Fra innsats )l resultat

Transkript

1 Fra innsats )l resultat Hvilke kvalitetskriterier legger kommunene )l grunn for utvikling av tjeneste)lbud og hvordan beny9es disse i oppfølging og styring? Gunnar Bendixen

2 KS visjon «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

3 KS er Interesseorganisasjon Arbeidsgiverorganisasjon Utviklingspartner

4 Både større omfang og mer detaljering av statlige styringsvirkemiddel enn det var for år siden Særlig vekst i regelstyring på velferdsområdet Vesentlig vekst i bruken av pedagogiske virkemidler som veiledninger Rela)vt lite rom for å påvirke størrelsen på inntektene Den te9e integrasjonen mellom stat og kommune på det velferdspoli)ske området har medført at rommet for variasjon mellom kommunene på ulike velferdsområder over )d er bli9 mindre Meld. St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel

5 Rapportering: Skal være nyvg også for kommunesektoren Skal i utgangspunktet være nyvg både for staten og for kommunesektoren Bør bli uwormet i et samarbeid mellom de to partene Kommunalt rapporteringsregister KOSTRA Hva i stedet i KOSTRA? Kvalitet på resultat?

6 Bakgrunn: Vik)g med god innsikt i kommunal ressursbruk og dekningsgrader KOSTRA KOSTRA gir i mindre grad innsikt om slu9resultat for brukerne av kommunale tjenester KS har over mange år jobbet med kvalitetsutvikling av kommunale tjenester Opplevd (brukerundersøkelser) og målt kvalitet

7 Hva må nye indikatorer for målt kvalitet av styringsinformasjon gi oss? Virker pengene? Hva får vi igjen for innsatsen! Gi kommunene/tjenestene grunnlag for å styre e9er ønsket kvalitet og resultat Gi grunnlag for Stor)nget å avklare ønsket kvalitet vs. ressursrammene

8 Pleie og omsorg kvalitetsindikatorer i KOSTRA Pleie og omsorg: Lite om resultatkvalitet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc System for brukerundersøkelser i institusjon * System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten * Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel legemeldt sykefrav. av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Type kvalitet Produkt Struktur Produkt Produkt Produkt/struk. Produkt/struk. Struktur Struktur Struktur Struktur

9 Noen eksempler på indikatorer pleie og omsorg: SaksbehandlingsGd på vedtak IverkseIngsGd (fra vedtak Gl tjeneste mokak) Andel omgjorte klager på vedtak av fylkesmannen Avvik legemiddelhåndtering Ernæring Fall med alvorlig skade Antall Glfeller av utagering/vold fra beboere Liggesår/trykksår Bruk av beroligende medisiner og ang- depressiva Om beboere har mulighet for å spise sammen Om beboer Glbys servering av sen kveldsmat Om beboer selv kan velge sengegd Avviksindikatorer

10 AnsaKe i pleie- og omsorgssektoren bruker i gjennomsnik mye Gd i uken på rapportering og dokumentering Ins)tusjonsledere: 16 )mer og 15 min. Avd.lederne: 12 )mer Sykepleierne: 6 )mer og 15 min. Helsefagarbeidere: 3 )mer og 23 min. 56 % av )dsbruken er kny9et )l brukerne Kravene )l rapportering og dokumentasjon har økt Dokumentasjonsarbeidet er bli9 mer detaljert

11 AnsaKe og rådmenn mener rapportering og dokumentering er nyig. Bidrar )l å øke kvaliteten på tjenestene - gi god oppfølging av brukerne - avdekke avvik som kan forbedres Gir sikkerhet i )lfelle kontroll og klage Dokumentere behov og ressursbruk vik)g styringsinformasjon )l stat og kommune

12 Flere årsaker Gl økte krav Gl rapportering og dokumentasjon i pleie- og omsorgssektoren Utviklingen med økte krav )l rapportering og dokumentering må ses i lys av ulike sider ved samfunnsutviklingen: Re9sliggjøringsprosess flere lovfestede revgheter og økt bevissthet rundt hva man kan kreve Medias økte fokus på den enkeltes revgheter og innhold i omsorgstjenestene Teknologisk utvikling med bl.a. bruk av PC og elektroniske journalsystem

13 Rapporteringsoppgaver som tar mest /d: Rapportere i brukernes journaler Følge opp sykemeldte Kvi9ere for medisin som er gi9 Utarbeide og oppdatere pleieplaner 57 % av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet som personalet uwører, er pålagt av statlige myndigheter.

14 Tidsbruk på de 10 mest ressurskrevende akgvitetene (min. pr. uke) Rapportere i brukernes journal Følge opp sykemeldte arbeidstakere i forhold til NAV Utarbeide, evaluere og oppdatere tiltaksplaner, pleieplaner og lignende Kvittere for medisin som er gitt Skrive brev/svare på henvendelser angående brukerne Rapportere økonomi og ressursbruk Registrere og vedlikeholde av opplysninger som senere skal rapporteres Krysse av for dusjing, avføring, ernæring Lage og vedlikeholde medisinlister/kort Utføre HMS- arbeid 4 034

15 Forsvarlig egenkontroll og godt lokaldemokra) God repre senta sjon God oppgaveløsning God styring Innbyggerne Folkevalgte Administrasjonen

16 Hva bør kommunene ha «kontroll» over og styre e<er/passe på; Eget )lbud/kapasitet utskrivingsklare sammenlignet med volum og praksis fra sykehusene Løpende forbruk medfinansering sammenlignet med budsje9 og akonto En forsvarlig omsorgstrapp i eget pleie- og omsorgs)lbud At det velges )ltak for å redusere liggedøgn medfinansering som forskning og erfaring viser virker Tiltak forebygging/ folkehelse basert på kunnskap

17