Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Transkript

1 Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no

2 Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt hva det er og inndeling Nasjonale kvalitetsindikatorer i kommunal helse- og omsorgstjeneste Eksempel på to nye indikatorer legemiddelgjennomgang og ernæring rapporteres i 2017 Til glede og besvær

3 Hva er en kvalitetsindikator? Et indirekte mål, en pekepinn, sier noe om kvaliteten på det området som måles: Mål på kvalitet. Kan for eksempel måle tilgjengelige ressurser, pasientforløp, resultater av helsetjenester for pasienter/brukere. Kvalitetsindikatorene bør ses i sammenheng, og samlet gir de et bilde av tjenestekvaliteten. Finnes både lokale og nasjonale kvalitetsindikatorer i kommunal helse- og omsorgstjeneste Indikatorene har flere funksjoner: - Pasienter/brukere og pårørende kan vurdere tjenestekvaliteten - Ansatte om de har utført helsehjelp etter de standarder/prosedyrer som er bestemt, vet hva som forventes og kreves - Data over tid, grunnlag for utvikling av tjenestekvalitet lokalt forbedringsarbeid - Ledelsen, politikere og sentrale helsemyndigheter kan styre utviklingen

4 Inndeling av kvalitetsindikatorer: struktur prosess resultat Struktur: Rammer, ressurser, kompetanse, utstyr organisering, metoder, systemer Prosess: Behandling, pleie, rehabilitering, arbeidsoppgaver Resultat: Helsegevinst, tilfredshet, endring av adferd Donabedian Donabedian A.: Explorations in Quality Assessment and Monitoring. The Definition of Quality and Approaches to its Assessment, Health Administration Press, 1980

5 Nasjonalt system for å utvikle, publisere og revidere nasjonale kvalitetsindikatorer - Helsedirektoratet har ansvaret I kommunene: - Ansatte i kommunene registrerer dataene det krever lik registreringspraksis - Systemet krever pålitelige data, - mål på kvalitet - sammenligninger blir riktige, både lokalt i kommunen over tid og nasjonalt Data blir f.eks. hentet fra registre som KOSTRA og IPLOS

6 Kvalitetsindikatorer - forbedringsarbeid Nødvendig med data for å kunne arbeide systematisk med forbedringer i praksis (må vite, ikke bare tro) Flere innfallsvinkler som Kvalitetsindikatorer Avvik / hendelser Brukerundersøkelser Observasjoner Osv. Demings sirkel

7 Nå finnes det 18 nasjonale kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester: 1. Ventetid på hjemmetjenester 2. Ventetid på sykehjemsplass 3. Sykefravær i kommunal helse- og omsorgstjeneste 4. Legetimer for beboere i sykehjem 5. Ventetid på støttekontakt 6. Reinnleggelse blant eldre 30 dager etter utskrivning per kommune 7. Ventetid på dagaktivitetstilbud 8. Bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter 9. Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 10. Bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter 11. Mottakere av habilitering og rehabilitering på institusjon med individuell plan (IP) 12. Bistand til å delta i arbeid og utdanning 13. Fagutdanning i pleie- og omsorgstjenesten 14. Enerom med eget bad og WC 15. Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måned 16. Hjelp til å reise til og fra arbeid og utdanning 17. Mottaker av habilitering og rehabilitering med individuell plan 18. Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsetjenesten siste 12 mnd. Nettside:

8 Eksempel:

9

10 To nye kvalitetsindikatorer - hentet fra IPLOS: Ernæring og legemiddelgjennomgang Rapportering i 2017 på 2016 data Blir disse registrert riktig?

11 Sentrale dokumenter Beskrives i kommunens kvalitetssystem - oppdatert prosedyre?

12 Legemiddelgjennomgang (LMG) gjennomført Hva er en LMG, hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Når skal det gjøres? Hvordan registrere i IPLOS? Definisjon: Legemiddelgjennomgang (LMG) er «en systematisk framgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasientens legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet. LMG kan gjøres av behandlede lege alene eller i tverrfaglig team der behandlende lege er en del av teamet. LMG skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger» Hvem: Lege/tverrfaglig team. Sykepleiere primærkontakt? fra avd. Når: Vurdering ut fra pasientens alder, sykdomstilstand og behov for legemiddelbehandling. I tillegg: - Ved betydelig endringer i pasientens helsetilstand - Når pasienten får en ny diagnose eller forskrevet flere legemidler - Ved innleggelse/utskriving fra sykehus/sykehjem (og andre institusjoner) - For beboere i institusjon - For mottagere av hjemmesykepleie med vedtak om bistand til legemiddelhåndtering - For pasienter på fastlegeliste med økt risiko for legemiddelrelaterte problemer

13 Legemiddelgjennomgang (LMG) gjennomført Hva er en LMG, hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Når skal det gjøres? Hvordan registrere i IPLOS? Hvordan registrere: Er tre alternativer: «Ja», «Nei» og «Ikke relevant» Ja = Legemiddelgjennomgang i tråd med veileder er foretatt av behandlede lege med evt. bistand fra andre grupper helsepersonell Nei = Tjenestemottaker vurderer at bruker har behov for LMG, og at det ikke er utført Ikke relevant = Tjenestemottaker vurderes til ikke å ha behov for LMG

14 Ernæring Ernæringsstatus kartlagt Ernæringsmessig risiko/underernæring vurdert Ernæringsplan utarbeidet Ernæringsstatus: - Er KMI (kroppsmasseindeks) for lav? KMI= Vekt/høyde² - Vekttap siste måned? - Redusert næringstiltak siste måned?

15 Ernæring Ernæringsstatus kartlagt Ernæringsmessig risiko/underernæring vurdert Ernæringsplan utarbeidet Ernæringsmessig risiko/underernæring: - Ernæringsvurdering: Antatt næringsinntak, grad av underernæring samt sykdom og tilstand som kan påvirke næringsinntak og -behov

16 Ernæring Ernæringsstatus kartlagt Ernæringsmessig risiko/underernæring vurdert Ernæringsplan utarbeidet Ernæringsplan (evalueringsstatus, ernæringsbehov, tiltak og evaluering): - Ernæringsplan som en del av tiltaksplanen Evaluering av ernæringsplanen: Har tiltaket(ene) hatt ønsket effekt? Vektendring i prosent Faktisk næringsinntak

17 Kvalitetsindikatorer til glede Data om tjenestekvaliteten - gir oss et mål på kvalitet Pasient/bruker og pårørende: Sikrer - god kvalitet (standard) - pasient/brukersikkerhet og tilfredshet/trygghet - lik tjenesteutøvelse ikke avhengig av bosted/kommune Tjenesteyter: Vet hva som skal gjøres, hva god faglig kvalitet er for området Ledere: Dokumentasjon - Er det behov for sette i gang forbedringsarbeid lokalt? Bedre resultater ved neste måling? - Kommunen eller avdelingen kan sammenligne seg med andre Politikere og sentrale helsemyndigheter: Styringsverktøy

18 Kvalitetsindikatorer til besvær Må bygge på holdbare data forutsetter at registreringene blir gjort riktig Systemet krever en innsats lokalt: informasjon, opplæring, ajourførte prosedyrer som følges, tilbakemelding om resultat Blir dataene brukt til forbedring av praksis? Blir dataene brukt som styringsverktøy? Brukervennlighet kan forbedres