Plassering i Kommunebarometeret år for år

Transkript

1

2 Plasseringer Plasse Rapportert det e Oppdatert til 21 Plassering i Kommunebarometeret år for år Totalt I fylket I kommunegruppa Korrigert inntekt 191,6 191,6 186,3 18, 179,4 Plasseringene over er slik de ble presentert hvert år. Barometeret er utviklet år for år, og denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Totalt I fylket I kommuneg 45 Total poengsum i Kommunebarometeret (maks: 6) Knr: 1421 Beste Hovedutfordringer og konklusjoner Endringer i metoden slår negativt ut for Aurland, på grunn av ekstrem inntekt Viktigere for kommunen enn totalplasseringen, bør være nøkkeltallene innen hver sektor, der økonomi ikke er tillagt vekt FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 71

3 Mange får tjenester i eldreomsorgen men enkelte nøkkeltall trekker likevel litt ned Solide økonomiske resultater gir veldig gode økonomiske nøkkeltall: Solid buffer og lav gjeld Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Utvikling år for år... 4 De beste i landet... 8 De beste i kommunegruppa... 8 De beste i fylket... 9 De kommunen likner mest på... 9 Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur... 4 Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø, klima og energi Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Utvikling i folketall framover Generelt om Kommunebarometeret... 7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 71

4 Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 214-barometeret 31 % 44 % 25 % Forbedret Dårligere Ingen endring/ikke beregnet 213-barometeret 211-barometeret 212-barometeret 3 % 32 % 3 % 42 % 33 % 36 % 38 % 28 % 31 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. Kommunene som har forbedret seg mest fra år til år vil typisk ha om lag 5 % bedre nøkkeltall, 25 % uendret og 25 % dårligere nøkkeltall. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 71

5 Plassering innen hver sektor Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Hva forteller tallene? Aurland havner et godt stykke ned på totaltabellen i årets utgave av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, med noen nye nøkkeltall. Det viktigste er at korrigert inntekt teller noe mer enn tidligere, det er negativt for Aurland som er en av kommunene i landet med størst inntekt; over 75 prosent mer enn landsgjennomsnittet. I en middels kommune vil det være omtrent like mange gode som dårlige plasseringer. For de rike er det annerledes: I praksis forventer vi at 75 prosent mer penger skal gi 25 prosent bedre resultater. Virkeligheten er selvsagt ikke så skjematisk. I Aurland er det derfor kanskje viktigere å være opptatt av å ligge i toppen på de enkelte kategoriene, enn hva som blir totalplasseringen. Det er veldig god plassering innen både grunnskole, eldreomsorg, kultur og barnevern. Barnehagetallene er middels, mens vi foreløpig ikke har rangert kommunen innen barnevern. Vi kan også se på hvor stor andel av nøkkeltallene som er i bruk i årets barometer, som utvikler seg positivt og negativt. I Aurland er andelen nøkkeltall som er forbedret, langt større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt viser tallene at Kommune-Norge også i fjor leverte bedre nøkkeltall enn før. I to av tre kommuner har overvekten av nøkkeltallene blitt bedre. Det er tredje året på rad at nøkkeltallene samlet FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 71

6 viser en forbedring. Men utviklingen er ikke like god som for ett år siden i årets barometer er overvekten av gode nøkkeltall litt lavere. Plasseringer målt mot eget fylke Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, Plasseringer målt mot egen kommunegruppe Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. Grimstad er plassert i gruppe 13. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 71

7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 71

8 De beste i landet Dette er de kommunene som kommer best ut i Kommunebarometeret 214: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet Nord-Trøndelag 5,7 5,1 6, 6, 5,5 5, 6, 4,5 5,3 3,6 6, 3,9 2 Lom Oppland 6, 5,6 5,1 4,7 6, 4, 5,7 4,3 2,1 5,6 4,9 4,1 6, 3 Leikanger Sogn og Fjordane 6, 5, 3,5 4, 5,1 4,5 4,2 4,7 3,9 3,4 3,5 2,5 4 Tolga Hedmark 6, 4,3 3,7 4,5 5,1 4,1 4,9 4,2 4,7 4,8 4,5 4,1 5 Vestby Akershus og Oslo 4,6 4,7 5,8 3,9 2,6 3, 2,2 4,6 6, 5, 4,9 4,6 6 Skjåk Oppland 3,8 6, 5,3 6, 5,6 4,9 5,3 6, 2,3 4,6 6, 4,9 6, 7 Agdenes Sør-Trøndelag 4,3 4,9 5,3 3,8 4,3 4,6 2, 6, 6, 2,9 6, 4,7 5,3 8 Oppdal Sør-Trøndelag 5,6 3,1 5,9 4,4 4,4 3,7 4,1 4,6 4,9 6, 4,3 3,8 4,8 9 Gloppen Sogn og Fjordane 5,8 3,9 4, 3,7 3,5 3,8 5,1 3,6 3,2 5,7 5,6 3,9 1 Hvaler Østfold 4,1 6, 4,4 4,9 2,9 1,7 4,1 3,1 2,5 4,5 2,4 5, 11 Volda Møre og Romsdal 5,3 5,2 3,8 4,8 3,6 3,9 2,3 2,8 4,8 5,5 1, 12 Lardal Vestfold 4,5 4,5 5,7 3,8 4,1 3,7 1,9 5,2 5,1 3,6 5,5 4,6 13 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,2 6, 4,1 5, 2,7 2, 4,6 4,1 4,4 4,8 4,3 14 Asker Akershus og Oslo 6, 1, 3,4 3,9 5, 1,7 3,6 5,5 4,1 5,1 4,9 5,8 6, 15 Skaun Sør-Trøndelag 3,3 5,1 5,3 2,9 3,9 3,6 2,2 6, 6, 4,9 2,1 6, 16 Mandal Vest-Agder 4,6 4,3 5,3 4,5 3,6 3,7 2,4 2,4 4,7 4,4 5,8 4,1 6, 17 Fusa Hordaland 5,1 5,4 4,3 3, 5,1 4,9 1,8 3,2 4,5 3,7 18 Siljan Telemark 4,1 3,6 6, 4,6 1,9 5,5 2,6 4,6 3, 3,7 5,7 5,2 5, 19 Ørskog Møre og Romsdal 5,2 4,2 2,7 5,5 4,3 6, 2,6 2,8 4,6 4,5 2,5 2 Halsa Møre og Romsdal 5,5 5,1 3,8 5,5 4,6 6, 3,1 1,8 3,6 5,4 3,1 2,3 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 228 Bykle Aust-Agder 4,3 6, 6, 6, 5,9 4,9 6, 6, 2,3 5,2 2,5 1,2 295 Aurland Sogn og Fjordane 5,6 5,6 5,4 3,9 5,2 6, 6, 4,4 3,2 5,6 4,7 4,1 32 Røyrvik Nord-Trøndelag 2,9 6, 6, 6, 2,4 6, 3,5 5,6 4,7 3,7 4,4 1,8 311 Tydal Sør-Trøndelag 3,5 5,6 3,2 5,7 6, 6, 2,9 3,6 5,2 5,1 4,1 317 Eidfjord Hordaland 3,9 6, 4,9 5,6 6, 6, 6, 2,9 6, 4, 3,2 331 Sirdal Vest-Agder 5,7 5,3 3, 2,1 5,1 6, 6, 4,9 3,6 5, 6, 5,4 5,3 372 Forsand Rogaland 2,7 3,2 6, 4,8 5,8 4,3 5,1 6, 4,7 3,6 4, 3,9 375 Aukra Møre og Romsdal 5,3 2,7 4,5 2,8 4, 5,8 3,9 4,2 5,2 5,7 5,7 3,4 391 Hammerfest Finnmark 1, 1,5 1, 5, 2,9 4,9 5,3 3,9 6, 2,3 4,8 1,3 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 71

9 De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 3 Leikanger Sogn og Fjordane 6, 5, 3,5 4, 5,1 4,5 4,2 4,7 3,9 3,4 3,5 2,5 9 Gloppen Sogn og Fjordane 5,8 3,9 4, 3,7 3,5 3,8 5,1 3,6 3,2 5,7 5,6 3,9 22 Sogndal Sogn og Fjordane 6, 3, 5, 3,9 3,5 3,5 4,5 4,9 4,3 2,6 5,2 4,6 24 Askvoll Sogn og Fjordane 6, 4,6 3,1 3,8 3,9 3,3 1,5 2,3 5,2 3,5 4, 3,2 27 Eid Sogn og Fjordane 6, 2,7 3,9 3,2 3,3 4,6 3,2 2,7 6, 3,7 4,4 3,4 4 Luster Sogn og Fjordane 6, 5,1 4,2 5,2 4,3 2,5 5,7 4,4 4, 6, 4,2 3,6 4,6 41 Førde Sogn og Fjordane 6, 3,5 3,4 4,1 2,7 2,7 3,2 1,9 5,1 3,5 4,3 4,8 5,9 46 Fjaler Sogn og Fjordane 6, 2,8 5,1 4,2 2,1 5,7 2,7 2,8 4,8 3,6 5,1 3,4 5 Gaular Sogn og Fjordane 6, 2,6 5,6 3,2 3,4 4, 1, 3,7 5,6 4,2 3,2 51 Stryn Sogn og Fjordane 6, 2, 4,6 3,4 4, 3,2 2, 4,1 5,5 4,8 3,9 4,8 53 Hornindal Sogn og Fjordane 4, 5, 2,3 5,1 6, 3,3 3,9 5,7 5,2 1,4 56 Jølster Sogn og Fjordane 5,1 3,9 3,8 5,1 3,2 5,2 1,4 3,8 4,3 3,7 93 Gulen Sogn og Fjordane 5,6 2,7 4, 2,8 6, 1,2 5,8 4,1 4,7 4,6 3,9 95 Vågsøy Sogn og Fjordane 6, 2,5 3, 3,6 2,4 5,8 1,3 3,2 3,6 2,5 6, 3,2 114 Balestrand Sogn og Fjordane 6, 4,1 6, 4,9 5,2 5,6 3,7 4,2 3,1 5,1 4,2 3,4 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De kommunen likner mest på Kommunal Rapport beregner hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant grunnlag for å sammenlikne kommunen med andre kommuner på en måte som kan supplere de mest brukte metodene for sammenlikninger i dag. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 81 Vang Oppland 4,6 4,2 2,9 4, 5,7 4, 5,5 6, 4,3 5,7 4,2 1,4 141 Vågå Oppland 3,5 4,8 3,7 3,8 5, 6, 3,4 2,9 5, 3,7 5,8 5,4 4,1 29 Tokke Telemark 4,2 3,7 6, 6, 5,7 6, 6, 3,4 1, 6, 6, 3,9 2,5 239 Nore og Uvdal Buskerud 2,8 4,6 4, 4,9 6, 2,8 5,5 5,8 1,6 5,4 5,6 2,9 3, 247 Valle Aust-Agder 4,6 6, 6, 6, 6, 5,4 6, 4,9 2,4 1,3 5,3 3,1 1,2 295 Aurland Sogn og Fjordane 5,6 5,6 5,4 3,9 5,2 6, 6, 4,4 3,2 5,6 4,7 4,1 297 Odda Hordaland 4,9 5,3 3,3 4,1 2,6 1,8 5,7 3,4 2,7 6, 6, 4,7 3,4 311 Tydal Sør-Trøndelag 3,5 5,6 3,2 5,7 6, 6, 2,9 3,6 5,2 5,1 4,1 312 Suldal Rogaland 5,2 6, 2,7 2,5 5,4 3,2 6, 6, 1,7 4,3 4, 4, 5,7 317 Eidfjord Hordaland 3,9 6, 4,9 5,6 6, 6, 6, 2,9 6, 4, 3,2 321 Lærdal Sogn og Fjordane 6, 4,9 4,6 4,6 3,4 4,9 2, 2,9 3,8 2,1 328 Hol Buskerud 4,8 2,7 2,8 6, 5,2 4,6 5,6 3, 1, 6, 5,5 1,4 3,4 331 Sirdal Vest-Agder 5,7 5,3 3, 2,1 5,1 6, 6, 4,9 3,6 5, 6, 5,4 5,3 361 Åseral Vest-Agder 2,2 6, 6, 3,6 6, 6, 4,9 2,5 3,7 5,2 5,5 375 Aukra Møre og Romsdal 5,3 2,7 4,5 2,8 4, 5,8 3,9 4,2 5,2 5,7 5,7 3,4 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 71

10 Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er i utgangspunktet enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Korrigert inntektsnivå og folketall er viktigst, mens areal er minst viktig. Det er veldig vanlig å sammenlikne seg med egen kommunegruppe. Men det er viktig å være klar over at noen av disse gruppene varierer svært mye, både hva gjelder folketall mellom kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 1 av 71

11 Grunnskole Teller 2 % av det samlede barometeret Karakter og plassering GRUNNSKOLE KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB 214 Kolonne AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (1 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (2 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-1. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (1 = median) (5 %) Karakter år for år Plassering 4,1 4,4 4,7 4, ,4 4,8 4,4 4,2 3, ,1 4,3 5, ,8 4,7 4, , , , 6, 6, 6, 6, ,3 5,2 3,7 3,6 3, TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 6, 6, 6, TRIVSEL: 1. trinn, siste fem år (5 %) 4,9 5,6 5, UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 5,1 5,8 4,6 6, 6, ,5 2,6 2,4 1,7 1, ,3 4, 3,8 4,1 4, SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 5,8 5,6 5,7 5,7 5, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Vær oppmerksom på at utviklingen på nasjonale prøver ikke nødvendigvis sier noe om elevenes nivå har blitt bedre eller dårligere. Prestasjonene på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Det er god sammenheng mellom nasjonale prøver og avgangskarakterene på 1. trinn i Aurland. Elevene presterer hovedsakelig godt over middels, men uten å være helt i toppsjiktet. Det er god stabilitet i resultatene også over tid, men det kan se ut til at det er en litt negativ trend på 1. trinn, år for år. Andelen elever som får spesialundervisning er veldig høy en av sju elever får slikt tilbud. Har det den effekten skoleeier ønsker? FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 71

12 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste GRUNNSKOLE KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (1 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (2 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-1. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (1 = median) (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 4,3 4,9 41,2 41, 42,2 42,6 42,5 42,5 4,8 41,6 41,4 41, 39,9 42,9 43,1 43,5 43,3 43, 2,3 1,96 2,2 2,1 2,9 2,8 3,2 3,13 3,13 3,33 3,27 3,24 3,48 3, TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) TRIVSEL: 1. trinn, siste fem år (5 %) UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) , 11,4 12,8 14,1 14,9 4,4 4,9 5,3 5,5 5, SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK1 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 1 Bærum Akershus og Oslo 6, 5,8 6, 6, 6, 6, 3,5 6, 6, 4,3 5,4 5,4 3,4 2 Førde Sogn og Fjordane 5,8 5,7 5,8 6, 6, 5,9 5,2 3, 6, 5,6 5,2 4,3 3,5 3, 3 Oppegård Akershus og Oslo 5,9 5,5 6, 6, 6, 6, 5,1 2,9 5,6 5,5 4,8 5,6 3,8 1,1 4 Eid Sogn og Fjordane 5,4 5,8 6, 3,9 4,4 6, 6, 3,8 5,8 6, 4,9 4,8 5,1 4, 5 Leikanger Sogn og Fjordane 5,9 5,5 4,6 6, 6, 5,1 6, 2,5 6, 5,6 6, 1,2 4,5 2,8 6 Luster Sogn og Fjordane 5, 4,3 5,1 6, 6, 5,8 5,4 4,5 5,5 6, 5,5 3,1 3,7 3,3 7 Fjaler Sogn og Fjordane 6, 4,7 3,7 6, 6, 3,1 5,8 5,6 5,4 6, 2,5 5,8 6, 2,8 8 Lesja Oppland 6, 5,7 3,8 6, 6, 4,4 4,6 3,6 6, 6, 6, 6, 1,7 5,8 9 Balestrand Sogn og Fjordane 6, 6, 5,2 6, 5,9 6, 6, 3, 3,3 2,6 5,9 4,1 1, 3, 1 Alvdal Hedmark 6, 6, 5,1 4,4 5,7 5,9 5,8 5,4 6, 4,2 2,1 4,7 2,8 2,9 11 Asker Akershus og Oslo 5,8 5,5 6, 6, 6, 5,3 3,6 5,9 5,8 4,2 4,9 4,2 2,2 12 Tolga Hedmark 5,3 4,9 5,1 6, 6, 6, 5,8 2,6 5,7 6, 1,4 5,1 3,7 2,4 13 Tynset Hedmark 5, 4,8 5,5 4,2 5,4 5,9 5,5 4,8 5,7 6, 5,1 5,1 4,8 1,8 14 Stranda Møre og Romsdal 5,8 5,8 5,1 6, 6, 5,9 4,6 3,4 3,9 5,1 5,4 5,7 3,7 2,1 15 Lom Oppland 2,9 4,6 5,5 5,8 5,5 4,9 6, 4,9 5, 5,5 5, 6, 1, 3,4 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 71

13 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK1 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 28 Sirdal Vest-Agder 5,2 3,5 2,9 6, 5,3 4,3 5,3 3,7 6, 4,5 5,6 5,2 2,4 5,8 36 Aurland Sogn og Fjordane 4,5 3,5 5,3 4,8 3,8 6, 3,8 6, 5,6 6, 1,3 4, 5,7 47 Aukra Møre og Romsdal 4,6 5,7 5,7 3,9 5,4 5,9 4,6 1,7 4,2 4,3 3,1 5,5 4,8 3,6 123 Bykle Aust-Agder 5,1 2,8 5,8 3,1 2,7 6, 4,3 4,4 6, 2,1 4,2 6, 173 Eidfjord Hordaland 3,3 6, 1,6 5,9 4,9 6, 3,7 2,5 4,1 1,2 2,6 6, 222 Tydal Sør-Trøndelag 3,5 2,8 3,5 3,9 3,7 3, 5,7 6, 1, 2,6 6, 291 Modalen Hordaland 3,2 3,3 5,5 1, 1,3 6, 1, 1,7 6, 299 Røyrvik Nord-Trøndelag 4,2 4,5 1,4 4,8 2,9 1, 5,6 6, 1, 5,8 326 Forsand Rogaland 2,2 4,3 1,8 4,5 1,9 6, 4, 1,7 2,5 3,9 2,7 4,2 1,3 3,3 421 Hammerfest Finnmark 1, 1,2 3,3 2,6 1, 4,8 1, 2,5 3,6 3,2 3,4 3,7 3,8 3,2 De beste i fylket Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK1 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 2 Førde 5,8 5,7 5,8 6, 6, 5,9 5,2 3, 6, 5,6 5,2 4,3 3,5 3, 4 Eid 5,4 5,8 6, 3,9 4,4 6, 6, 3,8 5,8 6, 4,9 4,8 5,1 4, 5 Leikanger 5,9 5,5 4,6 6, 6, 5,1 6, 2,5 6, 5,6 6, 1,2 4,5 2,8 6 Luster 5, 4,3 5,1 6, 6, 5,8 5,4 4,5 5,5 6, 5,5 3,1 3,7 3,3 7 Fjaler 6, 4,7 3,7 6, 6, 3,1 5,8 5,6 5,4 6, 2,5 5,8 6, 2,8 9 Balestrand 6, 6, 5,2 6, 5,9 6, 6, 3, 3,3 2,6 5,9 4,1 1, 3, 16 Sogndal 6, 5,4 6, 6, 6, 4,9 4,5 6, 6, 5,5 1,8 6, 1,6 18 Gaular 6, 6, 3,5 4,8 5,6 5,4 6, 4,8 5,1 4,6 5,4 3,2 3,6 1,7 2 Askvoll 4,2 4, 4,5 6, 4,9 6, 6, 4,3 5,6 5, 5, 4,2 2,5 3,2 21 Stryn 3,5 3,7 5,5 4,6 3,9 5,9 5,9 5,2 5,7 5,8 4,7 6, 5,6 3, 22 Vågsøy 3,7 5, 6, 5,6 4,6 6, 5,5 4,7 4,4 5, 4,9 4, 5,2 2,1 23 Lærdal 4,8 4,5 6, 4,5 4,5 5,8 6, 2,5 4,1 6, 5,7 1,8 4,6 5,2 26 Gloppen 4,7 3,7 4,3 4,5 4,7 5,4 5,4 3,9 4,7 5,6 5,9 6, 4,6 3, 27 Vik 5, 4,9 3,9 4,2 5,3 5, 6, 3,9 5,5 6, 6, 3,9 1, 1,6 32 Gulen 6, 5,4 3,5 4,7 5,1 5,4 5,2 3,6 3,8 5,8 2,9 4,7 4,8 4,4 De kommunen likner mest på Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK1 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 23 Lærdal 4,8 4,5 6, 4,5 4,5 5,8 6, 2,5 4,1 6, 5,7 1,8 4,6 5,2 28 Sirdal 5,2 3,5 2,9 6, 5,3 4,3 5,3 3,7 6, 4,5 5,6 5,2 2,4 5,8 36 Aurland 4,5 3,5 5,3 4,8 3,8 6, 3,8 6, 5,6 6, 1,3 4, 5,7 47 Aukra 4,6 5,7 5,7 3,9 5,4 5,9 4,6 1,7 4,2 4,3 3,1 5,5 4,8 3,6 6 Suldal 4,2 4,4 4,5 5,6 5,4 5,9 5,3 4,5 4, 3,8 1,1 4,2 2,2 2,6 81 Odda 2,9 3,7 4,3 5,6 4,6 5,5 4,9 3,6 4,1 5,1 5,7 2,7 2,9 2,1 89 Hol 5,2 5,4 4,5 4,8 4,3 5,5 3,3 4,5 5,9 4,4 4,8 1,9 2,8 4,7 1 Valle 4,4 5,8 3,6 3,8 4,7 6, 1,1 3,5 4,9 2,4 2,6 3,8 4,3 17 Vang 5, 6, 3,8 1,8 2,9 5,9 4,2 2,8 3,8 5,9 3,7 1,2 5,8 136 Tokke 3,2 1,2 5,8 3, 2,8 6, 5,4 5,4 4,5 1,7 2,8 2,5 4,2 6, 173 Eidfjord 3,3 6, 1,6 5,9 4,9 6, 3,7 2,5 4,1 1,2 2,6 6, 222 Tydal 3,5 2,8 3,5 3,9 3,7 3, 5,7 6, 1, 2,6 6, 231 Vågå 2,6 3,4 4,9 1,2 1,3 5,1 4,7 2,3 4,8 2,7 6, 5,6 2,7 4,5 319 Nore og Uvdal 2,9 2,7 1,8 2,5 2, 6, 3,8 3,6 3,8 5,3 1, 3, 6, 6, 37 Åseral 3,4 6, 1, 1, 1, 1,6 5,7 4,6 4, 4,4 1,1 2,7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 71

14 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år GRUNNSKOLE KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (1 % vekt innen 42,2 42,6 42,5 42, sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (1 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (2 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-1. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (1 = median) (5 %) TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 91,6 91,6 91,6 42,9 43,1 43,5 43,3 43, ,1 2,1 2, ,3 3,3 3, ,7 9,6 9, ,4 15, 15,1 14,6 14, TRIVSEL: 1. trinn, siste fem år (5 %) 88,8 89,2 89,2 64 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) ,4 4,9 5,3 5,5 5, , 99,2 1, 89,6 88, SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 1165,8 116,6 1141,2 1157, 1153, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 71

15 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om mulig behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det også isolert sett øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 213 for de neste fireårsperiodene: Barn i skolealder - barnetrinnet (6-12 år) Middels vekst Antall Endring fra 213 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 213 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Barn i skolealder - ungdomstrinnet (13-15 år) Middels vekst Antall Endring fra 213 Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 213 Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 71

16 Eldreomsorg Teller 2 % av det samlede barometeret Karakter og plassering ELDREOMSORG KB 21KB 211KB 212KB 213KB TILBUD: Andel av innbyggerne over 8 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 8 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Kommunens eget resultat Plassering 3,7 4, 4,2 4,2 4, ,1 4,2 4,1 4, ,1 5,5 6, 5,3 5, , 5,3 5,5 5, HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (1 %) 3, 2,9 3,1 3,9 5, PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 1,9 1,7 2,2 2,9 2, SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 8 år som faktisk har en sykehjemsplass (1 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 1. innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (1 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (2 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) 5,5 5,1 4, 4,4 4, ,3 1, , 6, 6, 6, , 6, 6, 6, 6, , 1,6 1,8 1,7 2, ,3 2, 3,1 2,1 3, ,2 6, 4,6 5, 4, Hva forteller tallene? Vi har gjort noen endringer og omdøpt sektoren til Eldreomsorg, for å understreke hva vi først og fremst ønsker å belyse. Ikke alle tall kan splittes på aldersgrupper. Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nasjonalt har andelen økt også i 213, fra 74 til 75 prosent av årsverkene. Det blir noe mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Andelen brukertilpasset enerom har også gått litt opp. Seks av ti innbyggere over 8 år får tjenester, andelen økte klart i fjor. Andelen som har stort pleiebehov (alle aldersgrupper) er lav. Dette indikerer at terskelen for å få tjenester er lav. Mange gamle bor på sykehjem, der det er lite tid med lege og fysioterapeut. Blant de ansatte har det blitt større andel som har fagutdanning, men Aurland er fortsatt svakere enn landsgjennomsnittet. Et opphold på en korttidsplass er i snitt nesten 4 måneder, det er ikke spesielt kort tvert imot blant de lengste oppholdene i landet. Kommunen gir langt mer hjemmesykepleie enn før, mens det er middels omfang av praktisk bistand i hjemmet. Forskjell på 8+ og 9+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene 8 89 år og 9+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 8+, for eksempel, kan i FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 71

17 noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 8+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 9+ som nå vokser. Kommunens rapporterte tall målt mot de beste ELDREOMSORG KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB TILBUD: Andel av innbyggerne over 8 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 8 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (1 %) 5, 4,6 5, 6,2 9,7 9,6 9,3 9,2 9,3 1, PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 3,8 3,4 5, 7,2 6,5 14,2 15,8 16,1 16,3 17, SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 8 år som faktisk har en sykehjemsplass (1 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 1. innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (1 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (2 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) ,9 3,2 3,1 3, ,1,4,5,5,6 1,2 1,2 1,3 1,4 1, ,61,68,57,62,61,67,64,67,69,73 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO1 PO11 PO12 PO13 1 Fyresdal Telemark 6, 6, 3,5 5,1 3,3 1,5 5,1 6, 6, 3,2 6, 3,5 2 Sigdal Buskerud 5,7 6, 5,4 5,9 1,2 2,1 3,5 4,3 6, 6, 4,3 6, 1, 3 Suldal Rogaland 4,8 4,9 5,7 5,3 3, 2,3 2, 3,5 6, 6, 4,8 5,3 4,1 4 Bykle Aust-Agder 6, 6, 6, 3,8 1, 6, 6, 6, 5,3 4,3 3,6 4,4 5 Os (Hedm.) Hedmark 3,5 3,6 2,8 3,3 4,1 6, 3,5 6, 6, 2,6 6, 5,8 6 Hægebostad Vest-Agder 2,9 3,1 6, 6, 1,2 2,5 6, 6, 6, 3,7 5,3 2,9 7 Smøla Møre og Romsdal 5,4 5,8 5,6 5,9 2,4 3,1 3,7 3,6 6, 5,1 4,4 4,8 1,6 8 Vinje Telemark 4,3 4,7 4,3 3,5 4,2 3,9 2, 3,8 6, 6, 5,1 4,8 2,1 9 Nissedal Telemark 4,2 2,4 3,7 3,1 4,5 6, 5, 6, 6, 2,6 4,6 5,9 1 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,7 4,8 5,1 6, 2,1 5,6 6, 6, 6, 1,2 5, 4,3 11 Skjåk Oppland 6, 5,8 3,2 4,1 2,7 1,5 6, 6, 5,6 2,2 6, 2,1 12 Aremark Østfold 4,5 4,2 5,6 4,1 6, 3,6 4, 1,9 6, 6, 3,8 3,6 3,2 13 Hasvik Finnmark 4,3 4,3 4,4 6, 1,6 1,5 6, 6, 6, 5,2 3,6 2,1 14 Loppa Finnmark 4,1 4,3 6, 6, 2,2 4, 2,4 6, 6, 3,9 5, 2,9 15 Hvaler Østfold 1, 1,6 5,6 5,7 2,5 6, 2,5 1,6 6, 5,8 5,3 5,3 2, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 71

18 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO1 PO11 PO12 PO13 4 Bykle Aust-Agder 6, 6, 6, 3,8 1, 6, 6, 6, 5,3 4,3 3,6 4,4 16 Eidfjord Hordaland 5,8 4,5 4,9 4,6 1,2 1,3 6, 1,2 6, 6, 2,9 6, 1,5 23 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 5,8 1,7 2,2 6, 6, 6, 1,8 5,8 2,9 39 Tydal Sør-Trøndelag 4,3 4,4 5,5 5,9 1,2 1,7 5,3 1,8 6, 6, 1,9 5,5 3, 41 Aurland Sogn og Fjordane 4,9 4,4 5,5 5,6 5,8 2,6 4,8 1, 6, 6, 2, 3,1 4,5 61 Sirdal Vest-Agder 2,3 3,2 3,3 3,9 1,7 1,2 6, 6, 6, 4,1 2,6 131 Modalen Hordaland 5,4 6, 1, 2,8 1,3 6, 6, 3,1 5,9 298 Forsand Rogaland 6, 4,5 1,7 2,5 2,4 4,3 3,3 6, 6, 2,9 1,2 3,5 362 Aukra Møre og Romsdal 3,5 4,2 1,1 2,1 2,2 1,3 4,6 1,6 6, 4,7 1,6 3,6 2,9 415 Hammerfest Finnmark 2,4 2,6 5,9 5,1 1,2 4,1 3,9 2, 1, 3,8 2,6 1, 3,4 De beste i fylket Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO1 PO11 PO12 PO13 41 Aurland 4,9 4,4 5,5 5,6 5,8 2,6 4,8 1, 6, 6, 2, 3,1 4,5 8 Luster 4,1 4,6 2,7 2,7 1,8 3,1 3,5 3,9 6, 6, 6, 2,9 3,4 87 Leikanger 3,2 2,9 2,9 2,1 4,2 2,2 5,2 6, 6, 3,1 3,4 6, 9 Hornindal 6, 6, 1, 1, 5,1 2,5 5,8 6, 6, 2,4 3,1 2,6 94 Lærdal 4,7 6, 2,3 2,2 3,1 5,6 5,4 6, 5,7 2,2 5, 121 Askvoll 2,6 3,1 2,9 3,1 4,3 1,5 2,4 2,8 6, 5,5 1,8 6, 1,2 124 Hyllestad 2,6 3,1 5, 4,4 1,9 2,8 2,7 6, 6, 1,3 5,3 5,5 186 Balestrand 3,6 3,7 2,1 2,4 4,5 6, 6, 1,1 6, 1, 3,6 6, 187 Naustdal 3, 2,8 3,7 4,5 3,3 3,9 1,2 6, 3,9 4,5 3,4 3, 25 Høyanger 4,9 5,2 4,4 5,5 1,5 1,5 4,4 6, 6, 6, 1,7 2,4 2,2 27 Gloppen 2,1 2,6 1,5 1,5 5,5 2,8 1, 3,3 6, 1, 6, 4,3 2,9 217 Jølster 3, 3,6 2,6 3,9 3,9 2,2 2,5 6, 4,4 3,1 3,4 2,9 266 Førde 3,6 3,6 2,8 3,5 2,6 3,7 3,4 1, 6, 5,6 2,2 3,4 3,4 279 Årdal 3,4 4, 5,6 5,2 1,6 4,6 2,6 6, 4,6 1,1 3,4 3,1 31 Solund 1, 1, 3,6 3,4 2, 1, 6, 6, 2,2 6, De kommunen likner mest på Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO1 PO11 PO12 PO13 3 Suldal 4,8 4,9 5,7 5,3 3, 2,3 2, 3,5 6, 6, 4,8 5,3 4,1 16 Eidfjord 5,8 4,5 4,9 4,6 1,2 1,3 6, 1,2 6, 6, 2,9 6, 1,5 19 Åseral 3,3 4,9 1,7 1,5 1,6 1,7 6, 6, 6, 6, 1,5 21 Valle 6, 6, 1,6 4,5 1,1 4,1 6, 6, 6, 5,6 2,7 4,8 39 Tydal 4,3 4,4 5,5 5,9 1,2 1,7 5,3 1,8 6, 6, 1,9 5,5 3, 41 Aurland 4,9 4,4 5,5 5,6 5,8 2,6 4,8 1, 6, 6, 2, 3,1 4,5 61 Sirdal 2,3 3,2 3,3 3,9 1,7 1,2 6, 6, 6, 4,1 2,6 63 Odda 2,8 2,7 4,8 5,2 6, 1,9 1,7 6, 6, 2,7 6, 2,7 4,5 94 Lærdal 4,7 6, 2,3 2,2 3,1 5,6 5,4 6, 5,7 2,2 5, 11 Vågå 3,9 4, 6, 6, 1,6 3,8 5,1 2,1 6, 1, 2,1 6, 2,1 123 Nore og Uvdal 4,7 4,4 5,7 5,4 2,3 1,5 3,7 1,8 6, 6, 3,1 3,4 1,5 17 Vang 5,4 5,3 3,9 3,4 1, 4,2 6, 2, 6, 6, 2, 2,7 3,6 245 Tokke 3,1 3,2 4,5 4,1 1,5 2,3 3, 2,5 6, 2,7 3,5 4,6 2,2 359 Hol 4,7 4,5 5,3 5,7 1,6 1,6 2,7 2, 6, 3,4 4,7 1, 1,7 362 Aukra 3,5 4,2 1,1 2,1 2,2 1,3 4,6 1,6 6, 4,7 1,6 3,6 2,9 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 71

19 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. gir et grovt anslag på hvilken retning de beste har utviklet seg i år. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år ELDREOMSORG KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 TILBUD: Andel av innbyggerne over 8 år som får 65,8 65,2 65,5 64,9 65, tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 8 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) 65, 64,3 64,3 64, ,9 14,4 14, 14,5 14, ,6 14,5 14,6 14, HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (1 %) 9,6 9,3 9,2 9,3 1, PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 14,2 15,8 16,1 16,3 17, SYKEHJEMSPLASSER: Antall som brukes av innbyggere over 8 år, andel av bef. over 8 år (1 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 1. innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (1 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (2 %) 26,2 26,2 25,3 25, 23, ,1 3,4 46,,,, , 1, 1, 1, 1, ,2 1,2 1,3 1,4 1, , 83, 83, 84, 85, ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og,7,6,7,7, institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 71

20 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er i hovedsak basert på kommunens egne dekningsgrader per 213. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Middels vekst Antall Endring fra 213 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Høyere enn landet Endring fra 213 Innbyggere år Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Behovet er basert på andelen år som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. Innbyggere 8-89 år Middels vekst Antall Endring fra 213 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 213 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Behovet er basert på andelen 8 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 71

21 Innbyggere 9 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 213 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 213 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Behovet er basert på andelen 8 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. NB! Nasjonale tall viser at behovet for tjenester er fire ganger større i gruppen 9+ enn 8-84 år. Vi har ikke kommunevise tall for andel over 9 år som mottar tjenester. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 71

22 Barnevern Teller 1 % av det samlede barometeret Karakter og plassering BARNEVERN KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 4,6 2,2 1,3 1, 5, over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (2 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (1 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. -5 år (1 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn -17 år (2 %) SAKSBEHANDLING: Saker behandlet per fagutdannet årsverk (5 %) Kommunens eget resultat 2,9 2,3 1, 1, 1, ,1 3,8 1,1 1, 2, ,9 2,6 2,2 1, ,2 3, Plassering 3,1 2,7 2,5 2,8 3, ,8 6, 6, 6, 6, , 1, INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1, 1, 6, 6, 6, Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært konstant de siste årene, med et lite unntak for 212 andelen fristbrudd økte igjen i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan men også dette nøkkeltallet ble dårligere i fjor. Nye årsverk i barnevernet gir fortsatt en klart bedre bemanning i sektoren i mer enn seks av ti kommuner ble bemanningen bedre i fjor. Et nytt nøkkeltall i barometeret som måler produktiviteten i saksbehandlingen, viser også en negativ utvikling. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. En av tolv saker tok mer enn tre måneder å behandle i fjor, her har det vært en ekstrem forbedring på ett år. Det blir interessant å se om det er et blaff, eller om Aurland kan forbedre seg videre og bli blant de beste her. Bemanningen, målt mot antall mindreårige i kommunen, var omtrent uendret i fjor, og fortsatt i norgestoppen. Produktiviteten, målt som avsluttete undersøkelser per årsverk, økte noe i fjor men er fortsatt veldig lav. Bare drøyt halvparten av barna i barnevernet har en utarbeidet plan. Det er langt under landsgjennomsnittet (79 prosent). Vi har ikke oppdaterte tall for saker med tiltak i hjemmet. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 71

23 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BARNEVERN KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (2 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (1 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. -5 år (1 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn -17 år (2 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år ,6 5,7 8,7 7,7 7,9 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 4, 5,2 15,4 19, INTERNKONTROLL: Innført (5 %) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 1 Kvalsund Finnmark 6, 4,4 5,5 3,1 1, 6, 1, 6, 2 Hattfjelldal Nordland 6, 6, 6, 4,4 5, 1, 6, 3 Vevelstad Nordland 6, 1,5 6, 5,4 2, 6, 4 Høylandet Nord-Trøndelag 6, 4,5 6, 3,1 4,2 1, 2,9 6, 5 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 6, 6, 6, 4,9 1, 6, 6, 6 Lierne Nord-Trøndelag 6, 4, 2, 6, 1, 6, 6, 7 Snåsa Nord-Trøndelag 6, 3,4 4,2 4,1 3,3 3,8 2,9 1, 6, 8 Verran Nord-Trøndelag 6, 4,7 2,9 3,1 2,6 5,4 4,8 6, 9 Røros Sør-Trøndelag 6, 5,8 6, 6, 3,1 2,7 1,8 6, 1 Sandøy Møre og Romsdal 6, 6, 3,7 5,2 2,7 4,4 6, 11 Sande (M. og R.) Møre og Romsdal 6, 3,5 5,6 5,5 2,3 2,2 2,9 6, 12 Balestrand Sogn og Fjordane 6, 1, 3,7 4,9 3, 5,2 1, 6, 13 Vik Sogn og Fjordane 6, 2,6 6, 5,3 2,8 3,9 1, 6, 14 Forsand Rogaland 6, 4,3 3,9 4,2 3,7 5,3 2,3 6, 15 Hægebostad Vest-Agder 6, 6, 6, 6, 3,3 3,9 1,6 6, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 71

24 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 5 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 6, 6, 6, 4,9 1, 6, 6, 14 Forsand Rogaland 6, 4,3 3,9 4,2 3,7 5,3 2,3 6, 17 Bykle Aust-Agder 6, 3,8 4,4 6, 4,8 1,2 1, 56 Aurland Sogn og Fjordane 5,4 1,5 2,2 1,5 3, 6, 1,3 6, 16 Eidfjord Hordaland 4,9 2,5 1,1 2, 4, 2,2 6, 156 Aukra Møre og Romsdal 4,5 3,9 6, 5,4 2,5 2,3 2,2 6, 281 Tydal Sør-Trøndelag 3,2 1,5 2,1 6, 6, 1,2 6, 297 Sirdal Vest-Agder 3, 3, 5,2 6, 6, 1,4 2, 6, 372 Hammerfest Finnmark 1, 1,2 2,9 1,3 4,5 1,8 2,3 4,6 6, De beste i fylket Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 12 Balestrand 6, 1, 3,7 4,9 3, 5,2 1, 6, 13 Vik 6, 2,6 6, 5,3 2,8 3,9 1, 6, 42 Gaular 5,6 3, 2,4 2,4 4,1 3,2 4,7 1,6 6, 56 Aurland 5,4 1,5 2,2 1,5 3, 6, 1,3 6, 77 Bremanger 5,3 2,1 4,4 5,3 3,3 2, 3,3 1,2 6, 83 Naustdal 5,2 6, 6, 6, 2,8 1,7 2,6 6, 84 Solund 5,2 2,9 4,5 4,5 3,6 2,9 5,7 6, 99 Fjaler 5,1 2,2 5,2 4,6 1,4 2,5 2,4 6, 11 Sogndal 5, 4,8 2,2 4,3 2,6 1, 2,9 1, 113 Selje 4,9 1,9 5,3 3,7 1,1 3,7 2, 6, 148 Stryn 4,6 3,6 2,6 3,1 5,5 2,1 1, 2,9 6, 15 Lærdal 4,6 1,8 1,8 1,6 2,2 4,6 2,4 6, 168 Flora 4,4 3,7 2,3 4,2 4,9 2,6 1,1 2,6 6, 184 Luster 4,2 3,2 3,2 5, 5,7 3,1 1,2 1,8 6, 26 Gloppen 4, 4,8 4,1 5,6 1,1 3,1 5,2 2,8 6, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 71

25 De kommunen likner mest på Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 16 Åseral 6, 5,1 6, 4,6 6, 2,1 2,5 6, 18 Valle 6, 6, 6, 6, 3,5 2,4 1, 2 Tokke 6, 4,6 4, 4,4 3,2 3,3 3,8 6, 56 Aurland 5,4 1,5 2,2 1,5 3, 6, 1,3 6, 16 Eidfjord 4,9 2,5 1,1 2, 4, 2,2 6, 15 Lærdal 4,6 1,8 1,8 1,6 2,2 4,6 2,4 6, 156 Aukra 4,5 3,9 6, 5,4 2,5 2,3 2,2 6, 212 Nore og Uvdal 4, 4,4 4,7 5,5 5,6 6, 5,5 3,2 6, 241 Vågå 3,7 2,8 4, 4,3 4,8 2,9 2,2 6, 277 Odda 3,3 2,3 2,4 3,2 4,2 4,4 2,2 1,4 6, 281 Tydal 3,2 1,5 2,1 6, 6, 1,2 6, 297 Sirdal 3, 3, 5,2 6, 6, 1,4 2, 6, 38 Vang 2,9 3,3 4,2 2,4 6, 6, 1,2 6, 313 Hol 2,8 4,1 4,9 5,3 2, 6, 4, 2,4 6, 318 Suldal 2,7 1,1 2,7 4,3 5, 3,5 3, 1,7 1, Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år BARNEVERN KB21 KB211 KB212 KB213 KB214 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid,,,,, over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (2 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (1 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. -5 år (1 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn -17 år (2 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 5,4 6,7 5,2 4,9 5, , 1, 1, 1, 1, ,1 95,6 95,9 97, , 1, 1, 9,2 91, ,8 5,6 6,2 6,7 6, ,4 19, 44 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1, 1, 1, 1, 1, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 25 av 71

26 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Denne oversikten er kun ment for å gi informasjon om hvor kommunen ligger målt mot landet for øvrig og hvordan utviklingen er fra år til år. Andel barn med barneverntiltak År Kommunen Endring Landet Endring 29 5, 4,2 21 4, -1, 4,5, ,5 -,5 4,7, ,2 2,7 4,8, ,5 1,3 4,7 -,1 Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Endring Landet Endring 29 8, 5,3 21, -8, 48,7-1, ,6 55,6 47,8 -, , 34,4 47,2 -, ,3 2,3 43, -4,2 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 26 av 71

27 Barnehage Teller 1 % av det samlede barometeret Karakter og plassering BARNEHAGE KB 21KB 211KB 212KB 213KB 214 Kolonne FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (2 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Andel assistenter med relevant utdanning (15 %) Kommunens eget resultat Plassering 4,8 1,5 6, 6, 6, ,4 3,1 3,9 4,2 4, AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (1 %) 1,8 2, 2, 2,2 1, BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (2 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 3,5 3,8 3,8 1,2 3, ,8 2,4 4,3 3,2 4, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 1, 1, 2,5 1, MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (1 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag (5) 6, 6, 6, 1,4 1, , 1, 1, 1, 1, Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. I størst mulig grad henter vi tall spesifikt fra kommunale barnehager. En relativt ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nasjonalt kan det se ut til at bemanningen ble marginalt bedre i fjor, målt som oppholdstimer per årsverk. Samlet er det også litt flere ansatte med pedagogisk utdanning. Det er ingen forskjell på store og små kommuner på dette nøkkeltallet. Andelen menn går også fortsatt litt opp. Alle styrere og pedagogiske ledere har pedagogisk utdanning, statistikken har vært veldig god de siste tre årene. Knapt fire av ti ansatte har pedagogisk utdanning, det er som landsgjennomsnittet (38 prosent). Bemanningen økte en del i fjor, det viser både barn per årsverk og oppholdstimer per barn. Bemanningen er nå litt over middels. Under halvparten av minoritetsspråklige barn går i barnehagen, men ulike telletidspunkt kan være en forstyrrende faktor. Gjennomsnittet for landet er om lag 7 prosent. Nøkkeltallet er sist oppdatert for 212. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 27 av 71

28 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BARNEHAGE KB 21 KB 211 KB 212 KB 213 KB FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (2 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Ansatte i alt med pedagogisk utdanning (15 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (1 %) 5,3 5,7 5,8 6,1 5,3 9,9 1,4 1,9 1,7 11,1 BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (2 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 6,3 5,8 5,8 6,9 6,1 5, 4,7 4,7 4,9 4, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %),, 3,6, 12,5 11,8 11,8 11,8 12,2 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (1 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag (5) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 1 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Sørfold Nordland 6, 6, 4,1 6, 6, 4,2 6, 4,3 2 Torsken Troms 6, 3,8 6, 6, 6, 6, 6, 1, 3 Bykle Aust-Agder 6, 6, 5,7 6, 6, 2,8 4,3 1, 4 Lyngen Troms 6, 6, 3,6 4,5 5,2 2,2 6, 6, 5 Valle Aust-Agder 6, 3,7 5,8 6, 6, 1, 6, 1, 6 Namsskogan Nord-Trøndelag 6, 3,7 6, 6, 6, 3, 4,7 1, 7 Hol Buskerud 6, 3,2 5,5 6, 6, 3,9 3, 4,8 8 Roan Sør-Trøndelag 6, 6, 6, 5,6 5,6 1, 2,7 1, 9 Modalen Hordaland 6, 3,4 6, 6, 6, 1, 4,7 1, 1 Iveland Aust-Agder 5,1 4,8 2,6 6, 6, 3,3 3,8 6, 11 Høylandet Nord-Trøndelag 6, 2,8 3,7 5,6 5,7 6, 4,7 3,5 12 Flakstad Nordland 6, 6, 6, 3,6 5,7 5,1 3,2 1, 13 Skjåk Oppland 6, 5,2 4,1 6, 5,3 2,5 3,4 1, 14 Kautokeino Finnmark 6, 4,5 3, 4,9 6, 3,4 6, 1, 15 Røyrvik Nord-Trøndelag 6, 3,8 4,8 6, 5,4 6, 2,7 1, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 28 av 71