Bruk av rapporteringshjemmelen i Hedmark.

Transkript

1 Bruk av rapporteringshjemmelen i Hedmark. Skaslien 2. og 3. oktober 2013 Jon Jamtli og Joar Brukvangen 1

2 Kommunen som landbruksmyndighet. 1. Landbruksmyndighet og landbrukspolitisk aktør 2. Jord og konsesjonsmyndighet (juridiske virkemidler) 3. Tilrettelegger for landbruksbasert næringsutvikling 2

3 Forvaltningsnivåer i landbruksforvaltningen Kommunal landbruksforvaltning Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) Statens landbruksforvaltning (SLF) LMD 3

4 Landbrukspolitisk dialog med kommunene Fylkesmannen skal videreutvikle den landbrukspolitiske dialogen med kommunen basert på et partnerskapsperspektiv, og arbeide for økt bevissthet i kommunene for deres ansvar og muligheter på landbruksområdet: a) Areal- og ressursforvaltning med spesielt fokus på jordvern b) Landbrukets muligheter og utfordringer c) Kommunen som landbruksmyndighet - førstelinjetjeneste for landbruksnæringa Tiltak: Fylkesmannens ordførermøte Gi innspill på landbruksområdet til kommunene Erfaringsdialog med kommunene, kommunebesøk Risikobasert forvaltningsbesøk og veiledning Deltagelse i regionrådsmøter, landbruksfora og andre møteplasser for erfaringsutveksling, utvikle felles strategier, sette klare mål for arbeidet og rolleavklaring mellom aktørene. Fylkesmannens internettside 4

5 Kontroll Tiltak: Risikobasert kontrollplan, forvaltningskontroller og foretakskontroller Kompetansesenter på landbruksområdet Fylkesmannen skal sørge for at den kommunale forvaltningen får tilbud om hensiktsmessig opplæringstiltak på landbruksområdet og løpende oppfølging i løsing av oppgaver. Tiltak: Gjennomføre kurs og fagsamlinger Løpende veiledning innenfor de ulike fagområder Pådriver og samarbeidspartner for kommunene i forhold til landbruksbasert næringsutvikling (Bygdenæringer) Veiledning og oppfølging av kommuner etter ønske eller behov Utarbeide data-/analysegrunnlag 5

6 Landbruksmyndighet. Kommunen må ha riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet for å kunne utføre sine lovpålagte oppgaver som landbruksmyndighet. Det er ikke lovpålagt kompetansekrav for landbruksforvaltningen, men oppgaveløsningen krever høy fagkompetanse innen både jord- og skogbruk, og landbruksøkonomisk kompetanse med vekt på regnskapsføring. Landbruksfaglige tjenester kan kjøpes for å løse oppgaver men den kommunale myndigheten (vedtaksmyndigheten i landbrukssaker) kan ikke settes ut. 6

7 3. Handsaming av landbrukssaker Kommunen, fylkesmannen og fylkeskommunen skal ha ansvaret for handsaminga av landbrukssaker. Departementet kan gi nærare føresegner om handsaminga av statlege landbrukssaker. Departementet kan gi kommunen og fylkeskommunen myndigheit til å gi fråsegner og ta avgjerd i landbrukssaker. 7

8 3. Handsaming av landbrukssaker Fylkesmannen kan med verknad for ein bestemt tidsperiode påleggje kommunar å sende inn fortløpande utskrift av alle avgjerder i ein eller fleire sakstypar etter denne lova eller lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 8

9 Bakgrunnen for bestemmelsen -Det er grunn til å tro at flere kommuner fører en praksis i strid med regelverket og nasjonale retningslinjer ved behandling av saker etter jordloven og konsesjonsloven. -Omgjøringsmuligheten etter forvaltningsloven får et begrenset anvendelsesområde da det ofte er vilkårlig hvilke vedtak fylkesmannen blir kjent med innen lovens frister. 9

10 -en gjelder alle saker etter jordloven og konsesjonsloven med tilhørende forskrifter. -Pålegg må kunne fastsettes i de tilfeller fylkesmannen ser et behov for å føre kontroll med kommunal praksis. -Det må foreligge opplysninger som indikerer at praksis er i strid med regelverket eller nasjonale retningslinjer. -Tall fra KOSTRA, kommunedialog, erfaring fra saksbehandling, kjennskap til saker gjennom media og kontakt med publikum kan gi indikasjoner på en uheldig praksis. 10

11 -Utgangspunktet må være at fylkesmannen må ha gjennomført sine veilednings- og informasjonsoppgaver før rapportering er aktuelt. -Bestemmelsen er formulert som en kan -hjemmel. Fylkesmannen må vurdere nytteverdien av en rapporteringsplikt dersom det foreligger indikasjoner på en uheldig praksis. -Rapportering er ment å være en midlertidig løsning, og kan bare pålegges for en nærmere bestemt tidsperiode. 11

12 -Dersom det fremdeles er behov for å følge med på praksis når perioden er ute, kan fylkesmannen pålegge ny rapporteringsplikt. -Det er viktig med dialog med den aktuelle kommunen for å sikre at rapporteringen skjer på en så ressursbesparende måte som mulig. 12

13 - Ved brev av 9. april 2010 til alle kommunene i Hedmark varslet vi om mulig pålegg om rapportering. - Det ble orientert om at kommunene må «anvende regelverket riktig og rette seg etter nasjonale retningslinjer.» - Videre at: «Utgangspunktet er derfor at fylkesmannen har gjennomført sine veilednings- og informasjonsoppgaver før rapportering er aktuelt.» 13

14 Vi startet med en kommune som ble pålagt å varsle for perioden 1. mai 2010 til og med 31. desember Før vi krevde rapportering ble det gjennomført et møte med kommunen. Kommunen ble bedt om å rapportere avgjørelser etter jordlovens 9 og 12. Vi tilbød og gjennomførte et møte med kommunen også i etterkant av rapporteringsperioden. 14

15 I møtet med kommunen i forkant av rapporteringen gjennomgår vi: -Forholdet kommunalt selvstyre/nasjonale hensyn - Deling og omdisponering - Driveplikt - Konsesjon, derunder pris og bruk av vilkår - Tilsyn og reaksjoner 15

16 For 2011 har vi hatt rapportering fra 2 kommuner. Ved brev av 23. februar 2011 (samme dato på begge) ba vi om innsending av saker i perioden 1. april 2011 til og med 31. desember Det ble bedt om rapportering på avgjørelser etter jordlovens 9 og 12 og avgjørelser etter konsesjonsloven. Fylkesmannen avsluttet det hele ved brev av 30. januar 2012 (samme dato på begge). 16

17 For 2012 har vi også hatt rapportering fra 2 kommuner. Ved brev av henholdsvis 15. februar 2012 ba vi om innsending av saker i perioden 1. januar 2012 til og med 31. desember Det ble bedt om rapportering på avgjørelser etter jordlovens 9 og 12 og avgjørelser etter konsesjonsloven. Fylkesmannen avsluttet det hele ved brev av henholdsvis 6. og 20. februar

18 For 2013 har vi også i gang rapportering fra 2 kommuner. Ved brev av henholdsvis 4. februar 2013 ba vi om innsending av saker i perioden 15. februar 2013 til og med 31. desember Det ble bedt om rapportering på avgjørelser etter jordlovens 9 og 12 og avgjørelser etter konsesjonsloven. Fylkesmannen vil avslutte også denne rapporteringen ved å tilby et møte med kommunen og et avsluttende brev som lukker saken. 18

19 For oss har det vært viktig å: ha en veiledningsbasert dialog med kommunen. ha gjennomført vår veilednings- og informasjonsoppgave. gjennomføre møte både ved oppstart og ved avslutningen med det organet i kommunen som avgjør disse sakene. fokusere på det som kan forbedres (ikke nødvendigvis overprøving for enhver pris) Avslutte perioden med et brev som gir veiledning til kommunen. 19

20 - Vi registrerer at det er forskjell på kommunene når det gjelder antall saker innenfor landbruksområdet. - Det er også forskjell mellom kommunene når det gjelder delegasjon av avgjørelsesmyndighet. - Vi ser også at saksbehandlerne i kommunene gjennomgående er flinke til å forberede sakene. Det er en del utskifting og nye saksbehandlere vil kunne trenge noe tid på å komme inn i stoffet. - Husk at Rom ikke ble bygget på en dag og at vi vil kunne bistå med veiledning for de som har behov for det. Takk for meg! 20