Strategidokument

Transkript

1 Del 5 Strategidokument Statistikk Tjenester og befolkning

2 Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER I % AV SAMLEDE NETTO DRIFTSUTGIFTER...7 NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER I KR PR. INNBYGGER...7 GRUPPERING AV KOMMUNER ETTER FOLKEMENGDE OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER...8 ADMINISTRASJON OG STYRING...9 GRUNNSKOLEN...11 BARNEHAGER...15 BARNE OG UNGDOMSTJENESTER...19 PLEIE OG OMSORGSTJENESTER...22 HELSETJENESTER...26 SOSIALE TJENESTER...28 KIRKER OG TROSSAMFUNN...31 KULTUR OG FRITIDSTILBUD...32 KOMMUNALTEKNIKK...35 PLANLEGGING...37 BRANN OG FEIERVESEN...39 Strategidokument Del 5 Side 1

3 2010 oppdaterte tall TJENESTENE Økonomisk bærekraft Innledning: Hovedformålet i denne statistikken er å se kommunens ressursbruk på de ulike tjenestene opp mot andre kommuner. Der det er relevant er dette igjen sett opp mot andre elementer, som sammensetningen av brukergruppen, dekningsgrader, og ulik profil i tjenestetilbudet. Det vises også til statistikk for samfunnsutvikling, som til en viss grad må sees opp mot tjenestestatistikken. Det presiseres at tjenestestatistikken ikke er en dyptgående analyse. Definisjoner: Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov En kvalitetsindikator viser status eller utvikling i disse egenskapene Definisjonen av kvalitet tar utgangspunkt i brukerbehovet for de aktuelle produktene eller tjenestene. Kvalitet og dermed kvalitetsindikatorer kan grupperes fra produksjon av tjenester til den nytten brukerne har av disse, som i figuren. Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til institusjonen (strukturen) som produserer varer og tjenester, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Dette kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Produktkvalitet er egenskaper ved produktet og/eller tjenesten som er viktige for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Resultatkvalitet er den virkning eller det resultat leveransen av produktet og/eller tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten/produktet. Strategidokument Del 5 Side 2

4 Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. I nøkkeltallene er netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa for den aktuelle tjenesten eller i prosent av samlede netto driftsutgifter gjennomgående benyttet for å vise kommunenes prioriteringer. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss MVAutgift og avskrivninger, minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For å vise kommunenes produktivitet/enhetskostnader for den aktuelle tjenesten er det i nøkkeltallene gjennomgående benyttet korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker eller produserte enhet. Strategidokument Del 5 Side 3

5 Hovedsammendrag: Andel av befolkning i sentrale tjenestegrupper: Andelen barn og unge er lavere enn for gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Andelen over 67 år og andelen 80 år og over er vesentlig høyere enn alle sammenligningskommunene og gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Unntaket er Sandefjord for gruppen 6779 år. Andelen i gruppen 2566 (yrkesaktiv alder) er marginalt lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Det er viktig å merke seg at alderssammensetningen for Larvik er mindre gunstig enn gjennomsnittet for Inn og utflytting: Forholdet mellom inn og utflytting av Larvik er samlet sett positivt, men er lavt sammenlignet med kommunegruppe 13, noe som fører til en svak befolkningsvekst. Andel av samlede ressurser til formålene: Larvik bruker en høyere andel av sine totale driftsutgifter til pleie og omsorg enn Larvik bruker en mindre andel av sine totale driftsutgifter til grunnskole, administrasjon og barnehage enn Larvik bruker lik andel av sine totale driftsutgifter til barnevernstjenesten, kommunehelse, kultur og brannvesen sammenlignet med Larvik bruker en større andel av sine totale driftsutgifter til sosiale tjenester, kirke, samferdsel og natur/ nærmiljø og næring enn Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker om lag 14,2 mill. kr mer til pleie og omsorg enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 38 mill. kr mindre til grunnskole enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 15,5 mill. kr mindre til administrativ styring enn gjennomsnitt for Larvik bruker tilsvarende beløp til kommunehelsetjenesten som gjennomsnitt for Larvik bruker 11,7 mill. kr mindre til barnehage enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 0,8 mill. kr mer til sosiale tjenester enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Tallene er imidlertid mangelfulle da utgifter til kvalifiseringsprogrammet for langtidsmottakere av sosialhjelp ikke kommer godt nok frem av KOSTRA tallene. Disse må ses i sammenheng med tallene for sosiale tjenester for å få totaloversikten. Strategidokument Del 5 Side 4

6 Larvik bruker om lag 0,5 mill. kr mindre til barneverntjenesten enn gjennomsnitt for Larvik bruker om lag 9,7 mill. kr mer til samferdsel enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 1,3 mill. kr mer til kultur enn gjennomsnitt for Larvik bruker om lag 3,4 mill. kr mer til kirke enn gjennomsnitt for Larvik bruker om lag 2,8 mill. kr mer til næring enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 6,1 mill kr mer til fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø enn gjennomsnitt for For tjenestene fysisk tilrettelegging og planlegging bruker Larvik 5,8 mill. kr mer og 0,3 mill. kr mindre for naturforvaltning, friluftsliv og kulturminnevern sammenlignet med kommunegruppe 13. Larvik bruker omtrent like mye ressurser til brann og ulykkesvern som gjennomsnittet for Ressursbruk til formålet hensyntatt ulikhet i målgruppen: Larviks utfordring er at en større andel av de som mottar tjenester er under 67 år enn sammenlignet med gruppe 13 og at en større andel av befolkningen er over 67 år (15 % mot gruppe 13 på 12,9 %) og over 80 år (5,4 % mot gruppe 13 på 4,4 %). Justert for innbyggerne i brukergruppen 615 år (elever) bruker Larvik 1,9 mill. kr mer enn gruppe 13. Dette fordi Larvik har en lavere andel innbyggere i målgruppen 615 år enn snittet for kommunegruppe 13. Befolkningsutvikling som påvirker behov for tjenestene: Befolkingsprognoser viser at antall barn i aldersgruppen 05 år vil øke marginalt i økonomiplanperioden Befolkningsprognoser viser at antall barn i aldersgruppen 615 år vil gå ned de tre første årene av økonomiplanperioden, men vil deretter stige igjen. Befolkningsprognoser viser at antall eldre i aldersgruppen 6779 år øker i økonomiplanperioden og betydelig fram mot Med samme kilde for prognose vil antall eldre i aldersgruppen 8089 år være stabilt i økonomiplanperioden, men går opp frem mot Etter prognosen vil antallet i aldersgruppen over 90 år være stabilt både i økonomiplanperioden og fram mot Strategidokument Del 5 Side 5

7 Befolkningstall Totalt Larvik Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommune gruppe 13 Folkemengden i alt Andel kvinner 50,5 50, ,5 50,8 50,3 Andel menn 49,5 49, ,5 49,2 49,7 Andel 0 åringer 1,1 1 1,1 1,1 1,1 1,2 Andel 15 år 5,7 5,7 5,8 5,5 5,6 6,3 Andel 615 år 12,2 12, ,1 12,3 13 Andel 1618 år 3,9 4,0 3,7 3,9 4,2 4,1 Andel 1924 år 7,5 7,3 7,8 7,7 7,9 7,7 Andel 2566 år 54,7 54,7 55,3 55, ,9 Andel 6779 år 9,6 9,7 9,2 9,3 9 8,5 Andel 80 år og over 5,3 4,7 5,1 5,1 5 4,3 Innflytting pr innbyggere 39,5 52,4 75,8 61,5 45,5 59,2 Utflytting pr innbyggere 35,1 41,2 68,3 50,3 39,1 49,5 Strategidokument Del 5 Side 6

8 Konsern: Netto driftsutgifter på hovedområder i % av samlede netto driftsutgifter Prioritering av de ulike tjenestene ut fra andel av driftsbudsjett 2010 Administrasjon og styring 7,5 8,2 10,5 6,6 7 8,6 Barnehager 2,1 3,6 2 2,5 1,9 2,9 Grunnskole 28,1 32,6 27,3 28,7 28,3 30,5 Kommunehelse 4,5 5 3,7 4,1 3,9 4,5 Pleie og omsorg 36,2 36,6 39, ,5 Sosialtjenesten 8,6 6,6 6,8 6,1 8 6,2 Barnevernstjenesten 3,6 3 3,6 3,1 3,4 3,6 Vann, avløp og renovasjon/avfall 3,9 0,8 1,4 0,8 1,6 1,3 Kulturminne/natur og nærmiljø 1,8 1,3 1,1 1,6 1,3 1,4 Kultur 4,7 4,4 4,2 4,2 5,5 4,7 Kirke 1,5 1 1,4 1,3 1,3 1,3 Samferdsel 2,4 0,7 1,5 2,4 3 1,7 Bolig 0 0,5 0,8 0,9 0,4 0,2 Næring 0,4 0,7 0,5 0,7 0,6 0 Brann og ulykkesvern 1,7 1,5 1,5 2,1 1,5 1,7 Netto driftsutgifter på hovedområder i kr pr. innbygger Hovedområder i kr pr. innbygger Administrasjon og styring Barnehager Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Vann, avløp og renovasjon/avfall Fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Næring Brann og ulykkesvern Sum pr innb av tjenestene som inngår i tabellen Diff mellom Larvik og de øvrige kommunene pr innb Diff på ressursinsats for formålene som inngår i i tabellen i mill kr 23,9 53, ,2 29,4 Strategidokument Del 5 Side 7

9 Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Statistisk sentralbyrå har foretatt en ny gruppering av kommunene i 29 kategorier. Grupperingen er nærmere beskrevet av Langørgen, Galloway og Aaberge (2006)(1). Kommunene er her gruppert etter følgende 3 kriterier: 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere. 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader pr. innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter 25 % av de lavest rangerte kommunene etter bundne kostnader pr. innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter 25 % av de høyest rangerte kommunene etter bundne kostnader pr. innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter pr. innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter pr. innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter 25 % av de laveste rangerte kommunene etter frie disponible inntekter pr. innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter 25 % av de høyeste rangerte kommunene etter frie disponible inntekter pr. innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible inntekter. Klassifiseringen er foretatt på grunnlag av data for Kommunegrupperingen benyttet for årene ble foretatt på grunnlag av data for Endringene mellom ny og gammel gruppering ser du her. Gruppe 13 består av store kommuner utenom de 4 største byene: 0101 Halden 0502 Gjøvik 1102 Sandnes 0104 Moss 0602 Drammen 1106 Haugesund 0105 Sarpsborg 0604 Kongsberg 1149 Karmøy 0106 Fredrikstad 0605 Ringerike 1247 Askøy 0213 Ski 0625 Nedre Eiker 1502 Molde 0217 Oppegård 0626 Lier 1504 Ålesund 0219 Bærum 0701 Horten 1505 Kristiansund 0220 Asker 0704 Tønsberg 1702 Steinkjer 0230 Lørenskog 0706 Sandefjord 1804 Bodø 0231 Skedsmo 0709 Larvik 1833 Rana 0235 Ullensaker 0805 Porsgrunn 1901 Harstad 0403 Hamar 0806 Skien 1902 Tromsø 0412 Ringsaker 0906 Arendal 0501 Lillehammer 1001 Kristiansand Strategidokument Del 5 Side 8

10 Administrasjon og styring Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en mindre netto andel av sitt driftsbudsjett til formålet enn gjennomsnittet for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker vesentlig mindre ressurser til formålet enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Netto driftsutgifter, administrasjon og styring i % av samlede netto driftsutgifter 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 10,5 8,2 8,6 7,5 6,6 7,0 Omfatter funksjonene: 100: Politisk styring 110: Kontroll og revisjon 120: Administrasjon 121: forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130: Administrasjonslokaler Strategidokument Del 5 Side 9

11 Lønn til administrasjon og styring i % av samlede lønnsutgifter 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 6,5 6,3 6,4 6,5 5,1 4,1 Netto driftsutgifter pr innbygger i kr til administrasjon og styring 4 000, , , , , , ,00 500, Omfatter funksjonene: 100: Politisk styring 110: Kontroll og revisjon 120: Administrasjon 121: Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130: Administrasjonslokaler Brutto driftsutgifter Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommunegruppe 13 F 100 Politisk styring, i kr pr. innb F 110, Kontroll og revisjon, i kr pr. innb F 120 Administrasjon, i kr. pr innb F 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr pr. innb F 130 Administrasjonslokaler, i kr pr. innb F 170 og 171 (premieavvik), i kr pr. innb F 180 Diverse fellesutgifter, i kr pr. innb F 190 Interne serviceenheter, i kr pr. innb Strategidokument Del 5 Side 10

12 Grunnskolen Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en mindre andel av sitt driftsbudsjett til grunnskolesektor enn gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker i snitt kr mindre pr innbygger 615 år til grunnskolesektor enn gjennomsnitt for Larvik bruker marginalt mer ressurser til grunnskole pr. elev enn gjennomsnitt for Larvik bruker ca. 2,8 mill. kr mer til skoleskyss, 2,3 mill. kr mindre til inventar/utstyr og 1,7 mill. kr mindre til undervisningsmateriell enn gjennomsnitt for Ressursbruken til den enkelte bruker av SFO er høyere i Larvik enn gjennomsnittet for Tjenesteprofil: Andelen elever som mottar spesialundervisning er noe lavere i Larvik enn gjennomsnitt for Andelen elever med særskilt norskopplæring er noe høyere i Larvik enn gjennomsnitt for Endring i målgruppen: Elevtallet i grunnskolen har vært stabilt over tid, men vil etter befolkningsframskriving gå nedover frem til 2014 før det igjen begynner å stige. I overgangen vil man igjen være over dagens nivå. Prognosen viser en økning i antall elever på 46 fra 2012 til Prognosen viser videre at antall elever øker med 522 i kommende 10års periode. Strategidokument Del 5 Side 11

13 Netto driftsutgifter grunnskolesektor i % av samlede netto driftsutgifter 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 32,1 28,4 30,0 27,4 26,5 27,6 Omfatter funksjonene: 202: Grunnskole 214: Spesialskoler 215: Skolefritidstilbud 222: Skolelokaler og skyss 223: Voksenopplæringa Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innbygger 615 år Strategidokument Del 5 Side 12

14 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler pr. innbygger 615 år Omfatter funksjonene: 214 spesialskoler og 202 Grunnskole, som inneholder bl.a. undervisning, administrasjon, inventar og utstyr i grunnskolen Prosent Andel elever som får skoleskyss 19,9 Andel elever med ulike tilbud Andel elever som får spesialundervisning ,1 13,5 9,6 10,6 56,2 17,5 8,0 10,4 77,2 23,4 4,9 Andel 69 åringer med plass i SFO Andel elever med særskilt norskopplæring 7,0 72,0 15 6,4 14,9 61,7 14,1 10,8 13,7 64,8 16,6 7,0 Utgifter til ulike formål i grunnskolen pr. elev Til skoleskyss pr. innb. 615 år Til undervisningsmateriell pr. elev Til inventar/utstyr pr. elev Strategidokument Del 5 Side 13

15 Gjennomsnittlig gruppestørrelse Gj. snittlig gr. størrelse 1. til 4. årstrinn Gj. snittlig gr. størrelse 8. til 10. årstrinn Gj. snittlig gr. størrelse 5. til 7. årstrinn ,0 14,5 17,7 13,0 13,4 18,0 13,4 13,8 15,7 12,6 13,3 14,3 13,7 14,2 16,8 14,0 14,2 16, Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen pr. kommunal bruker Befolkningsfremskrivning 615 år (middels nasjonal vekst) Strategidokument Del 5 Side 14

16 Barnehager Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en mindre andel av sitt driftsbudsjett til tjenesten enn gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker mindre ressurser til barnehager enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13 målt ut fra antall barn i relevant målgruppe, 15 år. Larvik bruker mer ressurser pr. barn i barnehage enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil Barnehagene i Larvik har en lengre åpningstid enn gjennomsnittet i gruppe 13. Endring i brukergruppen: Befolkningsprognosen viser at antallet i målgruppen vil øke med ca. 63 i økonomiplanperioden Prognosen viser videre at barn i målgruppen øker med 240 i kommende 10årsperiode.. Netto driftsutgifter barnehage i % av kommunens totale netto driftsutgifter 4 3, ,1 2,0 2,5 1,9 2,9 1 0 Strategidokument Del 5 Side 15

17 Netto driftsutgifter til barnehager pr. innbygger 15 år Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage Barnehagenes åpningstid Prosent fra 6 inntil 9 t. fra 9 inntil 10 t. 10 t. eller mer 0,0 16,4 70,9 6,1 57,1 28,6 2,3 84,1 13,6 2,9 38,2 55,9 5,7 64,2 26,4 6,3 53,2 37,8 Strategidokument Del 5 Side 16

18 Barnehageansattes utdannelse Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel as sistenter med førskolelærerutdanning, eller annen pedagogisk utdanning 94,7 92,7 94,6 94,1 96,1 87,2 Prosent ,6 22,6 28,1 19,7 28,5 23,0 Leke og oppholdareal pr. barn i barnehage (m2) 8,0 7,0 7,0 6,0 5,0 5,4 5,4 5,3 5,1 5,3 4,0 3,0 2,0 1,0 Strategidokument Del 5 Side 17

19 Andel barn med barnehageplass i aktuell aldersgruppe Prosent år 12 år 35 år 89,0 79,2 95,8 88,4 76,8 95,3 92,7 83,4 98,7 93,0 87,6 96,6 88,6 77,1 96,2 90,1 80,1 96, Befolkningsfremskrivning 05 år (middels nasjonal vekst) Strategidokument Del 5 Side 18

20 Barne og ungdomstjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker like stor andel av sitt driftsbudsjett til barnevernstjenesten som gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker marginalt mindre ressurser til barnevernstjenesten enn gjennomsnitt for Larvik bruker mer ressurser til barnevernet pr. innbygger 017 år enn gjennomsnitt for Larvik bruker vel 2,3 mill. kr mindre ressurser til forebygging og helsestasjonstjenesten enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13, målt ut fra antall barn i relevant målgruppe. Tjenesteprofil: Larvik bruker mindre ressurser pr. barn i barneverntjenesten enn gjennomsnitt for Andelen barn med barnevernstiltak er høyere i Larvik enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Endring i brukergrupper: Befolkningsprognose viser at antallet barn og unge i alderen 017 år er stabilt i økonomiplanperioden, men øker med drøyt 700 i kommende 10års periode. Netto driftsutgifter barnevern i % av kommunens totale netto driftsutgifter ,6 3,6 3,6 3,4 3,0 3,1 Omfatter funksjonene: 244: Barnevernstjenesten 251: Barneverntiltak i familien 252: Barneverntiltak utenfor familien Strategidokument Del 5 Side 19

21 Netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger Netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger 017 år Netto driftsutgifter funksjon 244, 251 og 252 pr. barn i barnevernet Strategidokument Del 5 Side 20

22 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 017 år i % % 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 5,7 4,7 4,3 4,5 4,2 3,6 Netto driftsutgifter til forebygging, skole og helsestasjonstjeneste pr. innbygger 020 år Befolkningsfremskrivning 017 år (middels nasjonal vekst) Strategidokument Del 5 Side 21

23 Pleie og omsorgstjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en større andel av sine totale driftsutgifter til pleie og omsorg enn gjennomsnittet for gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker om lag 14,2 mill. kr mer til pleie og omsorg enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker kr mindre til tjenestene pr. innbygger 67 år +, og kr mindre til tjenestene pr. innbygger 80 år + enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker mindre ressurser pr. hjemmetjenestemottaker, men bruker mer pr. institusjonsplass enn gjennomsnitt for Tjenesteprofil: Andelen innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester er høyere i Larvik enn gjennomsnittet for Mottakerandelen av hjemmetjenester er lavere i Larvik for gruppen 6779 år og for gruppen 80 år og over sammenlignet med gjennomsnittet for Andelen innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon i Larvik er lavere enn gjennomsnittet for Larvik har høyere antall legetimer, men lavere antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem. Andelen enerom, og enerom med eget bad, er høyere i Larvik enn for gjennomsnittet for Endring i brukergruppen: Aldersgruppen 6779 år øker med ca 600 i økonomiplanperioden ( ) og markant i et 10årsperspektiv. Aldersgruppen 8089 år og 90 år og over er stabile i økonomiplanperioden, men gruppen 8089 øker fremover mot Strategidokument Del 5 Side 22

24 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter ,9 38,0 37,0 36,6 36,2 35,5 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg Pr innbygger Pr innbygger 67+ Pr innbygger Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommunegruppe 13 Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 066 år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon ,6 4,1 5,1 6,1 4,9 5,3 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass* * Brutto driftsutgifter pr. sykehjemsplass er beregnet slik: Brutto driftsutgifter (fratrukket sykepengeinntekter) til pleie, renhold, vaskeri og vaktmester, 60 % administrasjon og kjøkken, og 20 % aktivitetsavdeling Strategidokument Del 5 Side 23

25 Antall ,9 Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov 14,5 9,1 Under 066 år 6779 år 80 år og over 13,1 8,8 10,1 18,2 11,4 13,6 17,1 10,5 7,5 13,3 6,5 6,4 19,2 12,2 12,0 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning m/fagutdanning m/fagutdannning fra videregående m/fagutdannning fra høyskole/universitet 100 Antall Kvalitet i sykehjem Legetimer pr uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr uke pr. beboer i sykehjem 0,45 0,38 0,57 0,33 0,32 0,34 0,31 0,20 0,04 0,24 0,06 0,06 Strategidokument Del 5 Side 24

26 Kvalitet i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner Prosent ,0 Andel plasser i brukertilpass et enerom m/eget bad/wc 93,5 77,3 24,5 99,3 71,5 93,3 70,2 93,7 43,8 93,6 78,3 Befolkningsfremskrivning (middels nasjonal vekst) år og over Strategidokument Del 5 Side 25

27 Helsetjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en lik andel av netto driftsbudsjett til helsetjenester som gjennomsnittet for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker tilnærmet lik ressurs til forebyggende helsetjenester som gjennomsnittet for Tjenesteprofil: Larvik har en tett legedekning sammenlignet med Larvik har en lavere fysioterapidekning sammenlignet med Netto driftsutgifter kommunehelse i % av samlede netto driftsutgifter 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 5,0 4,5 4,5 4,1 3,7 3,9 Omfatter funksjonene: 232: Forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste 233: Annet forebyggende helsearbeid 241: Diagnose, behandling, re/habilitering Strategidokument Del 5 Side 26

28 Netto driftsutgifter til kommunehelse i kr pr. innbygger Omfatter funksjonene: 232: Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste 233: forebyggende arbeid, helse og sosial 241: diagnose, behandling, rehabilitering Lege/fysioterapiårsverk pr innbyggere Legeårsverk pr innbyggere Fysioterapiårsverk pr innbyggere 12 Prosent ,9 7,0 7,7 9,0 7,0 8,5 10,0 8,0 8,0 7,2 8,7 8,5 2 Strategidokument Del 5 Side 27

29 Sosiale tjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker lik andel av netto driftsbudsjett til sosiale tjenester som gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker 1,8 mill kr mer til økonomisk sosialhjelp pr innbygger i relevant aldersgruppe sammenlignet med gjennomsnittet for Larvik bruker netto 1,8 mill. kr mer til sosiale tjenester i relevant aldersgruppe enn gjennomsnittet for Tjenesteprofil: Andel sosialhjelpsmottakere i relevant aldersgruppe er marginalt lavere, men utgifter pr mottaker er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for Gjennomsnittlig stønadstid for økonomisk sosialhjelp er vesentlig lenger for Larvik enn gjennomsnittet for Endring i målgruppen: Aldersgruppen 2066 år øker både i økonomiplanperioden og fram mot Netto driftsutgifter sosiale tjenester i % av samlede netto driftsutgifter 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 5,8 5,2 5,4 4,7 4,7 4,7 Omfatter funksjonene: 242: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243: Tilbud til personer med rusproblemer 281: Økonomisk sosialhjelp Strategidokument Del 5 Side 28

30 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger 2066 år Omfatter funksjonene 281 Økonomisk sosialhjelp Netto driftsutgifter til sosiale tjenester kr per innbygger pr innbygger 2066 år Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker i kroner * Brutto driftsutgifter benyttes pga økonomisk støtte til sosialklienter (art 470) Strategidokument Del 5 Side 29

31 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2066 år 5 4 3,9 4,6 4, 7 4,5 4,3 4,1 % * Antall sosialhjelpsmottakere pr Prosent ,8 7,1 6,8 3,9 Økonomisk sosialhjelp Gj.snittlig stønadslengde i mnd Gj.snittlig stønadslengdemottakere 1824 år Gj.snittlig stønadslengdemottakere 2566 år 3,3 4,2 4,2 4,2 4,3 5,6 5,0 5,9 5,3 4,7 5,7 5,0 4,6 5,2 Befolkningsfremskrivning for aldersgruppen 2066 (middels nasjonal vekst) Strategidokument Del 5 Side 30

32 Kirker og trossamfunn Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en større andel av netto driftsbudsjett til kirker og trossamfunn enn gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker 3,4 mill. kr mer til kirke pr. innbygger enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 1,4 1,2 1,1 1,1 1,2 0,9 Omfatter funksjonene: 390: Den Norske kirke 393: Kirkegårder, gravlunder og krematorier Netto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr. innbygger i kroner Strategidokument Del 5 Side 31

33 Kultur og fritidstilbud Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en lik andel av netto driftsbudsjett til kultur og fritidsformål sammenlignet som gjennomsnittet for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker noe mer ressurser til kultursektoren pr. innbygger enn gjennomsnittet for Larvik bruker mer ressurser på museer, idrett og kulturskoledrift og like mye på bibliotek sammenlignet med gjennomsnittet for Tjenesteprofil: Besøk til biblioteket er lavere, men utlån er høyere enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Endring i brukergruppen: Antall barn og unge i målgruppen vil gå ned i økonomiplanperioden, og i et 10 årsperspektiv. Netto driftsutgifter kultur i % av totale netto driftsutgifter 6,00 5,5 5,00 4,00 4,7 4,4 4,2 4,2 4,7 3,00 2,00 1,00 Omfatter funksjonene: 231: Aktivitetstilbud barn og unge 370: Bibliotek 373: Kino 375: Museer 377: Kunstformidling 380: Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381: Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383: Musikk og kulturskoler 385: Andre kulturaktiviteter 386: Kommunale kulturbygg Strategidokument Del 5 Side 32

34 Netto driftsutgifter til kultursektoren i kr pr. innbygger Kvalitet Besøk i folkebibliotek pr. innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek pr. innbygger 12 Prosent ,9 6,1 4,8 7,6 8,3 9,9 4,6 5,3 5,3 4,5 5,2 5,4 2 Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren i prosent Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr 13 Funksjon 231 Aktivitetstilbud barn og unge 7,3 6,4 15,9 9,9 7,9 10,2 Funksjon 370 Bibliotek 14,3 15,6 15,4 17,1 11,6 14,6 Funksjon 373 Kino 0,3 4,8 0 1,8 0 0,7 Funksjon 375 Museer 3,6 2,8 3,2 4,9 2,3 3 Funksjon 377 Kunstformidling 10,8 11, ,5 6,3 Funksjon 380 Idrett 13,5 8,1 7,3 10,5 36,4 11,9 Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og anlegg 11,2 21,8 31,1 20,3 9,5 20 Funksjon 383 Musikk og kulturskoler 17,8 7,1 9,6 13, ,9 Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter 7,9 8,3 7,5 12,4 10,4 12,3 Funksjon 386 kommunale kulturbygg 13,3 13,6 5,9 5,4 0,7 9,1 Strategidokument Del 5 Side 33

35 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger Prosent Til Bibliotek Til Museer Til Idrett Til kommunale kultur og musikkskoler Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Kommunale dritstilskudd til lag og foreninger pr. lag som mottar tilskudd Strategidokument Del 5 Side 34

36 Kommunalteknikk Sammendrag: Kostnadsbilde for tjenestene: Driftsutgiftene pr. tilknyttet person er for Larvik lavere for vann, mens den er høyere for avløp enn gjennomsnitt for Omfang av infrastruktur: Larvik har 34,4 km lenger kommunal vei enn gjennomsnitt for Larvik har om lag ca flere lyspunkter på kommunale veier enn gjennomsnitt for Larvik bruker noe mindre ressurser pr. km til veiformål, men noe mer regnet ut pr. innbygger. Driftsutgifter pr. person tilknyttet Vann Avløp Renovasjon *Det er ikke laget snitt for gruppe 13 på renovasjon Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate , , , , ,00 Strategidokument Del 5 Side 35

37 Lengden kommunale veier og gater i km pr innbyggere 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 7,9 7,0 6,3 5,5 4,4 4,4 Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger for kommunale veier i alt Antall lyspunkter langs kommunal vei og gate pr. kilometer Antall lyspunkt Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Gruppe 13 Strategidokument Del 5 Side 36

38 Planlegging Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker langt mer ressurser til fysisk tilrettelegging og planlegging pr. innbygger enn gjennomsnitt for Resultater: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er litt kortere for Larvik enn for gjennomsnitt for Netto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging pr. innbygger Omfatter funksjonene: 301: Plansaksbehandling 302: Bygge, delesaker behandling og seksjonering 303: Kart og oppmåling Netto driftsutgifter til rekreasjon, naturforvaltning og kulturminnevern pr. innbygger Omfatter funksjonene: 335: Rekreasjon i tettsteder 360: Naturforvaltning og friluftsliv 365: Kulturminnevern Strategidokument Del 5 Side 37

39 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Dager Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper Antall km Strategidokument Del 5 Side 38

40 Brann og feiervesen Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker lik andel av netto driftsbudsjett til brann og ulykkesvern som gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker marginalt mindre ressurser pr. innbygger til formålet enn gjennomsnitt for Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern i % av samlede netto driftsutgifter 2,50 2,00 1,50 1,7 1,5 1,5 2,1 1,5 1,7 1,00 0,50 0,00 Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker pr. innbygger Omfatter funksjonene: 338: Forebygging av branner og andre ulykker 339: Beredskap mot branner og andre ulykker Strategidokument Del 5 Side 39

41 Del 1 Innledning, bakgrunn og prioriteringer Forord Kommuneplanens samfunnsdel Bakgrunn og forutsetninger Profil og prioriteringer Saksframlegg Del 2 Rådmannens forslag til vedtak Policy Ønsket utvikling Økonomiplan og budsjett 2012 Del 3 Vedlegg Tjenestebeskrivelser og brukergarantier 2012 Forslag fra Larvik kirkelige fellesråd Forslag fra Kontrollutvalget i Larvik kommune Økonomiske oversikter Del 4 Bakgrunnsdokumenter Økonomiplan Betalingssatser og gebyrer Omtale av rapporteringsområder Rammer for Strategidokument Del 5 Statistikk Tjenester og befolkning Larvik i verden og verden i Larvik