Målt kvalitet i pleie og omsorg

Transkript

1 Målt kvalitet i pleie og omsorg 1. De ulike kvalitetsbegrepene 2. Innspill til arbeidet deres med målekort/styringskort 3. Tips om aktuelle rapporter og info. om diverse utviklingsprosesser

2 1. Kvalitetsbegrepene: Strukturkvalitet er hva som settes inn i tjenesten i form av ressurser, årsverk, kompetanse m.v. Prosesskvalitet er hva tjenesten gjør i løpet av året, hvordan tjenesten er organisert, hvem som samhandler, rutiner og metodebruk. God prosesskvalitet kan være en forutsetning for ønsket kvalitet og resultat, men tjenesten vet ikke om egen prosesskvalitet «virker» før man har innsikt i sluttresultatet for brukeren/kvalitet.

3 Forts. kvalitetsbegrepene: Resultater deler vi inn i to; produkt- og resultatkvalitet : Produktkvalitet er kjennetegn ved tjenesten som er viktige forutsetninger i kvaliteten for brukeren. Eksempler på dette kan være; saksbehandlingstid, enerom på institusjon og tilbud til fritidsaktiviteter for beboere på institusjon. Resultatkvalitet er sluttresultatet for brukeren, dvs den egentlige kvaliteten som brukeren får. Brukeren har fått oppfylt egne behov.

4 Pleie og omsorg kvalitetsindikatorer i KOSTRA Lite om resultatkvalitet Pleie og omsorg: Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc System for brukerundersøkelser i institusjon * System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten * Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel legemeldt sykefrav. av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Type kvalitet Struktur Struktur Produkt Produkt Produkt/struk. Produkt/struk. Struktur Struktur Struktur Struktur

5 2. Innspill til deres målekort/styringskort: Tips: 1. Finn noen sentrale/viktige områder i tjenestene 2. Undersøk om det foreligger datastrøm, evt. hvordan denne kan etableres 3. Ikke vær for ambisiøse, 2-3 indikatorer i begynnelsen..

6 Hjemmetjenesten: 1. Saksbehandlingstid 2. Iverksettelsestid Vi ser litt nærmere på noen av indikatorene. 3. (Maks Y) antall tjenesteytere som er på hjemmebesøk til en bestemt bruker som har to eller flere besøk pr dag i løpet av 14 dager. 4. Andel avlyste besøk praktisk bistand som skyldes tjenesten selv 5. Andel avlyste besøk hjemmesykepleie som skyldes tjenesten selv 6. Andel brukere (65 år og eldre) i hjemmetjenesten som har fått foreskrevet 10 eller flere legemiddel

7 Andel mottakere av hjemmesykepleie som har besøk av maks Y forskjellige tjenesteytere i en registreringsperiode Definisjon (forslag fra KS): Andel mottakere av hjemmesykepleie som har hatt besøk av maksimum 3 forskjellige tjenesteytere i registreringsperioden. Utregning: Antall brukere med hjemmesykepleie med maks. 3 forskjellige tjenesteytere * 100 /Alle brukere med hjemmesykepleie i registreringsperioden. Datakilde: Fagsystem? Manuell telling i en utvalgt periode?

8 Andel avlyste besøk hjemmesykepleie som skyldes tjenesten selv Definisjon Andel avlyste besøk i hjemmesykepleie som skyldes tjenesten selv i prosent av alle besøk. Bruksverdien i eget styringssystem Et kvalitetskjennetegn i hjemmetjenesten er at flertallet av besøkene gjennomføres i henhold til vedtak. Ved en liten grad av avlysninger regnes tjenesten som pålitelig. Sier noe om egenskapen ved tjenesten (produktkvalitet) Fagsystem eller eget registreringsopplegg?

9 Institusjonstjenesten: 7. Saksbehandlingstid 8. Iverksettelsestid 9. Ernæring/Andel beboere med kartlagt ernæringsstatus 10. Avvik legemiddelhåndtering med gradering? 11. Fall med gradering? Andeler? 12. Trykksår med gradering? Andeler? Andel beboere (65 år og eldre) i institusjon som har fått foreskrevet 10 eller flere legemiddel 14. Andel beboere ved sykehjem hvor nattfasten ikke overstiger 11 timer

10 Ernæring Avvik med gradering kategori 4-6: Andel beboere i sykehjem uten under-/feilernæring som fører til innleggelse på sykehus i prosent av alle beboerne på sykehjem. Definisjon: Antall brukere som innlegges på sykehus grunnet underfeilernæring* 100 /Alle brukere i hjemmetjenesten Alternativer: Andel beboere med kartlagt ernæringsstatus siste 6 mnd Alvorlig vekttap; definert som vekttap på 5% eller mer de siste 30 døgn, eller vekttap på 10% eller mer det siste halvåret.

11 Avvik medisinering/medikamenthåndtering Definisjon: Antall avvik etter gradering av alvorlighetsgrad. I tillegg registreres det i samme tidsperiode antall beboere totalt. Avvik trenger en lang registreringsperiode Viktig at definisjonene av alvorlighetsgrad er gjennomgått og forstått

12 Gradering av avvik legemiddelhåndtering: Legemiddelhåndtering Kategori 1: Kategori 2: Kategori 3: Kategori 4: Kategori 5: Kategori 6: En feil som rammet beboeren, men som ikke forårsaket synlig skade En feil som rammet beboeren og krevde overvåking for å sikre at beboeren ikke ble påført skade Forbigående skade som krevde behandling Forbigående skade som førte til innleggelse på sykehus Langvarig skade/varig mèn, livreddende behandlingstiltak var nødvendig Død

13 Fall i milliardklassen kan forebygges Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og fall er den hyppigste ulykken hos eldre. Fallulykker har store konsekvenser for den enkelte og koster samfunnet store beløp. Hvert år behandles i overkant av 9000 personer over 50 år for hoftebrudd i Norge. De totale kostnadene beregnes til omkring 3 milliarder kroner årlig. De viktigste årsakene til fall er underernæring, bruk av legemidler og alkohol, aktivitet, samt forhold i boligen eller utemiljøet

14 Fall fordelt etter alvorlighetsgrad Definisjon Antall fall. Fallene registreres etter følgende alvorlighetsgrad:. Kategori 1: Et fall som rammet beboeren, men som ikke forårsaket synlig skade. Kategori 2: Et fall som rammet beboeren og krevde overvåking for å sikre at pasienten ikke ble påført skade. Kategori 3: Et fall som forårsaket forbigående skade som krevde behandling. Kategori 4: Forbigående skade som førte til forlenget sykehusopphold. Kategori 5: Langvarig skade/varig mén, livreddende behandlingstiltak var nødvendig. Kategori 6: Beboeren døde.

15 Trykksår Definisjon: Med trykksår menes alle skader på huden forårsaket av trykk (liggesår, sittesår) alt fra vedvarende rødhet til åpne sår. Eksempel på standardisert klassifiseringer av trykksår fra Oslo: Stadium 0. Ingen trykksår/trykkskade i huden Stadium 1. Hudområde med vedvarende rødhet Stadium 2. Delvis tap av hudlag. Ser ut som hudavskraping. Stadium 3. Total tap av hud, der underhud er synlig. Tendens til kraterdannelse. Stadium 4. Hele hudområdet er skadet, muskelvev og/eller ben er synlig.

16 Registrer hvor mange trykksår i hver kategori f.eks etter samme definisjon som Oslo kommune. I tillegg bør det i samme tidsperiode registreres hvor mange beboere totalt som var på institusjonen Drøft: Avvik som skyldes av tjenesten selv. Avvik som skyldes beboeren som utskrives fra sykehus Dere: Bør vurdere om enkelte av disse indikatorene kan implementeres hos dere Nettverk med mindre kommuner fikk dette til 5 min. med faglig refleksjon

17 3. Diverse rapporter: SØF-rapporten: «Bedre måling av kvalitet i kommunene» 6 tjenesteområder og 67 indikatorer innenfor kommunehelse/pleie og omsorg Gode beskrivelser av de ulike kvalitetstypene og drøftet kost/nytte Agenda Kaupang-rapport: «Fagsystemer til nye kvalitetsindikatorer» Tjenestene: Helsestasjon/skolehelsetjenesten og pleie og omsorg Undersøkte hvor praktiske indikatorene var etter følgende kriterier: Styring - politisk og administrativ håndterbare og nyttige for kommunene og bidra til å måle resultater, Data/aggregering mht kommunenes fagsystemer Konklusjon: 14 kvalitetsindikatorer

18 Ny FoU «Kartlegging og bruk av objektive kvalitetsindikatorer i norske kommuner Gi innsikt i hvilke indikatorer for objektiv resultatkvalitet som brukes i kommunene Dypdykk i indikatorer for helse og omsorg, skolehelse/helsestasjon og legetjenesten: - Innhenting og aggregering av data - Erfaring med bruk av indikatorer, kost-/nyttevurderinger - Hvordan brukes indikatorene i styring av tjenestene - Hvordan brukes indikatorene til forbedringsarbeid Gi en oversikt om hva som foreligger av nyere forskning Rapporten vil foreligge ca 15. oktober 2014

19 Oslo kommune - hjemmetjenesten: TILGJENGELIGHET: Saksbehandlingstid for nye søknader Iverksettingstid for nye vedtak Antall mottatte og innvilgede søknader om hjemmesykepleie og praktisk bistand Antall innvilgede nye søknader om langtidsplass i sykehjem PÅLITELIGHET: Totalt antall brukere i rapporteringsåret og gjennomsnittlig antall besøk per bruker Totalt antall avlyste besøk i den kommunale hjemmetjenesten i rapporteringsåret... Rapport om objektiv kvalitet i hjemmetjenesten: nternett%20(hel)/objektive%20indikatorer%20i%20hjemmetjenesten%20i%20 Oslo% pdf

20 Oslo kommune - sykehjem: Trykksår Urininkontinens Kontrakturer (stivnede ledd) Fall Vekttap et_i_sykehjem/

21 Andre: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Helsedirektoratet: Sverige: Öpna jämförelser Nasjonalt utviklingsløp