Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Transkript

1 Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker

2 Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012? Hva vet vi om kvaliteten på sykehjemstjenester? på de kommunale helse- og omsorgstjenestene? Hvilke særlige utfordringer ser vi? o Tjenestene o Arbeidskraft og kompetanse o Ledelse o Styringsinformasjon og -systemer o Rettighetsfesting/ nasjonale føringer/ lokalt selvstyre o Samhandling 2

3 Hva er kvalitet? Strategi for kvalitetsforbedring;..og bedre skal det bli Gode tjenester: Er virkningsfulle Er trygge og sikre Involverer brukerne og gir dem innflytelse Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Kvalitetsforskriften Å få de tjenester man trenger til rett tid Et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud Mulighet for å medvirke i utforming av eget tjenestetilbud respekt og forutsigbarhet selvstendighet fysiologiske behov sosiale behov og aktivitet normal livs- og døgnrytme personlig hygiene privatliv verdig livsavslutning enerom 3

4 Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012? o Svært ulike behov o Differensiere/ skille mellom tilbudene til grupper: Demente Rehabilitering Akutt/ korttid Lindrende behandling o Fleksibilitet i og mellom tjenestene 4

5 Kvalitet og utfordringer Hva vet vi om kvaliteten på sykehjemstjenester? på de kommunale helse- og omsorgstjenestene? o Målt kvalitet o Legedekning o Faglært o Enerom o Dekningsgrad o Ressursinnsats o Brukeropplevd kvalitet 5

6 Legedekning på sykehjem er lav

7

8 Nasjonale kvalitetsindikatorer pleie- og omsorg Noen kvalitetsindikatorer 2009 kilde SSB/KOSTRA Sandefjord Asker Gj.snitt landet utenom Oslo Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,39 0,22 0,33 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,59 0,04 0,28 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 77, Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning

9 Nasjonale tall pleie- og omsorgstjenester Kilde SSB/KOSTRA Endring Antall beboere i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av støttekontakt Mottakere av omsorgslønn Mottakere av brukerstyrt personlig assistanse Årsverk i alt

10 Hva mener brukerne selv og pårørende? Mest fornøyd med ansatte Minst fornøyd med selvbestemmelse og aktivitet Brukere mer fornøyd enn pårørende Blir behandlet med høflighet og respekt Sykehjem Fornøyd med mat og pleie God mulighet til samtale med lege og pleiepersonell Trives ikke fullt så godt med andre beboere Hjemmetjenester: 80% mener de får den hjelpen de har behov for 20% er misfornøyd med at hjelpen ikke kommer til avtalt tid Kilde: spørreundersøkelser KS Effektiviseringsnettverk 2007, 2008 og 2009

11 Store variasjoner mellom kommunene Det kommer frem mye negativt i pressen og det er store variasjoner i utgifter og tjenestetilbud i kommunene. Folk er bekymret for alderdommen Lite sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet i den enkelte kommune Samme funn har man fra skolen Og alle synes de ansatte gjør en utmerket jobb!

12 Særlige utfordringer Tjenestene o Differensiere o Fleksibilitet o Dekningsgrad o Samhandling, Hva er viktig for brukerne? o Kontinuitet o Respekt o Omsorg ved livets slutt o Pasientenes/ brukernes verdighet og autonomi

13

14 Særlige utfordringer Arbeidskraft og kompetanse o Kompetansesammensetning o Legetjeneste o Robuste fagmiljø, fagutvikling og forskning o Velferdsteknologi Ledelse o Bevisstgjøring og holdninger o Kultur for læring og forbedring Styringsinformasjon o Rapportering o Indikatorer o Formål? Rettigheter/ lokalt selvstyre/ nasjonale føringer

15 Lokale krav til kvalitet Viktige områder Bemanning og kompetanse faglærte i tjenestene legedekning i sykehjem ernæring og måltider legemiddelhåndtering støtte til pårørende Brukermedvirkning Aktivisering «Avvik»; infeksjoner, fall/ brudd, tvang Ledelse Tverrfaglighet Samhandling

16 Ikke alt kan telles noe må fortelles Behov for et nasjonalt kvalitetssystem i helseog omsorg? Mye tid brukes til rapportering Behov for forenkling Vi må få frem de gode eksemplene

17 Statlig styring lokalt selvstyre ansvar og autonomi Lokal folkevalgt styring Dilemma: Lokal tilpasning eller økt likhet? Ønsker om like tjenestetilbud og statlig styring. Faglige normer, direktiver og forskriftsfesting Hva eller hvem skal styre? Bør valg gjøres av statlige fagmyndigheter eller av lokale fagpersoner underlagt folkevalgt styring? Det vil alltid være fokus på ulikheter i helsetilstand og ulikheter i tjenestetilbud. For sterk statlig styring vil både kunne undergrave kommunenes myndighet og reelle ansvar, og samtidig bidra til større ulikhet fordi tiltak ikke tilpasses lokale forhold og behov.

18 Innbyggerne skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger når de trenger den. Og med god kvalitet. Hva må til? Dagens offentlig tilbud og standardvekst kan ikke finansieres etter Behov for nytenkning. Teknologi og forskning Bredt spekter av tilbud som er tilpasset den enkelte ikke standardløsninger. Lokal forankring og tilpasset lokale behov Samhandlingsreformen er riktig bedre tilbud der folk bor Styrke kommunenes mulighet for godt kvalitetsarbeid. Utvikle robuste fagmiljø

19 Idealer og realiteter i helse og omsorg Behov for lederskap med kompetanse på; gode samarbeidsløsninger mellom ulike aktører i helse og omsorgstjenesten overordnet strategisk planlegging økonomistyring kompetanseutvikling kvalitetsutvikling personlig lederferdigheter Åpenhet og dialog Kilde: AFI i rapport til KS Sept 2010

20 ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = SANDNES Høyest kommune Gj.sn. ASSS Lavest kommune Ressursbruk PLO Nettoutg. hjemmetj. pr innb.67+ Andel 80+ som mottar hjemmetj. Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker 67+ Andel innb. 80+ som bor i institusjon Korr.bto dr.utg. pr. komm. Inst.plass Bto dr.utg. pr inst.plass Andel beboere tidsbegr. opph. Legetimer pr. uke pr. beboer inst. Årsverk fagutd. Brukertilfredshet