hans Jan Arrsund Frank Pedersen Tania Walen Kirsten Toft Arve Berg Tillitsvalgt Sykepleierforbundet Tillitsvalgt Fagforbundet Brukerrepresentant Irene Lieng (utpekt av eldrerådet) Gruppa jobber nå ut i fra følgende mandat: Kommunens arbeidsgruppe skal utarbeide en opptrappingsplan for helse- og omsorgssektoren de neste 1 15 årene. Opptrappingsplanen skal fundamenteres med følgende utgangspunkt: 1) Nasjonale normer, lover og avtaleverk 2) Kommunens økonomiske situasjon basert på gjeldende vedtatte planer. 3) Vurdere faglig kvalitet, kapasitet samt hensiktsmessig og kostnadseffektiv utnyttelse av arbeidstakerressurser og infrastruktur. 4) Samhandlingsreformen, herunder vurdere investerings og ressursbehov på kort og lang sikt, i forhold til å imøtekomme implementering av reformen fra ) Vektlegge forventet fremtidig demografisk utvikling samt geografiske utfordringer. 6) Gruppa skal ved behov kunne benytte ekstern kompetanse, og man skal også invitere våre nabokommuner til samarbeid om felles utfordringer og oppgaveløsning. Administrasjonssjefen ber gruppa se på muligheten for å søke fylkesmannen eller andre eksterne aktører om prosjektmiddler, blant annet med utgangspunkt i muligheten for interkommunale løsninger. IV Administrasjonssjefens innstilling: Alstahaug formannskap vedtar forslag til mandat for arbeidsgruppa.. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 13 av 36

14 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 5/11 Formannskapet Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/3009 Arkivnr.: F00 SAK: HØRINGSUTTALELSE FRA ALSTAHAUG KOMMUNE VEDRØRENDE FORSLAG TIL NY LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsdokument: hhtp:// KS anbefalinger: /Samhandlingsreformen / Samhandlingsreformen-KS-gir-anbefalinger-til-kommunenes-horingsarbeid/ Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Helse og omsorgsdepartementet sendte i høst to lovforslag og en plan på høring til ulike instanser, inkludert landets kommuner. Lovforslagene inneholder en ny kommunal helse- og omsorgslov som er ment å erstatte dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenesteloven. I tillegg er en ny lov om folkehelse og nasjonal helseplan sendt på høring. I det følgende behandles bare forslaget om ny kommunal helse- og omsorgslov, da denne vurderes å ha størst konsekvens for kommunen som organisasjon. Høringsforslaget er en konkretisering og oppfølging av Sortingsmelding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Høringsnotatet er på 500 sider og er svært omfattende. Lovverket og Samhandlingsreformen forventes satt i verk Ny lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen fjerner det noe kunstige skillet mellom helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. Den nye loven vil medføre en felles tjeneste med felles regelverk. Samordningen av regelverket medfører også at personell som i dag yter tjenester etter sosialtjenesteloven, som men som ikke defineres som helsehjelp, i fremtiden vil være underlagt helsepersonellovens bestemmelser knyttet til yrkesutøvelsen. 14

15 Sak 5/11 Samhandlingsreformen legger opp til en økt aktivitet i kommunene. Høringsnotatet beskriver en fremtidig statlig forventning til overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Den forutsettes at det kommer en kommunal medfinansieringsordning av sykehustjenester, men konkretiseringen av dette er ikke ferdig utredet ved utsendelse av høringsnotatet. Lovforslaget legger vekt på, med unntak av legetjenesten i kommunene, å være en profesjonsnøytral lov, med mindre spesifikke krav til innhold i tjenesten i form av spesifikke tjenesteutøvere. Dette legger et økt administrativt ansvar på kommunene for planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av de kommunale tjenestene, slik at disse oppfyller innbyggernes rettigheter til tjenester. Den nye loven er en uttalt kommunal plikt -lov, og denne må sees i sammenheng med pasientrettighetsloven og lov om folkehelse for å konkretisere forventningene til tjenesteinnholdet.. Det legges opp til at kommunen får et betydelig klarere sørge for ansvar enn det som har vært tilfellet tidligere. Dette medfører et tydeligere overordnet systemansvar for kommunene som organisasjon for å ha forsvarlige og tilstrekkelige tjenester. Dette medfører en økt forventning om tverrfaglig helsekompetanse i kommunene som kan utføre vurderinger i forhold til planlegging, evaluering og korrigering av tjenestene. Faren med dette er en mulighet for økte forskjeller kommunene imellom i forhold til innhold av tjenestene, og at prinsippet om likeverdige tjenester uavhengig av bosted kan utvannes. Høringsnotatet er såpass tungt og omfattende at en detaljert behandling av dette i kommunen virker lite hensiktsmessig. Vedlagt ligger en link til KS foreløpige notat vedrørende høringen, som er gått som en anbefaling til kommunene i høringsprosessen. Saksbehandler foreslår at Alstahaug kommune i hovedtrekk å stille seg bak KS anbefalinger og uttalelse, da KS i stor grad vil ha sammenfallende interesser med kommunen i denne saken. Saksbehandler har i forslag til høringsuttalelse forsøkt å trekke fram enkelte konkrete påpekninger som hun mener vil ha ekstra betydning for Alstahaug som en relativt liten kommune i distrikts-norge. Når loven er behandlet og vedtatt i Stortinget, vil saksbehandler dersom det er ønskelig, komme tilbake tilpolitisk nivå med en konsekvensvurdering i forhold til hva nytt lovverk innen helse- og omsorgssektoren konkret vil bety for Alstahaug kommune som organisasjon og tjenesteyter IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap vedtar forslag til høringssvar. Sandnessjøen, den Kirsten Toft kommuneoverlege Side 15 av 36

16 Sak 5/11 V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund For Børge Toft Administrasjonssjef Side 16 av 36

17 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 6/11 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/785 Arkivnr.: GNR 11/3 og 8/18 SAK: DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING I Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om deling av grunneiendom vedheftet rekvisisjon av oppmålingsforretning og ortofoto. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Saka gjelder fradeling av bebygd parsell på gnr. 11 bnr. 3 og gnr. 8 bnr. 18. Brukene drives i dag som en driftsenhet. EIENDOMMEN. Gnr. 8 bnr. 18 og gnr. 11 bnr. 3 eies og drives av Arnt-Erik Jenssen. I følge søkerens oppgave disponerer bruket 107 dekar dyrket jord, 7 dekar overflatedyrka og totalt om lag 200 dekar. Av den dyrka jorda er om lag 90 dekar eget areal mens resten er leid areal. Produksjonen er grovfor med melk og kjøtt og en melkekvote på liter. Søkeren har våningshus på gnr. 8 bnr. 18 hvor brukets driftsbygning også er. Søkerens far bor i huset på gnr. 11 bnr. 3 som nå ønskes fradelt. LOVGRUNNLAGET. Saka skal i denne sammenhengen behandles etter jordloven. 1 omhandler formålet med jordloven og lyder: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik ti rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane ), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. 17

18 Sak 6/11 Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltningen av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12 i jordloven omhandler deling av landbrukseiendom, og her heter det blant annet: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbrukeller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein og rettar som ligg til eiedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld og forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kam seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til o mdeling kan føre til drifts- eller miljømessige ulwemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. I gjeldende kommunedelplan ligger eiendommen i LNF-område sone 1 hvor kun bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen tillates. Fradeling og bruksendring av eksisterende landbruksbebyggelse til bolg- og fritidsbebyggelse kan tillates i forbindelse med salg av landbrukseiendommer i henhold til kommunens landbruksplan. VURDERING. Driftsenheten som består av gnr. 8 bnr. 18 og gnr. 11 bnr. 3, har to våningshus. I huset på gnr. 11 bnr. 3 bor søkerens far, Hallvard Jenssen, som eventuelt skal overta den fraskilte tomta med påstående hus. Bruket er i dag i drift, men søkeren har ikke behov for to våningshus. Når huset først er bygd, så vil en tillatelse til fradeling ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Fradeling vil heller ikke ha noe å si for avkastingen bruket gir. Ny arealdel til kommuneplanen ble vedtatt av kommuinestyret Omsøkte parsell ligger i et område som er avsatt til LNF-område sone 1. Som en del av rulleringen av kommuneplanen, fremmet kommunens landbruks- og miljøvernsektor og administrasjonssjef forslag til Formannsskapet, om at det for området Sandnessjøen Søvik skulle tillates spredt boligbygging mede inntil 10 boliger i planperioden. Dette forslaget mente Formannskapet ikke var tilstrekkelig og økte antall boliger til 20 i planperioden, i sitt enstemmige vedtak av Dette vedtaket ble ikke tatt til følge i det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel. I Landbruksplan for Alstahaug heter det blant annet: Kommunen skal være positiv til og legge til rette for spredt boligbygging utenfor Sandnessjøen for å øke bosettingen og sikre det sosiale miljøet og infrastruturen i landbruksområdene. Side 18 av 36

19 Sak 6/11 I formålsparagrafen til jordloven, 1, er det fremhevet at hensynet til bosettinga i et område er en samfunnsinteresse som kan tillegges stor vekt ved spørsmål om deling av landbrukseiendom. I et brev av fremhever landbruksminister Lars Brekk blant annet dette forholdet. Han peker videre på at det er ønskelig med et større utbud av boligeiendommer og mindre gårdsbruk for salg. Med dagens strukturrasjonalisering og nedgang i antall aktive bruk, bli der stadig mindre folk som bor på bygdene. Det er defor viktig å legge til rette for at det bor folk i husene og derved sikre det sosiale miljøet på bygdene. Søker har søkt om fradeling av ei tomt på 1,8 dekar, svart heltrukket linje på vedlagte ortofoto. Dette fordi det tidligere har vært gitt tillatelse til fradeling av boligtomter på inntil 2 dekar i lignende saker. Utformingen av den omsøkte parsell, vil gi en arronderingsmessig uheldig løsning. Tomta blir liggende i utkanten av gnr. 11 bnr. 3, men husene er plassert slik at det er vanskelig å få til en fornuftig utforming av tomta samtidig som størrelsen skal være under 2 dekar. Som det går fram av ortofotet, vil den omsøkte utforming medføre at den dyrka jorda på begge sider av tomta ender i en spiss, og dermed redusere verdien av jorda. Landbruks- og miljøvernsektor vil derfor foreslå å gå ut over 2 dekar, og etter ei samlet vurdering tillate fradeling av ei tomt på inntil 2,5 dekar, se stiplet linje på ortofotoet. Saksbehandler har forelagt dette problemet for søker i telefonsamtale , og han hadde ingen innvendinger. Det forutsettes imidlertid at partene sammen med kommunen ved oppmerking tilstreber en best mulig utforming av tomta. Eieren av gnr. 8 bnr. 18 og gnr. 11 bnr. 3 må videre sikres veirett over den fraskilte tomta. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap vedtar at Arnt-Erik Jenssen gis tillatelse til fradeling av tomt på inntil 2,5 dekar med påstående hus fra gnr. 8 bnr. 18 og gnr. 11 bnr. 3 i følge søknad, jfr jordlovens 12. Et vilkår for fradelingen er at eieren av gnr. 8 bnr. 18 og gnr. 11 bnr. 3 ved fradelingen sikres veirett over den nye eiendommen. Sandnessjøen den, Svein Åsen Jordbrukssjef Side 19 av 36

20 Sak 6/11 V Sektorleders innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den, VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Børge Toft Administrasjonssjef Side 20 av 36

21 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 7/11 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/1231 Arkivnr.: GNR 31/20 SAK: DELING AV GRUNNEIENDOM-JORDLOVSBEHANDLING I Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om deling av grunneiendom vedheftet rekvisisjon av oppmålingsforretning og kartkopi. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Saka gjelder fradeling av bebygd boligtomt fra gnr. 31 bnr. 20. EIENDOMMEN. Gnr. 31 bnr. 20 har om lag 120 dekar dyrka jord, om lag 49 dekar skog og jorddekt fastmark, totalt 169 dekar. Arealet er fordelt over tre teiger, hvorav den ene ble kjøpt som tilleggsjord av Staten i 1988, da bnr. 17 ble delt i to. De gamle husa på bnr. 17 sto på den delen som ble kjøpt av forrige eier av bnr. 20. Søker ønsker nå å få fradelt som egen tomt det gamle tunet på bnr. 17. Når det i søknaden er sagt fradeling av bebygd tomt, så skal det bemerkes at påstående bebyggelse i dag er den gamle driftsbygningen og et lite falleferdig uthus. Det gamle våningshuset på bnr. 17 er revet. Driftsbygningen er i dårlig forfatning og har sist vært brukt som høytørke. Drifta på eiendommen er utleie av stallplass for hester og forproduksjon. Området er i kommuneplanens arealdel regulert til LNF-område sone 1, hvor det bare kan tillates bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen. LOVGRUNNLAGET. Saken skal i dene sammenheng behandles etter jordloven. Her heter det blant annet i 1, formålsparagrafen: 21

22 Sak 7/11 Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til ( arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Jordlovens 12 har bestemmelser om deling av landbrukseiendom, og her heter det blant annet: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eler skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.med eigedom meiner ein og rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld og forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan før til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. I brev av skriver landbruksminister Lars Peder Brekk nærmere om praktisering av delingsbestemmelsen i jordlovens 12. VURDERING. Formålet med delinga er etablering av ei ny boligtomt. Bosettingsspørsmålet er et moment som kan tilsi tillatelse til deling av landbrukseiendom. Området ligger om lag 5 km fra Sandnessjøen sentum og dermed ikke lenger fra sentum enn de ytterste boligfeltene i Sandnessjøen tettsted. I landbruksplanen til Alstahaug for , står det blant annet at kommunen skal være positiv til og legge til rette for spredt boligbygging utenfor Sandnessjøen, for å øke bosettinga og sikre det sosiale miljøet og infrastrukturen i landbruksområdene. Landbruks- og miljøvernsektor har i det siste vært positiv til fradeling av tomter med påstående hus, hvor eiendommen har to våningshus. Bnr. 20 har et våningshus og når den tomta som søkes fradelt er tunet til det gamle bnr. 17, kan denne saka kanskje sies å være lik andre saker som gjelder fradeling av tomt med påstående bebyggelse. Imidlertid er våningshuset på det gamle bnr. 17 revet for om lag 20 år siden, og bebyggelsen består av et falleferdig uthus og en fjøs fra 50-tallet med store sprekker i muren. Behovet for å få utskilt tomta som eget panteobjekt er ikke til stede i denne saka, som f.eks når bruket har to våningshus. Side 22 av 36

23 Sak 7/11 Av hensyn til kulturlandskapet kan man tenke seg å tillate fradeling som omsøkt, da tomta som ønskes fradelt er et av Ny jord- brukene som ble etablert tidlig på 1900-tallet. Da måtte det imidlertid stilles krav om restaurering av uthus og driftsbygning. Tomta vil på to sider grense mot en vei som skal brukes i fellesskap av bnr. 20 og 25 og vil derfor kunne bli ei driftsmessig ulempe for jordbruket. Arronderingsmessig vil den omsøkte tomta også bidra i negativ retning. Arealet har liten betydning for landbruksdriften, og ei fradeling vil ha lite å si for avkastinga på eiendommen. Etter ei samla vurdering vil landbruks- og miljøvernsektor allikevel ikke tilrå at det gis fradeling som omsøkt. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap vedtar at Tommy Hesjevik, Nyjord, ikke gis tillatelse til fradeling av bebygd tomt på gnr. 31 bnr. 20 i følge søknad, jfr. jordlovens 12. Sandnessjøen den, V Sektorleders innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Svein Åsen Jordbrukssjef Sandnessjøen den, VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef. Børge Toft Administrasjonssjef Side 23 av 36

24 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 8/11 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2518 Arkivnr.: GNR 33/7 SAK: DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING I Saksdokumenter (vedlagt): -Rekvisisjon av oppmålingsforretning vedheftet ortofoto med ønsket fradeling inntegnet. -Ortofoto over hele eiendommen. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saka gjelder fradeling av bebygd parsell på gnr. 33 bnr. 7 Husmo. EIENDOMMEN. Eier av gnr. 33 bnr. 7 er Ivar Husmo. Eiendommen har om lag 34 dekar dyrka jord og innmarksbeite og om lag 43 dekar myr og grunnlendt mark/skog og består av to teiger. En skogteig nordvest for fylkesvei 17 og en teig rundt husa. Den dyrka jorda har vært leid bort siden Nåværende eier Ivar Husmo ønsker å beholde tomta som søkes fradelt, mens sønnen Håvard skal overta resten av gården med bebyggelse, og ønsker å ta opp drifta med noen sauer og smådyr som gjess og kaniner. Det gamle huset på gården er nylig restaurert. LOVGRUNNLAGET. Saka skal i denne sammenheng behandles etter jordloven. 1 omhandler formålet med jordloven og lyder: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftmessig gode løysingar. 24

25 Sak 8/11 Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltningen av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12 i jordloven omhandler deling av landbrukseiendom, og her heter det bl.a. : Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein og rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld og forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seigast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet I gjeldende kommunedelplan ligger eiendommen i LNF-område sone 1 hvor kun bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen tillates. Fradeling og bruksendring av eksisterende landbruksbebyggelse til bolig- og fritidsbebyggelse kan tillates i forbindelse med salg av landbrukseiendommer i henhold til kommunens landbruksplan. VURDERING. Eiendommen har i dag to bolighus. Et hus bygd i 1977 og et eldre hus som er påbygd og restaurert de siste årene. Sønnen Håvard som skal overta bor i dag i det gamle huset på gården. Ønsket fradeling gjelder ei to dekar stor tomt med påstående hus bygd i Parsellen grenser mot fylkesvei 17 og mot tunet. Arealet innenfor tomtegrensene har ingen stor jordbruksverdi. Gnr. 33 bnr. 7 har ikke vært drevet som selvstendig bruk siden Etter den tid har den dyrka jorda vært utleid til naboer. Brukets størrelse tilsier at det ikke er grunnlag for store investeringer. Sønnen som skal overta vil ha noen sauer, gjess og kaniner og til dette kan den gamle driftsbygningen brukes. Fradeling som omsøkt vil ikke skape vanskeligheter for drifta av gården og vil heller ikke ha noe å si for avkastinga på gården. Dagens leier av den dyrka jorda vil merke en negativ konsekvens ved tap av leiejord, men ut over dette vil fradelinga ikke innebære drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Ny arealdel av kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret Omsøkte parsell ligger i et område som er avsatt som LNF-område sone 1, hvor det kun tillates bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen. Som en del av reguleringen av kommuneplanen, fremmet kommunens landbruks- og miljøvernsektor og administrasjonssjef forslag til Formannskapet, om at det for området Søvik Sandnessjøen skulle tillates spredt boligbyggingmed inntil ti boliger i planperioden. Dette forslaget mente Formannskapet ikke var tilstrekkelig og økte antall boliger til 20 i planperioden, i sitt enstemmige vedtak av Dette vedtaket ble ikke tatt til følge i det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel. I Landbruksplan for Alstahaug heter det blant annet: Side 25 av 36

26 Sak 8/11 Kommunen skal være positiv til og legge til rette for spredt boligbygging utenfor Sandnessjøen for å øke bosettingen og sikre det sosiale miljøet og infrastrukturen i landbruksområdene. I formålsparagrafen til jordloven, 1, er det fremhevet at hensynet til bosettinga i et område er en samfunnsinteresse som kan tillegges stor vekt. I et brev av fremhever landbruksminister Lars Brekk bl. a. dette forholdet. Han peker videre på at det er ønskelig med et større utbud av boligeiendommer og mindre gårdsbruk for salg. I dette tilfellet skal eiendommen overdras innen familien, men behovet for to våningshus på en eiendom er ikke til stede i samme grad som for noen år siden. Med dagens strukturrasjonalisering og nedgang i antall aktive bruk, blir det stadig mindre folk som bor på bygdene. Det er derfor viktig å legge til rette for at det bor folk i husene og derved sikre det sosiale miljøet på bygdene. Etter en samlet vurdering tilrår landbruks- og miljøvernsektor at søknaden om fradeling av tomt med påstående hus fra gnr. 33 bnr. 7 tillates. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap vedtar at Ivar Husmo gis tillatelse til fradeling av tomt på inntil 2 dekar med påstående hus fra gnr. 33 bnr. 7 i følge søknad, jfr. jordlovens 12. Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Svein Åsen jordbrukssjef Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Børge Toft Administrasjonssjef Side 26 av 36

27 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 9/11 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2768 Arkivnr.: GNR 21/7 SAK: DELING AV LANDBRUKSEIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING I Saksdokumenter (vedlagt): Rekvisisjon av oppmålingsforretning vedheftet ortofoto. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Saka gjelder fradeling av bebygd areal på 2,3 dekar og nausttomt på 0.5 dekar fra gnr. 21 bnr. 7 i Alstahaug. Det fradelte arealet skal brukes til fritidsformål. EIENDOMMEN. Søker eier også gnr. 21 bnr. 1 og driftsenheten har 137 dekar dyrka jord, 161 dekar innmarksbeite og 170 dekar skog/grunnlendt areal, i alt om lag 470 dekar. Drifta er selvrekrutterende kjøttproduksjon på storfe. Søkeren kjøpte bnr. 7 som tilleggsareal i desember Arealet som søkes fradelt er våningshuset og et gammelt uthus på bnr. 7, samt ei nausttomt. Området ligger i kommuneplanens arealdel i LNF-område sone 2, hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse kan tillates på nærmere bestemte vilkår. LOVGRUNNLAGET. Saken skal i denne sammenheng behandles etter jordloven og formålet til jordloven er etter 1 dette: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til ( arealressursane ), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. 27

28 Sak 9/11 Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarlige og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12 omhandler deling av landbrukseiendom, og her står det blant annet: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein og rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld og forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. VURDERING. Denne saka gjelder fradeling av areal med påstående bygninger. Den nye eiendommen skal brukes som fritidseiendom. Det er derfor ingen store samfunnsinteresser eller bosettingshensyn som taler for å gi tillatelse til fradelingen. Søkeren kjøpte gnr. 21 bnr. 7 som tilleggsjord i 2004 og har våningshus på bnr. 1.Han har derfor ikke bruk for våningshuset på bnr. 7, og vedlikehold kan medføre uønskete utgifter, såfremt det ikke er mulig å leie bort huset til en fornuftig pris. På det arealet som ønskes fradelt står det også et gammelt uthus/fjøs. Dette uthuset har ingen verdi for søker. Kjøper har imidlertid sagt seg interessert i å restaurere dette uthuset, og fradeling kan derfor bidra til å bevare ei gammel bygning i kulturlandskapet. Driftsbygningen på bnr. 7 brant for noen år siden ned og arealet det søkes fradeling for ligger om lag 250 meter langs offentlig veg fra driftsbygning og våningshus til søker. Det kan nok allikevel hevdes at ei fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Arronderingsmessig vil den omsøkte fradeling ikke gi ei god løsning, men husa ligger nå der de ligger og arealet har bare verdi som beiteland. Ved et utleie av våningshuset på bnr. 7 vil det dessuten oppstå de samme drifts- og miljømessige ulemper som ved fradeling. Det er søkt om fradeling av ei tomt å om lag 2,3 dekar rundt husene pluss nausttomta. Landbrukssektor mener tomta er unødvendig stor og foreslår derfor å redusere størrelsen med om lag 0,5 dekar, se heltrukket svart strek på vedlagte ortofoto. Søker er muntlig gjort oppmerksom på dette. Ei fradeling vil ikke ha betydning for den økonomiske avkastingen eiendommen gir. Når det gjelder den omsøkte nausttomta så ligger den på berggrunn og har derfor liten eller ingen landbruksverdi og vil ikke påvirke avkastingen eiendommen kan gi. Selv om ingen store samfunnsinteresser taler for det, vil man ut fra jordlovens bestemmelser kunne tillate fradeling Side 28 av 36