Kvalitetsindikatorer pleie og omsorg

Transkript

1 Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 10. juni 2013 Kristin Mehre, Helsedirektoratet, Divisjon primærhelsetjenester

2 Det formelle grunnlaget for arbeidet Det faglige utgangspunktet/faglige rammebetingelser Prosess, innhold i arbeidet 2

3 Lovpålagt ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer. Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter og brukere kan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelig. Må ses i sammenheng med kommunenes ansvar etter 4-2: 4.2. Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. 3

4 Nasjonal kvalitetsstrategi Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) angir seks kjennetegn på god kvalitet. At tjenestene: Er virkningsfulle Er trygge og sikre Involverer brukere og gir dem innflytelse Er samordnet og preget av god kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelige og rettferdig fordelt 4

5 Kvalitetsavtalen med KS Arbeidet med kvalitet og kvalitetsindikatorer er også nedfelt i kvalitetsavtalen med KS (ny avtale inngått desember 2012), der det blant annet står: Partene vil i fellesskap bidra til: god og relevant styringsinformasjon, herunder systemer for å måle kvalitet i tjenesten økt bruk av IKT og å styrke den elektroniske samhandlingen i tjenesten KS vil: bidra til at kommunene etablerer gode kvalitetssystemer og god styringsinformasjon til de folkevalgte videreføre og videreutvikle Effektiviseringsnettverkene som en sentral arena for kvalitets- og effektivitetsutvikling 5

6 Utvikling av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Helsedirektoratet vedtok 2011 et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem på bakgrunn av anbefalinger om et rammeverk fra Kunnskapssenteret Formål: Strømlinjeforme arbeidet med utvikling, formidling og bruk av kvalitetsindikatorer innenfor alle områder av helse- og omsorgstjenesten. Det er så langt startet arbeid på kreftområdet, psykisk helse og rus og pleie og omsorg. 6

7 Modell for organisering av arbeidet 7

8 Nærmere om organiseringen, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Thorstein Ouren, Helsedir, avd omsorgstjenester (faglig leder) Linda Haugan, Helsedir, avd statistikk (prosessleder) Michael Kaurin, Helsedir, avd omsorgstjenester Kari Hesselberg, KS. Tove Hovland, Tønsberg kommune Birgit Sannes, Bamble kommune Anders Vege, Kunnskapssenteret Frode F. Jacobsen, Omsorgsforskningssenter Vest 8

9 Nærmere om organiseringen, pleie og omsorg Referansegruppe: Kristine Vierli, Norsk Forbund for Utviklingshemmede Berit Therese Larsen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Morten Laudal, Legeforeningen Øyvind Nordbø, Norsk sykepleierforbund Beate Basing, Fellesorganisasjon - FO Siri Bøgh, Fagforbundet Wenche Skjær, Statens helsetilsyn Tone Bye, Pensjonistforbundet 9

10 Utgangspunkt for arbeidet Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er et tjenesteområde preget av behov for helhetlig og langsiktig planlegging gjerne omfattende og sammensatte tjenester i et livsløpsperspektiv, med fokus på funksjon og ikke enkeltdiagnoser Krever en god balanse mellom tjenestens faglige vurderinger av nødvendige og forsvarlige tjenester og brukerens egne ønsker og behov brukers opplevelse av livskvalitet og mål for egen helse må veie tungt 10

11 Hva ønsker vi å oppnå? Et helhetlig sett indikatorer, tilrettelagt slik at de kan bruke sammen med annen styringsinformasjon. Indikatorer som er viktige og relevante for brukere/pasienter, tjenesteytere, beslutningstakere og befolkningen. Knytte arbeidet tettest mulig opp mot utvikling av faglige retningslinjer og veiledere. «Bottom up»-prosess, ha nytte og relevans for kommunene. Reflektere kommunenes egenart. Unngå økt rapporteringsbyrde. 11

12 Utfordringer. Det finnes i liten grad retningslinjer og veiledere innfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Begrenset med evidensbasert kunnskap, og mye er rettet mot det institusjonsbaserte tilbudet. Ingen etablerte kvalitetsregistre, og også begrenset med øvrige registerbaserte data. Utvikling av nye indikatorer vil i hovedsak bety at det legges til rette for nye registreringer i kommunenes journal- og fagsystemer. 12

13 Hva har vi gjort tidligere? Første avtale om kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstjenestene ble inngått mellom Regjeringen og KS i Et av punktene i avtalen var å etablere gode kvalitetsindikatorer og system for å måle kvaliteten i tjenesten. Det har blitt utviklet et sett indikatorer: Legetimer pr beboer i sykehjem Fysioterapi til beboere i sykehjem Andel plasser i enerom Andel plasser i tilrettelagt enerom med bad/wc Andel personell med fagutdanning i alt andel personell med fagutdanning fra videregående skole andel personell med fagutdanning fra høyskole/universitet Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Andel beboere på tidsbegrenset opphold i institusjon System for brukerundersøkelser i institusjon/hjemmetjenester 13

14 Revisjon av eksisterende indikatorsett Videreføres: 1. Legetimer i sykehjem 2. Andel plasser i tilrettelagt enerom med bad/wc 3. Andel personell med fagutdanning totalt/vdg. skole/høgskole og univ. 4. Legemeldt sykefravær Nye indikatorer er utviklet for å belyse bruken av korttidsplasser (erstatter eksisterende indikatorer for andel beboere på tidsbegrenset opphold): 5. Gjennomsnittlig antall liggedøgn per tidsbegrenset opphold i institusjon (fordelt på utredning/behandling, re-/habilitering og annet) 6. Gjennomstrømning per beboer i tidsbegrenset opphold i institusjon (fordelt på utredning/behandling, re-/habilitering og annet). De seks indikatorene ovenfor publiseres på helsenorge.no i august

15 Revisjon av eksisterende indikatorsett, forts. Utgår: Fysioterapi til beboere i sykehjem (utvikle nye indikatorer på re-/ habilitering) Andel plasser i enerom (beholde kun indikatoren om tilrettelagte enerom) Andel beboere på tidsbegrenset opphold (erstattes av ny indikator 5 og 6) System for brukerundersøkelser (nåværende indikator ikke et mål på kvalitet - det jobbes videre med mer robuste indikatorer for måling av brukererfaringer i omsorgstjenesten) 15

16 Hva gjør vi nå, forts.? Vi har foreslått å utvikle nye indikatorer innenfor ernæring og legemidler: dette er områder som har stor betydning på tvers av brukergrupper/diagnoser det er utviklet retningslinjer/veiledere det finnes mye forskning og dokumentasjon på områdenes betydning for kvalitet, samt mye lokalt utviklingsarbeid legemidler er sentralt innsatsområde i pasientsikkerhetskampanjen Helsetilsynet har påpekt store og systematisk mangler i kommunene på disse områdene Utvikle tettere samarbeid med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og de regionale sentrene for omsorgsforskning. Bruke kunnskapen fra lokalt utviklings-/prosjektarbeid mer systematisk som grunnlag for nasjonale tiltak! 16

17 Ernæring Følgende nye indikatorer er foreslått: Andel beboere i institusjon og hjemmebaserte tjenester, med kartlagt ernæringsstatus Andel beboere i institusjon og hjemmebaserte tjenester i ernæringsmessig risiko/underernæring Andel sykehjem som kan dokumentere at nattfasten ikke overstiger 11 timer 17

18 Legemidler Følgende nye indikatorer er foreslått: Andel beboere i institusjon og hjemmebaserte tjenester ( 65 år) som har fått legemiddelgjennomgang, i henhold til Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, siste seks måneder. Andel eldre ( 65 år) i institusjon og hjemmebaserte tjenester, som har fått forskrevet 10 eller flere legemiddel. 18

19 Hva planlegger vi videre? Nye aktuelle områder, blant annet: Re-/habilitering, oppdrag fra HOD: «Direktoratet skal som ledd i oppfølging av IS-1947 (Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet) utarbeide veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator og foreslå nye kvalitetsindikatorer og aktivitetsdata». Demens: Vedtak fra møte i Nasjonalt råd : «Helsedirektoratet i nært samarbeid med berørte parter utarbeider en kombinasjon av helhetlige nasjonale faglige retningslinjer og andre virkemidler for dette området.» 19

20 Mer informasjon: Thorstein Ouren, tlf , 20