Kommunebarometeret 2013

Transkript

1 Kommunebarometeret 2013 Asker År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt , , , ,5 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Det er gjort endringer fra foreløpig til endelig versjon 2013, se siste side (s. 57). Korrigert inntekt: Betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Snitt = 100. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Denne analysen er basert på endelige Kostra-tall for 2012, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 57

2 Innhold Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 4 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Kommunens nøkkeltall målt mot de beste Generelt om Kommunebarometeret Korreksjoner i barometeret ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 57

3 Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 33 % 67 % 2012-barometeret 2011-barometeret 37 % 63 % 53 % 47 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 57

4 Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring siste år Grunnskole (20 % vekt) 6,0 6,0 5,7 5,4 Pleie og omsorg (20) 1,9 1,0 1,0 1,9 + Barnevern 4,5 4,1 4,0 4,6 + Barnehage 3,5 4,0 3,4 3,6 - Helse (7,5) 5,2 4,4 4,7 4,3 + Sosialhjelp (5) 3,1 3,2 2,9 3,0 - Kultur (2,5) 3,4 3,6 4,0 4,5 - Økonomi 6,0 4,8 5,7 5,1 + Enhetskostnader (5) 5,1 4,3 5,0 5,1 + Nærmiljø og klima (2,5) 4,8 5,3 5,9 6,0 - Saksbehandling (2,5) 4,7 5,7 4,9 3,2 - Vann og avløp (2,5) 6,0 5,5 5,0 4,0 + Brukerperspektiv (2,5) 6,0 5,2 4,8 4,6 + Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe Grunnskole (20% vekt) Pleie og omsorg (20) Barnevern Barnehage Helse (7,5) Sosialhjelp (5) Kultur (2,5) Økonomi Enhetskostnader (5) Nærmiljø og klima (2,5) Saksbehandling (2,5) Vann og avløp (2,5) Brukerperspektiv (2,5) Asker kommer best ut av de store kommunene i årets utgave av Kommunebarometeret. I totaltabellen justerer vi litt for korrigert inntekt, det spiller liten rolle for Asker som ligger marginalt over snittet. Det er særlig gode tall innen grunnskole, økonomi og helse som løfter kommunen på tabellen. Den eneste sektoren hvor kommunen ligger dårlig an, er innen pleie og omsorg der det ser ut til at langt lavere andel gamle får bistand enn ellers i landet. Er det fordi innbyggerne er sprekere? Ellers registrerer vi en bedre plassering på tabellene for barnevern og enhetskostnader. Det går også an å måle kommunen mot egne nøkkeltall tidligere år. Da ser vi at blant de tallene som har endret seg det siste året, er det en stor overvekt av nøkkeltall som har blitt bedre. Nasjonalt er utviklingen klart positiv, men ikke på langt nær så klar som i Asker. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 57

5 De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Nøtterøy 45 5,1 4,2 5,5 4,2 3,5 1,9 2,6 3,3 5,4 5,4 4,5 4,8 5,2 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Sandefjord 52 3,9 2,3 5,9 4,2 2,9 3,3 2,6 6,0 4,6 4,0 3,3 5,9 5,8 5 Nittedal 55 4,6 3,1 5,4 3,5 3,3 3,4 1,8 5,4 5,1 4,3 5,4 4,8 4,5 6 Lillehammer 57 4,8 3,4 4,2 4,1 4,0 1,4 4,3 5,2 3,7 5,6 5,8 5,1 6,0 7 Hamar 60 5,1 2,7 4,7 4,6 3,7 1,2 4,5 5,3 5,0 4,0 4,2 5,8 4,7 8 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 9 Kongsberg 91 5,5 4,8 5,2 2,5 3,2 3,1 3,3 4,0 4,7 4,8 2,6 4,0 1,8 10 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 11 Sola 94 5,4 4,6 4,1 2,7 3,7 2,2 3,5 3,5 4,2 4,8 4,8 6,0 3,9 12 Haugesund 118 4,6 4,4 5,1 4,3 3,0 1,5 3,4 2,7 4,9 5,2 3,7 5,1 4,8 13 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 14 Bodø 133 4,9 5,3 3,6 3,6 3,9 3,1 3,2 3,5 5,2 3,9 2,4 5,0 3,5 15 Lier 138 5,6 1,5 4,9 4,5 2,6 2,3 1,9 3,8 5,1 5,0 3,2 4,4 5,8 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13, og Inderøy er plassert i G11. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Bærum 37 6,0 2,9 4,1 2,9 4,9 2,9 3,0 4,6 4,9 4,4 3,8 5,6 6,0 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Vestby 51 4,6 4,1 5,3 3,1 2,5 2,3 2,1 4,9 6,0 5,7 4,4 5,5 4,7 5 Nittedal 55 4,6 3,1 5,4 3,5 3,3 3,4 1,8 5,4 5,1 4,3 5,4 4,8 4,5 6 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 7 Frogn 90 5,9 2,5 5,4 2,1 3,4 4,6 2,8 4,2 5,5 3,8 1,5 4,1 6,0 8 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 9 Nesodden 100 5,9 3,7 4,1 2,1 3,9 2,6 2,9 3,3 6,0 3,5 3,0 4,8 6,0 10 Ås 110 5,3 2,5 3,9 3,2 3,6 2,9 2,1 4,8 5,1 3,3 4,8 4,9 6,0 11 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 12 Gjerdrum 144 4,3 3,1 5,7 1,1 3,6 3,1 2,2 4,6 5,2 5,7 5,0 4,1 5,6 13 Rælingen 226 4,1 3,3 4,4 2,3 3,4 3,3 1,4 3,9 5,2 4,6 5,1 6,0 3,5 14 Aurskog-Høland246 2,7 4,2 5,5 2,7 2,5 1,8 2,1 4,4 6,0 4,4 5,9 4,9 2,2 15 Sørum 248 4,0 2,5 3,9 3,6 3,5 4,2 2,5 3,3 5,6 4,0 5,2 5,0 4,7 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 57

6 De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant sammenlikningsgrunnlag for kommunen som kan supplere de mest brukte måtene å sammenlikne seg på i dag. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Asker 13 6,0 1,9 4,5 3,5 5,2 3,1 3,4 6,0 5,1 4,8 4,7 6,0 6,0 2 Bærum 37 6,0 2,9 4,1 2,9 4,9 2,9 3,0 4,6 4,9 4,4 3,8 5,6 6,0 3 Oppegård 48 6,0 2,8 4,5 2,3 4,2 4,4 3,7 4,2 5,5 4,1 4,3 5,7 3,5 4 Røyken 74 4,5 3,8 4,8 2,8 2,5 4,9 1,2 4,9 5,4 5,5 4,7 5,3 4,7 5 Søgne 76 4,7 3,9 4,5 3,4 3,7 3,1 2,2 4,8 5,7 4,5 5,7 4,2 4,5 6 Ski 88 4,6 4,3 5,4 2,4 3,5 2,7 2,4 3,6 5,8 5,2 4,3 5,4 4,3 7 Lørenskog 93 5,0 4,4 4,6 3,8 3,6 3,6 3,6 2,8 5,3 5,5 3,3 4,6 3,9 8 Nesodden 100 5,9 3,7 4,1 2,1 3,9 2,6 2,9 3,3 6,0 3,5 3,0 4,8 6,0 9 Skedsmo 129 4,8 2,7 4,7 3,0 2,7 2,7 2,7 4,9 6,0 4,5 5,1 4,2 3,9 10 Lier 138 5,6 1,5 4,9 4,5 2,6 2,3 1,9 3,8 5,1 5,0 3,2 4,4 5,8 11 Stavanger 147 5,1 4,0 3,6 2,8 3,9 2,9 4,1 4,1 4,9 3,9 4,2 5,5 6,0 12 Kristiansand 163 4,5 4,1 4,8 3,6 3,6 2,8 3,9 2,4 5,2 5,2 3,5 4,9 5,2 13 Grimstad 176 4,1 4,3 4,4 3,8 3,2 3,3 2,6 3,9 4,5 4,9 4,1 5,8 2,7 14 Karmøy 203 3,1 4,8 5,2 3,2 2,8 3,2 2,9 3,7 4,7 4,3 3,8 4,9 3,5 15 Stord 375 3,7 3,0 3,7 3,2 3,4 2,7 1,5 2,3 4,1 4,0 3,3 4,9 4,8 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er svært enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Alle faktorer betyr like mye. Kommunegruppene til SSB varierer nemlig mye, både i størrelse på de enkelte kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 57

7 Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Antall svar 2013: 140 Karakter Hvor gode er tjenestene? Plassering 2013 (av 118) 2010 (av 151) Andel positive - negative svar (>0 = flere positive enn negative) Barnehage 3,6 2, Barnevern 3, SFO 3,4 3, Grunnskole 3,3 3, Fastlege 4, Sykehjem 2,4 2, Hjemmesykepleie 2,4 1, Hjemmehjelp 2,9 2, Sosialtjenesten 3,9 2, Plan- og bygningsetaten 3,1 4, Biblioteket 4,5 4, Alt i alt 4,2 4, Hvor nær idealkommunen er din kommune? 6,0 2, Tilgang på hjemmehjelp 2,8 3, Tilgang på hjemmesykepleie 2,8 3, Tilgang på sykehjemsplass 3,4 3, Oppvekstmiljø for barn 2,9 2, Sikker skolevei 4,5 3, Tilrettelagt for syklister 3,7 4, Tillit til kommunepolitikerne 6, Innsyn i dokumenter og saker 4,5 4, Finner nyttig info på kommunens nettsider 4,1 4, Bruker nettbaserte tjenester 4,6 4, Forstår skriftlig informasjon fra kommunen 6,0 6, Får rett person i kommunen i tale 4,1 4, Får informasjon fra de ansatte 4,0 3, Å klage til kommunen 3,0 4, Alt i alt, hvor fornøyd er du med kommunen som et sted å leve og bo? 4,6 6, Kilde: Difi, Innbyggerundersøkelsen. Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på undersøkelsen, for at vi skal gjengi svarene og rangere. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 57

8 Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 5,5 5,3 5, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 5,6 4,6 5,4 5, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 6,0 6,0 7 5 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 6,0 6,0 7 2 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 6,0 13 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 5,1 4,8 5,1 5, Antall elever per PC (5) 4,0 4,4 3,6 4, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 5,9 5, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 5,8 5, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 4,9 4,8 4,1 3, ,0 3,7 3,6 4, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 2,6 3,2 3,1 2, Åpningstid i SFO (5) 4,5 4,2 4,4 4, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Vær oppmerksom på at utviklingen på nasjonale prøver ikke nødvendigvis sier noe om elevenes nivå har blitt bedre eller dårligere. Prestasjonene på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Det er veldig god sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver og avgangskarakterene. Asker ligger helt i toppsjiktet her slik har det vært lenge. Bare å forklare det med høyt utdanningsnivå i befolkningen blir antakelig for enkelt. Andelen elever som faller fra på videregående er godt under snittet, men ikke helt i toppsjiktet. Elevundersøkelsen tilsier at en større andel elever trives godt på ungdomsskolen enn ellers i Skole-Norge både på 7. og 10. trinn. En andel lærere står uten godkjent utdanning, slik har det vært lenge. I SFO mangler nesten to av tre relevant utdanning det er også omtrent like dårlig som før. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 57

9 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,1 41,8 41,5 + 42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 42,7 41,6 42,3 41,6 + 43,2 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,18 2,18-2,09 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,48 3,45 + 3,29 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,78 3,74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 19,5 20,5 19,4 17,8 + 15,1 Antall elever per PC (5) 2,5 2,5 3,2 2,9-1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 3,9 3,9 6,2 7,2-0,0 5,7 7,3 8,2 6,7 + 0,0 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) Åpningstid i SFO (5) De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Asker 5 5,5 5,6 6,0 6,0 6,0 5,1 4,0 5,9 5,8 4,9 4,0 2,6 4,5 2 Oppegård 8 5,8 4,8 6,0 6,0 6,0 4,6 3,3 5,6 5,5 4,9 5,2 3,1 4,1 3 Lier 40 4,6 4,3 5,2 5,3 4,4 4,2 5,1 5,4 4,8 5,1 5,1 2,9 4,8 4 Kongsberg 46 4,4 4,3 5,7 4,9 4,4 4,3 3,6 4,1 5,1 5,2 5,1 3,5 5,1 5 Sola 53 4,6 4,1 5,5 5,2 4,5 4,4 2,7 5,7 4,6 5,8 5,4 2,0 3,4 6 Molde 62 2,9 3,8 4,5 4,3 4,5 5,9 3,2 5,2 4,3 5,7 5,2 3,2 4,0 7 Hamar 75 3,4 3,3 6,0 4,4 4,3 4,5 1,3 6,0 6,0 5,9 5,7 3,4 3,9 8 Nøtterøy 77 2,9 2,9 5,5 6,0 5,4 4,3 2,0 4,5 4,5 5,7 5,7 2,1 3,9 9 Lørenskog 83 3,8 3,4 5,0 4,5 3,8 4,6 2,5 5,7 5,8 4,4 4,8 2,5 6,0 10 Bodø 94 4,9 4,7 4,3 5,1 4,1 2,8 3,7 4,3 4,3 5,9 5,6 3,1 3,5 11 Lillehammer 95 4,3 4,7 4,5 4,4 4,5 4,3 1,0 5,3 5,0 5,5 3,9 2,2 3,6 12 Skedsmo 101 3,5 3,9 5,1 4,1 3,4 3,8 3,9 5,3 5,6 4,9 4,4 3,6 5,5 13 Ålesund 105 3,8 3,8 5,3 3,5 3,3 4,3 1,8 5,1 5,3 5,7 5,6 2,3 5,0 14 Ski 117 3,6 3,9 5,7 4,3 4,0 4,6 2,0 5,7 5,0 4,1 2,4 2,7 3,4 15 Haugesund 119 2,9 3,7 4,1 3,7 3,3 4,7 2,6 4,6 4,4 6,0 6,0 4,0 4,3 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 57

10 De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Bærum 2 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,8 6,0 6,0 4,8 3,5 1,7 4,1 2 Asker 5 5,5 5,6 6,0 6,0 6,0 5,1 4,0 5,9 5,8 4,9 4,0 2,6 4,5 3 Oppegård 8 5,8 4,8 6,0 6,0 6,0 4,6 3,3 5,6 5,5 4,9 5,2 3,1 4,1 4 Nesodden 27 5,5 5,1 5,5 6,0 4,7 4,1 3,9 5,5 5,1 4,5 4,9 2,1 4,1 5 Frogn 28 4,4 5,1 6,0 6,0 5,2 4,0 3,7 6,0 5,6 5,8 4,1 2,8 4,6 6 Ås 66 4,3 4,6 5,7 4,7 5,0 4,0 5,3 5,1 4,0 3,2 4,6 2,1 3,9 7 Lørenskog 83 3,8 3,4 5,0 4,5 3,8 4,6 2,5 5,7 5,8 4,4 4,8 2,5 6,0 8 Skedsmo 101 3,5 3,9 5,1 4,1 3,4 3,8 3,9 5,3 5,6 4,9 4,4 3,6 5,5 9 Ski 117 3,6 3,9 5,7 4,3 4,0 4,6 2,0 5,7 5,0 4,1 2,4 2,7 3,4 10 Nittedal 121 3,7 4,1 5,6 4,6 4,1 3,1 3,2 5,7 4,8 4,3 5,0 1,4 5,0 11 Vestby 124 3,8 3,5 4,5 4,7 4,3 2,8 4,0 4,8 4,2 4,9 5,6 2,4 5,9 12 Gjerdrum 157 3,5 4,1 5,5 3,7 3,0 3,6 2,3 5,7 5,3 4,3 3,8 2,6 5,0 13 Rælingen 181 3,6 4,3 4,4 3,3 2,7 3,2 3,6 5,2 4,9 3,5 5,6 3,4 4,4 14 Sørum 195 2,3 2,3 4,7 4,6 3,7 4,1 1,0 5,1 4,3 4,0 4,5 3,2 4,7 15 Fet 215 4,5 3,9 3,8 2,8 2,6 4,0 1,0 5,6 4,6 2,2 5,8 2,0 4,4 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret GRUNNSKOLE Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,2 43,5 43,1 42, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3, Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen 15,1 15,0 15,4 14, fem år, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17, Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,3 31, ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 57

11 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 57

12 Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel årsverk m fagutdanning (20) 2,1 1,7 1,3 2, Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per innbyggere (5) 1,0 1,2 1,5 1, ,9 1,7 2,0 1, ,0 1,0 1,0 1, ,9 3,7 4,2 5, ,9 2,4 2,5 2, ,1 3,8 3,6 3, ,6 1,3 1,0 1, ,0 1,5 1, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 5,0 6,0 5,7 6, Årsverk pr. mottaker (5) 3,7 3,7 4,0 3, Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Andelen med fagutdanning økte noe i fjor, men ligger fortsatt langt under landsgjennomsnittet (74 prosent). Hvorfor er det slik? Sykehjemsdekningen, målt mot antall innbyggere over 80 år er noe under snittet (19 prosent), mens kommunen har oppgitt at det ikke er korttidsplasser. Samtidig er det få kommuner som har så mange liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter som Asker er det et bevisst valg fordi det er lurt, eller er det fordi det ikke er noen plasser til dem i hjemkommunen? Svært få av de over 80 som bor hjemme, får tjenester. Med mindre helsa er langt bedre i Asker enn andre steder, kan det synes som om terskelen for å få bistand er høy. Kommunen gir samtidig bra med både hjemmesykepleie og praktisk bistand mer enn tidligere. På sykehjem har det også blitt langt mer tid med lege og fysioterapeut enn tidligere. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa er omtrent konstant de neste årene). ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 57

13 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per innbyggere (5) ,7 4,7 4,0 4,0 4,6 + 9,3 10,7 9,8 8,8 7,6 + 16,3 0,7 0,4 0,2 0,2 + 1,4 46,6 51,1 44,0 + 0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,52 0,51 0,51 0,48 + 0,69 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Fjell 37 4,8 4,8 1,1 4,1 3,1 4,5 2,6 6,0 5,9 4,7 1,7 2 Bodø 68 4,5 3,4 2,6 2,5 6,0 3,1 1,7 4,9 5,7 4,9 2,8 3 Ullensaker 77 4,1 2,5 3,0 1,0 5,5 1,7 4,0 6,0 5,5 4,9 4,5 4 Kongsberg 110 3,8 3,0 2,1 3,3 4,4 3,3 3,7 4,1 5,6 5,8 3,1 5 Karmøy 111 5,0 3,7 2,3 1,4 4,4 3,3 3,8 3,0 5,2 5,5 4,1 6 Askøy 117 2,6 3,1 3,0 3,1 4,4 6,0 1,9 5,1 1,4 5,6 4,4 7 Sola 129 4,1 3,3 3,0 1,2 5,2 2,1 3,0 4,0 5,7 5,5 5,2 8 Lørenskog 155 4,1 4,8 2,9 1,1 6,0 1,5 3,5 3,1 5,6 5,5 2,9 9 Haugesund 158 4,5 2,7 2,7 1,4 5,7 6,0 2,3 2,2 4,3 3,8 4,0 10 Ski 164 4,3 3,8 2,5 1,0 3,5 1,7 4,2 4,5 4,9 4,6 2,5 11 Larvik 167 4,8 3,3 1,9 1,0 5,1 2,5 2,3 3,2 5,2 5,9 2,3 12 Grimstad 169 6,0 1,5 1,7 2,1 2,4 3,5 1,9 2,0 6,0 6,0 2,3 13 Nøtterøy 182 3,8 4,3 1,8 1,5 3,4 1,9 2,9 5,3 5,9 4,6 2,8 14 Arendal 199 4,5 2,2 2,7 2,7 5,1 2,5 2,5 3,1 5,7 3,9 2,3 15 Kristiansund 201 4,5 4,8 2,5 2,0 5,5 3,3 2,8 2,8 1,0 5,0 3,7 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 57

14 De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Ullensaker 77 4,1 2,5 3,0 1,0 5,5 1,7 4,0 6,0 5,5 4,9 4,5 2 Lørenskog 155 4,1 4,8 2,9 1,1 6,0 1,5 3,5 3,1 5,6 5,5 2,9 3 Ski 164 4,3 3,8 2,5 1,0 3,5 1,7 4,2 4,5 4,9 4,6 2,5 4 Aurskog-Høland 190 4,1 4,3 3,0 2,1 5,9 1,0 2,2 2,7 5,8 5,8 2,1 5 Vestby 200 2,1 2,9 2,8 1,2 3,5 1,9 3,4 6,0 5,1 6,0 1,6 6 Nesodden 262 4,1 2,7 3,0 1,9 6,0 1,7 3,2 2,1 3,2 5,5 1,2 7 Enebakk 271 1,9 4,6 3,5 2,6 4,9 1,5 2,4 5,9 5,8 2,0 2,3 8 Rælingen 313 2,6 3,5 2,9 1,3 5,1 1,5 3,4 6,0 3,4 1,7 3,3 9 Hurdal 316 3,1 2,7 3,4 2,0 3,5 1,7 2,4 2,6 6,0 4,8 1,7 10 Nittedal 337 2,6 2,9 2,5 1,4 5,2 2,7 2,5 2,2 5,5 5,9 2,9 11 Nannestad 339 3,1 1,8 3,4 2,3 5,3 1,5 4,3 3,8 4,0 2,2 1,0 12 Gjerdrum 341 3,3 1,1 3,1 1,0 3,5 2,1 4,8 1,2 6,0 6,0 3,3 13 Bærum 358 1,9 3,7 2,2 1,1 2,6 3,5 2,8 4,5 3,8 4,0 3,9 14 Nes (Ak.) 359 3,3 4,3 3,2 2,2 2,5 1,7 3,0 1,7 2,4 5,5 2,7 15 Oppegård 370 2,6 2,8 2,4 1,0 6,0 2,6 2,8 2,8 4,0 4,3 3,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret PLEIE OG OMSORG Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen Sykehjemsplasser i % av befolkningen Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,3 9,2 9,3 9, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,3 16,1 15,8 14, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,4 1,3 1,2 1, Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,69 0,67 0,64 0, ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 57

15 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 57

16 Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering ,7 3,8 3,2 4, ,9 3,7 4,1 4, Andel barn med utarbeidet plan 5,1 4,8 3,9 4, Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 4,6 4,4 4, ,2 2,1 2,0 2, ,0 2,0 2,2 2, Innført internkontroll 6,0 6,0 6,0 6, Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg Hver sjette sak tok mer enn tre måneder å behandle i fjor, det er en langt bedre statistikk enn tidligere år. Nå er kommunen igjen bedre enn landsgjennomsnittet. Sett over siste fireårsperiode er ikke statistikken noe å skryte av; den er heller middels. Knapt ni av ti barn i barnevernet har en utarbeidet plan, andelen økte litt også i fjor. Sett over tid blir kommunen bedre i likhet med veldig mange andre. Bemanningen er ganske lav målt mot resten av Barnevern-Norge; i de fleste kommuner har bemanningen økt mer enn i Asker. Kommunen har middels netto utgifter til forebygging, skolehelsetjeneste og helsestasjon. Ifølge en rapport fra NIBR kan tidlig innsats her bidra til færre utfordringer i barnevernet på et senere tidspunkt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 57

17 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) ,0 3,0 2,7 2,6 6,7 Innført internkontroll De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Sandefjord 26 6,0 6,0 6,0 6,0 2,4 2,0 6,0 2 Porsgrunn 48 5,0 5,0 5,6 5,4 3,0 3,0 6,0 3 Horten 51 5,8 5,9 5,4 5,1 1,3 2,3 6,0 4 Nøtterøy 62 5,9 6,0 5,2 5,4 1,3 1,8 6,0 5 Harstad (t.o.m. 2012) 64 4,8 5,3 3,9 4,0 1,7 4,6 6,0 6 Larvik 66 5,8 6,0 4,2 4,7 1,7 2,4 6,0 7 Ski 74 5,6 5,1 5,0 4,3 3,2 2,4 6,0 8 Nittedal 80 5,5 5,1 5,1 5,8 1,6 2,4 6,0 9 Karmøy 97 4,9 5,5 5,4 5,8 1,7 1,9 6,0 10 Ringerike 98 5,0 4,5 5,8 5,5 2,2 2,5 6,0 11 Kongsberg 103 5,1 5,5 5,1 5,1 2,3 1,9 6,0 12 Nedre Eiker 104 4,8 4,6 5,8 5,9 1,0 2,8 6,0 13 Haugesund 110 4,2 4,5 5,1 5,3 1,5 3,7 6,0 14 Lier 137 4,5 5,5 4,8 5,8 1,5 1,8 6,0 15 Rana 141 4,5 4,3 5,4 4,5 2,1 2,8 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 57

18 De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Gjerdrum 33 6,0 5,4 6,0 5,0 1,3 2,8 6,0 2 Aurskog-Høland 55 5,7 5,4 5,5 5,2 1,4 2,6 6,0 3 Frogn 63 5,9 4,7 5,6 5,6 3,5 1,7 6,0 4 Ski 74 5,6 5,1 5,0 4,3 3,2 2,4 6,0 5 Nittedal 80 5,5 5,1 5,1 5,8 1,6 2,4 6,0 6 Vestby 88 5,7 5,7 5,6 5,3 1,9 1,2 6,0 7 Skedsmo 166 4,3 4,1 5,6 5,5 1,9 2,3 6,0 8 Nannestad 173 4,5 4,5 5,2 4,9 1,7 2,1 6,0 9 Lørenskog 177 4,6 4,8 5,1 5,2 1,8 1,5 6,0 10 Hurdal 178 2,3 3,7 3,7 3,8 2,4 6,0 6,0 11 Asker 195 4,7 3,9 5,1 4,6 2,2 2,0 6,0 12 Oppegård 200 4,2 3,7 5,8 4,0 1,9 2,6 6,0 13 Rælingen 211 4,7 4,3 4,6 4,2 1,3 2,2 6,0 14 Enebakk 224 3,8 4,2 4,6 4,6 2,1 2,4 6,0 15 Bærum 247 3,3 3,9 4,4 4,0 2,3 2,6 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEVERN Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 6,7 6,2 5,6 5, Innført internkontroll ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 57

19 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet ,1 3,2 3,7 4, ,3 3,3 3,8 4, ,3 3,5 4,2 4, ,1 3,6 4,3 4, ,1 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet : : 47 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 57

20 Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Karakter Plassering ,6 5,5 4,9 4, ,7 2,2 1,9 1, ,2 1,1 1,2 1, ,9 3,2 2,8 3, ,1 2,4 1,8 2, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) 5,3 5,2 5,4 4, Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) 2,9 2,8 2, ,8 1,7 1,6 1, Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nesten alle styrere og ledere i de kommunale barnehagene har pedagogisk utdanning; kommunen kommer stadig nærmere toppen her. Blant assistentene totalt er det én av fem som har relevant utdanning, andelen er ganske stabil (snittet er 27 prosent). Barnehagene er ganske små i innendørs areal, mens bemanningen virker å være omtrent middels. Det er litt sprik mellom årsverk per barn og oppholdstimer per årsverk. Ifølge sistnevnte indikator er bemanningen dårligere enn vi får inntrykk av, ved bare å se på barn per årsverk. For eksempel kan høy andel fulltidsplasser være en faktor her. Knapt tre av fire minoritetsspråklige barn går i barnehagen. Det er omtrent som snittet på 75 prosent. Vi er usikre på datakvaliteten. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 57

21 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB , ,8 4,7 4,7 4,7 + 10,7 6,2 6,1 6,3 6,3-4, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) De beste i kommunegruppa Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Hamar 104 6,0 2,5 2,4 3,4 3,2 5,2 3,4 1,3 2 Lier 110 6,0 1,4 1,0 2,2 4,5 4,4 3,6 5,1 3 Rana 122 5,8 2,3 1,6 3,4 2,3 5,2 3,9 3,7 4 Haugesund 133 5,4 2,8 2,4 2,7 4,5 4,0 2,3 3,6 5 Larvik 143 5,7 2,0 2,9 2,4 2,7 5,8 2,9 4,7 6 Stjørdal 145 6,0 3,8 1,7 2,9 2,4 4,7 2,2 4,1 7 Halden 150 5,6 2,7 3,4 3,9 3,0 4,1 1,7 2,1 8 Nøtterøy 154 5,7 2,0 2,4 3,6 3,2 4,8 2,4 1,9 9 Sandefjord 157 6,0 1,9 1,9 3,1 3,4 4,5 2,5 2,5 10 Lillehammer 176 6,0 3,0 1,7 3,1 1,8 5,4 2,9 2,1 11 Horten 187 6,0 2,8 1,2 4,1 2,6 5,0 1,9 1,2 12 Tønsberg 190 5,9 2,2 1,2 3,4 2,3 6,0 2,9 1,7 13 Arendal 191 5,8 2,0 1,7 2,9 3,3 4,2 2,8 2,0 14 Moss 202 6,0 2,2 1,4 3,1 1,8 3,4 3,0 4,9 15 Nedre Eiker 222 6,0 1,7 1,4 2,2 1,2 4,8 3,8 5,1 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 57

22 De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Lørenskog 235 5,2 2,4 1,7 2,7 1,9 3,5 4,0 4,1 2 Sørum 271 5,0 1,9 1,7 3,4 2,1 3,1 2,7 5,5 3 Asker 272 5,6 1,7 1,2 2,9 2,1 5,3 2,9 1,8 4 Nittedal 274 3,9 2,1 1,2 3,9 2,6 4,4 3,2 5,0 5 Ås 304 6,0 1,8 1,2 1,2 1,0 5,0 3,5 3,3 6 Ullensaker 316 3,5 1,5 1,9 2,9 2,3 4,0 3,8 5,2 7 Vestby 325 4,7 2,3 1,8 2,0 1,0 4,6 3,1 5,8 8 Skedsmo 335 4,1 2,3 1,1 3,1 2,0 3,4 2,9 4,4 9 Fet 345 3,9 2,2 1,3 3,4 2,7 3,0 1,9 4,8 10 Bærum 350 3,7 1,8 1,1 3,4 2,2 5,7 3,3 1,3 11 Eidsvoll 351 3,7 1,5 1,5 2,4 2,3 4,3 2,9 6,0 12 Aurskog-Høland 364 2,9 3,0 1,0 3,4 2,8 2,9 2,5 5,1 13 Nannestad 375 3,4 1,5 2,2 1,7 1,9 4,2 3,2 5,6 14 Ski 389 3,7 2,7 1,2 2,2 1,0 4,6 3,5 1,4 15 Rælingen 393 3,6 2,1 1,4 1,7 1,2 4,1 3,0 5,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEHAGE Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9, Antall barn per årsverk (15) 4,9 4,7 4,7 5, Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 57

23 Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels Endring fra Behov nye vekst Antall 2012 plasser Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høy vekst Antall Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 57

24 Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel legeårsverk per innb. (15) 1,0 1,1 1,1 1, Antall innleggelser pr innb. (15) 5,3 5,4 5, Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år 3,5 1,3 1, Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 2,7 2,4 2,2 2, Diabetesmedisin, per innb. 6,0 6,0 6,0 6, Hjerte/karmedisin, per innb. 5,8 5,7 5,6 5, Medisin psykiske lidelser (5) 3,6 3,6 3,6 3, Reservekapasitet fastlege (5) 1,7 2,0 2,2 2, Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) 4,0 5,3 3,0 2, Hva forteller tallene? Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er veldig lav, det er ikke uvanlig i større kommuner. Det er klart færre ledige plasser på fastlegelisten enn tidligere (8 prosent). Tilbudet av helsesøster har blitt langt bedre det siste året, og er nå godt over middels. Det har også blitt bedre dekning av psykiatrisk sykepleier, der Asker nå også er litt bedre enn mediankommunen. Medisinbruken blant kommunens innbyggere er veldig lav hva gjelder diabetes og hjerte- og karsykdommer. Den er mer middels for psykiske lidelser. Kommunen har noe lavere netto utgifter til forebygging i år målt mot 2011 (2012-barometeret), som var et lite ekstremår. Asker er fortsatt blant de som bruker mest av egne penger på dette. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 57

25 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel legeårsverk per innb. (15) 7,0 7,4 7,3 7,5-21,8 Antall innleggelser pr innb. (15) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 4,9 4,0 3,2 3,3 + 14,1 Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser (5) Reservekapasitet fastlege (5) Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Asker 48 1,0 5,3 3,5 2,7 6,0 5,8 3,6 1,7 4,0 2 Harstad (t.o.m. 2012) 86 1,9 4,0 4,0 5,4 5,4 4,9 3,6 1,0 2,0 3 Molde 100 1,9 3,4 3,0 4,4 4,9 5,8 2,9 1,2 3,0 4 Ullensaker 109 1,8 5,6 1,8 2,5 4,4 4,1 2,5 1,2 4,1 5 Oppegård 127 1,8 5,8 2,8 2,7 5,2 4,7 4,0 1,0 2,1 6 Lillehammer 151 2,7 3,4 3,3 1,7 5,7 5,5 2,9 1,0 2,6 7 Bodø 167 1,5 4,3 3,3 3,6 5,0 4,9 2,7 1,7 2,1 8 Askøy 185 1,0 5,2 1,0 2,5 4,9 4,6 3,2 1,3 3,4 9 Hamar 194 2,4 3,3 2,8 3,2 4,5 3,8 2,4 1,5 3,2 10 Sola 196 1,7 5,9 2,5 1,8 4,8 4,1 4,2 1,2 1,9 11 Lørenskog 219 1,7 4,9 3,1 1,6 3,6 4,4 3,7 1,9 2,5 12 Ski 221 1,7 5,3 2,9 2,5 4,3 4,3 3,5 1,2 1,8 13 Nøtterøy 237 1,5 4,5 3,1 2,7 4,9 5,5 2,9 1,5 1,4 14 Ålesund 254 1,5 3,6 3,1 2,6 4,9 5,2 3,2 1,2 2,0 15 Larvik 259 1,9 4,6 2,7 2,3 3,8 3,6 1,6 2,3 2,7 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 57

26 De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Asker 48 1,0 5,3 3,5 2,7 6,0 5,8 3,6 1,7 4,0 2 Bærum 60 1,4 5,5 2,9 2,9 6,0 6,0 3,8 1,8 2,9 3 Ullensaker 109 1,8 5,6 1,8 2,5 4,4 4,1 2,5 1,2 4,1 4 Oppegård 127 1,8 5,8 2,8 2,7 5,2 4,7 4,0 1,0 2,1 5 Nesodden 164 1,7 6,0 2,3 1,6 5,3 4,9 3,8 1,3 1,9 6 Gjerdrum 208 1,6 6,0 2,9 1,5 4,7 3,9 3,9 1,6 1,8 7 Ås 216 1,0 5,9 3,1 2,0 4,8 4,8 3,9 1,9 1,3 8 Lørenskog 219 1,7 4,9 3,1 1,6 3,6 4,4 3,7 1,9 2,5 9 Ski 221 1,7 5,3 2,9 2,5 4,3 4,3 3,5 1,2 1,8 10 Sørum 228 1,5 5,0 2,4 1,0 4,2 3,5 3,5 1,2 3,6 11 Fet 240 1,3 4,8 3,0 2,2 4,5 3,2 3,2 1,7 2,7 12 Rælingen 258 1,3 5,9 3,4 1,7 3,7 3,3 3,2 1,5 2,2 13 Frogn 262 1,3 5,5 1,0 1,5 4,7 4,5 3,0 1,3 2,8 14 Nittedal 264 1,4 5,4 2,7 1,2 4,2 4,2 4,1 1,3 2,1 15 Enebakk 296 1,0 5,3 3,1 1,7 4,2 5,1 3,9 1,1 1,2 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret HELSE Trend Andel legeårsverk per innb. 21,8 (15) 22,0 21,0 20, Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 14,1 14,7 13,6 13, Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 57

27 Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt stønadslengde år (15) 2,2 1,5 1,3 1, Snitt stønadslengde år 1,9 1,6 1,4 1, Andel som går over 6 måneder på stønad 2,3 1,8 1,6 1, Andel av langtidsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon 2,2 2,8 2,2 2, Andel mottakere med individuell plan (5) 4,4 6,0 6,0 6, Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk 4,8 4,7 4,5 5, Telefontid for brukere, timer per uke (5) 2,9 4,4 4,5 4, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud 3,9 3,5 3,4 4, ,5 3,6 3,4 4, ,6 2,9 2,1 2, Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Stønadstiden i Asker gikk ned i fjor, spesielt blant de aller yngste det er bra. Andelen langtidsmottakere har sunket litt; drøyt hver tredje har nå stønad i mer enn seks måneder. Dette er hovedmålgruppa til kvalifiseringsprogrammet. Andelen som har programmet som arbeidssituasjon svinger noe, men ligger langt under de beste (samtidig har mange andre dårligere tall). En ganske høy andel av mottakerne har en individuell plan, mange kommuner bruker ikke det verktøyet. Vi kjenner ikke til hvor mange som har fått gjeldsråd knyttet til utbetaling. Drøyt hver tredje har sosialhjelp som hovedinntekt, særlig denne gruppa ville antakelig ha god nytte av jevnlige økonomiråd. Knapt hver fjerde søknad om kommunal bolig ble avslått i fjor, det er en lavere andel enn tidligere. Nesten halvparten av de som hadde et kommunalt boligtilbud i fjor, var innom en midlertidig løsning i en kortere eller lengre periode. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 57

28 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt stønadslengde år (15) 4,5 5,1 5,3 5,5 + 2,0 Snitt stønadslengde år 5,1 5,3 5,7 5,8 + 2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad Andel av langtidsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon ,5 Andel mottakere med individuell plan (5) Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 77 Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 33,0 35,0 35,0 35,0-38,0 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud De beste i kommunegruppa Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Oppegård 178 4,5 2,4 3,0 3,5 4,6 2,0 5,6 4,1 2,4 5,5 1,3 2 Ålesund 215 3,6 2,7 3,3 4,7 2,5 4,7 6,0 2,6 4,3 1,8 4,1 3 Steinkjer 240 3,7 3,7 4,3 2,7 1,0 1,0 4,2 5,7 3,3 4,3 5,8 4 Fjell 241 3,4 3,1 3,7 1,9 3,5 1,9 5,1 5,7 1,5 6,0 2,9 5 Kristiansund 242 3,7 3,6 4,0 2,2 3,5 1,0 4,8 5,7 1,9 4,9 3,6 6 Stjørdal 250 4,0 4,1 4,3 2,2 1,7 3,5 3,4 5,7 2,4 3,9 5,6 7 Lørenskog 277 3,9 2,7 3,0 1,6 3,5 3,5 5,5 4,1 1,5 4,9 3,5 8 Horten 288 3,4 2,6 2,9 3,1 1,2 1,0 3,9 5,7 2,9 6,0 1,0 9 Ringsaker 291 3,3 2,9 3,2 1,8 1,5 1,0 3,7 5,7 3,8 5,7 4,1 10 Molde 292 2,7 1,4 1,9 2,3 4,1 1,7 6,0 5,7 3,3 5,5 6,0 11 Nittedal 301 2,0 1,0 1,4 3,8 3,1 2,5 4,9 6,0 5,0 4,6 5,3 12 Tønsberg 307 3,3 3,0 3,4 1,1 1,3 3,5 4,8 5,7 1,7 5,1 1,0 13 Grimstad 308 2,7 2,7 3,1 2,8 1,3 3,5 5,1 4,1 3,5 3,5 3,5 14 Sandefjord 311 3,4 2,6 2,9 2,1 3,5 2,2 4,6 1,0 3,4 5,0 4,3 15 Ullensaker 317 2,8 1,6 2,2 1,6 1,3 3,5 5,4 5,7 4,0 4,6 2,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 28 AV 57

29 De beste i fylket Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Frogn 167 3,7 2,3 3,0 3,3 4,5 3,3 5,0 6,0 3,9 5,2 3,9 2 Nannestad 169 2,8 4,1 4,3 5,9 3,0 1,5 5,1 5,7 3,6 2,7 6,0 3 Oppegård 178 4,5 2,4 3,0 3,5 4,6 2,0 5,6 4,1 2,4 5,5 1,3 4 Sørum 212 3,3 3,3 3,5 2,9 3,0 5,4 3,8 4,1 5,1 3,5 3,9 5 Nes (Ak.) 217 3,1 3,1 3,9 4,7 1,0 3,5 4,3 5,7 3,5 3,8 4,9 6 Fet 239 4,9 4,0 4,3 2,9 3,5 3,5 4,1 5,7 1,9 1,1 1,6 7 Lørenskog 277 3,9 2,7 3,0 1,6 3,5 3,5 5,5 4,1 1,5 4,9 3,5 8 Enebakk 293 2,2 2,1 2,1 3,1 3,5 3,5 4,7 5,7 4,7 3,6 4,6 9 Nittedal 301 2,0 1,0 1,4 3,8 3,1 2,5 4,9 6,0 5,0 4,6 5,3 10 Rælingen 313 2,7 1,3 1,9 3,7 6,0 3,1 5,1 4,1 2,3 4,2 4,7 11 Ullensaker 317 2,8 1,6 2,2 1,6 1,3 3,5 5,4 5,7 4,0 4,6 2,0 12 Hurdal 318 2,7 2,3 2,3 6,0 3,5 3,7 1,0 5,7 3,8 3,1 1,0 13 Gjerdrum 329 1,1 2,1 3,4 3,5 2,3 3,5 4,8 4,1 4,0 3,8 3,5 14 Asker 332 2,2 1,9 2,3 2,2 4,4 3,5 4,8 2,9 3,9 4,5 1,6 15 Bærum 345 2,8 2,1 2,4 3,7 3,5 1,7 5,4 1,0 2,5 3,7 5,9 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret SOSIALHJELP Trend Snitt stønadslengde år (20) 2,0 1,8 2,0 2, Snitt stønadslengde år 2,2 2,2 2,2 2, Andel som går over 6 måneder på stønad Mottakere av kvalifiserings-stønad som andel av mottakere over mnd på stønad (5) Andel mottakere med individuell plan (5) 19,0 16,4 17,1 17, Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 38,0 38,0 38,0 40, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde 20,0 19,8 18,2 19, Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 29 AV 57

30 Kultur Teller 2,5 % av det samlede barometeret Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20) Karakter Plassering ,1 4,2 5,3 5, Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 3,1 3,2 2,7 5, Netto utgift aktivitetstilbud til barn og unge 2,3 2,2 2,4 2, Netto utgift til bibliotek, per innbygger 2,3 2,2 2,4 2, Tilvekst alle medier i folkebibliotek per innb Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 1,1 1,3 1,3 1, ,3 4,3 4,4 4, Besøk i folkebibliotek per innbygger (5) 5,0 5,5 5, Andel av elever i kommunens musikk- og kulturskole Andel på venteliste til musikk- og kulturskole 1,8 1,8 1,7 1, ,6 3,4 3, Bruk av fritidssentre per barn (5) 1,0 1,0 1, Hva forteller tallene? Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Andel elever på venteliste til kultur- og musikkskole er et tall der kvaliteten er usikker. I år har vi tatt med en ekstra indikator knyttet til folkebibliotek; tilvekst av medier. 4,7 prosent av alle netto utgifter gikk til kultur i fjor, det er omtrent som året før. Målt i netto utgifter per innbygger er det tilskuddet til idrett som peker seg ut. Vi har ikke oppdaterte besøkstall for biblioteket. Utlånet falt marginalt i fjor, men er fortsatt veldig bra. Tilgangen på nye bøker og andre medier, målt mot folketallet, er litt lav men dette er et nøkkeltall der kommunestørrelse kan spille en viss rolle. Hver sjette elev går på musikk- og kulturskole, andelen har økt så vidt hvert år. Mange søker om et tilbud de ikke får; ventelisten er lang. Hva er årsaken til det? ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 30 AV 57

31 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB ,7 4,8 6,1 6,0-6,5 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto utgift aktivitetstilbud til barn og unge Netto utgift til bibliotek, per innbygger Tilvekst alle medier i folkebibliotek per innb Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger ,0 7,1 7,4 7,4-9,5 Besøk i folkebibliotek per innbygger (5) 7,4 7,8 7,7 9,0 Andel av elever i kommunens musikk- og kulturskole Andel på venteliste til musikk- og kulturskole Bruk av fritidssentre per barn (5) De beste i kommunegruppa Rang KUL KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 1 Hamar 79 4,1 6,0 4,6 3,9 1,5 4,9 3,6 1,1 3,6 1,1 2 Lillehammer 103 4,1 5,3 3,7 3,2 1,1 3,0 5,3 1,8 5,2 1,1 3 Oppegård 143 3,3 3,0 4,1 2,1 1,3 3,4 4,3 2,3 5,2 1,3 4 Lørenskog 152 4,1 3,8 3,5 1,6 1,0 2,8 2,6 2,0 5,5 1,1 5 Sola 166 4,2 2,0 4,1 1,7 1,2 3,4 3,6 2,4 3,9 1,4 6 Haugesund 175 3,6 1,7 3,6 1,8 1,8 3,6 2,6 1,4 5,5 2,4 7 Asker 179 4,1 3,1 2,3 2,3 1,1 4,3 3,5 1,8 3,6 1,0 8 Steinkjer 188 2,7 2,8 3,0 2,2 1,7 3,6 3,9 2,2 5,2 1,1 9 Tønsberg 191 2,7 1,7 3,9 1,7 1,4 6,0 4,3 1,0 4,6 1,0 10 Kongsberg 194 2,9 6,0 2,9 1,4 1,4 3,4 3,7 1,5 2,8 2,5 11 Porsgrunn 197 3,2 2,7 3,2 2,1 1,1 2,6 3,2 2,2 5,7 1,1 12 Bodø 214 3,4 3,7 4,0 1,2 1,3 2,1 2,0 1,5 5,4 1,0 13 Larvik 219 3,8 2,8 1,7 1,9 1,0 4,0 3,1 2,8 3,5 1,4 14 Skien 240 3,9 1,9 3,1 1,9 1,1 2,4 3,5 1,4 5,0 1,0 15 Ringsaker 242 2,6 2,5 3,8 1,5 1,5 2,6 3,0 1,7 5,7 1,4 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 31 AV 57

32 De beste i fylket Rang KUL KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 1 Oppegård 143 3,3 3,0 4,1 2,1 1,3 3,4 4,3 2,3 5,2 1,3 2 Lørenskog 152 4,1 3,8 3,5 1,6 1,0 2,8 2,6 2,0 5,5 1,1 3 Asker 179 4,1 3,1 2,3 2,3 1,1 4,3 3,5 1,8 3,6 1,0 4 Bærum 252 3,3 1,9 2,9 2,2 1,1 3,8 3,3 1,2 4,2 1,6 5 Nesodden 257 3,2 1,0 3,5 2,7 1,0 3,8 3,9 1,9 3,1 1,4 6 Ullensaker 266 2,9 1,9 4,0 1,3 1,0 2,2 3,3 1,5 5,5 1,8 7 Frogn 274 3,1 2,9 3,2 1,4 1,0 2,6 2,9 1,8 4,0 1,6 8 Skedsmo 292 3,6 1,1 3,7 1,1 1,2 2,8 2,1 1,5 4,7 1,0 9 Eidsvoll 300 3,3 1,7 2,0 1,7 1,0 2,0 2,7 1,7 5,5 1,4 10 Sørum 324 2,5 3,0 2,8 2,3 1,4 2,3 3,7 1,3 2,9 1,1 11 Enebakk 334 2,1 3,2 2,8 1,5 1,0 1,7 2,1 2,3 4,6 1,5 12 Nannestad 350 2,3 1,6 3,4 2,2 1,4 1,7 1,4 2,1 3,1 3,5 13 Ski 351 2,7 1,3 2,6 2,5 1,0 3,4 3,9 1,4 1,9 1,9 14 Nes (Ak.) 352 2,4 3,1 3,3 1,4 1,0 1,7 2,6 1,5 3,6 1,5 15 Gjerdrum 370 1,9 1,5 2,5 2,0 1,1 1,3 3,4 2,8 3,9 1,4 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret KULTUR Trend Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20) 6,5 6,6 6,8 6, Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto utgift aktivitetstilbud til barn og unge Netto utgift til bibliotek, per innbygger Tilvekst alle medier i folkebibliotek per innb 67 - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 9,5 9,8 9,9 9, Besøk i folkebibliotek per innbygger (5) 9,0 9,0 8,6 8, Andel av elever i kommunens musikk- og kulturskole Andel på venteliste til musikk- og kulturskole Bruk av fritidssentre pr barn (5) ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 32 AV 57

33 Økonomi Teller 10 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Korrigert netto driftsresultat siste år 6,0 2,7 6,0 6, Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20) 5,9 5,1 4,9 3, Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år Investeringer, andel av brutto driftsinntekter Lån som andel av finansiering av investeringer (5) 5,7 6,0 6,0 4, ,5 2,3 2,4 1, ,0 6,0 5,6 4, ,0 3,1 4,8 5, ,7 3,2 3,6 3, Investeringsnivå, siste fire år 4,2 4,4 4,7 4, Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (5) 3,2 1,6 3,6 4, Oppsamlet premieavvik (5) 5,7 4,9 5,7 5, Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) Hva forteller tallene? Netto driftsresultat er korrigert slik: 5,7 6,0 6,0 6, Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik netto avsetning til bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Disposisjonsfondet bør ideelt sett både være stort nok til å fungere som en buffer i regnskapet ved en akutt økonomisk krise, og i tillegg dekke oppsamlet premieavvik. Det beløpet skal i de fleste kommuner regnskapsføres som en utgift i årene som kommer. Kommunene må enten dekke dette ved fond, eller kutt i tjenester (eller effektivisering). Korrigert netto driftsresultat var veldig bra igjen i fjor, etter det som ser ut som en glipp i 2011 (2012- barometeret). Kommunen har et stort disposisjonsfond som er mer enn kraftig nok til å være en buffer mot dårlige tider og dekke et marginalt premieavvik. Avviket vil ikke få noen betydning for kommuneregnskapet, når pengene skal utgiftsføres i framtiden. Gjeldsgraden i Asker er langt høyere enn landsgjennomsnittet, men den har vært stabil de siste årene og er lavere enn tidligere. Netto finans og avdrag kostet bare 3,5 prosent av brutto driftsinntekter i fjor, det er helt uproblematisk. Investeringsnivået er omtrent middels sett over tid. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 33 AV 57

34 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Korrigert netto driftsresultat siste år 4,1-1,0 7,1 8,8 + 3,8 Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20) 4,6 2,9 2,7 1,3 + 4,7 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år Investeringer, andel av brutto driftsinntekter Lån som andel av finansiering av investeringer (5) 18,8 18,6 20,3 15,0 + 20,0 87,2 88,8 86,7 94,4 + 28,9-15,4-17,7-12,5-3, ,2 12,6 16,1 9,7 7,0 + 2,8 65,3 60,0 54,5 58,3 - -1,2 Investeringsnivå, siste fire år 11,6 10,7 10,1 12,2-4,9 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (5) 3,5 6,6 2,3-0,5 + -0,9 Oppsamlet premieavvik (5) 1,2 2,3 0,7 0,9 + 0,5 Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) 53,8 53,1 51,3 52,9-53,0 De beste i kommunegruppa Rang ØK ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 1 Sandefjord 4 6,0 5,8 5,7 6,0 4,5 5,4 4,1 5,3 5,5 3,4 4,6 2 Asker 23 6,0 5,9 5,7 2,5 6,0 4,0 2,7 4,2 3,2 5,7 5,7 3 Ringsaker 47 4,1 3,7 6,0 5,2 5,2 3,9 1,8 4,5 4,4 5,4 2,9 4 Nittedal 54 3,2 4,2 4,9 4,9 4,6 4,5 4,0 4,4 2,7 4,5 6,0 5 Hamar 56 4,6 4,7 4,6 5,2 4,7 1,1 6,0 2,9 5,8 4,9 3,2 6 Lillehammer 63 4,8 3,5 3,4 4,2 6,0 4,3 2,6 5,0 6,0 4,2 3,7 7 Steinkjer 72 3,7 3,2 2,6 4,9 5,5 5,0 6,0 4,9 3,2 4,3 4,8 8 Skedsmo 86 4,5 3,7 3,1 4,6 4,7 4,7 2,0 4,5 2,3 6,0 4,4 9 Gjøvik 92 4,6 3,8 3,7 4,3 4,2 4,8 2,1 4,7 4,7 3,5 3,7 10 Ringerike 112 3,7 2,5 1,0 5,2 6,0 5,8 2,3 6,0 4,0 2,7 3,8 11 Oppegård 163 4,5 4,1 3,4 2,8 4,5 3,9 2,8 3,8 1,4 4,1 2,8 12 Kongsberg 177 2,2 2,5 1,3 4,6 5,2 4,7 3,0 5,1 2,3 3,9 5,0 13 Nedre Eiker 183 3,3 2,8 1,3 3,4 5,3 5,2 1,2 5,1 2,5 3,9 4,9 14 Grimstad 209 2,5 2,9 1,6 3,7 4,9 4,0 1,3 4,8 3,8 4,7 5,1 15 Rana 218 3,3 2,1 2,2 4,2 3,5 5,7 3,7 5,1 3,7 1,0 3,4 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 34 AV 57

35 De beste i fylket Rang ØK ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 1 Asker 23 6,0 5,9 5,7 2,5 6,0 4,0 2,7 4,2 3,2 5,7 5,7 2 Nes (Ak.) 26 6,0 5,1 3,5 4,6 5,7 4,9 1,5 5,4 2,8 4,6 6,0 3 Nittedal 54 3,2 4,2 4,9 4,9 4,6 4,5 4,0 4,4 2,7 4,5 6,0 4 Hurdal 82 5,2 5,4 4,5 4,6 2,8 1,9 2,2 3,9 4,0 3,8 4,7 5 Skedsmo 86 4,5 3,7 3,1 4,6 4,7 4,7 2,0 4,5 2,3 6,0 4,4 6 Vestby 91 6,0 4,2 6,0 1,5 4,9 4,7 2,4 2,4 2,0 5,1 5,2 7 Ås 101 5,4 3,2 2,5 2,3 6,0 5,8 3,1 5,1 2,7 6,0 3,8 8 Nannestad 104 4,6 4,1 5,2 1,6 6,0 4,8 1,0 5,1 1,9 4,0 4,8 9 Gjerdrum 108 4,3 3,3 6,0 2,3 2,9 6,0 2,6 3,1 2,9 5,4 5,6 10 Bærum 115 5,8 3,8 6,0 3,3 3,6 3,7 1,7 3,2 3,2 1,6 4,4 11 Eidsvoll 121 2,9 3,1 4,5 4,2 3,9 4,8 1,2 4,7 3,8 5,2 4,2 12 Enebakk 134 4,4 3,7 2,9 3,5 3,5 4,8 1,3 4,7 2,8 5,2 4,6 13 Aurskog-Høland 136 4,4 3,0 3,5 3,5 3,5 5,3 3,7 5,3 2,3 3,5 3,9 14 Frogn 157 4,6 3,1 2,9 3,2 5,5 5,1 1,7 4,7 2,8 1,6 3,8 15 Oppegård 163 4,5 4,1 3,4 2,8 4,5 3,9 2,8 3,8 1,4 4,1 2,8 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret ØKONOMI Trend Korrigert netto driftsresultat siste 3,8 5,5 5,8 8, år Korrigert netto driftsresultat siste 4,7 4,4 4,6 5, fire år (20) Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år Investeringer, andel av brutto driftsinntekter Lån som andel av finansiering av investeringer (5) Investeringsnivå, siste fire år Netto finans og avdrag i % av -0,9-0,7-1,7-3, brutto driftsinntekter (5) Oppsamlet premieavvik (5) 0,5-0,1 0,2 0, Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 35 AV 57

36 Enhetskostnader Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Hjemmetjeneste per bruker 3,4 3,5 3,6 3, Hjemmetjeneste per time 5,0 4,9 4,8 4, Sykehjemsplass (20) 3,8 3,0 3,4 3, Grunnskoleundervisning (20) 5,9 6,0 6,0 6, Barnehage, per time 4,3 4,4 4,4 4, Sosialtjeneste, pr mottaker 4,6 4,7 4,5 4, Kommunehelse pr innb 3,0 1,7 4,0 4, Administrasjon pr innb 5,7 5,9 5,9 5, Hva forteller tallene? Denne indikatoren er først og fremst med for å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til sammenliknbare kommuner. I denne sektoren er billig = høy karakter. Det er for eksempel helt naturlig at en kommune med få innbyggere og store avstander, har dyrere hjemmetjeneste enn en tett bebodd kommune i Oslo-området. Samtidig finnes det mange eksempler på store kostnadsforskjeller mellom relativt like kommuner. Enhetskostnadene er korrigert for kommunal lønns- og prisstigning (kalt deflator). Kostnadene er dermed oppgitt i 2012-kroner. Hjemmetjenesten har vi i år splittet i to: kostnad per bruker (som ofte henger sammen med hvor omfattende tilbudet er) og korrigert brutto kostnad per leverte time. Det siste regnestykket gir et mer relevant bilde, men vi anser samtidig datakvaliteten for å være lav. Timekostnaden er beregnet ut fra korrigerte brutto utgifter til hjemmetjenesten / antall tildelte timer per bruker. Asker bør har et godt utgangspunkt for å ha lave enhetskostnader. I hjemmetjenesten er ikke kostnaden per mottaker spesielt lav, og kostnaden økte med over 10 prosent i fjor etter lønns- og prisvekst. Årsaken er at kommunen tildeler ganske mange timer. Brutto timekostnad, slik vi grovt kan beregne den, er 285 kroner (snittet er 382 kroner). En sykehjemsplass er nå middels dyr; kostnaden har vært veldig stabil de siste årene og har faktisk gått litt ned fra 2009 (2010-barometeret) og til i fjor. I grunnskolen er elevene blant de billigste i landet å undervise. Her øker imidlertid kostnaden over tid, kommunen ligger 10 prosent høyere nå enn i En oppholdstime i barnehagen er derimot ikke spesielt rimelig. De billigste kommunene driver med nesten 20 prosent lavere kostnad her. Administrasjon og styring er en vanskelig post å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet må det være bra å kostnadsføre så mye som mulig ute på tjenestestedene for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 36 AV 57

37 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Hjemmetjeneste per bruker Hjemmetjeneste per time Sykehjemsplass (20) Grunnskoleundervisning (20) Barnehage, per time Sosialtjeneste, pr mottaker Kommunehelse pr innb Administrasjon pr innb NB: Enhetskostnadene er justert for kommunal prisstigning. Tallene er derfor i 2012-kroner. Kilde for deflator er Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren, november De beste i kommunegruppa Rang ENH ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 1 Skedsmo 17 4,7 5,3 3,9 6,0 5,4 4,6 5,6 5,7 2 Ringsaker 21 4,4 6,0 4,8 5,2 4,7 5,0 4,8 6,0 3 Ski 42 3,7 4,9 3,8 6,0 6,0 4,3 5,2 5,8 4 Tønsberg 73 4,1 3,9 3,7 5,8 5,0 4,6 5,5 5,9 5 Ålesund 76 3,3 4,9 5,2 5,7 4,1 2,7 5,0 5,9 6 Oppegård 78 4,1 4,5 4,2 6,0 5,6 2,3 4,9 5,9 7 Nøtterøy 85 3,7 4,0 4,0 5,7 3,9 5,0 5,6 5,8 8 Rana 89 4,0 4,3 4,7 5,0 6,0 3,5 4,5 5,8 9 Lørenskog 95 4,6 4,9 3,5 5,9 5,4 2,9 4,5 5,5 10 Arendal 101 4,4 4,3 4,6 5,5 3,5 4,2 4,6 6,0 11 Bodø 111 4,8 4,1 3,0 5,7 5,6 3,8 4,9 5,3 12 Horten 134 3,4 3,8 2,6 5,9 5,2 5,3 5,5 5,9 13 Lier 139 3,7 4,5 3,6 5,5 2,9 5,2 5,4 5,8 14 Asker 147 3,4 5,0 3,8 5,9 4,3 4,6 3,0 5,7 15 Nittedal 158 4,4 4,5 3,7 5,8 2,9 3,8 4,9 5,4 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 37 AV 57

38 De beste i fylket Rang ENH ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 1 Nannestad 6 6,0 6,0 4,5 6,0 4,3 4,1 5,2 5,6 2 Nesodden 7 4,0 4,3 6,0 6,0 4,7 4,4 5,1 5,2 3 Vestby 12 5,1 5,3 4,3 5,4 5,8 4,6 5,5 6,0 4 Nes (Ak.) 15 4,8 4,8 4,9 6,0 4,7 4,3 4,9 6,0 5 Skedsmo 17 4,7 5,3 3,9 6,0 5,4 4,6 5,6 5,7 6 Aurskog-Høland 18 5,2 3,7 5,0 6,0 4,7 5,1 4,6 5,5 7 Hurdal 20 5,0 4,3 4,8 5,4 5,8 5,1 4,6 4,3 8 Eidsvoll 25 4,2 4,9 4,7 5,8 5,2 4,7 4,9 5,6 9 Enebakk 28 4,3 3,5 4,9 5,5 5,8 4,4 5,8 5,4 10 Ski 42 3,7 4,9 3,8 6,0 6,0 4,3 5,2 5,8 11 Sørum 60 2,2 4,6 5,6 6,0 4,7 4,3 3,4 5,5 12 Frogn 70 3,9 4,7 4,1 6,0 5,6 3,7 4,2 5,7 13 Oppegård 78 4,1 4,5 4,2 6,0 5,6 2,3 4,9 5,9 14 Lørenskog 95 4,6 4,9 3,5 5,9 5,4 2,9 4,5 5,5 15 Gjerdrum 119 2,5 4,7 3,0 6,0 5,8 4,1 5,2 5,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret ENHETSKOSTNADER Trend Hjemmetjeneste per bruker Hjemmetjeneste per time Sykehjemsplass (20) Grunnskoleundervisning (20) Barnehage, per time Sosialtjeneste, pr mottaker Kommunehelse pr innb Adm. og styring pr innb ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 38 AV 57

39 Nærmiljø Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Energikostnader per kvadratmeter bygg (20) 3,0 4,0 3,3 4, Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp 5,6 5,4 5,5 5, ,0 2,3 6, ,0 6,0 6,0 6, Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20) 6,0 8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk 1,2 1,2 1,2 1, ,3 234 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper 3,5 3, Hva forteller tallene? Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha mye å si for flere av disse nøkkeltallene, som for eksempel for skiløyper. En del kommuner som har gangog sykkelsti langs riksvei, som er Statens veivesens ansvar, vil også ha et bedre tilbud av gang- og sykkelveier enn det som framkommer av disse tallene. Leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder kan gi et bilde på hvorvidt kommunen prioriterer "grønne lunger" og tilgangen til friområder der hvor folk bor. Andel innvilgete dispensasjoner i strandsonen kan si noe om kommunens vilje til å bryte de rikspolitiske retningslinjene. Vi holder erstatningsbygg utenom regnestykket. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 39 AV 57

40 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Energikostnader per kvadratmeter bygg (20) , , , Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp 4,4 4,6 4,5 4,5 + 3, Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20) Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper De beste i kommunegruppa Rang MIL MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 1 Fjell 39 4,8 5,4 3,5 6,0 3,5 1,0 3,5 3,5 2 Skien 44 4,9 4,9 3,5 6,0 3,5 1,0 3,5 3,5 3 Lillehammer 49 2,8 5,8 3,5 6,0 4,1 1,9 1,8 6,0 4 Halden 50 4,2 6,0 3,5 6,0 3,5 1,0 3,5 3,5 5 Ringerike 53 4,5 5,8 3,5 6,0 1,3 2,3 3,5 6,0 6 Lørenskog 60 4,1 5,7 3,5 6,0 3,5 1,0 3,5 3,5 7 Nøtterøy 74 5,0 5,8 6,0 6,0 3,5 1,1 1,0 1,1 8 Gjøvik 77 2,7 5,9 3,5 6,0 3,8 1,4 1,8 6,0 9 Sarpsborg 88 3,3 6,0 3,5 6,0 3,5 1,0 3,5 3,5 10 Ski 96 4,0 5,7 3,5 6,0 4,1 1,5 1,4 2,9 11 Haugesund 97 3,6 5,9 2,7 6,0 3,5 1,1 3,5 3,5 12 Lier 112 5,2 5,7 3,5 1,0 4,3 1,4 1,0 4,5 13 Grimstad 124 2,5 6,0 3,5 6,0 3,5 1,0 3,5 3,5 14 Ringsaker 134 3,7 5,2 3,5 6,0 1,8 1,9 1,8 6,0 15 Kongsberg 138 5,1 5,8 3,5 6,0 1,1 1,2 1,1 5,2 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 40 AV 57

41 De beste i fylket Rang MIL MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 1 Gjerdrum 37 4,6 5,8 3,5 6,0 3,5 1,0 3,5 3,5 2 Vestby 43 4,4 5,9 6,0 6,0 3,5 1,1 1,0 3,5 3 Lørenskog 60 4,1 5,7 3,5 6,0 3,5 1,0 3,5 3,5 4 Nes (Ak.) 90 3,5 5,8 3,5 6,0 5,1 1,1 2,4 1,0 5 Ski 96 4,0 5,7 3,5 6,0 4,1 1,5 1,4 2,9 6 Asker 152 3,0 5,6 2,0 6,0 3,5 1,2 3,5 3,5 7 Nannestad 168 3,0 6,0 3,5 6,0 2,9 1,5 1,4 4,0 8 Rælingen 169 3,9 5,6 3,5 6,0 3,5 1,2 1,1 2,1 9 Skedsmo 182 3,9 5,3 3,5 6,0 3,5 1,1 1,0 2,0 10 Bærum 203 3,8 5,6 3,5 1,0 3,4 1,2 3,5 3,8 11 Aurskog-Høland 204 4,4 5,2 3,5 6,0 1,0 1,5 1,5 4,3 12 Nittedal 212 3,9 6,0 3,5 6,0 2,9 1,1 1,0 1,4 13 Eidsvoll 231 3,9 6,0 3,5 1,0 3,2 1,7 1,6 3,8 14 Oppegård 247 5,2 5,3 3,5 6,0 1,4 1,3 1,0 1,3 15 Sørum 253 4,2 5,8 3,5 6,0 1,6 1,3 1,2 1,9 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling NÆRMILJØ Trend Energikostnader per kvadratmeter 66,0 77,0 83,6 73, bygg (20) Samlet byggareal, kvadratmeter 3,8 3,7 3,7 3, per innbygger Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20) Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 41 AV 57

42 Saksbehandling Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Saksbehandlingstid, reguleringsplaner 4,5 2,0 2, Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning 3,1 4,6 5,1 5, Andel byggesaker med overskredet frist (20) 4,4 5,5 5,2 4, Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) 4,5 5,3 4,8 3, Behandlingstid, rammesøknader (20) 4,3 4,8 3,2 1, Behandlingstid, enkle tiltak (20) 4,6 5,4 5, Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Saksbehandlingstid, reguleringsplaner Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning Andel byggesaker med overskredet frist (20) 6,0 3,0 5,0 9,0-0 Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) Behandlingstid, rammesøknader (20) Behandlingstid, enkle tiltak (20) ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 42 AV 57

43 De beste i kommunegruppa Rang SAK SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Nedre Eiker 24 3,5 2,6 6,0 5,7 5,4 6,0 2 Stjørdal 35 4,9 3,2 6,0 5,4 4,7 5,6 3 Lillehammer 42 5,4 5,5 5,2 5,0 4,6 5,0 4 Harstad (t.o.m. 2012) 93 5,4 2,7 1,9 6,0 6,0 6,0 5 Nittedal 99 4,5 4,4 2,6 5,8 5,4 5,6 6 Ringerike 108 3,5 5,3 5,7 5,2 4,8 3,4 7 Skedsmo 125 5,6 4,1 5,0 4,7 3,7 4,6 8 Steinkjer 128 5,2 3,7 5,7 4,8 4,2 3,4 9 Moss 135 4,9 2,3 5,5 4,1 4,5 4,6 10 Ringsaker 152 4,8 3,2 6,0 4,3 4,1 3,4 11 Skien 158 4,1 3,5 6,0 4,1 4,0 3,8 12 Sola 160 4,7 3,9 6,0 4,9 3,1 3,4 13 Horten 180 2,7 3,2 5,2 4,9 4,3 4,0 14 Asker 188 3,5 3,1 4,4 4,5 4,3 4,6 15 Nøtterøy 215 6,0 4,6 5,2 3,7 2,6 3,8 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). De beste i fylket Rang SAK SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Aurskog-Høland 29 5,3 2,6 5,7 5,7 5,3 5,2 2 Nittedal 99 4,5 4,4 2,6 5,8 5,4 5,6 3 Sørum 117 4,9 5,7 6,0 3,7 3,8 4,2 4 Rælingen 121 3,5 4,7 6,0 6,0 4,0 2,9 5 Skedsmo 125 5,6 4,1 5,0 4,7 3,7 4,6 6 Gjerdrum 129 5,2 3,9 5,0 4,7 3,8 4,6 7 Hurdal 137 3,5 5,3 5,7 5,0 3,4 3,6 8 Nes (Ak.) 151 4,3 4,6 6,0 4,3 4,1 3,1 9 Ås 155 1,6 2,7 3,5 5,5 4,7 6,0 10 Fet 183 4,0 2,3 6,0 4,7 4,7 2,9 11 Asker 188 3,5 3,1 4,4 4,5 4,3 4,6 12 Nannestad 198 3,5 4,2 6,0 4,3 2,8 4,0 13 Vestby 235 5,4 3,0 6,0 4,3 1,8 3,8 14 Eidsvoll 243 5,1 3,2 5,0 4,3 3,3 3,2 15 Oppegård 251 5,1 2,1 5,7 4,5 2,4 3,4 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 43 AV 57

44 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret SAKSBEHANDLING Trend Saksbehandlingstid, reguleringsplaner Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning Andel byggesaker med overskredet frist (20) Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) Behandlingstid, rammesøknader (20) Behandlingstid, enkle tiltak (20) ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 44 AV 57

45 Vann, avløp og renovasjon Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (20) 6,0 5,9 5,9 6, Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger 5,3 5,2 5, Vannlekkasje per meter ledning per år 2,1 2,4 2, Andel fornyet vannledningsnett siste tre år 3,2 2,9 1,9 1, Beregnet snittalder for vannledningsnett 3,1 3,0 3,1 3, Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp 4,2 3,1 2,2 1, Beregnet snittalder for spillvannsnett 4,1 4,1 4,2 3, Husholdningsavfall per innbygger 3,8 3,7 3,7 2, Andel husholdningsavfall utsortert 6,0 4,5 4,2 3, Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet i det samlede barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektede sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha økt mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 45 AV 57

46 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (20) Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger Vannlekkasje per meter ledning per år 9,2 9,5 10,2 + 0,2 Andel fornyet vannledningsnett siste tre år 0,9 0,9 0,4 0,1 + 2,2 Beregnet snittalder for vannledningsnett Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp 0,9 0,6 0,4 0,1 + 1,5 Beregnet snittalder for spillvannsnett Husholdningsavfall per innbygger Andel husholdningsavfall utsortert De beste i kommunegruppa Rang VAR VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Molde 4 5,8 5,6 2,8 2,9 4,0 4,5 4,2 4,6 5,1 2 Sola 6 6,0 5,4 4,5 1,8 4,8 1,9 5,6 4,2 5,1 3 Horten 8 5,1 4,9 4,5 5,1 2,5 6,0 3,4 2,6 6,0 4 Ullensaker 10 6,0 5,4 5,4 2,6 3,3 1,9 4,9 3,3 5,6 5 Asker 14 6,0 5,3 2,1 3,2 3,1 4,2 4,1 3,8 6,0 6 Gjøvik 24 5,9 5,2 4,7 2,4 2,5 2,2 3,4 4,4 5,7 7 Sandefjord 31 5,9 5,5 3,2 3,5 1,4 4,4 3,7 3,5 4,8 8 Grimstad 32 5,2 4,7 4,5 2,8 3,7 1,2 5,1 4,3 5,4 9 Hamar 34 5,1 5,6 4,0 2,1 4,4 2,9 4,2 2,1 6,0 10 Oppegård 37 4,0 5,5 3,5 3,5 3,5 6,0 4,4 1,0 5,9 11 Halden 38 5,8 3,5 3,5 2,1 1,6 3,7 5,5 4,7 5,1 12 Stjørdal 51 3,9 3,7 5,2 3,3 5,2 2,1 5,1 3,1 5,4 13 Moss 55 5,1 5,3 2,5 5,7 3,5 3,5 4,1 2,7 3,1 14 Fjell 58 2,9 5,3 3,0 6,0 5,8 2,6 4,1 3,7 4,3 15 Ski 65 4,5 5,8 3,6 4,2 2,7 3,5 4,5 1,0 5,9 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 46 AV 57

47 De beste i fylket Rang VAR VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Ullensaker 10 6,0 5,4 5,4 2,6 3,3 1,9 4,9 3,3 5,6 2 Asker 14 6,0 5,3 2,1 3,2 3,1 4,2 4,1 3,8 6,0 3 Rælingen 19 6,0 5,5 3,5 3,5 3,5 4,1 4,2 3,0 3,7 4 Oppegård 37 4,0 5,5 3,5 3,5 3,5 6,0 4,4 1,0 5,9 5 Bærum 47 6,0 5,6 2,7 3,4 2,3 4,0 3,3 3,8 3,8 6 Vestby 56 2,8 5,4 4,9 3,2 4,2 5,5 6,0 2,7 3,1 7 Ski 65 4,5 5,8 3,6 4,2 2,7 3,5 4,5 1,0 5,9 8 Sørum 110 3,2 5,9 5,6 2,6 4,8 1,5 5,2 3,0 3,7 9 Eidsvoll 114 4,5 5,5 3,8 2,4 1,2 3,5 4,1 3,3 5,6 10 Nes (Ak.) 124 3,7 5,6 5,7 3,7 2,7 1,3 4,5 3,4 3,9 11 Aurskog-Høland 126 2,6 5,1 4,8 1,9 5,6 2,5 5,7 4,0 3,4 12 Ås 131 5,2 5,7 5,1 2,3 1,6 1,8 4,2 1,0 5,9 13 Nesodden 143 4,0 6,0 5,1 2,3 4,0 1,1 4,2 1,0 5,9 14 Nittedal 149 5,0 5,8 3,8 2,0 1,6 5,0 2,6 3,1 3,7 15 Lørenskog 162 6,0 5,2 3,0 2,0 2,1 2,4 3,4 3,0 3,7 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret VANN, AVLØP OG RENOVASJON Trend Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (20) Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger Vannlekkasje per meter ledning 0,2 0,2 0,2 0, per år Andel fornyet vannledningsnett 2,2 2,3 2,4 2, siste tre år Beregnet snittalder for 16,8 16,0 16,0 16, vannledningsnett Andel fornyet ledningsnett siste 1,5 1,5 1,7 1, tre år, avløp Beregnet snittalder for 13,0 13,0 13,0 14, spillvannsnett Husholdningsavfall per innbygger Andel husholdningsavfall utsortert ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 47 AV 57

48 Brukerperspektiv Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering PO Institusjon (20) 6,0 6,0 6,0 6, PO Hjemmetjenesten (20) 6,0 6,0 6,0 6, Barnevern I - faktisk und. (20) 6,0 3,5 3,5 3, Barnevern II - system (20) 4,3 2,7 1,0 1, Sosialtjenesten (20) 4,3 3,5 3,5 3, Hva forteller tallene? Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Når verdien = 3 (se oversikt på neste side), betyr det at kommunen har svart positivt på spørsmålet om undersøkelse eller system for undersøkelse i alle de tre siste årene. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. I grunnskolen er Elevundersøkelsen obligatorisk, slik at den ikke kan skille kommunene mellom de som har og ikke har undersøkelser. Det vi ikke har data for er i hvor stor grad funnene i undersøkelsene faktisk blir fulgt opp og leder til bedre tjenester. Vi antar at kommuner som ofte spør brukerne i alle fall vil være i best stand til å vurdere hvor utfordringene til en hver tid oppleves som størst blant brukerne. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 48 AV 57

49 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB PO Institusjon (20) PO Hjemmetjenesten (20) Barnevern I - faktisk und. (20) Barnevern II - system (20) Sosialtjenesten (20) De beste i kommunegruppa Rang BRUK BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 1 Larvik 3 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Tønsberg 4 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3 Gjøvik 10 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 4 Asker 15 6,0 6,0 6,0 4,3 4,3 5 Lillehammer 24 6,0 6,0 6,0 4,3 2,7 6 Porsgrunn 29 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 7 Sandefjord 30 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 8 Lier 31 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 9 Sarpsborg 36 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 10 Harstad (t.o.m. 2012) 44 6,0 6,0 3,5 6,0 1,0 11 Ringsaker 53 6,0 6,0 3,5 6,0 1,0 12 Molde 59 6,0 6,0 6,0 2,7 1,0 13 Nøtterøy 65 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 14 Stjørdal 80 6,0 6,0 1,0 4,3 2,7 15 Fjell 85 6,0 6,0 1,0 1,0 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 49 AV 57

50 De beste i fylket Rang BRUK BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 1 Asker 15 6,0 6,0 6,0 4,3 4,3 2 Ås 18 6,0 6,0 3,5 6,0 4,3 3 Bærum 25 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 4 Nesodden 26 6,0 6,0 6,0 2,7 4,3 5 Frogn 27 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 6 Gjerdrum 42 6,0 6,0 6,0 4,3 1,0 7 Fet 68 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 8 Ullensaker 100 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 9 Sørum 101 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 10 Vestby 102 1,0 6,0 6,0 4,3 2,7 11 Nittedal 113 4,3 4,3 3,5 2,7 4,3 12 Ski 145 4,3 6,0 1,0 1,0 6,0 13 Skedsmo 181 6,0 6,0 1,0 1,0 2,7 14 Lørenskog 182 6,0 6,0 1,0 1,0 2,7 15 Nannestad 238 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BRUKERPERSPEKTIV Trend PO Institusjon (20) PO Hjemmetjenesten (20) Barnevern I - faktisk und. (20) Barnevern II - system (20) Sosialtjenesten (20) ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 50 AV 57

51 Kommunens nøkkeltall målt mot de beste ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 51 AV 57

52 GRUNNSKOLE (20% vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,1 5,5 36 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,2 42,7 5,6 34 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år (15) 2,09 2,18 6,0 7 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år (15) 3,29 3,48 6,0 7 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste TRE år 3,74 3,78 6,0 13 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 15,1 19,5 5,1 68 Antall elever per PC (5) 1,3 2,5 4,0 203 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) ,9 27 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) ,8 31 Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0 4 4,9 259 Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0 6 4,0 331 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) ,6 303 Åpningstid i SFO (5) 30,0 25,7 4,5 105 PLEIE OG OMSORG (20% vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Andel årsverk m fagutdanning (20) ,1 359 Kortidsplasser som andel av befolkningen over 80 år 7 0 1,0 376 Sykehjemsplasser i % av befolkningen over 80 år ,9 351 Andel over 80 år som får hjemmetjenester ,0 412 Andel over 80 år, hjemmeboende med stort omsorgsbehov ,9 117 Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,3 4,7 2,9 156 Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,3 10,7 4,1 99 Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (20) 1,4 0,7 2,6 217 Liggedøgn utskrivningsklare pasienter, per innbyggere (5) 0,0 46,6 1,0 425 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc ,0 251 Årsverk pr. mottaker (5) 0,69 0,52 3,7 139 BARNEVERN (10% vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) ,7 134 Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) ,9 176 Andel barn med utarbeidet plan ,1 175 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år ,6 207 Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste ,2 251 Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 6,7 3,0 2,0 323 Innført internkontroll 1 1 6,0 1 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 52 AV 57

53 BARNEHAGE (10% vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) ,6 196 Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager ,7 346 Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager ,2 379 Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) 5 6 2,9 214 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) ,1 307 Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) ,3 40 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) ,9 232 Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) ,8 198 HELSE (7,5% vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Andel legeårsverk per innb. (15) ,0 412 Antall innleggelser pr innb. (20) ,3 68 Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år ,5 145 Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb ,7 205 Diabetesmedisin, per innb ,0 18 Hjerte/karmedisin, per innb ,8 39 Medisin psykiske lidelser ,6 197 Reservekapasitet fastlege ,7 156 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger ,0 47 SOSIALHJELP (5% vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Snitt stønadslengde år (20) 2 5 2,2 325 Snitt stønadslengde år 2 5 1,9 359 Andel som går over 6 måneder på stønad ,3 301 Andel arbeidsløse i kommunen (5) ,2 86 Andel mottakere med individuell plan (5) ,4 26 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 77 Sosialmottaker per årsverk ,8 166 Telefontid for brukere, timer per uke (5) ,9 369 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde ,9 156 Andel avslåtte søknader om kommunal bolig ,5 177 Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger ,6 358 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 53 AV 57

54 KULTUR (2,5% vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20) 7 5 4,1 67 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger ,1 93 Netto utgift aktivitetstilbud til barn og unge ,3 243 Netto utgift til bibliotek, per innbygger ,3 195 Tilvekst alle medier i folkebibliotek per innb ,1 371 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger ,3 59 Besøk i folkebibliotek per innbygger (5) 9 : Andel av elever i kommunens musikk- og kulturskole ,8 299 Andel på venteliste til musikk- og kulturskole 0 6 3,6 344 Bruk av fritidssentre pr barn (5) ,0 325 ØKONOMI (10% vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Korrigert netto driftsresultat siste år 4 4 6,0 17 Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20) 5 5 5,9 24 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter ,7 28 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) ,5 333 Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år ,0 36 Investeringer, andel av brutto driftsinntekter ,0 275 Lån som andel av finansiering av investeringer (5) ,7 201 Investeringsnivå, siste fire år ,2 214 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (5) ,2 190 Oppsamlet premieavvik (5) 0 1 5,7 28 Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) ,7 30 ENHETSKOSTNADER (5% av totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Hjemmetjeneste ,4 282 Hjemmetjeneste, per time ,0 130 Sykehjemsplass (20) ,8 227 Grunnskoleundervisning (20) ,9 32 Barnehage, per time ,3 195 Sosialtjeneste, pr mottaker ,6 180 Kommunehelse pr innb ,0 379 Adm. og styring pr innb ,7 83 NÆRMILJØ (2,5% av totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Energikostnader per kvadratmeter bygg (20) ,0 306 Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger 4 4 5,6 75 Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg ,0 74 Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp 1 1 6,0 1 Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20) 134 : Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar ,2 248 Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk 1093 : Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper ,5 54 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 54 AV 57

55 SAKSBEHANDLING (2,5% av totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Saksbehandlingstid, reguleringsplaner 52 : Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning ,1 242 Andel byggesaker med overskredet frist (20) 0 6 4,4 278 Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) ,5 151 Behandlingstid, rammesøknader (20) ,3 184 Behandlingstid, enkle tiltak (20) ,6 74 VANN, AVLØP OG RENOVASJON (2,5% av totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (20) ,0 23 Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger ,3 87 Vannlekkasje per meter ledning per år 0 9 2,1 255 Andel fornyet vannledningsnett siste tre år 2 1 3,2 76 Beregnet snittalder for vannledningsnett ,1 220 Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp 1 1 4,2 39 Beregnet snittalder for spillvannsnett ,1 142 Husholdningsavfall per innbygger ,8 188 Andel husholdningsavfall utsortert ,0 5 BRUKERPERSPEKTIV (2,5% av totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass PO Institusjon (20) 3 3 6,0 1 PO Hjemmetjenesten (20) 3 3 6,0 1 Barnevern I - faktisk und. (20) 2 2 6,0 9 Barnevern II - system 3 2 4,3 89 Sosialtjenesten (20) 3 2 4,3 25 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 55 AV 57

56 Generelt om Kommunebarometeret Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikere i kommunestyret. Målet er at politikere kan bruke barometeret som en veileder til hvilke områder det kan være verdt å konsentrere seg om. Kvalitet på rapportering: I all hovedsak er det kommunene selv som rapporterer tallene. Vi får ikke kontrollert om disse stemmer, men vi har i noen få tilfeller manuelt fjernet åpenbart gale tall. Hvis kommunen ikke er nøye med rapporteringen, vil den imidlertid heller ikke ha utbytte av å sammenlikne seg med andre. Der kommunen mangler tall: I alle tilfeller der kommunen mangler tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Hensikten er å få med alle i barometeret. Korrigert inntekt: Kommunens inntekter, inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og utbytte, korrigert for beregnet utgiftsbehov. 100 = kommunens økonomiske forutsetninger er som for landsgjennomsnittet. Justering for korrigert inntekt i totaltabellen: Karakterene for hvert nøkkeltall er multiplisert med nøkkeltallets vekt. Summen er deretter justert for korrigert inntekt (KI). Alle med KI over 200 (Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal) er satt til KI = 200 ellers ville det være umulig for de rikeste kommunene å havne annet sted enn nederst på totaltabellen. KI deles litt forenklet framstilt med 5, og dette produktet multipliseres så med summen av nøkkeltallene. Formel: 1 + ((KI-1)/5) = Justert KI. I endelig utgave av 2013-barometeret er KI oppdatert med nye tall fra Kommuneproposisjonen Karakterfordeling: 1,0 er dårligst, 6,0 er best. De 5 % med best verdi på nøkkeltallet, får karakteren 6,0. De 5 % med dårligst verdi, får 1,0. Kommuner med verdi mellom 1 og 6 får karakter ut fra hvor nær de er de beste. På et nøkkeltall kan det derfor vært svært mange med karakteren 5,0 eller bedre for andre nøkkeltall kan det være et stort sprang fra de beste til de nest beste. Karakteren gir dermed uttrykk for hvor god prestasjonen er, den indikerer ikke bare hvor på resultatlista kommunen befinner seg. Mediankommunen: Betegner den kommunen som ligger akkurat på midten av tabellen. Må ikke forveksles med landsgjennomsnittet på noen nøkkeltall ligger mediankommunen mye nærmere topp eller bunn fordi verdiene er skjevt fordelt. Kilder: I hovedsak SSB, foreløpige Kostra-tall 2012, med disse unntakene: Gjennomsnitt nasjonale prøver. Kilde er Utdanningsdirektoratet, årlige datasett spesielt bestilt av Kommunal Rapport. Trivsel 7. og 10. trinn. Kilde er fra Utdanningsdirektoratet, elevundersøkelsen. Andel lærere uten godkjent utdanning, åpningstider SFO og andel SFO-ansatte uten relevant utdanning: Kilde er Grunnskolens informasjonssystem. Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år: Kilde er Folkehelseinstituttets kommunedatabase, siste tall er fra 2011 (2012-tall kommer i juni). Utskrivningsklare pasienter og innleggelser: Kilde er Helsedirektoratet. Korrigert inntekt: Kommuneproposisjonen 2013, inkludert utbytte, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Arbeidsløse: Kilde er SSBs statistikk over registrerte helt arbeidsløse, årsgjennomsnitt. Medisinbruk: Nyeste tall er fra Kilden er Folkehelseinstituttet. Innbyggerundersøkelsen: Difi, undersøkelsen er fra 2010 (ny kommer i juni 2013). ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 56 AV 57

57 Korreksjoner i barometeret Fra den foreløpige publiseringen i mars/april er det gjort noen korreksjoner i barometeret som også påvirker plasseringene for tidligere år. Disse korreksjonene forklarer hvorfor noen kommuner har annen plassering for tidligere år, enn det vi oppga i den foreløpige rapporten. Sykehjemsplasser målt mot innbyggere over 80 år (PO3) er nå uten plasser for psykisk utviklingshemmete. Dette gir til dels ganske store utslag innen pleie og omsorg. Antall døgn utskrivningsklare pasienter har ligget på sykehus (PO9) måles nå mot kommunens totale innbyggertall. Dette gir store utslag for de kommunene som har hatt "overliggere" på sykehus, men spiller ingen rolle for de som fikk toppscore sist. Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning (BH1) beregnes nå kun innenfor de kommunale barnehagene. Dette gir til dels store utslag innen barnehage. Andel barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage (BH7) bruker nå SSBs nøkkeltall "Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1 5 år ekskl. utvalgte land". I noen kommuner kan dette gi noe utslag. Reservekapasitet hos fastlegen (HE8) presenteres nå som faktisk ledig kapasitet, målt i prosent. 0 = full liste. Tidligere var 100 = full liste, og det var litt vanskelig å forstå hva tallet betød. Sosialhjelpsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon (SOS4) har erstattet mottakere med kvalifiseringsstønad. Den nye indikatoren har mer historikk tilgjengelig. Den måles fortsatt mot gruppa langtidsmottakere. Endringen ser ut til å gi svært liten effekt. Andel husstander i midlertidige botilbud, av antall husstander tildelt bolig (SO11) har erstattet den tidligere beregningen av midlertidige botilbud. Tallet vi nå bruker er et nøkkeltall direkte fra SSB, og er dermed av høyere kvalitet enn det vi brukte i den foreløpige rapporten. For noen kommuner gir denne endringen vesentlig effekt. Andel av elever i musikk- og kulturskole (KUL 8) viser nå faktisk andel elever fra kommunen. Tidligere var det her feilrapportering knyttet til ca. 30 interkommunale ordninger. Endringen gir ganske stort utslag. Administrasjon som andel av netto driftsutgifter (ENH8) inneholder nå kun utgifter til administrasjon, ikke til politisk styring og kontroll som er kostnader knyttet til drift av demokratiet. Dette gir noe utslag for enkelte kommuner. Korrigert netto driftsresultat siste år og fire siste år (ØK1 og ØK2) er nå også justert for bruk og avsetning til bundne fond. For noen kommuner gir det et større utslag. Korrigert inntekt er oppdatert for 2013-barometeret, med basis i nye data fra Kommuneproposisjonen Dette påvirker noen kommuner i stor grad. Det var for øvrig en feil i justeringen for korrigert inntekt i de historiske tabellene i den foreløpige rapporten, noe som for noen få kommuner har gitt en klart endret tabellplassering for årene Denne feilen påvirket ikke den foreløpige plasseringen for I tillegg vil historiske data til tider bli endret, som følge av rettinger SSB gjør. Ved hver publisering av Kommunebarometeret henter vi ut oppdaterte historiske data. Dette kan også justere bildet litt. I enkelte tilfeller har SSB ikke publisert tall for Det gjelder turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (MIL 7) og innvilgete dispensasjonssøknader (MIL 3). Her har vi brukt tall for ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 57 AV 57