Kommunebarometeret 2013

Transkript

1 Kommunebarometeret 2013 Asker År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt , , , ,5 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Det er gjort endringer fra foreløpig til endelig versjon 2013, se siste side (s. 57). Korrigert inntekt: Betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Snitt = 100. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Denne analysen er basert på endelige Kostra-tall for 2012, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 57

2 Innhold Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 4 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Kommunens nøkkeltall målt mot de beste Generelt om Kommunebarometeret Korreksjoner i barometeret ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 57

3 Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 33 % 67 % 2012-barometeret 2011-barometeret 37 % 63 % 53 % 47 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 57

4 Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring siste år Grunnskole (20 % vekt) 6,0 6,0 5,7 5,4 Pleie og omsorg (20) 1,9 1,0 1,0 1,9 + Barnevern 4,5 4,1 4,0 4,6 + Barnehage 3,5 4,0 3,4 3,6 - Helse (7,5) 5,2 4,4 4,7 4,3 + Sosialhjelp (5) 3,1 3,2 2,9 3,0 - Kultur (2,5) 3,4 3,6 4,0 4,5 - Økonomi 6,0 4,8 5,7 5,1 + Enhetskostnader (5) 5,1 4,3 5,0 5,1 + Nærmiljø og klima (2,5) 4,8 5,3 5,9 6,0 - Saksbehandling (2,5) 4,7 5,7 4,9 3,2 - Vann og avløp (2,5) 6,0 5,5 5,0 4,0 + Brukerperspektiv (2,5) 6,0 5,2 4,8 4,6 + Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe Grunnskole (20% vekt) Pleie og omsorg (20) Barnevern Barnehage Helse (7,5) Sosialhjelp (5) Kultur (2,5) Økonomi Enhetskostnader (5) Nærmiljø og klima (2,5) Saksbehandling (2,5) Vann og avløp (2,5) Brukerperspektiv (2,5) Asker kommer best ut av de store kommunene i årets utgave av Kommunebarometeret. I totaltabellen justerer vi litt for korrigert inntekt, det spiller liten rolle for Asker som ligger marginalt over snittet. Det er særlig gode tall innen grunnskole, økonomi og helse som løfter kommunen på tabellen. Den eneste sektoren hvor kommunen ligger dårlig an, er innen pleie og omsorg der det ser ut til at langt lavere andel gamle får bistand enn ellers i landet. Er det fordi innbyggerne er sprekere? Ellers registrerer vi en bedre plassering på tabellene for barnevern og enhetskostnader. Det går også an å måle kommunen mot egne nøkkeltall tidligere år. Da ser vi at blant de tallene som har endret seg det siste året, er det en stor overvekt av nøkkeltall som har blitt bedre. Nasjonalt er utviklingen klart positiv, men ikke på langt nær så klar som i Asker. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 57

5 De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Nøtterøy 45 5,1 4,2 5,5 4,2 3,5 1,9 2,6 3,3 5,4 5,4 4,5 4,8 5,2 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Sandefjord 52 3,9 2,3 5,9 4,2 2,9 3,3 2,6 6,0 4,6 4,0 3,3 5,9 5,8 5 Nittedal 55 4,6 3,1 5,4 3,5 3,3 3,4 1,8 5,4 5,1 4,3 5,4 4,8 4,5 6 Lillehammer 57 4,8 3,4 4,2 4,1 4,0 1,4 4,3 5,2 3,7 5,6 5,8 5,1 6,0 7 Hamar 60 5,1 2,7 4,7 4,6 3,7 1,2 4,5 5,3 5,0 4,0 4,2 5,8 4,7 8 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 9 Kongsberg 91 5,5 4,8 5,2 2,5 3,2 3,1 3,3 4,0 4,7 4,8 2,6 4,0 1,8 10 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 11 Sola 94 5,4 4,6 4,1 2,7 3,7 2,2 3,5 3,5 4,2 4,8 4,8 6,0 3,9 12 Haugesund 118 4,6 4,4 5,1 4,3 3,0 1,5 3,4 2,7 4,9 5,2 3,7 5,1 4,8 13 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 14 Bodø 133 4,9 5,3 3,6 3,6 3,9 3,1 3,2 3,5 5,2 3,9 2,4 5,0 3,5 15 Lier 138 5,6 1,5 4,9 4,5 2,6 2,3 1,9 3,8 5,1 5,0 3,2 4,4 5,8 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13, og Inderøy er plassert i G11. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Bærum 37 6,0 2,9 4,1 2,9 4,9 2,9 3,0 4,6 4,9 4,4 3,8 5,6 6,0 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Vestby 51 4,6 4,1 5,3 3,1 2,5 2,3 2,1 4,9 6,0 5,7 4,4 5,5 4,7 5 Nittedal 55 4,6 3,1 5,4 3,5 3,3 3,4 1,8 5,4 5,1 4,3 5,4 4,8 4,5 6 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 7 Frogn 90 5,9 2,5 5,4 2,1 3,4 4,6 2,8 4,2 5,5 3,8 1,5 4,1 6,0 8 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 9 Nesodden 100 5,9 3,7 4,1 2,1 3,9 2,6 2,9 3,3 6,0 3,5 3,0 4,8 6,0 10 Ås 110 5,3 2,5 3,9 3,2 3,6 2,9 2,1 4,8 5,1 3,3 4,8 4,9 6,0 11 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 12 Gjerdrum 144 4,3 3,1 5,7 1,1 3,6 3,1 2,2 4,6 5,2 5,7 5,0 4,1 5,6 13 Rælingen 226 4,1 3,3 4,4 2,3 3,4 3,3 1,4 3,9 5,2 4,6 5,1 6,0 3,5 14 Aurskog-Høland246 2,7 4,2 5,5 2,7 2,5 1,8 2,1 4,4 6,0 4,4 5,9 4,9 2,2 15 Sørum 248 4,0 2,5 3,9 3,6 3,5 4,2 2,5 3,3 5,6 4,0 5,2 5,0 4,7 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 57

6 De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant sammenlikningsgrunnlag for kommunen som kan supplere de mest brukte måtene å sammenlikne seg på i dag. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Bærum 37 6,0 2,9 4,1 2,9 4,9 2,9 3,0 4,6 4,9 4,4 3,8 5,6 6,0 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Røyken 74 4,5 3,8 4,8 2,8 2,5 4,9 1,2 4,9 5,4 5,5 4,7 5,3 4,7 5 Søgne 76 4,7 3,9 4,5 3,4 3,7 3,1 2,2 4,8 5,7 4,5 5,7 4,2 4,5 6 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 7 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 8 Nesodden 100 5,9 3,7 4,1 2,1 3,9 2,6 2,9 3,3 6,0 3,5 3,0 4,8 6,0 9 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 10 Lier 138 5,6 1,5 4,9 4,5 2,6 2,3 1,9 3,8 5,1 5,0 3,2 4,4 5,8 11 Stavanger 147 5,1 4,0 3,6 2,8 3,9 2,9 4,1 4,1 4,9 3,9 4,2 5,5 6,0 12 Kristiansand 163 4,5 4,1 4,8 3,6 3,6 2,8 3,9 2,4 5,2 5,2 3,5 4,9 5,2 13 Grimstad 176 4,1 4,3 4,4 3,8 3,2 3,3 2,6 3,9 4,5 4,9 4,1 5,8 2,7 14 Karmøy 203 3,1 4,8 5,2 3,2 2,8 3,2 2,9 3,7 4,7 4,3 3,8 4,9 3,5 15 Stord 375 3,7 3,0 3,7 3,2 3,4 2,7 1,5 2,3 4,1 4,0 3,3 4,9 4,8 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er svært enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Alle faktorer betyr like mye. Kommunegruppene til SSB varierer nemlig mye, både i størrelse på de enkelte kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 57

7 Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Antall svar 2013: 140 Karakter Hvor gode er tjenestene? Plassering 2013 (av 118) 2010 (av 151) Andel positive - negative svar (>0 = flere positive enn negative) Barnehage 3,6 2, Barnevern 3, SFO 3,4 3, Grunnskole 3,3 3, Fastlege 4, Sykehjem 2,4 2, Hjemmesykepleie 2,4 1, Hjemmehjelp 2,9 2, Sosialtjenesten 3,9 2, Plan- og bygningsetaten 3,1 4, Biblioteket 4,5 4, Alt i alt 4,2 4, Hvor nær idealkommunen er din kommune? 6,0 2, Tilgang på hjemmehjelp 2,8 3, Tilgang på hjemmesykepleie 2,8 3, Tilgang på sykehjemsplass 3,4 3, Oppvekstmiljø for barn 2,9 2, Sikker skolevei 4,5 3, Tilrettelagt for syklister 3,7 4, Tillit til kommunepolitikerne 6, Innsyn i dokumenter og saker 4,5 4, Finner nyttig info på kommunens nettsider 4,1 4, Bruker nettbaserte tjenester 4,6 4, Forstår skriftlig informasjon fra kommunen 6,0 6, Får rett person i kommunen i tale 4,1 4, Får informasjon fra de ansatte 4,0 3, Å klage til kommunen 3,0 4, Alt i alt, hvor fornøyd er du med kommunen som et sted å leve og bo? 4,6 6, Kilde: Difi, Innbyggerundersøkelsen. Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på undersøkelsen, for at vi skal gjengi svarene og rangere. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 57

8 Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 5,5 5,3 5, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 5,6 4,6 5,4 5, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 6,0 6,0 7 5 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 6,0 6,0 7 2 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 6,0 13 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 5,1 4,8 5,1 5, Antall elever per PC (5) 4,0 4,4 3,6 4, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 5,9 5, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 5,8 5, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 4,9 4,8 4,1 3, ,0 3,7 3,6 4, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 2,6 3,2 3,1 2, Åpningstid i SFO (5) 4,5 4,2 4,4 4, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Vær oppmerksom på at utviklingen på nasjonale prøver ikke nødvendigvis sier noe om elevenes nivå har blitt bedre eller dårligere. Prestasjonene på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Det er veldig god sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver og avgangskarakterene. Asker ligger helt i toppsjiktet her slik har det vært lenge. Bare å forklare det med høyt utdanningsnivå i befolkningen blir antakelig for enkelt. Andelen elever som faller fra på videregående er godt under snittet, men ikke helt i toppsjiktet. Elevundersøkelsen tilsier at en større andel elever trives godt på ungdomsskolen enn ellers i Skole-Norge både på 7. og 10. trinn. En andel lærere står uten godkjent utdanning, slik har det vært lenge. I SFO mangler nesten to av tre relevant utdanning det er også omtrent like dårlig som før. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 57

9 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,1 41,8 41,5 + 42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 42,7 41,6 42,3 41,6 + 43,2 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,18 2,18-2,09 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,48 3,45 + 3,29 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,78 3,74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 19,5 20,5 19,4 17,8 + 15,1 Antall elever per PC (5) 2,5 2,5 3,2 2,9-1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 3,9 3,9 6,2 7,2-0,0 5,7 7,3 8,2 6,7 + 0,0 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) Åpningstid i SFO (5) De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Asker 5 5,5 5,6 6,0 6,0 6,0 5,1 4,0 5,9 5,8 4,9 4,0 2,6 4,5 2 Oppegård 8 5,8 4,8 6,0 6,0 6,0 4,6 3,3 5,6 5,5 4,9 5,2 3,1 4,1 3 Lier 40 4,6 4,3 5,2 5,3 4,4 4,2 5,1 5,4 4,8 5,1 5,1 2,9 4,8 4 Kongsberg 46 4,4 4,3 5,7 4,9 4,4 4,3 3,6 4,1 5,1 5,2 5,1 3,5 5,1 5 Sola 53 4,6 4,1 5,5 5,2 4,5 4,4 2,7 5,7 4,6 5,8 5,4 2,0 3,4 6 Molde 62 2,9 3,8 4,5 4,3 4,5 5,9 3,2 5,2 4,3 5,7 5,2 3,2 4,0 7 Hamar 75 3,4 3,3 6,0 4,4 4,3 4,5 1,3 6,0 6,0 5,9 5,7 3,4 3,9 8 Nøtterøy 77 2,9 2,9 5,5 6,0 5,4 4,3 2,0 4,5 4,5 5,7 5,7 2,1 3,9 9 Lørenskog 83 3,8 3,4 5,0 4,5 3,8 4,6 2,5 5,7 5,8 4,4 4,8 2,5 6,0 10 Bodø 94 4,9 4,7 4,3 5,1 4,1 2,8 3,7 4,3 4,3 5,9 5,6 3,1 3,5 11 Lillehammer 95 4,3 4,7 4,5 4,4 4,5 4,3 1,0 5,3 5,0 5,5 3,9 2,2 3,6 12 Skedsmo 101 3,5 3,9 5,1 4,1 3,4 3,8 3,9 5,3 5,6 4,9 4,4 3,6 5,5 13 Ålesund 105 3,8 3,8 5,3 3,5 3,3 4,3 1,8 5,1 5,3 5,7 5,6 2,3 5,0 14 Ski 117 3,6 3,9 5,7 4,3 4,0 4,6 2,0 5,7 5,0 4,1 2,4 2,7 3,4 15 Haugesund 119 2,9 3,7 4,1 3,7 3,3 4,7 2,6 4,6 4,4 6,0 6,0 4,0 4,3 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 57

10 De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Bærum 2 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,8 6,0 6,0 4,8 3,5 1,7 4,1 2 Asker 5 5,5 5,6 6,0 6,0 6,0 5,1 4,0 5,9 5,8 4,9 4,0 2,6 4,5 3 Oppegård 8 5,8 4,8 6,0 6,0 6,0 4,6 3,3 5,6 5,5 4,9 5,2 3,1 4,1 4 Nesodden 27 5,5 5,1 5,5 6,0 4,7 4,1 3,9 5,5 5,1 4,5 4,9 2,1 4,1 5 Frogn 28 4,4 5,1 6,0 6,0 5,2 4,0 3,7 6,0 5,6 5,8 4,1 2,8 4,6 6 Ås 66 4,3 4,6 5,7 4,7 5,0 4,0 5,3 5,1 4,0 3,2 4,6 2,1 3,9 7 Lørenskog 83 3,8 3,4 5,0 4,5 3,8 4,6 2,5 5,7 5,8 4,4 4,8 2,5 6,0 8 Skedsmo 101 3,5 3,9 5,1 4,1 3,4 3,8 3,9 5,3 5,6 4,9 4,4 3,6 5,5 9 Ski 117 3,6 3,9 5,7 4,3 4,0 4,6 2,0 5,7 5,0 4,1 2,4 2,7 3,4 10 Nittedal 121 3,7 4,1 5,6 4,6 4,1 3,1 3,2 5,7 4,8 4,3 5,0 1,4 5,0 11 Vestby 124 3,8 3,5 4,5 4,7 4,3 2,8 4,0 4,8 4,2 4,9 5,6 2,4 5,9 12 Gjerdrum 157 3,5 4,1 5,5 3,7 3,0 3,6 2,3 5,7 5,3 4,3 3,8 2,6 5,0 13 Rælingen 181 3,6 4,3 4,4 3,3 2,7 3,2 3,6 5,2 4,9 3,5 5,6 3,4 4,4 14 Sørum 195 2,3 2,3 4,7 4,6 3,7 4,1 1,0 5,1 4,3 4,0 4,5 3,2 4,7 15 Fet 215 4,5 3,9 3,8 2,8 2,6 4,0 1,0 5,6 4,6 2,2 5,8 2,0 4,4 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret GRUNNSKOLE Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,2 43,5 43,1 42, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3, Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen 15,1 15,0 15,4 14, fem år, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17, Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,3 31, ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 57

11 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 57

12 Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel årsverk m fagutdanning (20) 2,1 1,7 1,3 2, Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per innbyggere (5) 1,0 1,2 1,5 1, ,9 1,7 2,0 1, ,0 1,0 1,0 1, ,9 3,7 4,2 5, ,9 2,4 2,5 2, ,1 3,8 3,6 3, ,6 1,3 1,0 1, ,0 1,5 1, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 5,0 6,0 5,7 6, Årsverk pr. mottaker (5) 3,7 3,7 4,0 3, Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Andelen med fagutdanning økte noe i fjor, men ligger fortsatt langt under landsgjennomsnittet (74 prosent). Hvorfor er det slik? Sykehjemsdekningen, målt mot antall innbyggere over 80 år er noe under snittet (19 prosent), mens kommunen har oppgitt at det ikke er korttidsplasser. Samtidig er det få kommuner som har så mange liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter som Asker er det et bevisst valg fordi det er lurt, eller er det fordi det ikke er noen plasser til dem i hjemkommunen? Svært få av de over 80 som bor hjemme, får tjenester. Med mindre helsa er langt bedre i Asker enn andre steder, kan det synes som om terskelen for å få bistand er høy. Kommunen gir samtidig bra med både hjemmesykepleie og praktisk bistand mer enn tidligere. På sykehjem har det også blitt langt mer tid med lege og fysioterapeut enn tidligere. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa er omtrent konstant de neste årene). ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 57

13 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per innbyggere (5) ,7 4,7 4,0 4,0 4,6 + 9,3 10,7 9,8 8,8 7,6 + 16,3 0,7 0,4 0,2 0,2 + 1,4 46,6 51,1 44,0 + 0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,52 0,51 0,51 0,48 + 0,69 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Fjell 37 4,8 4,8 1,1 4,1 3,1 4,5 2,6 6,0 5,9 4,7 1,7 2 Bodø 68 4,5 3,4 2,6 2,5 6,0 3,1 1,7 4,9 5,7 4,9 2,8 3 Ullensaker 77 4,1 2,5 3,0 1,0 5,5 1,7 4,0 6,0 5,5 4,9 4,5 4 Kongsberg 110 3,8 3,0 2,1 3,3 4,4 3,3 3,7 4,1 5,6 5,8 3,1 5 Karmøy 111 5,0 3,7 2,3 1,4 4,4 3,3 3,8 3,0 5,2 5,5 4,1 6 Askøy 117 2,6 3,1 3,0 3,1 4,4 6,0 1,9 5,1 1,4 5,6 4,4 7 Sola 129 4,1 3,3 3,0 1,2 5,2 2,1 3,0 4,0 5,7 5,5 5,2 8 Lørenskog 155 4,1 4,8 2,9 1,1 6,0 1,5 3,5 3,1 5,6 5,5 2,9 9 Haugesund 158 4,5 2,7 2,7 1,4 5,7 6,0 2,3 2,2 4,3 3,8 4,0 10 Ski 164 4,3 3,8 2,5 1,0 3,5 1,7 4,2 4,5 4,9 4,6 2,5 11 Larvik 167 4,8 3,3 1,9 1,0 5,1 2,5 2,3 3,2 5,2 5,9 2,3 12 Grimstad 169 6,0 1,5 1,7 2,1 2,4 3,5 1,9 2,0 6,0 6,0 2,3 13 Nøtterøy 182 3,8 4,3 1,8 1,5 3,4 1,9 2,9 5,3 5,9 4,6 2,8 14 Arendal 199 4,5 2,2 2,7 2,7 5,1 2,5 2,5 3,1 5,7 3,9 2,3 15 Kristiansund 201 4,5 4,8 2,5 2,0 5,5 3,3 2,8 2,8 1,0 5,0 3,7 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 57

14 De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Ullensaker 77 4,1 2,5 3,0 1,0 5,5 1,7 4,0 6,0 5,5 4,9 4,5 2 Lørenskog 155 4,1 4,8 2,9 1,1 6,0 1,5 3,5 3,1 5,6 5,5 2,9 3 Ski 164 4,3 3,8 2,5 1,0 3,5 1,7 4,2 4,5 4,9 4,6 2,5 4 Aurskog-Høland 190 4,1 4,3 3,0 2,1 5,9 1,0 2,2 2,7 5,8 5,8 2,1 5 Vestby 200 2,1 2,9 2,8 1,2 3,5 1,9 3,4 6,0 5,1 6,0 1,6 6 Nesodden 262 4,1 2,7 3,0 1,9 6,0 1,7 3,2 2,1 3,2 5,5 1,2 7 Enebakk 271 1,9 4,6 3,5 2,6 4,9 1,5 2,4 5,9 5,8 2,0 2,3 8 Rælingen 313 2,6 3,5 2,9 1,3 5,1 1,5 3,4 6,0 3,4 1,7 3,3 9 Hurdal 316 3,1 2,7 3,4 2,0 3,5 1,7 2,4 2,6 6,0 4,8 1,7 10 Nittedal 337 2,6 2,9 2,5 1,4 5,2 2,7 2,5 2,2 5,5 5,9 2,9 11 Nannestad 339 3,1 1,8 3,4 2,3 5,3 1,5 4,3 3,8 4,0 2,2 1,0 12 Gjerdrum 341 3,3 1,1 3,1 1,0 3,5 2,1 4,8 1,2 6,0 6,0 3,3 13 Bærum 358 1,9 3,7 2,2 1,1 2,6 3,5 2,8 4,5 3,8 4,0 3,9 14 Nes (Ak.) 359 3,3 4,3 3,2 2,2 2,5 1,7 3,0 1,7 2,4 5,5 2,7 15 Oppegård 370 2,6 2,8 2,4 1,0 6,0 2,6 2,8 2,8 4,0 4,3 3,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret PLEIE OG OMSORG Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen Sykehjemsplasser i % av befolkningen Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,3 9,2 9,3 9, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,3 16,1 15,8 14, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,4 1,3 1,2 1, Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,69 0,67 0,64 0, ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 57

15 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 57

16 Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering ,7 3,8 3,2 4, ,9 3,7 4,1 4, Andel barn med utarbeidet plan 5,1 4,8 3,9 4, Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 4,6 4,4 4, ,2 2,1 2,0 2, ,0 2,0 2,2 2, Innført internkontroll 6,0 6,0 6,0 6, Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg Hver sjette sak tok mer enn tre måneder å behandle i fjor, det er en langt bedre statistikk enn tidligere år. Nå er kommunen igjen bedre enn landsgjennomsnittet. Sett over siste fireårsperiode er ikke statistikken noe å skryte av; den er heller middels. Knapt ni av ti barn i barnevernet har en utarbeidet plan, andelen økte litt også i fjor. Sett over tid blir kommunen bedre i likhet med veldig mange andre. Bemanningen er ganske lav målt mot resten av Barnevern-Norge; i de fleste kommuner har bemanningen økt mer enn i Asker. Kommunen har middels netto utgifter til forebygging, skolehelsetjeneste og helsestasjon. Ifølge en rapport fra NIBR kan tidlig innsats her bidra til færre utfordringer i barnevernet på et senere tidspunkt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 57

17 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) ,0 3,0 2,7 2,6 6,7 Innført internkontroll De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Sandefjord 26 6,0 6,0 6,0 6,0 2,4 2,0 6,0 2 Porsgrunn 48 5,0 5,0 5,6 5,4 3,0 3,0 6,0 3 Horten 51 5,8 5,9 5,4 5,1 1,3 2,3 6,0 4 Nøtterøy 62 5,9 6,0 5,2 5,4 1,3 1,8 6,0 5 Harstad (t.o.m. 2012) 64 4,8 5,3 3,9 4,0 1,7 4,6 6,0 6 Larvik 66 5,8 6,0 4,2 4,7 1,7 2,4 6,0 7 Ski 74 5,6 5,1 5,0 4,3 3,2 2,4 6,0 8 Nittedal 80 5,5 5,1 5,1 5,8 1,6 2,4 6,0 9 Karmøy 97 4,9 5,5 5,4 5,8 1,7 1,9 6,0 10 Ringerike 98 5,0 4,5 5,8 5,5 2,2 2,5 6,0 11 Kongsberg 103 5,1 5,5 5,1 5,1 2,3 1,9 6,0 12 Nedre Eiker 104 4,8 4,6 5,8 5,9 1,0 2,8 6,0 13 Haugesund 110 4,2 4,5 5,1 5,3 1,5 3,7 6,0 14 Lier 137 4,5 5,5 4,8 5,8 1,5 1,8 6,0 15 Rana 141 4,5 4,3 5,4 4,5 2,1 2,8 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 57

18 De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Gjerdrum 33 6,0 5,4 6,0 5,0 1,3 2,8 6,0 2 Aurskog-Høland 55 5,7 5,4 5,5 5,2 1,4 2,6 6,0 3 Frogn 63 5,9 4,7 5,6 5,6 3,5 1,7 6,0 4 Ski 74 5,6 5,1 5,0 4,3 3,2 2,4 6,0 5 Nittedal 80 5,5 5,1 5,1 5,8 1,6 2,4 6,0 6 Vestby 88 5,7 5,7 5,6 5,3 1,9 1,2 6,0 7 Skedsmo 166 4,3 4,1 5,6 5,5 1,9 2,3 6,0 8 Nannestad 173 4,5 4,5 5,2 4,9 1,7 2,1 6,0 9 Lørenskog 177 4,6 4,8 5,1 5,2 1,8 1,5 6,0 10 Hurdal 178 2,3 3,7 3,7 3,8 2,4 6,0 6,0 11 Asker 195 4,7 3,9 5,1 4,6 2,2 2,0 6,0 12 Oppegård 200 4,2 3,7 5,8 4,0 1,9 2,6 6,0 13 Rælingen 211 4,7 4,3 4,6 4,2 1,3 2,2 6,0 14 Enebakk 224 3,8 4,2 4,6 4,6 2,1 2,4 6,0 15 Bærum 247 3,3 3,9 4,4 4,0 2,3 2,6 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEVERN Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 6,7 6,2 5,6 5, Innført internkontroll ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 57

19 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet ,1 3,2 3,7 4, ,3 3,3 3,8 4, ,3 3,5 4,2 4, ,1 3,6 4,3 4, ,1 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet : : 47 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 57

20 Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Karakter Plassering ,6 5,5 4,9 4, ,7 2,2 1,9 1, ,2 1,1 1,2 1, ,9 3,2 2,8 3, ,1 2,4 1,8 2, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) 5,3 5,2 5,4 4, Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) 2,9 2,8 2, ,8 1,7 1,6 1, Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nesten alle styrere og ledere i de kommunale barnehagene har pedagogisk utdanning; kommunen kommer stadig nærmere toppen her. Blant assistentene totalt er det én av fem som har relevant utdanning, andelen er ganske stabil (snittet er 27 prosent). Barnehagene er ganske små i innendørs areal, mens bemanningen virker å være omtrent middels. Det er litt sprik mellom årsverk per barn og oppholdstimer per årsverk. Ifølge sistnevnte indikator er bemanningen dårligere enn vi får inntrykk av, ved bare å se på barn per årsverk. For eksempel kan høy andel fulltidsplasser være en faktor her. Knapt tre av fire minoritetsspråklige barn går i barnehagen. Det er omtrent som snittet på 75 prosent. Vi er usikre på datakvaliteten. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 57

21 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB , ,8 4,7 4,7 4,7 + 10,7 6,2 6,1 6,3 6,3-4, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) De beste i kommunegruppa Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Hamar 104 6,0 2,5 2,4 3,4 3,2 5,2 3,4 1,3 2 Lier 110 6,0 1,4 1,0 2,2 4,5 4,4 3,6 5,1 3 Rana 122 5,8 2,3 1,6 3,4 2,3 5,2 3,9 3,7 4 Haugesund 133 5,4 2,8 2,4 2,7 4,5 4,0 2,3 3,6 5 Larvik 143 5,7 2,0 2,9 2,4 2,7 5,8 2,9 4,7 6 Stjørdal 145 6,0 3,8 1,7 2,9 2,4 4,7 2,2 4,1 7 Halden 150 5,6 2,7 3,4 3,9 3,0 4,1 1,7 2,1 8 Nøtterøy 154 5,7 2,0 2,4 3,6 3,2 4,8 2,4 1,9 9 Sandefjord 157 6,0 1,9 1,9 3,1 3,4 4,5 2,5 2,5 10 Lillehammer 176 6,0 3,0 1,7 3,1 1,8 5,4 2,9 2,1 11 Horten 187 6,0 2,8 1,2 4,1 2,6 5,0 1,9 1,2 12 Tønsberg 190 5,9 2,2 1,2 3,4 2,3 6,0 2,9 1,7 13 Arendal 191 5,8 2,0 1,7 2,9 3,3 4,2 2,8 2,0 14 Moss 202 6,0 2,2 1,4 3,1 1,8 3,4 3,0 4,9 15 Nedre Eiker 222 6,0 1,7 1,4 2,2 1,2 4,8 3,8 5,1 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 57

22 De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Lørenskog 235 5,2 2,4 1,7 2,7 1,9 3,5 4,0 4,1 2 Sørum 271 5,0 1,9 1,7 3,4 2,1 3,1 2,7 5,5 3 Asker 272 5,6 1,7 1,2 2,9 2,1 5,3 2,9 1,8 4 Nittedal 274 3,9 2,1 1,2 3,9 2,6 4,4 3,2 5,0 5 Ås 304 6,0 1,8 1,2 1,2 1,0 5,0 3,5 3,3 6 Ullensaker 316 3,5 1,5 1,9 2,9 2,3 4,0 3,8 5,2 7 Vestby 325 4,7 2,3 1,8 2,0 1,0 4,6 3,1 5,8 8 Skedsmo 335 4,1 2,3 1,1 3,1 2,0 3,4 2,9 4,4 9 Fet 345 3,9 2,2 1,3 3,4 2,7 3,0 1,9 4,8 10 Bærum 350 3,7 1,8 1,1 3,4 2,2 5,7 3,3 1,3 11 Eidsvoll 351 3,7 1,5 1,5 2,4 2,3 4,3 2,9 6,0 12 Aurskog-Høland 364 2,9 3,0 1,0 3,4 2,8 2,9 2,5 5,1 13 Nannestad 375 3,4 1,5 2,2 1,7 1,9 4,2 3,2 5,6 14 Ski 389 3,7 2,7 1,2 2,2 1,0 4,6 3,5 1,4 15 Rælingen 393 3,6 2,1 1,4 1,7 1,2 4,1 3,0 5,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEHAGE Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9, Antall barn per årsverk (15) 4,9 4,7 4,7 5, Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 57

23 Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels Endring fra Behov nye vekst Antall 2012 plasser Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høy vekst Antall Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 57

24 Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel legeårsverk per innb. (15) 1,0 1,1 1,1 1, Antall innleggelser pr innb. (15) 5,3 5,4 5, Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år 3,5 1,3 1, Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 2,7 2,4 2,2 2, Diabetesmedisin, per innb. 6,0 6,0 6,0 6, Hjerte/karmedisin, per innb. 5,8 5,7 5,6 5, Medisin psykiske lidelser (5) 3,6 3,6 3,6 3, Reservekapasitet fastlege (5) 1,7 2,0 2,2 2, Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) 4,0 5,3 3,0 2, Hva forteller tallene? Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er veldig lav, det er ikke uvanlig i større kommuner. Det er klart færre ledige plasser på fastlegelisten enn tidligere (8 prosent). Tilbudet av helsesøster har blitt langt bedre det siste året, og er nå godt over middels. Det har også blitt bedre dekning av psykiatrisk sykepleier, der Asker nå også er litt bedre enn mediankommunen. Medisinbruken blant kommunens innbyggere er veldig lav hva gjelder diabetes og hjerte- og karsykdommer. Den er mer middels for psykiske lidelser. Kommunen har noe lavere netto utgifter til forebygging i år målt mot 2011 (2012-barometeret), som var et lite ekstremår. Asker er fortsatt blant de som bruker mest av egne penger på dette. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 57

25 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel legeårsverk per innb. (15) 7,0 7,4 7,3 7,5-21,8 Antall innleggelser pr innb. (15) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 4,9 4,0 3,2 3,3 + 14,1 Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser (5) Reservekapasitet fastlege (5) Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Asker 48 1,0 5,3 3,5 2,7 6,0 5,8 3,6 1,7 4,0 2 Harstad (t.o.m. 2012) 86 1,9 4,0 4,0 5,4 5,4 4,9 3,6 1,0 2,0 3 Molde 100 1,9 3,4 3,0 4,4 4,9 5,8 2,9 1,2 3,0 4 Ullensaker 109 1,8 5,6 1,8 2,5 4,4 4,1 2,5 1,2 4,1 5 Oppegård 127 1,8 5,8 2,8 2,7 5,2 4,7 4,0 1,0 2,1 6 Lillehammer 151 2,7 3,4 3,3 1,7 5,7 5,5 2,9 1,0 2,6 7 Bodø 167 1,5 4,3 3,3 3,6 5,0 4,9 2,7 1,7 2,1 8 Askøy 185 1,0 5,2 1,0 2,5 4,9 4,6 3,2 1,3 3,4 9 Hamar 194 2,4 3,3 2,8 3,2 4,5 3,8 2,4 1,5 3,2 10 Sola 196 1,7 5,9 2,5 1,8 4,8 4,1 4,2 1,2 1,9 11 Lørenskog 219 1,7 4,9 3,1 1,6 3,6 4,4 3,7 1,9 2,5 12 Ski 221 1,7 5,3 2,9 2,5 4,3 4,3 3,5 1,2 1,8 13 Nøtterøy 237 1,5 4,5 3,1 2,7 4,9 5,5 2,9 1,5 1,4 14 Ålesund 254 1,5 3,6 3,1 2,6 4,9 5,2 3,2 1,2 2,0 15 Larvik 259 1,9 4,6 2,7 2,3 3,8 3,6 1,6 2,3 2,7 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 57

26 De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Asker 48 1,0 5,3 3,5 2,7 6,0 5,8 3,6 1,7 4,0 2 Bærum 60 1,4 5,5 2,9 2,9 6,0 6,0 3,8 1,8 2,9 3 Ullensaker 109 1,8 5,6 1,8 2,5 4,4 4,1 2,5 1,2 4,1 4 Oppegård 127 1,8 5,8 2,8 2,7 5,2 4,7 4,0 1,0 2,1 5 Nesodden 164 1,7 6,0 2,3 1,6 5,3 4,9 3,8 1,3 1,9 6 Gjerdrum 208 1,6 6,0 2,9 1,5 4,7 3,9 3,9 1,6 1,8 7 Ås 216 1,0 5,9 3,1 2,0 4,8 4,8 3,9 1,9 1,3 8 Lørenskog 219 1,7 4,9 3,1 1,6 3,6 4,4 3,7 1,9 2,5 9 Ski 221 1,7 5,3 2,9 2,5 4,3 4,3 3,5 1,2 1,8 10 Sørum 228 1,5 5,0 2,4 1,0 4,2 3,5 3,5 1,2 3,6 11 Fet 240 1,3 4,8 3,0 2,2 4,5 3,2 3,2 1,7 2,7 12 Rælingen 258 1,3 5,9 3,4 1,7 3,7 3,3 3,2 1,5 2,2 13 Frogn 262 1,3 5,5 1,0 1,5 4,7 4,5 3,0 1,3 2,8 14 Nittedal 264 1,4 5,4 2,7 1,2 4,2 4,2 4,1 1,3 2,1 15 Enebakk 296 1,0 5,3 3,1 1,7 4,2 5,1 3,9 1,1 1,2 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret HELSE Trend Andel legeårsverk per innb. 21,8 (15) 22,0 21,0 20, Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 14,1 14,7 13,6 13, Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 57

27 Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt stønadslengde år (15) 2,2 1,5 1,3 1, Snitt stønadslengde år 1,9 1,6 1,4 1, Andel som går over 6 måneder på stønad 2,3 1,8 1,6 1, Andel av langtidsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon 2,2 2,8 2,2 2, Andel mottakere med individuell plan (5) 4,4 6,0 6,0 6, Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk 4,8 4,7 4,5 5, Telefontid for brukere, timer per uke (5) 2,9 4,4 4,5 4, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud 3,9 3,5 3,4 4, ,5 3,6 3,4 4, ,6 2,9 2,1 2, Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Stønadstiden i Asker gikk ned i fjor, spesielt blant de aller yngste det er bra. Andelen langtidsmottakere har sunket litt; drøyt hver tredje har nå stønad i mer enn seks måneder. Dette er hovedmålgruppa til kvalifiseringsprogrammet. Andelen som har programmet som arbeidssituasjon svinger noe, men ligger langt under de beste (samtidig har mange andre dårligere tall). En ganske høy andel av mottakerne har en individuell plan, mange kommuner bruker ikke det verktøyet. Vi kjenner ikke til hvor mange som har fått gjeldsråd knyttet til utbetaling. Drøyt hver tredje har sosialhjelp som hovedinntekt, særlig denne gruppa ville antakelig ha god nytte av jevnlige økonomiråd. Knapt hver fjerde søknad om kommunal bolig ble avslått i fjor, det er en lavere andel enn tidligere. Nesten halvparten av de som hadde et kommunalt boligtilbud i fjor, var innom en midlertidig løsning i en kortere eller lengre periode. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 57