Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre foreløpige resultater. Nettverkssamling Gardermoen

Transkript

1 Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre foreløpige resultater Nettverkssamling Gardermoen

2 FoU prosjekt på oppdrag fra KS Gjennomføres av Asplan Viak AS og Agenda Kaupang AS Landsdekkende undersøkelse og foreløpige analyser høst 2011 Dybdestudier med eksempler og diskusjonsmøter i 5 fylker vår 2012 Ferdigstilles juni 2012 Følges av en referansegruppe der 6 kommuner (Lier, Oppegård, Søgne, Tromsø, Sør-Aurdal og Sør-Fron), Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold, MD,KRD og KS er representert

3 Problemstillinger Hva karakteriserer innsigelser og hvordan brukes innsigelse i planprosessene? Omfanget av innsigelser Hvordan påvirkes det lokale selvstyret? Hvilke tiltak kan iverksettes for å redusere omfanget av innsigelser? (hva kan kommunene gjøre selv, fylkeskommunen gjøre, staten gjøre).

4 Innsigelsesinstituttet Innført i PBL 1985 Mekanisme for å sikre at viktige nasjonale og regionale hensyn blir ivaretatt ved kommunal egengodkjenning av arealplaner Mekanisme for samordning av særlover og behandling av arealplaner Regulert i egen paragraf i PBL 2008 (kapittel 5)

5 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natureller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes.

6 Myndigheter med innsigelseskompetanse

7 Innsigelse i planprosessen - begrepsbruk Varsel om innsigelse Gis før arealplan legges ut til høring og offentlig ettersyn, enten muntlig gjennom møter eller skriftlig for eksempel gjennom uttalelse til planprogram eller varsel om planoppstart. Fremme innsigelse Gis gjennom høringsuttalelse til arealplan lagt ut til høring og offentlig ettersyn (formelt brev).

8 Landsdekkende web basert spørreundersøkelse høsten 2011 Omfanget av og viktige karakteristika ved innsigelser Hvordan kommunene politisk og administrativt oppfatter innsigelsesinstituttet og mulige forbedringsområder Hvordan innsigelsesmyndighetene oppfatter og bruker instituttet i praksis og mulige forbedringsområder Planer i perioden Konkrete kommuneplanprosesser Generelle erfaringer med reguleringsplaner

9 Representativitet Svar fra 291 kommuner (68%) Folkevalgte i 156 kommuner (36%) 76 svar fra myndigheter med innsigelseskompetanse

10 Svar fra myndigheter med innsigelseskompetanse Etat Antall svar Statens vegvesen 21 Fylkesmannsembetene 16 Fylkeskommunene 16 Fiskeridirektoratet 7 Kystverket 4 Reindriftsforvaltningen 4 NVE 4 Riksantikvaren 1 Direktoratet for mineralforvaltning 1 Statsbygg 1 Forsvarsbygg 1 Sametinget 0 Jernbaneverket 0

11 Omfanget av innsigelser KOSTRA (Fremmet) 42 %- 54 % av kommuneplanene 23 % - 32 % av reguleringsplanene Kan ikke pekes på en generell økning i perioden Web-undersøkelsen (Varslet og fremmet) 94 % av kommuneplanene Over halvparten av kommunene har hatt innsigelse til reguleringsplaner som er fremmet i samsvar med kommuneplanens arealdel.

12

13

14

15 Karakteristika innsigelse Årsak Interesse Grunnlag

16 Kommuneplanens arealdel/kommunedelplan svar fra kommunene

17

18

19

20 Innsigelse i kommuneplanprosessene

21

22

23

24

25 Konsekvenser for kommunen (i følge administrasjonen) Øk tidsbruk i gjennomsnitt 10 måneder for kommuneplanprosesser Vanskeligere å få gjennomført kommunens arealpolitikk Økte kostnader ved utbygging I noen grad bedre planløsninger (administrasjonen)

26 Innsigelsesmyndighetenes praktisering 52. I hvilken grad benytter dere innsigelse for å komme i dialog med kommunene? 0,0% 5,0% 10,0% 15,0% 20,0% 25,0% 30,0% 35,0% 40,0% I stor grad 12,2% I noen grad 36,7% I liten grad 34,7% I ingen grad 14,3% Ikke sikker 2,0%

27 Innsigelsesmyndighetenes oppfatninger 38 % oppgir at antallet innsigelser ikke bør reduseres Innsigelse brukes også for å komme i dialog med kommunen (49 % oppgir i stor eller i noen grad) Omfattende og uoversiktlige styringsdokumenter og interne rutiner (manglende interne rutiner) hos innsigelsesmyndighetene

28 Folkevalgtes synspunkter på innsigelsesordningen Innsigelsesordningen har en funksjon for å sikre at kommunene tar hensyn til nasjonale og viktige regionale interesser i arealplanleggingen 70 % helt eller delvis enig Ordningen er preget av for mye detaljstyring av kommunene, er tids- og ressurskrevende, innsigelsene begrenses ikke til de viktige sakene og det er for stort rom for hvordan saksbehandlere kan praktisere bruken av innsigelse. Slik ordningen praktiseres i dag har den for stor og utilsiktet begrensning på det lokale selvstyret og bør forbedres.

29 Synspunkter på forbedringsområder (alle aktører) Begrense innsigelse til viktige prinsipielle saker med tydeligere kriterier for når det kan gis innsigelse Bedre plankompetanse og rolleforståelse Bedre tidlig samhandling mellom kommunene og innsigelsesmyndighetene Mer forpliktende samarbeid om en langsiktig arealpolitikk/regionale planer (adm. i kommunene og innsigelsesmyndighetene)

30 Karakteristika innsigelser Årsak uenighet om arealbruk, dokumentasjon, «plankvalitet» Konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse (dokumentert) Styringsdokument (grunnlag)

31 Praksis og erfaringer Oppsummering undersøkte saker (D: Spørsmål om dokumentasjon) (R: Reindrift)

32 Funn i dybdestudiene Årsak uenighet om arealbruk, dokumentasjon, «plankvalitet» Dokumentert konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse Styringsdokument (grunnlag)

33 Noen foreløpige vurderinger og mulige forbedringsområder Tydeligere felles nasjonal praksis for bruk av innsigelse som reflekterer hvor sterkt/alvorlig dette er som virkemiddel (både varsle og fremme) Avgrense innsigelse til plansaker der det er klar konflikt med nasjonal og vesentlige regional interesse. Skjerpede krav til innsigelsesmyndighetens redegjørelse for stedsspesifikk konflikt med nasjonal/vesentlig regional interesse/verdi. Kommunene må ta rollen som planmyndighet og reelt vurdere nasjonale og vesentlige regionale interesser i planprosessene. Planfaglige råd må forsterkes som virkemiddel. Vurdere bruk av graderte planfaglige råd (anbefaler, bør, har konsekvenser for kommunen) Dokumentasjon og «plankvalitet» løses gjennom samhandling og planfaglige råd dersom det ikke er klar konflikt med nasjonale eller vesentlig regionale interesser Regionale planer for tema/områder som trenger tydeliggjøring av hva som er nasjonal og vesentlig regional interesse Bedre statlig koordinering for tema/områder dette er en utfordring

34 Retningslinjer med høy detaljeringsgrad fra direktoratsnivå Utfordrende for kommunene Utfordrende for regional stats praktisering