Plassering i Kommunebarometeret år for år

Transkript

1 nr. 136 Moss

2 Plassering i Kommunebarometeret år for år Totalt I fylket I kommunegruppa Korrigert inntekt 95,9 95,9 97,0 96,8 95,8 Plasseringene over er slik de ble presentert hvert år. Barometeret er utviklet år for år, og denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Plasseringer med de 127 nøkkeltallene i 2014-barometeret - sammenliknbar serie Totalt I fylket I kommunegruppa Plasseringer hvis vi ikke tar noe hensyn til økonomi (korrigert inntekt) Rapportert det enkelte år Oppdatert til 2014-utgaven Total poengsum i Kommunebarometeret (maks: 600) Knr: 104 Beste Hovedutfordringer og konklusjoner Noe av forbedringen er knyttet til endringer i metoden Hvorfor har så få elever spesialundervisning, kan andre lære noe av Moss her? Er flere fristbrudd i barnevernet bare en tilfeldig variasjon, eller er standarden satt lavere enn før? Hva skal til for å få en margin på driften som sikrer en sunn økonomi? Hvordan kan kommunen få ned kostnadene i barnevernet? FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 71

3 Innholdsfortegnelse Utvikling år for år... 4 De beste i landet... 7 De beste i kommunegruppa... 7 De beste i fylket... 8 De kommunen likner mest på... 8 Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø, klima og energi Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Utvikling i folketall framover Generelt om Kommunebarometeret FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 71

4 Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2014-barometeret 23 % 44 % 34 % Forbedret Dårligere Ingen endring/ikke beregnet 2013-barometeret 2012-barometeret 2011-barometeret 19 % 37 % 23 % 45 % 30 % 30 % 44 % 33 % 40 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. Kommunene som har forbedret seg mest fra år til år vil typisk ha om lag 50 % bedre nøkkeltall, 25 % uendret og 25 % dårligere nøkkeltall. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 71

5 Plassering innen hver sektor Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Hva forteller tallene? Moss kommer langt bedre ut på årets totaltabell i Kommunebarometeret enn i fjor. En årsak er at barometeret er utviklet og forhåpentligvis enda litt bedre og mer relevant. Men selv når vi bruker årets 127 nøkkeltall og studerer endringene, er det en klar forbedring særlig innen tallene for eldreomsorgen, pluss noe bedre plassering innen grunnskole, sosialtjeneste, økonomi og enhetskostnader. Barneverntallene er imidlertid ikke så gode som tidligere, her er kommunen nå middels. Det er lite i barometeret som virkelig trekker kommunen langt ned på tabellen. Når vi da til slutt korrigerer for en litt lav inntekt, blir det en bra plassering totalt. Vi kan også se på kommunens nøkkeltall fra et år til et annet. Her ser vi at de nøkkeltallene som er forbedret det siste året, utgjør en klart større andel enn de som er forverret. Utviklingen er bedre enn den nasjonale trenden. Nasjonalt viser tallene at Kommune-Norge også i fjor leverte bedre nøkkeltall enn før. I to av tre kommuner har overvekten av nøkkeltallene blitt bedre det siste året. Det er tredje året på rad at nøkkeltallene samlet viser en forbedring. Men utviklingen er ikke like god som for ett år siden i årets barometer er overvekten av gode nøkkeltall litt lavere. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 71

6 Plasseringer målt mot eget fylke Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, Plasseringer målt mot egen kommunegruppe Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. Grimstad er plassert i gruppe 13. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 71

7 De beste i landet Dette er de kommunene som kommer best ut i Kommunebarometeret 2014: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet Nord-Trøndelag 5,7 5,1 6,0 6,0 5,5 5,0 6,0 4,5 5,3 3,6 6,0 3,9 2 Lom Oppland 6,0 5,6 5,1 4,7 6,0 4,0 5,7 4,3 2,1 5,6 4,9 4,1 6,0 3 Leikanger Sogn og Fjordane 6,0 5,0 3,5 4,0 5,1 4,5 4,2 4,7 3,9 3,4 3,5 2,5 4 Tolga Hedmark 6,0 4,3 3,7 4,5 5,1 4,1 4,9 4,2 4,7 4,8 4,5 4,1 5 Vestby Akershus og Oslo 4,6 4,7 5,8 3,9 2,6 3,0 2,2 4,6 6,0 5,0 4,9 4,6 6 Skjåk Oppland 3,8 6,0 5,3 6,0 5,6 4,9 5,3 6,0 2,3 4,6 6,0 4,9 6,0 7 Agdenes Sør-Trøndelag 4,3 4,9 5,3 3,8 4,3 4,6 2,0 6,0 6,0 2,9 6,0 4,7 5,3 8 Oppdal Sør-Trøndelag 5,6 3,1 5,9 4,4 4,4 3,7 4,1 4,6 4,9 6,0 4,3 3,8 4,8 9 Gloppen Sogn og Fjordane 5,8 3,9 4,0 3,7 3,5 3,8 5,1 3,6 3,2 5,7 5,6 3,9 10 Hvaler Østfold 4,1 6,0 4,4 4,9 2,9 1,7 4,1 3,1 2,5 4,5 2,4 5,0 11 Volda Møre og Romsdal 5,3 5,2 3,8 4,8 3,6 3,9 2,3 2,8 4,8 5,5 1,0 12 Lardal Vestfold 4,5 4,5 5,7 3,8 4,1 3,7 1,9 5,2 5,1 3,6 5,5 4,6 13 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,2 6,0 4,1 5,0 2,7 2,0 4,6 4,1 4,4 4,8 4,3 14 Asker Akershus og Oslo 6,0 1,0 3,4 3,9 5,0 1,7 3,6 5,5 4,1 5,1 4,9 5,8 6,0 15 Skaun Sør-Trøndelag 3,3 5,1 5,3 2,9 3,9 3,6 2,2 6,0 6,0 4,9 2,1 6,0 16 Mandal Vest-Agder 4,6 4,3 5,3 4,5 3,6 3,7 2,4 2,4 4,7 4,4 5,8 4,1 6,0 17 Fusa Hordaland 5,1 5,4 4,3 3,0 5,1 4,9 1,8 3,2 4,5 3,7 18 Siljan Telemark 4,1 3,6 6,0 4,6 1,9 5,5 2,6 4,6 3,0 3,7 5,7 5,2 5,0 19 Ørskog Møre og Romsdal 5,2 4,2 2,7 5,5 4,3 6,0 2,6 2,8 4,6 4,5 2,5 20 Halsa Møre og Romsdal 5,5 5,1 3,8 5,5 4,6 6,0 3,1 1,8 3,6 5,4 3,1 2,3 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 14 Asker Akershus og Oslo 6,0 1,0 3,4 3,9 5,0 1,7 3,6 5,5 4,1 5,1 4,9 5,8 6,0 21 Nittedal Akershus og Oslo 4,9 2,5 5,3 4,5 3,2 3,2 1,7 5,5 4,5 3,6 3,6 4,5 4,5 25 Sandefjord Vestfold 4,2 2,2 5,9 3,8 2,8 2,8 2,8 6,0 4,4 4,0 4,0 4,0 6,0 26 Lillehammer Oppland 5,2 3,1 4,2 4,2 4,0 2,3 6,0 4,1 3,6 5,8 4,5 6,0 28 Larvik Vestfold 3,6 5,1 5,8 4,3 2,9 1,2 3,7 2,9 4,7 4,8 3,7 4,2 6,0 32 Oppegård Akershus og Oslo 6,0 2,1 5,8 2,7 4,1 3,4 3,8 3,2 6,0 4,7 4,4 3,9 37 Ski Akershus og Oslo 5,1 4,1 5,4 3,0 3,5 2,1 2,9 2,5 5,8 4,7 4,8 3,7 4,3 48 Nøtterøy Vestfold 5,3 4,2 5,9 3,8 3,0 1,6 1,9 2,2 4,8 3,7 4,3 4,0 4,2 59 Kongsberg Buskerud 5,5 4,2 4,6 3,1 3,6 2,9 3,7 3,7 4,5 5,1 3,5 3,3 2,0 61 Tønsberg Vestfold 4,8 1,5 5,6 4,5 3,2 2,4 3,8 3,3 5,1 4,2 4,5 6,0 69 Gjøvik Oppland 3,4 4,8 3,4 4,4 2,4 3,3 3,0 4,7 3,7 5,8 2,7 5,1 5,9 80 Lier Buskerud 5,5 1,7 5,6 4,0 2,3 1,8 1,9 3,4 5,1 4,1 3,1 6,0 90 Sola Rogaland 5,9 4,6 3,9 2,8 3,7 1,9 3,9 2,4 4,0 4,2 5,1 3,5 91 Lørenskog Akershus og Oslo 5,1 4,1 3,4 3,1 3,1 3,6 3,4 2,5 5,4 4,3 3,8 3,7 3,8 96 Fjell Hordaland 3,4 5,7 4,6 4,2 2,8 3,3 2,2 2,3 4,2 4,2 3,6 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 71

8 De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 10 Hvaler Østfold 4,1 6,0 4,4 4,9 2,9 1,7 4,1 3,1 2,5 4,5 2,4 5,0 54 Aremark Østfold 2,0 6,0 4,0 4,4 4,5 3,3 5,8 3,6 6,0 3,5 3,7 3,7 71 Marker Østfold 3,3 4,0 3,8 3,6 1,6 3,9 4,1 3,7 4,9 6,0 4,2 5,5 72 Våler (Østf.) Østfold 2,7 3,9 5,6 4,1 3,5 4,3 1,6 4,7 6,0 5,3 5,5 1,2 82 Trøgstad Østfold 3,2 2,7 3,9 2,0 2,3 3,7 2,8 6,0 5,4 6,0 4,1 5,8 4,1 108 Rømskog Østfold 5,3 3,0 4,4 5,9 6,0 5,6 2,4 4,2 1,6 136 Moss Østfold 4,1 3,8 4,0 4,6 2,9 2,1 2,5 2,8 5,5 3,6 4,6 4,8 1,7 147 Spydeberg Østfold 2,9 4,8 4,2 3,7 3,9 3,8 3,3 3,2 6,0 4,0 4,6 2,5 150 Råde Østfold 3,3 2,8 5,4 4,1 2,7 2,9 1,2 4,4 3,4 4,7 4,6 5,1 3,4 175 Skiptvet Østfold 2,2 4,4 4,1 2,1 2,0 4,3 4,1 5,2 5,7 3,9 4,8 4,3 185 Rakkestad Østfold 2,9 4,2 2,2 3,4 3,4 2,6 2,0 2,9 5,2 4,7 5,0 6,0 1,5 206 Rygge Østfold 3,2 4,0 4,3 3,9 3,2 2,0 1,0 3,3 4,5 5,4 5,2 3,5 258 Fredrikstad Østfold 3,7 2,9 3,5 4,2 1,8 1,0 2,1 3,1 4,6 3,4 2,6 5,0 273 Hobøl Østfold 2,6 3,7 5,0 2,6 3,0 4,6 1,6 3,6 4,2 4,7 5,7 3,2 286 Askim Østfold 3,4 3,6 2,4 2,8 1,8 2,3 3,4 3,1 5,1 3,6 4,5 3,5 5,3 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De kommunen likner mest på Kommunal Rapport beregner hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant grunnlag for å sammenlikne kommunen med andre kommuner på en måte som kan supplere de mest brukte metodene for sammenlikninger i dag. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 25 Sandefjord Vestfold 4,2 2,2 5,9 3,8 2,8 2,8 2,8 6,0 4,4 4,0 4,0 4,0 6,0 61 Tønsberg Vestfold 4,8 1,5 5,6 4,5 3,2 2,4 3,8 3,3 5,1 4,2 4,5 6,0 69 Gjøvik Oppland 3,4 4,8 3,4 4,4 2,4 3,3 3,0 4,7 3,7 5,8 2,7 5,1 5,9 91 Lørenskog Akershus og Oslo 5,1 4,1 3,4 3,1 3,1 3,6 3,4 2,5 5,4 4,3 3,8 3,7 3,8 126 Horten Vestfold 3,4 3,3 5,8 4,5 2,2 1,0 2,9 2,9 5,4 3,4 4,3 5,5 3,5 131 Skedsmo Akershus og Oslo 4,7 2,6 3,1 3,1 2,4 2,5 3,3 4,2 5,8 4,3 4,0 3,3 136 Moss Østfold 4,1 3,8 4,0 4,6 2,9 2,1 2,5 2,8 5,5 3,6 4,6 4,8 1,7 144 Porsgrunn Telemark 4,0 2,8 5,1 3,8 2,6 2,4 3,1 3,0 4,4 3,9 4,0 3,1 6,0 146 Drammen Buskerud 4,1 3,0 5,5 3,7 2,7 1,0 4,1 2,3 3,7 5,2 4,3 2,2 6,0 163 Haugesund Rogaland 4,4 3,1 5,4 4,8 2,7 1,0 3,7 2,3 3,0 4,3 3,4 4,4 254 Kristiansund Møre og Romsdal 4,0 4,3 4,7 3,1 1,3 4,0 3,0 2,3 3,8 5,7 2,4 2,1 286 Askim Østfold 3,4 3,6 2,4 2,8 1,8 2,3 3,4 3,1 5,1 3,6 4,5 3,5 5,3 335 Sarpsborg Østfold 2,6 3,6 1,0 3,6 2,6 2,5 1,6 2,6 4,5 3,8 3,5 5,2 340 Halden Østfold 2,7 3,5 2,5 4,6 3,0 2,1 1,9 2,0 4,1 4,8 3,9 5,6 1,0 346 Skien Telemark 2,9 2,2 4,2 3,2 2,7 1,6 2,9 3,0 5,3 4,0 4,1 4,1 4,7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 71

9 Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er i utgangspunktet enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Korrigert inntektsnivå og folketall er viktigst, mens areal er minst viktig. Det er veldig vanlig å sammenlikne seg med egen kommunegruppe. Men det er viktig å være klar over at noen av disse gruppene varierer svært mye, både hva gjelder folketall mellom kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 71

10 Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter og plassering GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 Kolonne AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10% vekt innen 2,8 3,1 3,0 3, sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Karakter år for år Plassering 3,0 3,1 3,5 3,2 3, ,7 4,9 5, ,4 4,2 4, , ,5 5, ,5 2,3 1,9 1,7 1, ,2 2,8 4,0 4,7 4, TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 5,9 5,9 5, TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 4,9 5,1 5, UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 5,0 5,4 5,8 5,1 5, ,0 6,0 6,0 6,0 6, ,1 3,6 4,0 4,1 3, SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 4,8 4,2 2,8 1,0 1, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Vær oppmerksom på at utviklingen på nasjonale prøver ikke nødvendigvis sier noe om elevenes nivå har blitt bedre eller dårligere. Prestasjonene på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Elevene i Moss presterer veldig godt på nasjonale prøver på 5. trinn, målt mot resten av landet. Siden faller nivået i forhold til elever i andre kommuner, fram til det på 10. trinn er middels avgangskarakterer. Det har også vært stort frafall på videregående blant elever fra Moss, er dette en sammenheng eller bare en tilfeldig samvariasjon? Svært få elever har spesialundervisning i Moss, men andelen økte litt i fjor. Er dette et bevisst valg ut fra hva som fungerer best for barna, eller er det basert i økonomi? I Halden er for eksempel andelen langt høyere. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 71

11 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10% vekt innen 39,0 39,6 39,6 39,9 42,2 42,6 42,5 42,5 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 39,1 39,4 40,2 39,7 40,1 42,9 43,1 43,5 43,3 43,0 2,00 2,00 2,03 2,10 2,09 2,08 3,04 3,08 3,10 3,33 3,27 3,24 3,45 3, TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) ,1 4,3 4,7 4,9 5,2 4,4 4,9 5,3 5,5 5, SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 1 Bærum Akershus og Oslo 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 4,3 5,4 5,4 3,4 2 Førde Sogn og Fjordane 5,8 5,7 5,8 6,0 6,0 5,9 5,2 3,0 6,0 5,6 5,2 4,3 3,5 3,0 3 Oppegård Akershus og Oslo 5,9 5,5 6,0 6,0 6,0 6,0 5,1 2,9 5,6 5,5 4,8 5,6 3,8 1,1 4 Eid Sogn og Fjordane 5,4 5,8 6,0 3,9 4,4 6,0 6,0 3,8 5,8 6,0 4,9 4,8 5,1 4,0 5 Leikanger Sogn og Fjordane 5,9 5,5 4,6 6,0 6,0 5,1 6,0 2,5 6,0 5,6 6,0 1,2 4,5 2,8 6 Luster Sogn og Fjordane 5,0 4,3 5,1 6,0 6,0 5,8 5,4 4,5 5,5 6,0 5,5 3,1 3,7 3,3 7 Fjaler Sogn og Fjordane 6,0 4,7 3,7 6,0 6,0 3,1 5,8 5,6 5,4 6,0 2,5 5,8 6,0 2,8 8 Lesja Oppland 6,0 5,7 3,8 6,0 6,0 4,4 4,6 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 1,7 5,8 9 Balestrand Sogn og Fjordane 6,0 6,0 5,2 6,0 5,9 6,0 6,0 3,0 3,3 2,6 5,9 4,1 1,0 3,0 10 Alvdal Hedmark 6,0 6,0 5,1 4,4 5,7 5,9 5,8 5,4 6,0 4,2 2,1 4,7 2,8 2,9 11 Asker Akershus og Oslo 5,8 5,5 6,0 6,0 6,0 5,3 3,6 5,9 5,8 4,2 4,9 4,2 2,2 12 Tolga Hedmark 5,3 4,9 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 2,6 5,7 6,0 1,4 5,1 3,7 2,4 13 Tynset Hedmark 5,0 4,8 5,5 4,2 5,4 5,9 5,5 4,8 5,7 6,0 5,1 5,1 4,8 1,8 14 Stranda Møre og Romsdal 5,8 5,8 5,1 6,0 6,0 5,9 4,6 3,4 3,9 5,1 5,4 5,7 3,7 2,1 15 Lom Oppland 2,9 4,6 5,5 5,8 5,5 4,9 6,0 4,9 5,0 5,5 5,0 6,0 1,0 3,4 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 71

12 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 3 Oppegård Akershus og Oslo 5,9 5,5 6,0 6,0 6,0 6,0 5,1 2,9 5,6 5,5 4,8 5,6 3,8 1,1 11 Asker Akershus og Oslo 5,8 5,5 6,0 6,0 6,0 5,3 3,6 5,9 5,8 4,2 4,9 4,2 2,2 24 Sola Rogaland 5,1 4,9 5,5 5,6 4,4 5,7 4,2 4,6 5,7 4,6 5,1 6,0 5,6 2,1 41 Lier Buskerud 5,0 5,2 5,3 5,4 4,5 5,6 4,4 3,6 5,4 4,8 5,1 3,9 4,7 1,9 42 Hamar Hedmark 3,6 3,4 6,0 4,5 6,0 4,9 3,7 6,0 6,0 5,6 6,0 3,6 1,9 43 Kongsberg Buskerud 4,6 4,8 5,7 5,6 4,5 5,9 3,8 5,0 4,1 5,1 5,2 4,7 4,2 2,1 46 Molde Møre og Romsdal 3,2 3,8 4,7 4,9 4,5 5,5 5,7 3,1 5,2 4,3 5,6 4,5 4,3 2,9 48 Nøtterøy Vestfold 3,3 3,8 5,1 6,0 5,6 5,7 4,0 4,4 4,5 4,5 6,0 3,4 4,5 3,1 56 Lillehammer Oppland 4,3 4,3 4,6 4,7 4,5 5,4 4,3 4,0 5,3 5,0 5,1 5,5 5,0 1,6 66 Lørenskog Akershus og Oslo 3,8 3,7 5,4 5,3 3,8 5,7 4,6 1,4 5,7 5,8 4,6 5,2 4,4 1,0 67 Ski Akershus og Oslo 3,8 3,8 5,8 4,3 4,1 5,9 4,8 3,1 5,7 5,0 3,3 4,5 4,2 2,1 79 Nittedal Akershus og Oslo 3,8 3,3 6,0 4,8 4,1 5,8 3,7 2,6 5,7 4,8 4,5 6,0 5,3 1,0 83 Tønsberg Vestfold 3,4 3,6 5,7 5,0 5,0 5,6 3,6 3,3 4,7 4,2 5,5 4,0 4,7 1,3 87 Ålesund Møre og Romsdal 4,0 4,1 5,4 3,7 3,0 5,5 4,2 3,6 5,1 5,3 5,3 5,1 4,8 2,7 94 Bodø Nordland 4,9 5,1 4,2 5,0 4,1 5,4 2,7 4,4 4,3 4,3 5,6 5,5 4,2 2,2 De beste i fylket Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK Hvaler 2,3 2,7 3,4 4,5 3,4 5,2 4,8 3,4 5,4 4,9 6,0 3,5 2,2 1,8 147 Moss 3,3 3,7 5,4 4,5 3,6 5,6 1,7 4,4 5,9 5,1 5,8 6,0 3,7 1,0 199 Fredrikstad 2,7 3,1 4,2 3,0 2,3 5,2 3,0 4,4 5,1 5,2 5,7 5,3 4,3 3,9 235 Askim 2,6 3,2 5,1 3,9 2,9 5,5 1,8 3,8 5,3 5,5 4,1 4,6 4,5 2,9 251 Marker 2,0 1,0 2,5 2,1 1,6 4,6 4,4 3,8 5,6 4,7 6,0 5,4 6,0 5,2 252 Råde 1,0 1,5 4,8 3,0 2,6 5,7 3,5 3,8 4,6 4,0 5,6 5,0 4,5 3,3 265 Trøgstad 2,9 3,2 3,3 2,5 3,5 4,9 2,6 2,5 5,8 4,5 4,0 6,0 2,4 4,8 269 Rygge 3,0 3,7 2,7 2,5 2,6 4,9 3,3 4,1 3,6 4,1 5,0 5,5 4,3 3,1 296 Rakkestad 2,5 4,5 3,5 1,0 1,8 4,7 2,8 3,5 5,0 5,1 4,9 5,0 5,5 4,7 307 Spydeberg 3,4 3,1 3,2 3,4 2,7 4,7 3,9 1,1 3,2 4,0 2,5 4,5 3,4 1,0 309 Eidsberg 1,9 2,4 4,8 2,0 2,5 5,1 2,2 5,0 4,9 3,7 4,3 4,7 4,4 4,8 327 Våler (Østf.) 1,6 1,2 4,0 2,3 2,1 5,2 3,2 3,8 2,7 4,5 4,4 5,3 5,2 3,0 329 Halden 1,5 2,0 3,6 2,3 2,2 5,0 3,2 4,0 4,9 5,1 4,1 3,9 3,9 2,3 343 Hobøl 1,8 3,2 4,3 3,0 2,0 5,2 2,0 3,8 5,2 4,0 3,3 4,2 5,4 1,9 345 Sarpsborg 1,3 2,0 3,4 2,0 1,4 4,7 2,4 3,6 5,4 4,8 5,7 5,8 5,2 3,7 De kommunen likner mest på Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 66 Lørenskog 3,8 3,7 5,4 5,3 3,8 5,7 4,6 1,4 5,7 5,8 4,6 5,2 4,4 1,0 83 Tønsberg 3,4 3,6 5,7 5,0 5,0 5,6 3,6 3,3 4,7 4,2 5,5 4,0 4,7 1,3 95 Skedsmo 3,7 4,1 5,2 4,7 3,6 5,5 3,7 2,8 5,3 5,6 4,2 5,7 3,7 2,7 112 Haugesund 3,1 4,1 4,5 4,1 3,1 5,4 4,5 3,8 4,6 4,4 5,9 4,4 3,6 1,3 138 Sandefjord 3,2 3,4 5,8 4,3 3,5 5,7 3,5 2,7 4,4 4,1 5,0 3,9 5,1 1,9 145 Drammen 3,7 4,2 4,6 4,3 2,8 5,1 3,0 3,0 5,4 5,5 4,1 5,0 4,7 3,1 147 Moss 3,3 3,7 5,4 4,5 3,6 5,6 1,7 4,4 5,9 5,1 5,8 6,0 3,7 1,0 149 Porsgrunn 2,6 3,3 5,0 3,2 2,9 5,5 3,8 4,4 4,2 4,9 5,6 4,3 4,1 2,5 155 Kristiansund 2,6 3,2 5,2 3,6 5,5 3,3 4,4 4,9 4,7 5,7 3,4 4,9 2,4 235 Askim 2,6 3,2 5,1 3,9 2,9 5,5 1,8 3,8 5,3 5,5 4,1 4,6 4,5 2,9 236 Gjøvik 3,1 3,0 4,2 2,4 2,5 5,1 2,3 5,3 5,8 4,8 4,3 5,9 5,0 3,2 241 Horten 1,7 2,9 4,5 3,4 3,1 5,1 3,1 3,6 3,5 4,4 5,3 5,4 4,0 3,1 310 Skien 1,0 1,1 4,8 2,5 1,9 5,2 3,7 3,7 4,7 4,5 5,7 3,5 3,0 1,8 329 Halden 1,5 2,0 3,6 2,3 2,2 5,0 3,2 4,0 4,9 5,1 4,1 3,9 3,9 2,3 345 Sarpsborg 1,3 2,0 3,4 2,0 1,4 4,7 2,4 3,6 5,4 4,8 5,7 5,8 5,2 3,7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 71

13 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år GRUNNSKOLE KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10% vekt innen 42,2 42,6 42,5 42, sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 91,6 91,6 91,6 42,9 43,1 43,5 43,3 43, ,1 2,1 2, ,3 3,3 3, ,7 9,6 9, ,4 15,0 15,1 14,6 14, TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 88,8 89,2 89,2 64 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) ,4 4,9 5,3 5,5 5, ,0 99,2 100,0 89,6 88, SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) 1165,8 1106,6 1141,2 1157,0 1153, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 71

14 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om mulig behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det også isolert sett øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2013 for de neste fireårsperiodene: Barn i skolealder - barnetrinnet (6-12 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Barn i skolealder - ungdomstrinnet (13-15 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 71

15 Eldreomsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter og plassering ELDREOMSORG KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Kommunens eget resultat Plassering 2,1 1,7 1,6 1,3 1, ,0 1,8 1,6 1, ,8 4,9 4,5 3,9 4, ,8 4,8 4,5 4, HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 1,2 2,0 2,0 2,1 1, PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 5,8 4,7 4,4 4,2 4, SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) 1,7 1,7 1,7 1,7 1, ,1 2, ,2 3,4 5,0 6, ,1 6,0 6,0 6,0 6, ,6 5,6 3,7 2,6 6, ,7 1,0 1,2 1,6 2, ,2 4,2 3,6 3,5 3, Hva forteller tallene? Vi har gjort noen endringer og omdøpt sektoren til Eldreomsorg, for å understreke hva vi først og fremst ønsker å belyse. Ikke alle tall kan splittes på aldersgrupper. Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nasjonalt har andelen økt også i 2013, fra 74 til 75 prosent av årsverkene. Det blir noe mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Andelen brukertilpasset enerom har også gått litt opp. Drøyt fire av ti av de over 80 år får tjenester, andelen faller litt. Det er i realiteten relativt få sykehjemsplasser tilgjengelig for de over 80 år. Andelen brukere som har omfattende behov, er noe under middels. Kommunen tildeler litt lite hjemmesykepleie målt mot resten av landet, mens det er veldig mye praktisk bistand. Moss har relativt få ansatte med fagutdanning, men utviklingen er klart positiv men det er langt opp til de beste kommunene. Alle utskrivningsklare pasienter kom endelig direkte tilbake til kommunen. Antall opphold på én korttidsplass er middels og litt færre enn før. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 71

16 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste ELDREOMSORG KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester (5% vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 2,2 3,2 3,3 3,4 3,2 9,6 9,3 9,2 9,3 10,0 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 13,6 12,1 11,5 10,9 12,4 14,2 15,8 16,1 16,3 17,0 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) ,3 13,3 30,1 30,4 369,2 287,5 52,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,2 1,1 0,9 0,7 1,7 1,2 1,2 1,3 1,4 1, ,47 0,52 0,50 0,51 0,50 0,67 0,64 0,67 0,69 0,73 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 1 Fyresdal Telemark 6,0 6,0 3,5 5,1 3,3 1,5 5,1 6,0 6,0 3,2 6,0 3,5 2 Sigdal Buskerud 5,7 6,0 5,4 5,9 1,2 2,1 3,5 4,3 6,0 6,0 4,3 6,0 1,0 3 Suldal Rogaland 4,8 4,9 5,7 5,3 3,0 2,3 2,0 3,5 6,0 6,0 4,8 5,3 4,1 4 Bykle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 3,8 1,0 6,0 6,0 6,0 5,3 4,3 3,6 4,4 5 Os (Hedm.) Hedmark 3,5 3,6 2,8 3,3 4,1 6,0 3,5 6,0 6,0 2,6 6,0 5,8 6 Hægebostad Vest-Agder 2,9 3,1 6,0 6,0 1,2 2,5 6,0 6,0 6,0 3,7 5,3 2,9 7 Smøla Møre og Romsdal 5,4 5,8 5,6 5,9 2,4 3,1 3,7 3,6 6,0 5,1 4,4 4,8 1,6 8 Vinje Telemark 4,3 4,7 4,3 3,5 4,2 3,9 2,0 3,8 6,0 6,0 5,1 4,8 2,1 9 Nissedal Telemark 4,2 2,4 3,7 3,1 4,5 6,0 5,0 6,0 6,0 2,6 4,6 5,9 10 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,7 4,8 5,1 6,0 2,1 5,6 6,0 6,0 6,0 1,2 5,0 4,3 11 Skjåk Oppland 6,0 5,8 3,2 4,1 2,7 1,5 6,0 6,0 5,6 2,2 6,0 2,1 12 Aremark Østfold 4,5 4,2 5,6 4,1 6,0 3,6 4,0 1,9 6,0 6,0 3,8 3,6 3,2 13 Hasvik Finnmark 4,3 4,3 4,4 6,0 1,6 1,5 6,0 6,0 6,0 5,2 3,6 2,1 14 Loppa Finnmark 4,1 4,3 6,0 6,0 2,2 4,0 2,4 6,0 6,0 3,9 5,0 2,9 15 Hvaler Østfold 1,0 1,6 5,6 5,7 2,5 6,0 2,5 1,6 6,0 5,8 5,3 5,3 2,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 71

17 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 32 Fjell Hordaland 2,7 2,9 4,8 4,9 4,1 2,4 1,1 1,7 6,0 4,8 6,0 5,0 1,5 79 Larvik Vestfold 1,0 1,0 3,4 3,7 2,3 2,5 1,6 4,0 4,0 6,0 6,0 5,3 1,7 100 Bodø Nordland 1,9 2,3 4,9 5,6 2,7 1,9 3,1 1,7 5,8 4,9 4,2 4,6 2,9 103 Gjøvik Oppland 2,5 2,0 5,2 5,2 2,8 3,1 1,3 5,1 1,0 5,6 4,6 4,8 2,4 118 Sola Rogaland 1,0 1,2 3,5 3,8 2,4 3,2 3,4 2,5 4,7 6,0 4,1 4,3 5,3 159 Grimstad Aust-Agder 2,4 1,8 4,4 4,2 3,1 1,7 1,9 1,5 6,0 6,0 1,6 6,0 1,0 160 Kristiansund Møre og Romsdal 2,2 1,8 4,6 4,5 3,2 2,8 3,5 2,9 1,0 4,6 3,4 4,8 3,6 169 Nøtterøy Vestfold 1,1 1,2 4,0 3,6 1,5 2,8 1,8 2,4 5,4 5,9 6,0 3,6 2,6 171 Kongsberg Buskerud 3,1 3,1 3,6 4,2 3,3 3,3 2,3 2,3 4,2 5,8 3,6 3,6 3,5 181 Ski Akershus og Oslo 1,0 1,0 4,7 4,8 1,3 4,1 2,6 6,0 3,3 4,7 3,9 4,3 2,2 183 Lørenskog Akershus og Oslo 1,7 1,3 4,9 5,1 1,1 3,5 2,5 6,0 5,0 5,6 3,0 4,1 2,2 195 Karmøy Rogaland 1,3 1,2 3,4 3,5 3,3 3,8 2,3 3,1 1,6 5,6 3,7 4,6 3,4 200 Rana Nordland 2,6 3,1 2,9 3,6 2,4 3,7 3,4 4,6 6,0 3,9 1,9 4,8 3,0 206 Harstad Troms 4,2 4,2 1,9 1,9 3,8 1,6 3,2 3,4 5,7 4,8 3,0 3,9 3,0 213 Askøy Hordaland 2,9 3,1 1,0 1,3 6,0 1,8 3,5 1,8 2,8 6,0 4,9 2,2 4,8 De beste i fylket Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 12 Aremark 4,5 4,2 5,6 4,1 6,0 3,6 4,0 1,9 6,0 6,0 3,8 3,6 3,2 15 Hvaler 1,0 1,6 5,6 5,7 2,5 6,0 2,5 1,6 6,0 5,8 5,3 5,3 2,0 59 Rømskog 4,3 4,6 2,8 5,1 1,0 1,6 4,2 6,0 6,0 2,3 6,0 1,8 102 Spydeberg 2,8 2,7 4,9 4,4 1,4 5,6 2,5 3,3 6,0 4,2 6,0 3,4 1,0 146 Skiptvet 1,0 1,0 4,9 5,4 2,2 3,1 2,4 6,0 6,0 2,6 4,3 4,0 163 Rakkestad 2,3 2,1 2,9 3,8 2,3 3,6 2,3 4,1 6,0 5,1 3,4 4,6 1,5 193 Rygge 1,4 1,7 5,3 5,4 4,6 4,8 1,9 1,9 6,0 5,3 3,6 2,4 2,4 199 Marker 1,8 1,7 5,5 6,0 1,0 2,2 2,5 2,7 6,0 6,0 4,2 3,4 1,1 216 Våler (Østf.) 6,0 5,6 4,5 4,2 1,9 6,0 5,0 1,6 6,0 3,1 4,6 1,0 2,0 227 Moss 1,3 1,3 4,2 4,4 1,8 4,5 1,4 2,7 6,0 6,0 6,0 2,0 3,1 242 Hobøl 1,5 1,0 5,1 4,9 1,9 6,0 2,4 6,0 6,0 1,7 3,6 1,7 249 Askim 1,9 1,9 3,6 3,3 3,3 2,2 2,5 5,1 6,0 6,0 2,5 3,4 1,2 256 Sarpsborg 1,7 1,7 3,8 3,6 2,1 2,8 2,5 3,0 5,8 2,6 3,4 5,0 2,7 260 Halden 2,4 2,7 3,8 4,2 2,2 3,8 1,5 1,7 6,0 6,0 4,1 2,7 3,5 294 Eidsberg 1,0 1,0 3,7 3,0 3,8 4,5 2,0 1,9 5,6 6,0 2,0 3,6 2,7 De kommunen likner mest på Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO Gjøvik 2,5 2,0 5,2 5,2 2,8 3,1 1,3 5,1 1,0 5,6 4,6 4,8 2,4 160 Kristiansund 2,2 1,8 4,6 4,5 3,2 2,8 3,5 2,9 1,0 4,6 3,4 4,8 3,6 183 Lørenskog 1,7 1,3 4,9 5,1 1,1 3,5 2,5 6,0 5,0 5,6 3,0 4,1 2,2 227 Moss 1,3 1,3 4,2 4,4 1,8 4,5 1,4 2,7 6,0 6,0 6,0 2,0 3,1 249 Askim 1,9 1,9 3,6 3,3 3,3 2,2 2,5 5,1 6,0 6,0 2,5 3,4 1,2 256 Sarpsborg 1,7 1,7 3,8 3,6 2,1 2,8 2,5 3,0 5,8 2,6 3,4 5,0 2,7 260 Halden 2,4 2,7 3,8 4,2 2,2 3,8 1,5 1,7 6,0 6,0 4,1 2,7 3,5 293 Horten 1,0 1,0 2,2 2,0 2,4 2,4 2,5 2,3 2,3 5,8 5,7 3,1 3,5 306 Haugesund 1,7 1,5 2,8 2,9 4,5 2,8 3,7 3,0 4,2 2,5 2,3 4,1 3,9 318 Drammen 2,0 2,2 4,3 4,2 2,0 2,4 2,8 3,1 1,0 5,3 3,6 3,4 1,7 341 Porsgrunn 1,8 1,3 4,1 4,3 2,0 3,7 3,2 2,9 2,2 1,6 2,3 5,3 2,6 365 Skedsmo 2,1 2,0 4,7 4,5 2,7 3,2 2,7 2,1 3,4 4,6 2,0 3,1 2,2 388 Sandefjord 1,8 1,5 5,3 5,1 2,4 1,6 1,9 2,6 3,1 1,2 4,4 3,1 2,5 389 Skien 1,1 1,4 5,0 4,8 2,7 4,3 2,3 1,3 4,4 1,7 3,1 3,1 3,0 413 Tønsberg 2,9 2,9 3,4 3,7 1,9 2,5 2,4 3,0 1,0 5,9 2,3 1,7 2,6 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 71

18 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. gir et grovt anslag på hvilken retning de beste har utviklet seg i år. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år ELDREOMSORG KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får 65,8 65,2 65,5 64,9 65, tjenester (5% vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) 65,0 64,3 64,3 64, ,9 14,4 14,0 14,5 14, ,6 14,5 14,6 14, HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 9,6 9,3 9,2 9,3 10, PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 14,2 15,8 16,1 16,3 17, SYKEHJEMSPLASSER: Antall som brukes av innbyggere over 80 år, andel av bef. over 80 år (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) 26,2 26,2 25,3 25,0 23, ,1 30,4 46 0,0 0,0 0,0 0, ,0 100,0 100,0 100,0 100, ,2 1,2 1,3 1,4 1, ,0 83,0 83,0 84,0 85, ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og 0,7 0,6 0,7 0,7 0, institusjon (2,5%) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 71

19 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er i hovedsak basert på kommunens egne dekningsgrader per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2013 Innbyggere år Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Behovet er basert på andelen år som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 71

20 Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. NB! Nasjonale tall viser at behovet for tjenester er fire ganger større i gruppen 90+ enn år. Vi har ikke kommunevise tall for andel over 90 år som mottar tjenester. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 71

21 Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Karakter og plassering BARNEVERN KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 3,7 4,0 4,9 5,1 4, over 3 mnd (15% vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Saker behandlet per fagutdannet årsverk (5 %) Kommunens eget resultat Plassering 4,2 4,5 4,4 4,3 4, ,4 5,2 5,8 5,1 4, ,4 4,3 4,9 5, ,5 3,9 4,3 4,7 4, ,0 1,2 1,2 1,4 1, ,1 1,7 2,0 1,7 2, ,8 6, INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 6,0 1,0 1,0 1,0 1, Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært konstant de siste årene, med et lite unntak for 2012 andelen fristbrudd økte igjen i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan men også dette nøkkeltallet ble dårligere i fjor. Nye årsverk i barnevernet gir fortsatt en klart bedre bemanning i sektoren i mer enn seks av ti kommuner ble bemanningen bedre i fjor. Et nytt nøkkeltall i barometeret som måler produktiviteten i saksbehandlingen, viser også en negativ utvikling. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. Andelen fristbrudd i barnevernet ble doblet i fjor, hva er årsaken til det? Bemanningen har aldri vært bedre, målt mot antall mindreårige i kommunen. Sett over tid er statistikken stabil, langt etter de beste men likevel marginalt bedre enn landsgjennomsnittet. Antall avsluttete undersøkelser per årsverk ble mer enn tredoblet i fjor, hvis tallene er korrekte. I så fall er barnevernet i Moss i landstoppen i effektivitet. Andelen tiltak i hjemmet falt også i fjor, og er nå på det laveste på mange år. Ifølge tallene har ikke kommunen hatt internkontroll i barnevernet siden 2009 (2010-barometeret). Kan det virkelig være riktig? I så fall er det overraskende og i strid med loven. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 71

22 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BARNEVERN KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid over 3 mnd (15% vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år ,7 2,3 3,0 2,8 3,4 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 8,2 29,3 15,4 19,0 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 1 Kvalsund Finnmark 6,0 4,4 5,5 3,1 1,0 6,0 1,0 6,0 2 Hattfjelldal Nordland 6,0 6,0 6,0 4,4 5,0 1,0 6,0 3 Vevelstad Nordland 6,0 1,5 6,0 5,4 2,0 6,0 4 Høylandet Nord-Trøndelag 6,0 4,5 6,0 3,1 4,2 1,0 2,9 6,0 5 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 1,0 6,0 6,0 6 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 4,0 2,0 6,0 1,0 6,0 6,0 7 Snåsa Nord-Trøndelag 6,0 3,4 4,2 4,1 3,3 3,8 2,9 1,0 6,0 8 Verran Nord-Trøndelag 6,0 4,7 2,9 3,1 2,6 5,4 4,8 6,0 9 Røros Sør-Trøndelag 6,0 5,8 6,0 6,0 3,1 2,7 1,8 6,0 10 Sandøy Møre og Romsdal 6,0 6,0 3,7 5,2 2,7 4,4 6,0 11 Sande (M. og R.) Møre og Romsdal 6,0 3,5 5,6 5,5 2,3 2,2 2,9 6,0 12 Balestrand Sogn og Fjordane 6,0 1,0 3,7 4,9 3,0 5,2 1,0 6,0 13 Vik Sogn og Fjordane 6,0 2,6 6,0 5,3 2,8 3,9 1,0 6,0 14 Forsand Rogaland 6,0 4,3 3,9 4,2 3,7 5,3 2,3 6,0 15 Hægebostad Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 3,3 3,9 1,6 6,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 71

23 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 24 Sandefjord Vestfold 5,9 6,0 6,0 6,0 3,0 2,4 2,0 5,8 6,0 25 Nøtterøy Vestfold 5,9 6,0 4,3 5,2 2,9 1,8 1,6 2,4 6,0 30 Oppegård Akershus og Oslo 5,8 4,3 5,3 4,1 4,2 1,5 2,5 2,0 6,0 32 Larvik Vestfold 5,8 6,0 5,5 4,7 3,3 1,7 5,2 3,9 6,0 33 Horten Vestfold 5,8 6,0 4,5 4,8 3,3 1,5 2,3 5,1 6,0 41 Tønsberg Vestfold 5,6 5,1 4,0 3,7 3,0 2,5 3,0 3,0 6,0 44 Lier Buskerud 5,6 5,4 6,0 6,0 4,8 1,3 1,4 3,7 6,0 54 Harstad Troms 5,4 5,8 4,7 4,9 3,1 1,6 5,3 1,2 6,0 57 Haugesund Rogaland 5,4 5,3 3,7 4,9 2,9 1,4 3,7 1,7 6,0 63 Ski Akershus og Oslo 5,4 5,6 4,8 5,0 5,8 1,8 2,7 2,4 74 Nittedal Akershus og Oslo 5,3 5,4 5,3 5,6 4,0 1,8 2,2 3,3 6,0 90 Porsgrunn Telemark 5,1 5,1 5,8 5,7 3,3 2,4 5,5 3,1 6,0 114 Nedre Eiker Buskerud 4,9 4,9 5,2 5,7 5,3 1,0 3,4 3,7 6,0 117 Grimstad Aust-Agder 4,8 4,7 4,1 4,5 4,0 1,5 1,0 3,5 6,0 130 Kristiansund Møre og Romsdal 4,7 4,0 3,0 3,7 3,6 3,9 2,8 2,5 6,0 De beste i fylket Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 43 Våler (Østf.) 5,6 5,8 3,7 4,8 1,8 2,5 1,1 6,0 60 Råde 5,4 4,2 4,5 4,4 5,7 1,9 3,6 3,6 1,0 105 Hobøl 5,0 2,3 6,0 3,6 2,2 1,7 2,5 6,0 163 Hvaler 4,4 4,2 4,8 5,4 4,6 2,1 4,1 1,1 6,0 179 Rygge 4,3 2,7 4,6 4,5 3,6 3,1 3,1 2,6 6,0 183 Spydeberg 4,2 3,8 3,3 5,1 1,4 2,2 3,4 1,0 197 Skiptvet 4,1 4,9 3,9 4,5 1,8 3,4 1,0 6,0 208 Moss 4,0 4,5 4,7 5,3 4,3 1,7 2,1 6,0 1,0 214 Aremark 4,0 5,5 2,6 5,2 3,5 6,0 1,0 6,0 228 Trøgstad 3,9 4,5 4,5 4,7 5,6 2,8 3,6 1,1 6,0 232 Marker 3,8 4,1 3,7 3,9 2,6 5,9 1,5 6,0 255 Fredrikstad 3,5 4,0 5,1 5,3 4,3 1,8 3,4 2,2 6,0 323 Halden 2,5 3,4 3,8 4,9 4,5 2,1 1,8 2,4 1,0 326 Askim 2,4 3,0 2,0 3,5 1,6 3,1 1,8 6,0 330 Eidsberg 2,3 1,2 1,6 2,0 5,7 1,8 3,1 3,1 1,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 71

24 De kommunen likner mest på Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 24 Sandefjord 5,9 6,0 6,0 6,0 3,0 2,4 2,0 5,8 6,0 33 Horten 5,8 6,0 4,5 4,8 3,3 1,5 2,3 5,1 6,0 41 Tønsberg 5,6 5,1 4,0 3,7 3,0 2,5 3,0 3,0 6,0 51 Drammen 5,5 5,7 4,6 5,7 3,9 2,7 2,5 6,0 57 Haugesund 5,4 5,3 3,7 4,9 2,9 1,4 3,7 1,7 6,0 90 Porsgrunn 5,1 5,1 5,8 5,7 3,3 2,4 5,5 3,1 6,0 130 Kristiansund 4,7 4,0 3,0 3,7 3,6 3,9 2,8 2,5 6,0 189 Skien 4,2 4,4 3,4 3,5 2,7 1,3 2,5 2,1 1,0 208 Moss 4,0 4,5 4,7 5,3 4,3 1,7 2,1 6,0 1,0 269 Lørenskog 3,4 4,3 5,2 5,1 5,5 1,7 1,7 2,6 6,0 274 Gjøvik 3,4 4,0 3,8 4,6 4,1 1,9 1,6 3,3 6,0 290 Skedsmo 3,1 3,5 4,6 5,4 5,5 1,6 2,2 3,1 6,0 323 Halden 2,5 3,4 3,8 4,9 4,5 2,1 1,8 2,4 1,0 326 Askim 2,4 3,0 2,0 3,5 1,6 3,1 1,8 6,0 391 Sarpsborg 1,0 1,9 5,3 5,6 4,6 1,7 2,4 1,6 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år BARNEVERN KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,4 6,7 5,2 4,9 5, ,0 100,0 100,0 100,0 100, ,1 95,6 95,9 97, ,0 100,0 100,0 90,2 91, ,8 5,6 6,2 6,7 6, ,4 19,0 44 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 71

25 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Denne oversikten er kun ment for å gi informasjon om hvor kommunen ligger målt mot landet for øvrig og hvordan utviklingen er fra år til år. Andel barn med barneverntiltak År Kommunen Endring Landet Endring ,6 4, ,2 0,6 4,5 0, ,7 0,5 4,7 0, ,4-0,3 4,8 0, ,5-0,9 4,7-0,1 Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Endring Landet Endring ,0 50, ,5 11,5 48,7-1, ,8 1,3 47,8-0, ,3-7,5 47,2-0, ,4-4,9 43,0-4,2 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 25 av 71

26 Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Karakter og plassering BARNEHAGE KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Andel assistenter med relevant utdanning (15 %) Kommunens eget resultat Plassering 6,0 6,0 6,0 6,0 6, ,0 6,0 6,0 6,0 6, AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 1,7 1,4 1,2 1,4 1, BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 3,1 2,0 2,8 3,1 3, ,4 1,0 1,5 1,8 1, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 3,6 4,4 3,7 3,4 4, MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) 2,2 3,0 3,0 3,1 3, ,7 4,8 4,8 4,9 5, Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. I størst mulig grad henter vi tall spesifikt fra kommunale barnehager. En relativt ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nasjonalt kan det se ut til at bemanningen ble marginalt bedre i fjor, målt som oppholdstimer per årsverk. Samlet er det også litt flere ansatte med pedagogisk utdanning. Andelen menn går også fortsatt litt opp. Alle styrere og pedagogiske ledere har pedagogisk utdanning, her har tallene vært gode over tid. Det er også en høy andel ansatte totalt med pedagogisk utdanning her har kommunen vært blant de beste i landet i flere år. Arealet innendørs per barn er uendret, mens det er uklart om bemanningen ble bedre eller dårligere. Målt som barn per årsverk ble den nemlig dårligere men det ble færre oppholdstimer per barn. En mulig forklaring er økt bruk av deltidsplasser, men da går utviklingen i Moss i tilfelle i stikk motsatt retning av landet for øvrig. Tre av fire minoritetsspråklige barn går i barnehagen, ifølge tallene ulike telletidspunkt kan spille inn her. Gjennomsnittet for landet er om lag 70 prosent. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 26 av 71

27 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BARNEHAGE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Ansatte i alt med pedagogisk utdanning (15 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 5,2 5,0 4,8 5,1 5,1 9,9 10,4 10,9 10,7 11,1 BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 6,5 6,7 6,3 6,1 6,3 5,0 4,7 4,7 4,9 4, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 7,1 8,1 6,4 5,6 7,7 12,5 11,8 11,8 11,8 12,2 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Sørfold Nordland 6,0 6,0 4,1 6,0 6,0 4,2 6,0 4,3 2 Torsken Troms 6,0 3,8 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 3 Bykle Aust-Agder 6,0 6,0 5,7 6,0 6,0 2,8 4,3 1,0 4 Lyngen Troms 6,0 6,0 3,6 4,5 5,2 2,2 6,0 6,0 5 Valle Aust-Agder 6,0 3,7 5,8 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 6 Namsskogan Nord-Trøndelag 6,0 3,7 6,0 6,0 6,0 3,0 4,7 1,0 7 Hol Buskerud 6,0 3,2 5,5 6,0 6,0 3,9 3,0 4,8 8 Roan Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 5,6 5,6 1,0 2,7 1,0 9 Modalen Hordaland 6,0 3,4 6,0 6,0 6,0 1,0 4,7 1,0 10 Iveland Aust-Agder 5,1 4,8 2,6 6,0 6,0 3,3 3,8 6,0 11 Høylandet Nord-Trøndelag 6,0 2,8 3,7 5,6 5,7 6,0 4,7 3,5 12 Flakstad Nordland 6,0 6,0 6,0 3,6 5,7 5,1 3,2 1,0 13 Skjåk Oppland 6,0 5,2 4,1 6,0 5,3 2,5 3,4 1,0 14 Kautokeino Finnmark 6,0 4,5 3,0 4,9 6,0 3,4 6,0 1,0 15 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 3,8 4,8 6,0 5,4 6,0 2,7 1,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 27 av 71

28 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 89 Haugesund Rogaland 5,4 4,5 2,6 3,4 4,9 3,5 2,4 3,4 92 Rana Nordland 5,8 5,3 1,4 3,8 1,9 5,4 3,8 3,7 104 Moss Østfold 6,0 6,0 1,3 3,0 1,9 4,2 3,1 5,0 108 Halden Østfold 6,0 5,1 2,0 3,6 2,9 4,5 1,8 2,3 112 Nittedal Akershus og Oslo 6,0 4,1 1,1 3,6 2,6 4,7 3,1 4,9 115 Horten Vestfold 6,0 5,2 1,3 4,3 2,5 4,4 2,0 1,2 118 Tønsberg Vestfold 5,9 5,4 1,2 3,4 2,2 6,0 3,0 1,6 122 Hamar Hedmark 6,0 3,2 2,3 3,8 2,9 5,1 3,4 1,3 129 Gjøvik Oppland 5,8 5,7 2,4 2,7 1,9 4,6 3,3 2,0 134 Larvik Vestfold 5,9 3,9 2,6 2,7 2,2 5,9 3,0 4,6 143 Ringsaker Hedmark 6,0 4,3 1,9 3,2 3,0 3,9 2,9 1,6 150 Lillehammer Oppland 6,0 3,8 1,6 3,6 2,3 6,0 2,8 2,0 152 Stjørdal Nord-Trøndelag 6,0 4,6 1,9 3,0 2,4 4,0 2,3 4,1 158 Fjell Hordaland 6,0 5,6 1,5 3,0 1,7 4,1 2,7 2,3 160 Nedre Eiker Buskerud 6,0 3,9 1,4 2,7 1,9 4,4 4,0 5,2 De beste i fylket Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 85 Hvaler 6,0 4,8 2,6 3,2 2,1 6,0 3,0 6,0 104 Moss 6,0 6,0 1,3 3,0 1,9 4,2 3,1 5,0 107 Eidsberg 6,0 4,6 1,9 3,2 2,8 4,0 2,4 5,4 108 Halden 6,0 5,1 2,0 3,6 2,9 4,5 1,8 2,3 127 Aremark 6,0 6,0 2,0 2,3 1,0 3,7 6,0 156 Fredrikstad 5,9 5,5 1,2 2,5 1,7 5,0 2,4 5,2 168 Våler (Østf.) 6,0 3,8 1,5 3,6 1,5 5,1 2,4 5,3 170 Råde 6,0 5,6 3,0 2,1 1,5 3,3 1,9 5,3 189 Rygge 5,3 6,0 3,9 1,0 1,7 4,0 3,2 3,7 230 Spydeberg 6,0 2,6 4,2 1,0 2,2 6,0 2,8 5,2 237 Sarpsborg 6,0 4,5 1,0 2,1 1,1 5,4 2,6 5,1 245 Marker 6,0 1,6 1,9 3,6 2,9 2,8 2,1 3,5 266 Rakkestad 6,0 5,2 1,9 1,2 1,0 1,8 2,7 6,0 307 Rømskog 6,0 2,8 1,4 1,0 1,7 1,0 4,7 6,0 341 Askim 4,7 3,1 1,5 2,3 1,4 2,7 3,4 4,8 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 28 av 71

29 De kommunen likner mest på Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 89 Haugesund 5,4 4,5 2,6 3,4 4,9 3,5 2,4 3,4 104 Moss 6,0 6,0 1,3 3,0 1,9 4,2 3,1 5,0 108 Halden 6,0 5,1 2,0 3,6 2,9 4,5 1,8 2,3 115 Horten 6,0 5,2 1,3 4,3 2,5 4,4 2,0 1,2 118 Tønsberg 5,9 5,4 1,2 3,4 2,2 6,0 3,0 1,6 129 Gjøvik 5,8 5,7 2,4 2,7 1,9 4,6 3,3 2,0 213 Sandefjord 6,0 5,3 1,7 1,4 2,7 4,1 2,5 2,4 219 Porsgrunn 6,0 5,0 1,2 2,1 1,4 4,8 2,6 4,7 231 Drammen 5,4 5,2 1,0 2,1 1,1 4,5 3,7 4,7 237 Sarpsborg 6,0 4,5 1,0 2,1 1,1 5,4 2,6 5,1 290 Skien 5,9 4,2 1,3 2,1 1,2 3,5 2,9 2,3 295 Lørenskog 5,0 2,8 1,3 2,7 1,5 3,3 4,1 4,0 296 Skedsmo 3,9 2,8 1,1 3,6 2,4 3,3 3,0 4,5 299 Kristiansund 4,8 1,9 1,5 3,2 2,4 4,5 2,8 3,2 341 Askim 4,7 3,1 1,5 2,3 1,4 2,7 3,4 4,8 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. BARNEHAGE KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med 100,0 100,0 100,0 100,0 100, pedagogisk utdanning (20% vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Ansatte i alt med pedagogisk utdanning (15 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år 49,9 48,5 47,6 48,4 47, AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 9,9 10,4 10,9 10,7 11, BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 5,0 4,7 4,7 4,9 4, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 12,5 11,8 11,8 11,8 12, MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid ,0 100,0 100,0 100,0 100, timer eller mer per dag (5) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 29 av 71

30 Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Barn i barnehagealder (1-5 år) Dekningsgrad 2013: 87,5 prosent. Middels Endring fra Behov nye vekst Antall 2013 plasser Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2013 Behov nye plasser Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 30 av 71

31 Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering HELSE KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per ,6 2,5 2,5 2,9 2, innbyggere (15% vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 18 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (10 %) Kommunens eget resultat Plassering 1,5 1,2 1,4 1,4 1, ,5 5, ,4 3,1 3,4 2,3 3, ,0 4,9 5,1 5,2 4, ,3 2,3 2,5 2, ,9 2,1 2,4 2,4 2, ,7 2,8 3,0 3,0 3, ,2 3,3 3,3 3,4 3, MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1, FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste fire år (10 %) 1,2 1,1 1, Hva forteller tallene? Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. To nye nøkkeltall er tatt med for å vurdere kommunens helsetilbud til de yngste. Nasjonalt har 93 prosent av alle barn helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår, mens 79 prosent av nyfødte har hatt hjemmebesøk innen to uker. Legedekningen blir gradvis bedre for hvert år (snittet i landet er nå 10,1 leger per innbyggere), og det er normalt 5 prosent ledig kapasitet på fastlegelisten. Nasjonalt ser vi også at netto utgifter til forebyggende arbeid øker betydelig. Legedekningen i Moss ligger godt over landsgjennomsnittet. Det er fortsatt lite ledig kapasitet på fastlegeliten (3 prosent ledige plasser). Vi har ikke oppdaterte årsverktall for helsesøster og psykiatrisk sykepleier, dekningen av helsesøster og psykiatrisk sykepleier var i 2012 godt under middels for begge grupper. Alle barn har helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår, og alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst i fjor. Det er få innleggelser på sykehus fra Moss, er det tilfeldig eller noe kommunen bidrar til? Medisinbruken blant innbyggerne er middels hva gjelder hjerte- og karmedisiner, noe høy for diabetes og svært høy for psykiske lidelser. Kommunen regnskapsfører nesten ingen netto utgifter til forebygging, slik har det vært lenge. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 31 av 71

32 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste HELSE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (10 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 11,3 11,3 11,7 12,7 12,6 20,8 21,0 22,0 21,8 21, ,9 0,9 0,8 0, ,0 42,0 43,1 48,8 48, ,5 3,1 4,2 4,0 4,0 13,6 13,6 14,7 14,1 14, MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste tre år (10 %) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 1 Valle Aust-Agder 6,0 1,0 5,6 5,0 5,5 5,2 6,0 5,9 3,8 2,4 6,0 2 Åseral Vest-Agder 5,9 1,8 5,8 1,9 6,0 5,1 6,0 4,9 2,0 6,0 3 Lesja Oppland 3,4 1,3 6,0 6,0 1,6 4,4 6,0 5,9 5,7 5,8 4,9 4 Tydal Sør-Trøndelag 5,6 6,0 4,4 4,4 6,0 1,0 4,8 5,9 6,0 4,4 5 Berlevåg Finnmark 5,0 4,2 5,3 2,3 4,9 6,0 4,5 4,0 3,8 3,7 5,3 6 Gulen Sogn og Fjordane 2,6 6,0 4,9 6,0 6,0 3,5 3,4 4,3 6,0 5,1 5,1 7 Måsøy Finnmark 6,0 3,9 5,1 2,9 5,3 1,0 3,6 4,7 3,9 6,0 6,0 8 Hemsedal Buskerud 3,0 1,7 5,8 3,9 4,6 4,9 1,0 5,8 6,0 6,0 6,0 9 Hornindal Sogn og Fjordane 4,1 6,0 3,5 3,9 3,3 4,0 3,9 6,0 6,0 6,0 3,9 10 Ulvik Hordaland 6,0 6,0 4,1 2,0 2,2 5,8 5,5 4,1 4,4 5,0 2,2 11 Vinje Telemark 3,6 2,1 5,6 2,9 4,2 4,6 6,0 4,6 6,0 5,4 2,1 12 Fedje Hordaland 6,0 6,0 4,8 1,0 1,0 6,0 1,0 5,6 2,7 6,0 6,0 13 Fyresdal Telemark 6,0 4,1 6,0 3,0 3,5 4,3 1,0 6,0 5,8 4,7 1,6 14 Bindal Nordland 6,0 3,9 2,2 1,7 3,9 6,0 5,6 3,3 4,5 4,9 4,9 15 Rollag Buskerud 2,7 5,7 1,7 6,0 5,6 3,9 4,6 3,1 3,9 6,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 32 av 71

33 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 66 Asker Akershus og Oslo 1,0 1,6 5,0 3,1 3,2 3,5 2,7 6,0 5,8 3,7 4,9 127 Oppegård Akershus og Oslo 1,9 1,0 5,5 2,6 2,5 2,8 2,7 5,2 4,8 4,2 2,4 137 Lillehammer Oppland 2,9 1,5 3,5 2,5 3,1 3,3 1,7 5,8 5,5 2,9 2,7 176 Sola Rogaland 1,7 1,3 5,9 2,9 3,2 2,5 1,8 4,9 4,2 4,3 1,9 194 Kongsberg Buskerud 2,6 1,7 4,5 3,5 3,8 3,4 1,8 4,2 4,6 2,5 1,7 202 Askøy Hordaland 1,0 1,0 5,8 3,3 2,3 1,0 2,5 4,9 4,5 3,3 3,8 204 Bodø Nordland 1,4 1,4 3,6 3,3 3,6 5,0 4,8 2,7 2,0 210 Ullensaker Akershus og Oslo 1,7 1,2 6,0 1,0 1,0 1,8 2,5 4,3 4,2 2,6 4,5 212 Molde Møre og Romsdal 2,1 1,2 1,4 2,3 3,0 3,0 4,4 5,1 6,0 3,0 3,3 217 Ski Akershus og Oslo 1,6 1,2 5,4 3,3 2,6 2,9 2,5 4,4 4,1 3,5 1,8 254 Nittedal Akershus og Oslo 1,5 1,7 5,2 2,0 3,6 2,7 1,2 4,3 4,2 4,1 2,5 258 Stjørdal Nord-Trøndelag 1,9 1,6 5,5 1,5 2,7 2,8 1,7 3,5 4,9 4,2 1,3 259 Tønsberg Vestfold 1,5 1,5 2,8 3,1 3,9 3,2 3,3 5,0 5,3 2,2 1,6 261 Arendal Aust-Agder 1,4 2,6 3,1 3,6 2,3 2,9 4,4 4,9 1,1 2,1 266 Lørenskog Akershus og Oslo 1,9 2,1 4,5 3,2 1,8 3,1 1,6 3,6 4,3 3,8 2,6 De beste i fylket Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 92 Aremark 4,3 3,5 6,0 2,9 3,4 4,2 3,5 3,6 1,3 1,3 2,1 103 Rømskog 2,3 3,7 6,0 3,7 1,0 1,0 3,5 5,3 3,1 4,2 3,6 155 Spydeberg 2,7 1,6 5,3 6,0 4,0 2,1 2,0 3,7 3,2 1,1 3,7 209 Våler (Østf.) 1,5 2,5 5,3 3,4 4,5 2,5 3,2 3,0 2,2 1,5 4,8 220 Rakkestad 2,5 1,1 4,6 2,0 4,5 4,3 2,7 3,3 2,1 2,6 3,5 252 Rygge 1,1 1,2 5,7 4,4 3,3 3,9 2,1 3,4 3,6 1,8 1,9 278 Hobøl 2,0 2,7 4,6 6,0 5,8 1,7 1,6 3,5 2,8 1,2 2,2 282 Halden 2,1 1,4 5,9 3,0 3,8 2,5 2,5 3,5 2,2 1,2 2,3 298 Moss 2,8 1,3 5,1 3,4 4,2 2,5 2,4 3,0 3,4 1,0 1,2 299 Hvaler 1,6 1,9 3,8 5,9 4,1 3,0 2,6 4,8 2,4 2,1 1,3 331 Råde 2,0 1,5 4,9 3,1 3,7 3,3 1,0 3,5 2,2 2,7 2,5 341 Sarpsborg 2,1 1,3 4,7 2,8 3,8 2,9 3,6 2,8 1,2 1,0 2,9 369 Trøgstad 2,3 1,2 5,8 2,1 1,2 2,2 3,3 2,1 2,0 2,0 1,9 391 Eidsberg 1,3 1,2 5,6 1,0 3,4 4,0 1,3 3,3 1,6 1,5 1,8 400 Skiptvet 1,3 2,6 4,9 4,4 1,3 1,8 2,9 1,9 2,6 2,2 1,6 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 33 av 71

34 De kommunen likner mest på Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE Tønsberg 1,5 1,5 2,8 3,1 3,9 3,2 3,3 5,0 5,3 2,2 1,6 266 Lørenskog 1,9 2,1 4,5 3,2 1,8 3,1 1,6 3,6 4,3 3,8 2,6 282 Halden 2,1 1,4 5,9 3,0 3,8 2,5 2,5 3,5 2,2 1,2 2,3 298 Moss 2,8 1,3 5,1 3,4 4,2 2,5 2,4 3,0 3,4 1,0 1,2 318 Sandefjord 1,8 1,1 4,0 3,4 3,3 2,7 1,7 4,8 4,1 2,3 1,6 324 Haugesund 1,6 1,2 2,8 2,4 2,5 2,4 4,7 4,4 5,0 2,3 1,1 334 Drammen 2,1 1,4 3,9 2,8 3,1 2,7 2,2 2,7 3,4 2,0 3,5 337 Skien 1,9 1,2 3,1 3,4 2,7 2,1 3,8 4,5 1,0 2,9 339 Porsgrunn 2,2 1,2 3,3 2,9 3,5 2,9 2,2 4,0 4,6 1,1 1,9 341 Sarpsborg 2,1 1,3 4,7 2,8 3,8 2,9 3,6 2,8 1,2 1,0 2,9 360 Gjøvik 2,1 1,4 3,7 3,2 2,6 2,2 3,7 3,8 1,0 1,5 366 Skedsmo 1,6 1,2 4,9 2,8 1,8 2,8 1,5 3,4 3,9 2,9 1,3 376 Horten 1,4 1,5 3,4 2,0 3,4 1,0 3,2 4,2 4,6 1,8 1,8 406 Askim 1,1 1,0 5,7 2,1 2,9 2,5 1,8 2,8 1,6 1,0 2,4 422 Kristiansund 1,9 1,2 1,0 3,4 3,6 2,5 2,6 3,9 3,5 1,0 1,3 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år HELSE KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per ,8 21,0 22,0 21,8 21, innbyggere (15% vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (10 %) 65,1 62,0 65,0 62,8 60, ,8 0, ,0 153,5 136,0 133,0 145, ,6 115,7 117,0 116,4 143, ,9 168,1 164,7 164, ,6 13,6 14,7 14,1 14, ,0 18,8 19,5 20,2 20, ,2 113,8 116,0 117,5 117, MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 90,8 90,7 89,3 90,6 90, FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, 488,7 506,7 514, kroner per innbygger - snitt siste tre år (10%) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 34 av 71

35 Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering SOSIALHJELP KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere 1,7 1,0 1,8 1,0 1, mellom 18 og 24 år (15% vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Andel mottakere av sosialhjelp som har individuell plan (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får gjeldsrådgivning samlet (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Hva forteller tallene? Kommunens eget resultat Plassering 1,8 1,0 1,4 1,0 1, ,1 1,0 1,2 1,1 1, ,0 1,7 1,5 1, ,3 1,9 1,7 1,4 1, ,8 1,8 1,8 1,5 1, ,4 3,3 3,2 3,2 3, ,5 5,7 5,7 6, ,2 1,0 4,6 5,0 4, ,8 4,5 4,6 4,6 5, ,0 1,0 1,0 1,5 2, Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Nasjonalt er tendensen innen sektoren negativ. Flere nøkkeltall tyder på at mange kommuner har større utfordringer her enn før. Andelen som går mer enn seks måneder på stønad øker og det er også en større andel som har sosialhjelp som hovedinntekt. I tillegg synker andelen som går på kvalifiseringsprogram, målt mot dem som går lenge på stønad. Stønadstiden gikk marginalt ned for de under 25 år i fjor, men er fortsatt veldig høy. Nesten halvparten går mer enn seks måneder på stønad, få kommuner har så dårlige tall. Kan kommunen gjøre noe for å forbedre statistiske? Andelen som går på kvalifiseringsstønad målt mot langtidsmottakere, som er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet, er ganske lav. Kommunen bruker i en del tilfeller individuell plan som verktøy, mens det er få som får økonomisk rådgivning om vi skal tro de rapporterte tallene. Drøyt tre av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, særlig er det denne gruppa som antakelig har god nytte av jevnlige økonomiråd. Det er interessant at andelen som går lenge på stønad er mye større enn andelen som har sosialhjelp som hovedinntekt, det er sjelden det er så store forskjeller. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 35 av 71

36 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste SOSIALHJELP KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får gjeldsrådgivning samlet (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 5,0 5,6 4,9 5,5 5,0 2,1 2,0 1,8 2,0 1,9 5,3 6,1 5,4 5,9 6,0 2,3 2,2 2,2 2,2 2, ,2 37,5 37,5 37,5 40,0 38,0 38,0 38,0 37, Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Marnardal Vest-Agder 6,0 4,2 6,0 6,0 6,0 3,1 6,0 5,3 2 Lurøy Nordland 5,9 5,3 6,0 2,8 1,0 6,0 6,0 6,0 3 Bjerkreim Rogaland 3,8 5,0 5,0 6,0 6,0 1,5 6,0 6,0 3,7 4 Lyngen Troms 4,7 5,1 6,0 6,0 3,0 3,8 6,0 5,0 5 Frøya Sør-Trøndelag 5,4 5,3 6,0 6,0 1,8 1,9 6,0 5,5 6 Kviteseid Telemark 5,0 5,3 6,0 1,7 6,0 5,4 6,0 7 Halsa Møre og Romsdal 5,1 3,1 5,4 6,0 3,0 1,9 5,8 6,0 8 Vanylven Møre og Romsdal 5,4 5,4 5,8 6,0 2,5 1,5 6,0 4,3 4,0 9 Gratangen Troms 4,8 4,3 5,1 4,3 2,2 3,4 6,0 6,0 6,0 10 Karlsøy Troms 5,0 4,7 6,0 6,0 6,0 1,9 3,6 3,2 11 Sirdal Vest-Agder 6,0 6,0 3,4 6,0 6,0 5,7 2,5 3,5 12 Nesseby Finnmark 5,3 5,6 1,0 6,0 6,0 5,7 6,0 13 Tokke Telemark 2,4 4,5 4,3 5,8 2,0 4,6 6,0 6,0 5,1 6,0 14 Lavangen Troms 4,8 3,6 5,2 6,0 4,9 3,6 4,6 5,6 15 Folldal Hedmark 4,4 4,9 5,3 1,6 4,2 6,0 6,0 6,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 36 av 71

37 De beste i kommunegruppa De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS Stjørdal Nord-Trøndelag 4,1 3,8 4,4 4,8 2,3 2,7 3,0 6,0 2,2 3,7 1,6 152 Kristiansund Møre og Romsdal 2,9 3,6 4,0 3,2 1,4 3,6 6,0 2,2 4,8 4,3 191 Lørenskog Akershus og Oslo 4,1 2,8 3,2 3,4 1,5 3,6 4,6 2,0 4,3 3,3 197 Ålesund Møre og Romsdal 3,6 2,2 3,0 3,3 2,0 4,2 3,0 6,0 4,9 1,6 2,1 211 Oppegård Akershus og Oslo 2,9 2,8 2,9 3,4 5,6 2,5 3,1 4,6 2,3 5,0 1,7 221 Gjøvik Oppland 1,0 1,0 1,2 4,6 2,2 6,0 2,7 6,0 4,9 5,4 1,0 222 Fjell Hordaland 2,6 2,5 3,5 3,6 1,0 3,5 2,7 6,0 1,2 6,0 2,2 230 Steinkjer Nord-Trøndelag 3,6 3,3 3,8 2,1 1,1 1,0 3,3 6,0 3,2 4,9 2,0 234 Nittedal Akershus og Oslo 2,4 1,0 1,0 6,0 2,0 4,3 2,1 1,9 4,6 4,9 2,3 241 Askøy Hordaland 4,1 2,5 3,3 2,0 1,2 2,2 1,6 6,0 2,9 4,7 2,5 248 Molde Møre og Romsdal 2,7 1,6 2,2 2,0 2,7 6,0 3,3 5,2 1,9 260 Bodø Nordland 3,2 2,7 3,2 3,1 1,9 3,4 6,0 1,6 3,5 2,3 265 Kongsberg Buskerud 3,3 2,5 3,1 1,2 1,6 3,4 6,0 2,0 3,6 2,7 269 Sandefjord Vestfold 3,0 2,7 3,4 2,2 2,2 2,8 1,9 3,1 4,9 2,0 273 Ringsaker Hedmark 2,9 2,4 2,5 2,1 1,4 1,6 2,9 6,0 3,5 5,2 1,8 De beste i fylket Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 99 Hobøl 3,2 3,2 3,5 1,9 4,2 1,8 6,0 6,0 126 Skiptvet 1,4 3,3 3,7 3,3 5,2 4,0 5,8 5,3 4,8 1,0 127 Våler (Østf.) 2,7 3,5 3,4 3,0 2,8 6,0 5,1 5,7 1,0 163 Marker 3,5 3,3 3,9 1,5 1,9 6,0 2,9 4,3 175 Spydeberg 2,6 2,0 2,5 1,5 1,3 6,0 2,7 6,0 2,6 6,0 4,0 184 Trøgstad 3,2 3,5 3,8 1,6 2,7 3,1 3,3 4,6 1,6 5,7 229 Aremark 3,6 1,7 2,7 1,0 3,4 1,9 2,8 6,0 266 Råde 2,1 1,4 1,2 1,1 4,2 3,3 2,0 6,0 5,9 6,0 1,0 283 Rakkestad 2,0 1,0 1,5 1,9 1,3 4,9 5,5 1,0 5,0 3,3 291 Sarpsborg 2,1 1,6 1,8 1,7 1,0 1,8 3,3 6,0 2,1 4,1 6,0 298 Eidsberg 1,4 2,5 2,3 1,4 1,6 1,5 3,9 6,0 5,6 2,3 307 Askim 1,0 2,0 1,9 1,4 1,6 1,8 4,7 6,0 4,5 6,0 1,0 320 Halden 2,0 1,7 1,9 1,5 1,0 1,9 2,1 6,0 2,1 4,2 4,8 323 Moss 1,4 1,0 1,0 1,9 1,6 1,7 3,4 6,0 4,9 5,2 2,2 328 Rygge 2,3 1,0 1,2 2,1 1,2 2,1 3,0 6,0 4,0 4,7 1,3 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 37 av 71

38 De kommunen likner mest på Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS Kristiansund 2,9 3,6 4,0 3,2 1,4 3,6 6,0 2,2 4,8 4,3 191 Lørenskog 4,1 2,8 3,2 3,4 1,5 3,6 4,6 2,0 4,3 3,3 221 Gjøvik 1,0 1,0 1,2 4,6 2,2 6,0 2,7 6,0 4,9 5,4 1,0 269 Sandefjord 3,0 2,7 3,4 2,2 2,2 2,8 1,9 3,1 4,9 2,0 291 Sarpsborg 2,1 1,6 1,8 1,7 1,0 1,8 3,3 6,0 2,1 4,1 6,0 292 Skedsmo 2,6 2,0 1,9 2,0 1,6 3,3 6,0 2,5 4,0 3,2 299 Tønsberg 2,6 2,8 2,9 1,7 1,1 1,4 2,8 6,0 1,6 4,7 3,0 301 Porsgrunn 1,8 1,6 2,2 3,3 2,4 4,1 2,5 6,0 1,1 4,2 2,2 307 Askim 1,0 2,0 1,9 1,4 1,6 1,8 4,7 6,0 4,5 6,0 1,0 320 Halden 2,0 1,7 1,9 1,5 1,0 1,9 2,1 6,0 2,1 4,2 4,8 323 Moss 1,4 1,0 1,0 1,9 1,6 1,7 3,4 6,0 4,9 5,2 2,2 343 Skien 2,9 1,6 2,1 2,9 1,5 2,1 1,9 1,0 3,4 2,5 359 Horten 1,2 1,4 1,5 1,0 1,1 1,4 2,6 2,4 6,0 1,4 364 Haugesund 1,7 1,4 1,5 1,8 1,0 1,4 2,8 6,0 1,0 3,0 2,2 365 Drammen 1,1 1,0 1,0 1,4 1,1 1,4 3,8 6,0 2,6 2,7 1,8 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. SOSIALHJELP KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere 2,1 2,0 1,8 2,0 1, mellom 18 og 24 år (15% vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får gjeldsrådgivning samlet (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år 2,3 2,2 2,2 2,2 2, ,5 11,4 10,8 10,7 12, ,0 123,3 100,0 100,0 57, ,4 66,7 71,6 107,1 64, ,7 89,2 89,6 80,8 90, ,3 2036,3 2339,5 2478,0 2463, ,0 38,0 38,0 38,0 37, ,2 18,2 19,8 20,0 22, ,0 100,0 100,0 100,0 100, BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som 0,0 0,0 0,0 0,0 0, har hatt et midlertidig tilbud siste år (10%) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 38 av 71

39 Kultur Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering KULTUR KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) Kommunens eget resultat Plassering 4,5 4,0 3,4 3,4 3, ,0 1,4 1,6 1,5 1, ,4 2,2 2,4 2,3 2, ,6 2, ,8 1,7 1,6 1,9 1, ,6 2,4 2,4 2,2 2, BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 3,0 2,2 2,0 1,9 1, KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 6,0 6,0 6,0 5,2 5, MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger under 18 år (5 %) 1,5 1,5 1,6 1,9 1, ,2 1, ,1 1,0 1,1 1, Hva forteller tallene? Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Særlig bibliotektallene er svake nasjonalt nå: Besøket faller, utlånet faller og pengebruken faller. Korrigert for lønns- og prisvekst brukte seks av ti kommuner mindre på bibliotek i fjor. Besøket har faktisk falt med over 20 prosent fra 2009 til i fjor og fallet har aldri vært så stort som i fjor. Vi har i år supplert med to nøkkeltall hentet fra Norsk kulturindeks til Telemarksforsking. Tall herfra viser at timetallet i kulturskolen faller i tre av fire kommuner. Pengebruken til kultur holder imidlertid stand: Sektoren får fortsatt 3,8 prosent av de totale driftsutgiftene i kommunen. Det er særlig idrettsanlegg og kulturbygg som får en større andel av potten enn tidligere. 4,0 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i fjor, det er marginalt lavere enn året før. Målt som netto utgifter per innbygger er det ingen av de tre kategoriene vi har tatt med, som utmerker seg spesielt positivt. På biblioteket er både utlånet og besøket stabilt fra 2012 til 2013, men over tid har særlig besøket falt kraftig. Hver sjette elev går på musikk- og kulturskole, andelen har vært enda lavere før. Antall timer per elev var omtrent uendret i fjor, ifølge Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 39 av 71

40 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste KULTUR KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av 5,2 4,8 4,1 4,1 4,0 6,7 6,8 6,6 6,5 6,3 totale netto driftsutg (20% vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år ,5 4,3 4,2 3,9 3,9 9,7 9,9 9,8 9,5 9,3 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 4,2 2,9 2,7 2,5 2,5 8,7 8,6 9,0 8,9 8,7 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 4,2 3,5 3,7 3,7 3,5 4,1 3,3 3,6 4,3 4,3 MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger under 18 år (5 %) ,2 1,1 9,0 8,2 2,2 0,3 0,4 0,4 9,5 11,1 13,1 12,1 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 1 Bykle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 6,0 2 Aurland Sogn og Fjordane 5,5 6,0 4,2 5,6 6,0 3,6 3,9 3,2 5,7 6,0 6,0 3 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 6,0 4,2 4,8 6,0 2,8 4,6 1,5 6,0 6,0 5,4 4 Tokke Telemark 6,0 3,1 4,3 6,0 5,0 5,0 4,7 1,8 5,4 4,8 3,9 5 Modalen Hordaland 6,0 3,1 3,2 2,4 6,0 6,0 6,0 2,8 5,3 5,8 6,0 6 Utsira Rogaland 6,0 1,0 6,0 3,9 6,0 6,0 2,1 5,5 6,0 7 Sirdal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 3,2 4,0 4,4 2,3 2,7 6,0 4,1 2,1 8 Eidfjord Hordaland 6,0 6,0 6,0 4,3 3,5 1,0 1,0 3,3 6,0 6,0 6,0 9 Fyresdal Telemark 6,0 2,9 6,0 2,6 5,5 6,0 4,3 1,7 4,7 4,4 10 Tydal Sør-Trøndelag 6,0 2,1 6,0 2,2 5,8 5,6 1,4 5,6 5,9 4,0 11 Vestre Slidre Oppland 6,0 6,0 2,6 6,0 2,3 6,0 6,0 12 Åseral Vest-Agder 6,0 6,0 3,5 2,1 6,0 5,1 6,0 1,4 4,0 3,0 5,3 13 Nesseby Finnmark 6,0 6,0 5,2 6,0 6,0 1,1 1,0 4,5 3,3 2,8 14 Tinn Telemark 5,9 6,0 4,8 4,6 4,5 5,0 2,6 3,5 3,8 2,7 2,0 15 Suldal Rogaland 6,0 5,6 4,0 6,0 4,5 4,8 1,0 2,9 3,6 3,2 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 40 av 71

41 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 21 Lillehammer Oppland 5,8 6,0 3,1 6,0 3,4 2,8 5,5 6,0 1,7 1,8 1,2 61 Hamar Hedmark 4,0 6,0 3,2 3,9 3,9 6,0 1,1 1,4 1,2 108 Sola Rogaland 4,3 2,2 4,2 2,3 1,9 2,6 3,3 3,2 2,1 3,1 117 Oppegård Akershus og Oslo 3,8 3,5 4,1 2,8 2,4 3,6 3,7 1,6 1,9 1,7 1,7 120 Tønsberg Vestfold 2,8 1,7 3,6 3,5 2,1 6,0 4,8 6,0 1,0 1,0 1,1 132 Haugesund Rogaland 4,1 1,5 3,8 2,9 2,1 3,6 2,5 6,0 1,4 1,3 2,6 133 Larvik Vestfold 3,9 2,9 1,5 2,3 2,0 3,9 3,1 3,7 4,6 1,1 1,5 139 Kongsberg Buskerud 2,7 5,3 2,8 3,7 1,4 3,4 3,5 3,4 2,2 1,6 1,8 141 Asker Akershus og Oslo 4,1 2,5 2,3 2,6 2,6 4,3 3,4 1,8 1,7 1,2 155 Bodø Nordland 3,7 4,4 4,0 3,3 1,2 2,2 2,0 3,8 1,6 1,8 1,4 167 Lørenskog Akershus og Oslo 4,3 2,9 3,3 2,1 1,8 2,8 2,7 4,0 2,1 1,6 1,3 170 Harstad Troms 3,8 1,5 3,9 2,7 1,9 2,5 3,4 3,9 2,3 1,6 2,2 182 Rana Nordland 3,7 2,0 3,4 3,4 2,3 2,4 3,9 1,2 1,9 1,8 184 Skedsmo Akershus og Oslo 3,6 1,2 3,6 4,3 1,4 3,0 2,4 6,0 1,4 1,6 1,1 200 Molde Møre og Romsdal 3,6 1,2 2,0 3,2 1,7 2,8 3,6 5,1 2,6 2,3 1,2 De beste i fylket Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 23 Rømskog 6,0 1,3 6,0 3,6 6,0 5,6 4,2 1,3 2,1 1,0 2,5 24 Aremark 5,8 2,1 6,0 1,5 4,5 6,0 6,0 1,3 1,4 2,7 5,9 96 Marker 3,0 1,4 6,0 1,9 2,7 6,0 5,3 1,1 1,4 1,8 4,8 100 Skiptvet 3,4 5,5 4,4 1,1 2,5 5,8 1,9 1,0 1,6 1,4 3,6 164 Askim 3,1 3,6 2,4 2,7 2,3 3,4 5,1 5,5 1,2 1,4 1,3 178 Spydeberg 3,6 1,7 4,3 1,3 3,5 3,2 1,2 1,4 2,3 245 Trøgstad 2,7 1,5 1,2 1,4 2,5 4,0 2,6 3,5 2,2 1,8 251 Eidsberg 3,1 1,1 1,0 1,4 3,0 5,0 4,2 2,1 1,2 1,3 267 Moss 3,5 1,3 2,4 2,3 1,7 2,4 1,9 5,0 1,8 1,3 1,2 308 Fredrikstad 2,5 1,8 2,6 1,9 1,3 2,8 1,9 5,0 1,3 1,0 1,3 334 Rakkestad 2,6 2,2 2,4 1,5 1,4 2,7 1,7 1,8 1,6 1,5 1,6 343 Halden 2,0 3,0 1,9 1,9 1,1 2,1 2,5 2,5 1,0 1,0 4,3 361 Hvaler 2,0 1,0 2,7 1,7 1,5 1,0 1,9 2,4 1,3 2,9 370 Hobøl 1,0 1,3 2,0 1,1 1,8 4,0 3,4 1,2 1,4 2,0 371 Våler (Østf.) 1,8 2,2 2,8 1,0 1,4 1,8 2,4 1,0 1,3 2,1 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 41 av 71

42 De kommunen likner mest på Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 99 Drammen 4,1 4,3 2,1 3,7 2,3 6,0 1,1 1,3 2,0 120 Tønsberg 2,8 1,7 3,6 3,5 2,1 6,0 4,8 6,0 1,0 1,0 1,1 132 Haugesund 4,1 1,5 3,8 2,9 2,1 3,6 2,5 6,0 1,4 1,3 2,6 164 Askim 3,1 3,6 2,4 2,7 2,3 3,4 5,1 5,5 1,2 1,4 1,3 167 Lørenskog 4,3 2,9 3,3 2,1 1,8 2,8 2,7 4,0 2,1 1,6 1,3 184 Skedsmo 3,6 1,2 3,6 4,3 1,4 3,0 2,4 6,0 1,4 1,6 1,1 202 Porsgrunn 3,3 2,8 2,7 1,7 2,3 2,7 3,5 5,0 2,0 1,9 1,3 213 Gjøvik 2,8 3,3 2,8 2,2 2,4 2,4 2,6 5,4 1,6 1,9 1,6 214 Kristiansund 3,4 4,1 2,0 3,3 1,6 2,2 2,6 3,9 1,4 1,8 1,1 221 Skien 3,7 3,6 2,5 2,8 1,9 2,1 2,4 3,5 1,4 1,0 1,1 231 Horten 2,3 3,3 2,0 2,5 2,4 4,0 4,4 3,8 1,0 1,1 1,7 240 Sandefjord 3,0 2,1 2,0 2,3 1,9 4,0 3,3 3,3 1,0 1,1 267 Moss 3,5 1,3 2,4 2,3 1,7 2,4 1,9 5,0 1,8 1,3 1,2 343 Halden 2,0 3,0 1,9 1,9 1,1 2,1 2,5 2,5 1,0 1,0 4,3 375 Sarpsborg 2,3 1,3 2,8 1,8 1,4 1,8 2,1 2,4 1,4 1,0 1,2 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. KULTUR KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år 6,7 6,8 6,6 6,5 6, ,9 746,0 740,2 745,1 678, ,8 2681,4 2563,9 2710,4 2748, ,4 7, ,1 742,5 730,6 732,6 680, ,7 9,9 9,8 9,5 9, BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 8,7 8,6 9,0 8,9 8, KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 4,1 3,3 3,6 4,3 4, MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger under 18 år (5 %) 62,8 61,0 63,7 61,6 59, ,0 8,2 20 9,5 11,1 13,1 12, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 42 av 71

43 Økonomi Teller 10 % av det samlede barometeret Karakter og plassering ØKONOMI KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Andel av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) Hva forteller tallene? Netto driftsresultat er korrigert slik: Kommunens eget resultat Plassering 1,8 3,1 3,6 2,8 2, ,7 2,7 2,7 2,3 2, ,8 3,0 3,3 3,1 2, ,4 3,3 2,8 2,6 2, ,6 3,2 3,2 2,4 3, ,0 2,3 2,5 1,7 1, ,1 4,0 2,3 4,5 5, ,9 3,9 3,9 3,8 4, ,1 4,0 3,1 2,1 1, ,7 1,9 2,2 2,0 2, ,4 5,1 4,6 3,8 3, Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik netto avsetning til bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Nasjonalt ble netto driftsresultat bedre i tre av fire kommuner, men samtidig økte netto lånegjeld noe og disposisjonsfondet falt marginalt. Premieavviket var marginalt i fjor samlet sett, men her er det fortsatt store utslag i enkelte kommuner. Korrigert netto driftsresultat var svakt i fjor, men ikke så ille som i 2012 (2013-barometeret). Fireårsserien går akkurat litt i minus, og disposisjonsfondet blir mindre og mindre når vi måler mot brutto driftsinntekter. Bufferen er ikke i nærheten av å ta hånd om det oppsamlete premieavviket i balansen, som vil utgjøre en stor utfordring når pengene skal utgiftsføres framover. Det er positivt at gjeldsgraden er langt lavere enn før, da er også netto renteutgifter noe mindre enn for ett år siden noe som bidrar til å øke driftsmarginen. Investeringene var særdeles lave i 2013, det er antakelig ikke mulig å holde det nivået lenge. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 43 av 71

44 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste ØKONOMI KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste -1,5 0,1 0,9-1,7-0,1 9,5 6,3 6,1 4,1 7,3 år (10% vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år -0,4-1,0-0,7-0,6-0,2 6,1 5,0 4,9 5,5 5,1 5,7 6,1 7,2 6,5 4,6 23,6 21,3 21,3 20,8 21,6 67,7 70,9 80,7 83,7 78,6 23,7 27,9 29,5 23,2 25,7 14,2 12,7 12,1 19,0 10,9-24,6-19,6-18,2-20,2-19,4 1,4 0,9 1,4 2,0 1,6-5,7-4,3-3,5-3,0-3,0 8,2 13,9 19,6 10,0 3,8 3,7 3,4 3,2 2,9 2,4 12,4 13,2 12,9 13,0 11,6 5,0 5,1 5,0 4,9 4,4 46,5 48,9 60,2 74,4 77,4 22,5 22,7 22,5 21,9 23,0 7,6 8,1 8,1 9,4 8,8 0,0 0,2-0,1 0,3-0, Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 1 Rømskog Østfold 4,1 4,9 6,0 5,8 5,4 6,0 4,8 6,0 6,0 5,7 2,8 2 Sandefjord Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 4,8 6,0 5,1 5,2 6,0 2,9 4,9 3 Eidfjord Hordaland 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 4,7 5,6 5,0 6,0 5,8 6,0 4 Suldal Rogaland 4,9 6,0 6,0 6,0 5,7 4,9 4,4 4,3 6,0 5,4 3,9 5 Skaun Sør-Trøndelag 5,5 6,0 5,9 4,4 6,0 4,0 5,8 5,6 5,3 3,7 2,9 6 Modalen Hordaland 6,0 6,0 5,1 6,0 5,8 3,1 5,8 4,3 6,0 4,7 5,5 7 Agdenes Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 4,8 6,0 5,0 2,6 6,0 5,9 1,0 8 Marnardal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 3,5 5,7 6,0 3,5 4,8 4,5 6,0 1,1 9 Bindal Nordland 4,4 5,1 6,0 5,5 5,4 3,4 5,2 6,0 6,0 2,7 2,8 10 Vang Oppland 6,0 6,0 4,6 6,0 4,1 6,0 5,3 5,6 6,0 4,2 2,2 11 Skjåk Oppland 5,9 5,5 4,8 6,0 4,3 6,0 5,5 3,5 5,9 5,8 2,8 12 Forsand Rogaland 6,0 4,0 6,0 5,1 5,2 6,0 4,6 4,8 6,0 2,2 1,6 13 Trøgstad Østfold 4,3 4,8 5,4 5,6 5,2 3,4 6,0 6,0 4,2 3,1 3,2 14 Audnedal Vest-Agder 3,6 3,3 6,0 3,7 5,7 6,0 6,0 5,7 3,4 4,7 1,0 15 Loppa Finnmark 4,6 5,0 5,5 5,4 4,6 3,3 6,0 4,3 6,0 5,4 3,9 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 44 av 71

45 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 2 Sandefjord Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 4,8 6,0 5,1 5,2 6,0 2,9 4,9 35 Nittedal Akershus og Oslo 3,7 4,3 4,2 4,9 5,3 3,2 4,7 4,4 5,1 4,4 5,8 36 Asker Akershus og Oslo 5,2 5,2 4,9 2,7 5,2 5,3 2,7 3,2 3,9 6,0 4,9 39 Ringsaker Hedmark 4,5 4,0 5,8 4,8 4,4 4,3 3,7 4,1 1,9 5,7 2,9 70 Gjøvik Oppland 4,0 3,5 4,2 4,2 4,4 4,5 5,3 4,8 1,1 3,5 3,5 84 Steinkjer Nord-Trøndelag 3,6 3,3 3,2 4,6 4,8 2,1 4,8 4,8 4,7 4,3 5,1 114 Skedsmo Akershus og Oslo 3,6 4,0 3,5 4,0 4,0 2,6 3,4 4,0 1,9 6,0 4,5 118 Lillehammer Oppland 1,3 3,1 2,9 4,0 5,2 3,3 4,1 4,6 2,7 4,0 3,2 129 Ringerike Buskerud 2,4 2,6 1,4 5,0 5,2 2,7 5,4 5,9 5,0 2,8 3,0 161 Karmøy Rogaland 3,2 1,9 2,4 5,0 3,6 4,8 5,0 4,3 2,2 4,8 2,6 170 Rana Nordland 2,9 2,7 2,9 4,2 4,2 2,3 5,1 5,4 3,0 1,0 3,9 179 Hamar Hedmark 4,1 4,1 4,3 3,7 2,2 5,7 1,0 1,0 4,2 5,4 2,0 181 Kongsberg Buskerud 3,0 2,7 2,0 4,4 4,4 2,4 4,3 4,7 3,1 3,8 4,6 203 Lier Buskerud 3,8 3,1 2,3 3,3 4,4 1,6 3,9 4,1 2,4 3,7 5,9 208 Grimstad Aust-Agder 2,6 2,7 2,3 3,4 3,5 3,6 3,9 4,4 1,1 4,4 5,1 De beste i fylket Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 1 Rømskog 4,1 4,9 6,0 5,8 5,4 6,0 4,8 6,0 6,0 5,7 2,8 13 Trøgstad 4,3 4,8 5,4 5,6 5,2 3,4 6,0 6,0 4,2 3,1 3,2 42 Skiptvet 3,8 3,5 3,8 6,0 4,4 4,0 5,1 6,0 4,1 5,6 1,0 69 Våler (Østf.) 3,5 2,3 3,4 4,4 4,8 3,6 5,6 5,6 2,9 5,9 3,3 90 Råde 4,6 3,8 2,8 4,2 4,5 2,4 5,1 5,5 3,4 4,2 4,7 119 Hvaler 3,8 3,0 3,0 3,5 5,5 2,2 4,9 4,5 2,1 3,7 4,7 154 Eidsberg 2,9 2,4 3,0 3,3 5,9 2,2 5,0 4,7 2,4 1,0 4,5 178 Marker 1,3 1,3 1,7 4,7 5,7 2,6 4,6 5,1 4,0 3,3 2,9 186 Hobøl 1,0 1,3 1,0 4,6 5,0 2,3 6,0 5,5 3,3 4,6 5,1 190 Aremark 4,6 1,5 1,8 5,5 2,8 4,1 6,0 4,9 2,3 5,0 3,0 226 Rygge 2,9 2,3 2,4 3,5 4,3 1,5 4,9 5,7 1,0 4,0 3,0 240 Spydeberg 2,6 2,3 2,4 3,7 3,0 2,3 4,7 3,5 1,8 5,4 6,0 253 Fredrikstad 2,9 2,7 2,7 2,5 4,1 2,3 3,8 4,1 1,8 3,6 3,8 256 Askim 2,8 3,8 4,0 2,6 2,5 1,9 3,2 2,3 2,5 3,6 4,3 284 Rakkestad 2,2 2,0 2,4 2,5 4,4 1,4 4,4 4,2 2,4 4,2 2,9 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 45 av 71

46 De kommunen likner mest på Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 2 Sandefjord 6,0 6,0 6,0 6,0 4,8 6,0 5,1 5,2 6,0 2,9 4,9 70 Gjøvik 4,0 3,5 4,2 4,2 4,4 4,5 5,3 4,8 1,1 3,5 3,5 114 Skedsmo 3,6 4,0 3,5 4,0 4,0 2,6 3,4 4,0 1,9 6,0 4,5 229 Tønsberg 3,3 2,0 1,4 3,7 5,7 1,5 4,4 3,6 6,0 2,7 3,6 256 Askim 2,8 3,8 4,0 2,6 2,5 1,9 3,2 2,3 2,5 3,6 4,3 257 Skien 3,1 1,7 2,0 3,0 4,7 2,3 3,9 4,0 3,5 3,2 3,7 259 Porsgrunn 1,8 1,6 3,3 2,2 3,6 4,2 3,6 3,1 3,1 3,1 2,2 275 Horten 3,3 3,0 2,1 3,7 2,9 1,9 4,4 3,8 2,0 6,0 2,5 293 Moss 2,6 2,4 2,6 2,9 3,1 1,9 5,7 4,0 1,9 2,2 3,7 320 Sarpsborg 2,3 2,1 3,0 3,1 2,9 1,6 2,7 3,3 2,1 3,4 3,6 324 Lørenskog 2,7 2,3 2,8 1,0 3,5 1,0 4,4 1,6 3,5 6,0 4,5 341 Kristiansund 1,7 1,4 1,8 3,2 4,1 1,3 3,9 4,6 2,3 1,0 2,2 343 Haugesund 1,8 1,5 1,0 3,6 3,5 2,8 3,8 3,5 3,2 1,8 3,6 345 Drammen 3,2 2,5 2,8 1,0 1,0 4,0 4,8 3,2 1,8 1,0 5,7 372 Halden 1,0 1,0 1,0 2,8 3,9 1,0 6,0 4,5 2,1 1,0 3,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. ØKONOMI KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste 9,5 6,3 6,1 4,1 7, år (10% vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år 6,1 5,0 4,9 5,5 5, ,6 21,3 21,3 20,8 21, ,7 27,9 29,5 23,2 25, ,6-19,6-18,2-20,2-19, ,7-4,3-3,5-3,0-3, ,7 3,4 3,2 2,9 2, ,0 5,1 5,0 4,9 4, ,5 22,7 22,5 21,9 23, ,0 0,2-0,1 0,3-0, ,9 53,4 53,1 53,0 52, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 46 av 71

47 Enhetskostnader Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering ENHETSKOSTNADER KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne HJEMMETJENESTE: Per bruker, målt mot median i 3,0 2,9 3,0 2,9 3, egen kommunegruppe (10% vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Kostnad per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Brutto driftsutg per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Netto utgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Hva forteller tallene? Kommunens eget resultat Plassering 5,0 5,2 5,0 4,4 5, ,2 3,7 2,9 3,4 4, ,9 5,0 4,7 4,4 4, ,4 5,0 5,0 4,2 4, ,4 4,1 4, ,2 4, ,5 4,8 5,0 5,1 4, ,0 4,7 4,8 4,5 4, ,1 4,0 4,0 4,0 3, Denne indikatoren er først og fremst med for å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til sammenliknbare kommuner. I denne sektoren er billig = høy karakter. I årets barometer er målingen lagt helt om. Vi vurderer nå hver kommune mot medianen i egen kommunegruppe. Har kommunen en verdi på 120, betyr det at enhetskostnaden er 20 prosent høyere enn mediankommunen. Er kommunens verdi 80, er kostnaden 20 prosent lavere. I tabellen på neste side kan du se hvordan kommunen ligger an målt i kroner. Hjemmetjenesten i Moss framstår som litt dyr når vi ser på kostnad per bruker, men regnestykket for kostnad per leverte time er bra. Kostnaden per bruker skyldes at kommunen tildeler ganske mange timer, særlig praktisk bistand. Kostnaden for en sykehjemsplass utvikler seg klart bedre enn i kommunegruppa for øvrig, mens en elev i grunnskolen lenge har vært rimeligere å undervise i Moss enn i sammenliknbare kommuner. Barnehagene ligger marginalt under medianen i kostnad. Det er kostnadsutviklingen i barnevernet som bør bekymre mest, her er kommunen nå 9 prosent over normalen. Administrasjon er en vanskelig post å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet må det være bra å kostnadsføre så mye som mulig ute på tjenestestedene for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. Nasjonalt ser vi at pengebruken på administrasjon går kraftig ned, ikke minst fordi Oslo nå fører mye større andel av sine kostnader ute på tjenestene i stedet. Målt mot egen kommunegruppe ligger Moss på normalen, og har gjort det i flere år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 47 av 71

48 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste ENHETSKOSTNADER KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (10% vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10%) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i denne sektoren nå måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. I denne tabellen kan du se hvordan kommunen ligger an målt i kroner målt mot egen kommunegruppe: KOSTNADER PER ENHET I KRONER HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (10% vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10%) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15%) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20%) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10%) BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10%) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10%) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5%) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5%) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5%) Kommunen Kommunegruppa Diff FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 48 av 71

49 De beste i landet Plass Kommune Fylke ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 1 Nordreisa Troms 3,7 6,0 4,6 6,0 6,0 4,9 6,0 5,8 6,0 5,5 2 Dyrøy Troms 4,4 5,8 5,0 6,0 5,3 5,9 4,6 2,9 5,0 6,0 3 Smøla Møre og Romsdal 5,2 6,0 5,4 4,6 6,0 6,0 1,5 4,3 4,2 6,0 4 Vestby Akershus og Oslo 5,7 5,3 4,9 3,6 5,6 4,9 5,4 4,2 5,6 5,2 5 Snåsa Nord-Trøndelag 5,4 4,4 6,0 6,0 5,4 4,7 3,7 4,0 3,6 5,0 6 Sør-Aurdal Oppland 5,0 4,0 6,0 5,1 5,4 3,3 4,4 5,3 5,3 5,3 7 Nannestad Akershus og Oslo 6,0 5,7 5,5 5,1 4,2 4,6 5,1 3,6 3,0 4,8 8 Rauma Møre og Romsdal 5,6 4,1 6,0 3,1 5,6 5,9 3,9 4,9 4,1 3,9 9 Eid Sogn og Fjordane 4,1 4,6 4,4 5,0 5,8 4,0 4,2 4,9 5,1 4,6 10 Alta Finnmark 2,9 4,7 4,7 5,0 5,0 5,0 4,8 5,5 3,8 5,9 11 Hå Rogaland 4,1 3,8 3,7 5,5 4,8 4,5 5,6 5,1 5,9 4,4 12 Froland Aust-Agder 5,3 5,0 4,7 4,6 6,0 4,2 3,3 6,0 4,0 13 Hammerfest Finnmark 4,2 3,1 6,0 6,0 4,6 4,0 6,0 6,0 14 Midtre Gauldal Sør-Trøndelag 5,7 5,4 3,2 3,7 5,4 5,6 5,6 4,4 5,3 1,7 15 Spydeberg Østfold 6,0 6,0 4,0 4,8 2,8 5,1 5,5 5,1 4,8 5,2 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 18 Oppegård Akershus og Oslo 4,6 4,0 5,0 5,6 5,4 5,0 5,3 2,1 4,6 4,0 27 Ullensaker Akershus og Oslo 4,4 3,7 4,1 5,3 4,0 5,3 5,9 4,2 4,7 5,4 28 Ski Akershus og Oslo 3,9 4,4 4,1 4,3 6,0 4,9 5,0 4,3 4,0 2,9 29 Skedsmo Akershus og Oslo 4,9 4,1 4,7 5,2 5,2 3,9 5,2 3,9 4,4 2,9 60 Nedre Eiker Buskerud 4,2 5,4 3,4 5,0 4,6 4,9 3,7 4,7 4,3 4,0 67 Moss Østfold 3,7 5,0 4,6 4,5 4,6 4,3 4,2 4,7 4,6 3,9 70 Horten Vestfold 4,2 3,8 4,3 4,5 5,6 5,3 2,1 5,0 4,7 3,5 71 Ringsaker Hedmark 5,0 5,8 5,2 2,5 4,8 4,9 2,6 5,1 4,4 5,2 73 Lørenskog Akershus og Oslo 5,1 4,9 4,0 4,6 5,2 4,3 4,4 2,9 3,9 3,5 85 Skien Telemark 3,9 4,6 4,9 4,3 4,8 5,2 2,4 4,8 4,3 4,5 98 Bodø Nordland 5,0 4,9 4,2 3,7 5,6 3,5 4,4 4,2 3,2 2,1 106 Lier Buskerud 4,2 4,4 5,0 3,6 3,7 4,7 4,4 5,2 5,2 4,2 107 Tønsberg Vestfold 4,4 3,9 5,1 4,1 5,2 4,4 2,3 4,2 4,9 4,0 122 Rana Nordland 4,4 5,2 5,6 2,2 5,8 4,7 3,2 3,4 3,2 3,4 133 Nøtterøy Vestfold 4,5 2,6 4,5 4,1 4,6 5,2 2,4 5,0 4,9 3,9 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 49 av 71

50 De beste i fylket Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 15 Spydeberg 6,0 6,0 4,0 4,8 2,8 5,1 5,5 5,1 4,8 5,2 17 Våler (Østf.) 4,4 5,6 4,4 4,1 5,5 2,2 6,0 3,9 5,8 6,0 20 Aremark 4,0 5,7 4,4 6,0 5,8 1,0 5,6 2,4 6,0 5,4 36 Skiptvet 4,0 3,3 3,4 5,6 5,6 3,8 5,2 2,8 6,0 6,0 50 Rømskog 5,6 4,9 4,5 3,2 4,8 6,0 6,0 1,7 3,4 67 Moss 3,7 5,0 4,6 4,5 4,6 4,3 4,2 4,7 4,6 3,9 69 Trøgstad 5,0 5,4 5,3 4,6 5,0 1,0 5,0 3,9 3,7 4,7 99 Rakkestad 5,1 5,2 4,7 3,6 5,6 3,1 3,6 3,7 1,8 5,3 108 Askim 5,5 4,6 4,1 4,1 5,4 2,0 4,0 4,3 4,1 3,5 123 Marker 5,9 5,3 3,5 3,7 4,0 2,6 3,6 5,4 3,9 6,0 166 Fredrikstad 3,7 4,8 4,5 3,7 4,0 5,1 2,4 4,7 4,6 3,9 173 Sarpsborg 3,9 4,2 5,6 3,5 3,5 4,3 4,3 4,3 4,5 4,0 183 Rygge 4,3 5,3 3,9 3,6 2,7 5,0 5,1 4,2 4,2 3,8 215 Hobøl 3,2 5,0 2,9 3,7 6,0 1,0 4,2 3,2 5,3 231 Halden 2,6 3,7 4,6 2,9 4,0 4,3 4,5 5,7 3,0 3,1 De kommunen likner mest på Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 29 Skedsmo 4,9 4,1 4,7 5,2 5,2 3,9 5,2 3,9 4,4 2,9 67 Moss 3,7 5,0 4,6 4,5 4,6 4,3 4,2 4,7 4,6 3,9 70 Horten 4,2 3,8 4,3 4,5 5,6 5,3 2,1 5,0 4,7 3,5 73 Lørenskog 5,1 4,9 4,0 4,6 5,2 4,3 4,4 2,9 3,9 3,5 85 Skien 3,9 4,6 4,9 4,3 4,8 5,2 2,4 4,8 4,3 4,5 107 Tønsberg 4,4 3,9 5,1 4,1 5,2 4,4 2,3 4,2 4,9 4,0 108 Askim 5,5 4,6 4,1 4,1 5,4 2,0 4,0 4,3 4,1 3,5 173 Sarpsborg 3,9 4,2 5,6 3,5 3,5 4,3 4,3 4,3 4,5 4,0 190 Porsgrunn 4,1 4,7 4,6 2,8 4,2 5,1 2,3 4,1 4,4 5,3 193 Sandefjord 4,8 3,7 3,6 3,6 3,8 5,5 2,4 4,7 4,4 4,5 231 Halden 2,6 3,7 4,6 2,9 4,0 4,3 4,5 5,7 3,0 3,1 258 Kristiansund 3,3 4,6 4,6 2,1 4,8 5,1 1,7 3,9 3,7 3,5 269 Gjøvik 4,5 4,5 3,6 2,7 4,8 4,5 3,6 1,1 3,8 4,2 274 Drammen 4,4 4,7 2,6 4,3 4,0 3,9 329 Haugesund 3,7 4,9 4,8 3,3 1,0 5,0 2,5 4,6 4,5 3,8 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 50 av 71

51 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe som i tilfellet for enhetskostnadene: Halvparten vil alltid ligge dårligere an enn medianen. ENHETSKOSTNADER KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot 56,1 57,2 56,9 59,3 60, median i egen kommunegr (10% vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt 54,5 54,3 55,3 55,0 60, mot median i egen kommunegruppe (10%) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Topp 5 % i Kommune-Norge 79,8 78,1 79,9 80,7 83, ,4 83,0 81,9 80,4 82, ,2 83,7 83,0 83,3 85, ,3 55,4 60, ,7 71, ,1 39,3 36,8 35,0 27, ,4 68,6 68,5 70,7 71, ,7 67,4 66,0 66,7 66, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. Andel som ble bedre siste år FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 51 av 71

52 Nærmiljø, klima og energi Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10 %) Hva forteller tallene? Kommunens eget resultat Plassering 2,8 4,0 4,3 3,8 2, ,5 5,6 5,7 5,8 5, ,7 2,7 5,4 1,0 1, ,0 6,0 6,0 6,0 6, ,8 1,8 1,8 1,9 2, ,2 1,3 1,3 1, ,2 1,2 1,2 1, ,6 1,5 1,5 1,5 1, Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Nasjonalt sank energikostnadene med rundt 10 prosent det siste året, målt per kvadratmeter. For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha mye å si for flere av disse nøkkeltallene, som for eksempel for skiløyper. En del kommuner som har gangog sykkelsti langs riksvei, som er Statens veivesens ansvar, vil også ha et bedre tilbud av gang- og sykkelveier enn det som framkommer av disse tallene. Leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder kan gi et bilde på hvorvidt kommunen prioriterer "grønne lunger" og tilgangen til friområder der hvor folk bor. Andel innvilgete dispensasjoner i strandsonen kan si noe om kommunens vilje til å bryte de rikspolitiske retningslinjene. Vi holder erstatningsbygg utenom regnestykket. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 52 av 71

53 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20% vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,7 3,7 3,7 3,8 3, Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 1 Ål Buskerud 4,3 5,1 6,0 1,1 6,0 3,3 6,0 2 Hol Buskerud 4,4 4,7 1,0 6,0 4,7 6,0 3 Dovre Oppland 3,8 3,3 6,0 3,6 6,0 4,8 3,1 4 Lesja Oppland 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 4,0 5 Trøgstad Østfold 2,8 5,5 6,0 3,3 6,0 1,5 1,3 6 Luster Sogn og Fjordane 2,9 4,9 6,0 6,0 2,9 5,3 2,1 7 Eidfjord Hordaland 1,0 2,6 6,0 5,6 6,0 6,0 1,7 8 Tokke Telemark 1,4 4,1 6,0 1,4 6,0 4,6 3,2 9 Beiarn Nordland 5,4 1,0 6,0 6,0 6,0 1,3 10 Storfjord Troms 3,1 5,1 6,0 2,1 5,7 2,1 1,2 11 Ringebu Oppland 3,6 4,6 6,0 1,3 5,2 6,0 12 Øvre Eiker Buskerud 4,0 5,4 6,0 4,1 3,0 1,1 3,9 13 Odda Hordaland 3,7 4,6 6,0 2,0 6,0 1,4 1,8 14 Krødsherad Buskerud 1,0 5,1 6,0 5,1 4,1 3,2 2,3 15 Nes (Busk.) Buskerud 4,6 5,3 6,0 2,5 2,5 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 53 av 71

54 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 23 Ringerike Buskerud 2,8 5,9 6,0 1,5 2,1 6,0 28 Rana Nordland 4,0 5,0 6,0 1,3 4,4 1,3 3,2 30 Gjøvik Oppland 1,8 5,9 6,0 3,7 2,0 1,3 6,0 31 Lillehammer Oppland 3,1 5,7 6,0 4,1 1,4 33 Kristiansund Møre og Romsdal 3,6 5,8 1,0 6,0 1,6 71 Ringsaker Hedmark 2,1 5,7 6,0 1,8 1,6 1,7 6,0 75 Asker Akershus og Oslo 2,3 5,8 2,4 6,0 1,4 76 Kongsberg Buskerud 5,3 4,6 6,0 1,1 1,9 1,9 4,3 112 Larvik Vestfold 3,3 5,9 6,0 1,6 1,8 1,2 3,2 113 Halden Østfold 3,5 5,9 6,0 1,5 1,2 1,7 118 Oppegård Akershus og Oslo 4,2 5,5 6,0 2,6 1,5 1,2 2,6 122 Karmøy Rogaland 3,5 6,0 2,1 6,0 2,1 3,0 1,2 1,0 123 Ski Akershus og Oslo 3,1 5,7 6,0 4,0 1,7 1,3 1,1 128 Grimstad Aust-Agder 1,8 6,0 1,0 6,0 1,2 133 Hamar Hedmark 4,9 5,2 6,0 1,1 2,0 1,0 2,6 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). De beste i fylket Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 5 Trøgstad 2,8 5,5 6,0 3,3 6,0 1,5 1,3 21 Marker 4,4 5,3 6,0 6,0 2,0 2,4 1,9 50 Rygge 3,9 5,7 4,3 6,0 1,1 3,4 1,2 2,0 57 Våler (Østf.) 2,0 5,8 6,0 3,4 1,3 1,5 5,6 83 Eidsberg 2,8 5,9 6,0 4,8 1,2 1,1 2,7 113 Halden 3,5 5,9 6,0 1,5 1,2 1,7 115 Råde 3,6 5,9 1,0 6,0 2,8 2,6 1,4 2,2 121 Hobøl 2,1 6,0 6,0 1,1 1,1 126 Rakkestad 2,6 5,8 6,0 1,2 1,4 2,1 4,1 196 Spydeberg 1,9 5,8 6,0 1,2 2,0 1,4 1,7 209 Skiptvet 3,4 5,3 1,0 6,0 1,6 2,0 1,4 220 Sarpsborg 2,1 6,0 1,0 6,0 1,6 1,1 1,7 242 Askim 2,3 5,4 1,0 5,4 1,9 1,2 1,8 252 Moss 2,8 5,9 1,0 6,0 2,0 1,8 1,1 1,4 256 Aremark 2,7 4,5 6,0 1,8 1,5 1,9 1,7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 54 av 71

55 De kommunen likner mest på Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 30 Gjøvik 1,8 5,9 6,0 3,7 2,0 1,3 6,0 33 Kristiansund 3,6 5,8 1,0 6,0 1,6 62 Drammen 5,0 5,8 6,0 2,5 1,4 1,1 3,3 113 Halden 3,5 5,9 6,0 1,5 1,2 1,7 155 Haugesund 1,5 6,0 1,0 6,0 2,0 1,0 162 Lørenskog 3,1 5,8 6,0 1,4 1,0 1,0 163 Skedsmo 3,2 5,6 6,0 1,9 1,8 1,0 1,9 169 Tønsberg 2,6 6,0 6,0 1,6 1,8 1,0 1,8 194 Skien 3,8 5,1 6,0 1,2 1,4 1,0 2,7 203 Sandefjord 4,4 5,2 2,4 6,0 1,4 1,7 1,1 1,9 216 Porsgrunn 2,8 5,5 6,0 1,0 1,8 1,2 1,7 220 Sarpsborg 2,1 6,0 1,0 6,0 1,6 1,1 1,7 242 Askim 2,3 5,4 1,0 5,4 1,9 1,2 1,8 252 Moss 2,8 5,9 1,0 6,0 2,0 1,8 1,1 1,4 262 Horten 3,4 5,7 1,0 6,0 1,0 1,8 1,1 1,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20% 66,2 78,0 74,7 66,2 38, vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år 3,7 3,7 3,7 3,8 3, ,0 0,0 24,2 44,8 0, ,0 1,0 1,0 1,0 1, SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10%) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 55 av 71

56 Saksbehandling Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering SAKSBEHANDLING KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) Kommunens eget resultat Plassering 3,7 5,5 5,3 5, ,8 2,2 2,7 2,3 3, ,4 5,5 5,8 5,5 5, ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (20 %) 4,3 4,8 3,1 4,1 3, RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) 3,4 3,9 3,4 4,5 4, ENKLE TILTAK: Behandlingstid (20 %) 5,0 4,3 4,3 4,6 4, Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. Vi har heller ingen data om faktisk saksbehandlingstid i barnevernet bare tall for andelen saker som bryter tidsfristene (se barnevern-delen av barometeret). FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 56 av 71

57 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste SAKSBEHANDLING KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (20 %) RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) ENKLE TILTAK: Behandlingstid (20 %) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Ørsta Møre og Romsdal 5,3 5,3 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Odda Hordaland 4,9 5,1 6,0 6,0 5,7 6,0 3 Sirdal Vest-Agder 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 4 Lund Rogaland 6,0 5,8 6,0 6,0 5,6 5 Lebesby Finnmark 5,8 6,0 5,8 5,8 6,0 6 Høylandet Nord-Trøndelag 5,3 6,0 5,8 6,0 6,0 7 Nord-Fron Oppland 5,7 6,0 6,0 5,8 4,8 5,6 8 Rindal Møre og Romsdal 5,3 5,3 6,0 5,8 5,5 5,3 9 Vågsøy Sogn og Fjordane 5,9 6,0 5,8 5,5 6,0 10 Namsskogan Nord-Trøndelag 5,8 6,0 6,0 5,3 6,0 11 Vågan Nordland 4,6 5,9 6,0 5,8 5,5 5,3 12 Gausdal Oppland 5,0 6,0 5,4 5,7 5,9 5,2 13 Tokke Telemark 4,2 5,6 6,0 5,5 5,5 5,8 14 Hjartdal Telemark 6,0 5,0 4,8 6,0 5,1 5,6 15 Skjåk Oppland 5,4 5,4 6,0 5,0 5,2 5,9 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 57 av 71

58 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 22 Ringerike Buskerud 4,9 3,3 5,6 6,0 5,7 5,8 91 Stjørdal Nord-Trøndelag 1,0 3,5 6,0 5,5 5,0 5,8 97 Sola Rogaland 4,6 4,2 6,0 5,0 4,6 4,5 134 Asker Akershus og Oslo 4,1 4,9 4,2 4,7 4,8 4,5 137 Ski Akershus og Oslo 3,9 5,2 4,8 4,4 5,0 151 Steinkjer Nord-Trøndelag 3,9 5,8 5,0 4,6 3,9 155 Askøy Hordaland 4,2 2,1 5,5 4,6 4,8 163 Moss Østfold 5,3 3,1 5,2 3,9 4,4 4,5 168 Tønsberg Vestfold 5,5 3,3 5,8 3,9 2,2 6,0 180 Grimstad Aust-Agder 4,4 3,5 4,5 4,6 4,3 182 Nedre Eiker Buskerud 4,9 5,4 4,4 4,1 3,7 184 Lillehammer Oppland 5,3 3,2 1,0 4,7 4,9 4,8 187 Ringsaker Hedmark 5,2 3,5 4,1 4,1 4,8 192 Rana Nordland 4,8 3,4 4,4 3,8 4,8 4,0 199 Horten Vestfold 2,6 3,2 5,0 4,8 4,4 3,9 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). De beste i fylket Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 59 Våler (Østf.) 5,3 5,8 5,3 5,0 5,2 89 Rygge 5,3 5,9 5,8 4,4 4,4 4,3 113 Rakkestad 3,1 3,1 5,0 6,0 4,6 4,9 156 Råde 5,0 2,4 5,2 4,4 4,4 4,6 159 Spydeberg 3,3 4,9 4,6 3,8 4,6 4,8 163 Moss 5,3 3,1 5,2 3,9 4,4 4,5 175 Hvaler 3,8 4,4 5,4 3,4 4,4 4,8 181 Askim 4,4 1,0 5,8 4,7 3,7 5,2 207 Rømskog 3,9 5,3 6,0 4,4 2,4 3,9 213 Marker 4,8 5,1 2,4 4,8 226 Trøgstad 5,1 4,5 4,4 2,7 3,4 4,6 254 Halden 3,1 4,6 3,7 3,7 4,2 264 Aremark 1,0 2,4 6,0 4,2 280 Sarpsborg 4,6 5,5 4,4 2,8 2,0 3,7 318 Fredrikstad 4,5 1,0 5,2 1,9 2,9 2,5 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 58 av 71

59 De kommunen likner mest på Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 163 Moss 5,3 3,1 5,2 3,9 4,4 4,5 168 Tønsberg 5,5 3,3 5,8 3,9 2,2 6,0 181 Askim 4,4 1,0 5,8 4,7 3,7 5,2 195 Drammen 5,8 4,2 4,2 1,9 3,6 6,0 199 Horten 2,6 3,2 5,0 4,8 4,4 3,9 218 Skien 2,8 6,0 4,0 4,0 3,9 238 Sandefjord 4,2 2,0 6,0 4,4 2,8 4,2 245 Porsgrunn 3,2 2,7 5,8 5,0 2,9 254 Halden 3,1 4,6 3,7 3,7 4,2 263 Lørenskog 4,2 5,5 4,2 4,5 3,5 1,7 280 Sarpsborg 4,6 5,5 4,4 2,8 2,0 3,7 286 Haugesund 2,8 4,2 4,0 2,4 3,7 315 Gjøvik 4,6 2,8 5,6 1,7 1,0 3,9 328 Kristiansund 5,2 2,4 2,4 1,0 0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. SAKSBEHANDLING KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10% vekt 90,0 79,8 61,9 58,5 58, innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år 20,0 14,0 20,0 20,0 10, ,0 0,0 0,0 0,0 0, ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (20 %) 10,1 10,0 6,4 5,4 7, RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) 9,4 8,0 3,7 0,0 7, ENKLE TILTAK: Behandlingstid (20 %) 7,0 4,0 5,0 5,0 5, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 59 av 71

60 Vann, avløp og renovasjon Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15% 1,9 2,5 3,8 2,7 2, vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) Kommunens eget resultat Plassering 5,4 5,5 4,7 4,8 4, ,0 5,6 5,5 5,3 5, VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 3,3 2,3 2,0 2,5 3, FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste fem år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste fem år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 5,9 5,8 6,0 5,7 4, ,4 3,2 3, ,7 3,9 3,8 3,5 3, ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) 3,4 4,2 4,2 4,1 4, GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) 4,2 4,1 4,2 5,1 5, Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet i det samlede barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektede sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert enn som så. Nasjonalt var det mer avfall i 2013 (2014-barometeret), mens andelen utsortert avfall var konstant. Innen avløp økte utskiftingstakten på spilledningsnettet noe, mens takten sank litt for vannledningsnettet etter en kraftig vekst i Lekkasjene er omtrent uendret. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 60 av 71

61 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15% vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 7,6 11,2 10,5 8,2 7,5 0,3 0,2 0,2 0,2 0,3 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 2,5 2,3 2,3 2,0 1,4 2,6 2,4 2,3 2,2 2,0 0,7 0,7 0,7 1,5 1,7 1,5 1,5 1, ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Kragerø Telemark 6,0 6,0 3,8 4,3 1,4 4,7 6,0 5,6 4,8 2 Alvdal Hedmark 5,4 3,8 5,4 4,9 2,7 4,5 3,7 4,8 4,3 3 Eidskog Hedmark 4,0 4,1 5,1 6,0 6,0 2,1 4,5 2,2 6,0 4 Ullensaker Akershus og Oslo 3,5 5,1 5,7 5,5 2,8 1,9 3,6 4,8 5,4 5 Åsnes Hedmark 4,6 4,7 6,0 5,3 2,5 1,6 4,2 3,6 4,5 6 Rakkestad Østfold 5,1 4,7 5,6 6,0 1,2 2,0 1,3 5,2 4,2 7 Sokndal Rogaland 4,7 5,1 3,7 5,6 2,1 4,9 5,7 2,7 8 Lund Rogaland 5,1 4,7 3,4 6,0 1,0 5,2 3,9 3,9 9 Øyer Oppland 3,6 6,0 4,1 5,3 1,6 2,8 5,5 5,3 3,6 10 Namsos Nord-Trøndelag 6,0 1,6 5,0 5,9 3,5 4,5 5,5 2,2 11 Kautokeino Finnmark 5,2 2,5 5,3 4,4 4,4 3,9 2,9 5,1 6,0 12 Giske Møre og Romsdal 3,9 3,8 6,0 5,2 2,5 1,0 4,2 4,4 5,3 13 Melhus Sør-Trøndelag 4,7 4,1 5,4 5,0 3,4 1,0 5,0 5,2 2,4 14 Kvinesdal Vest-Agder 5,1 4,7 5,5 4,7 2,1 4,5 2,6 3,7 15 Voss Hordaland 4,8 5,3 3,6 5,1 6,0 5,3 2,7 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 61 av 71

62 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 4 Ullensaker Akershus og Oslo 3,5 5,1 5,7 5,5 2,8 1,9 3,6 4,8 5,4 16 Asker Akershus og Oslo 3,8 5,7 5,5 3,2 2,9 6,0 3,4 4,2 5,6 27 Halden Østfold 5,7 4,1 2,9 5,4 2,1 5,5 6,0 28 Horten Vestfold 2,2 5,7 5,1 4,9 5,5 6,0 2,8 3,6 4,9 46 Arendal Aust-Agder 3,9 4,4 4,8 3,6 3,2 4,3 4,1 4,6 4,3 47 Gjøvik Oppland 5,4 4,9 2,4 3,1 3,1 3,5 6,0 51 Hamar Hedmark 1,6 6,0 5,9 4,1 2,0 3,5 4,5 4,2 4,5 65 Moss Østfold 2,8 4,1 5,7 3,3 4,5 3,7 4,3 5,4 78 Karmøy Rogaland 3,7 2,8 5,2 2,8 4,8 5,3 79 Nittedal Akershus og Oslo 3,4 3,8 5,9 4,3 1,6 5,7 2,1 2,6 5,1 82 Bodø Nordland 5,1 4,2 1,6 1,6 3,9 4,3 4,8 84 Oppegård Akershus og Oslo 1,0 6,0 5,5 6,0 4,4 3,8 94 Nedre Eiker Buskerud 1,5 4,7 5,9 3,8 2,3 5,6 2,6 6,0 3,0 95 Larvik Vestfold 2,2 5,7 4,8 2,3 4,0 4,2 102 Skien Telemark 2,1 5,4 5,4 3,8 2,9 4,4 1,8 3,0 5,1 De beste i fylket Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 6 Rakkestad 5,1 4,7 5,6 6,0 1,2 2,0 1,3 5,2 4,2 19 Trøgstad 3,9 4,1 5,5 5,9 1,9 2,6 3,6 4,4 4,0 23 Hobøl 3,9 4,1 5,7 5,8 1,0 2,2 6,0 3,0 3,3 27 Halden 5,7 4,1 2,9 5,4 2,1 5,5 6,0 45 Råde 2,8 4,1 5,4 5,7 3,8 2,8 4,4 3,6 64 Skiptvet 3,9 4,1 4,7 6,0 1,0 3,0 2,2 3,7 65 Moss 2,8 4,1 5,7 3,3 4,5 3,7 4,3 5,4 137 Askim 3,9 4,1 4,9 3,1 4,6 1,0 1,0 3,4 4,3 172 Hvaler 1,0 3,8 1,0 1,0 5,7 5,9 2, FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 62 av 71

63 De kommunen likner mest på Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 27 Halden 5,7 4,1 2,9 5,4 2,1 5,5 6,0 28 Horten 2,2 5,7 5,1 4,9 5,5 6,0 2,8 3,6 4,9 47 Gjøvik 5,4 4,9 2,4 3,1 3,1 3,5 6,0 65 Moss 2,8 4,1 5,7 3,3 4,5 3,7 4,3 5,4 102 Skien 2,1 5,4 5,4 3,8 2,9 4,4 1,8 3,0 5,1 106 Sandefjord 3,4 5,1 3,1 4,5 2,0 3,6 5,4 111 Skedsmo 3,3 3,8 5,3 3,7 3,9 3,7 2,1 3,2 4,1 127 Lørenskog 3,3 3,8 5,4 2,6 2,1 2,7 2,8 3,4 5,7 137 Askim 3,9 4,1 4,9 3,1 4,6 1,0 1,0 3,4 4,3 153 Porsgrunn 1,0 4,4 5,6 3,5 3,2 4,2 1,6 3,2 5,0 174 Drammen 1,5 4,7 6,0 1,0 3,9 5,2 1,5 3,5 3, Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15% 230,0 286,0 285,0 300,0 319, vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år 86,0 90,0 89,0 89,0 89, ,0 136,5 120,3 115,3 127, VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 0,3 0,2 0,2 0,2 0, FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 2,6 2,4 2,3 2,2 2, ,5 1,7 1,5 1,5 1, ,0 16,0 16,0 16,8 17, ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) 14,0 13,0 13,0 13,0 13, GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing 6306,7 6472,8 6421,6 6439,6 5639, (10%) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 63 av 71

64 Brukerperspektiv Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter og plassering BRUKERPERSPEKTIV KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne PLEIE OG OMSORG: Undersøkelser i institusjon, siste 6,0 6,0 6,0 4,3 2, tre år (20% vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: Undersøkelser i hjemmetjenesten, siste tre år (20 % vekt innen sektoren) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i 2013) (10 %) Hva forteller tallene? Kommunens eget resultat Plassering 6,0 6,0 6,0 4,3 2, ,0 3,5 1,0 1,0 1, ,0 6,0 4,3 2,7 1, ,0 3,5 1,0 1,0 1, ,0 64 Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. I år har vi også inkludert svarene fra Difis innbyggerundersøkelse i denne kategorien. Her må vi påpeke at bare om lag 150 kommuner har hatt nok svar til å bli rangert av oss og det er knyttet stor usikkerhet til tallene for de minste kommunene som er med. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Når verdien = 3 (se oversikt på neste side), betyr det at kommunen har svart positivt på spørsmålet om undersøkelse eller system for undersøkelse i alle de tre siste årene. I år har SSB sluttet å publisere informasjon om kommunene har brukerundersøkelser i sosialsektoren. Nøkkeltallet er inntil videre fortsatt med i vårt barometer. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. I grunnskolen er Elevundersøkelsen obligatorisk, slik at den ikke kan skille kommunene mellom de som har og ikke har undersøkelser. Det vi ikke har data for er i hvor stor grad funnene i undersøkelsene faktisk blir fulgt opp og leder til bedre tjenester. Vi antar at kommuner som ofte spør brukerne i alle fall vil være i best stand til å vurdere hvor utfordringene til en hver tid oppleves som størst blant brukerne. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 64 av 71

65 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BRUKERPERSPEKTIV KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, institusjon (20 % vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, hjemmetjeneste (20 %) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i 2013) (10 %) Kommunens eget resultat De 5 % beste hvert år Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5BRUK6 1 Mandal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 2 Stange Hedmark 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 3 Asker Akershus og Oslo 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 5,0 4 Lom Oppland 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 5 Tønsberg Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3,4 6 Lillehammer Oppland 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,9 7 Porsgrunn Telemark 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,8 8 Lier Buskerud 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,7 9 Orkdal Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,6 10 Sandefjord Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,5 11 Skaun Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 12 Hemne Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 13 Drammen Buskerud 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 5,0 14 Bærum Akershus og Oslo 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 4,9 15 Vennesla Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 65 av 71

66 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5BRUK6 3 Asker Akershus og Oslo 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 5,0 5 Tønsberg Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3,4 6 Lillehammer Oppland 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,9 7 Porsgrunn Telemark 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,8 8 Lier Buskerud 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,7 10 Sandefjord Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,5 22 Larvik Vestfold 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 3,8 29 Gjøvik Oppland 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 3,5 60 Sarpsborg Østfold 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 2,4 62 Hamar Hedmark 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 5,5 63 Molde Møre og Romsdal 6,0 6,0 3,5 4,3 1,0 4,6 64 Steinkjer Nord-Trøndelag 6,0 6,0 3,5 4,3 1,0 4,4 82 Skien Telemark 6,0 6,0 3,5 4,3 1,0 3,1 101 Nittedal Akershus og Oslo 6,0 6,0 3,5 1,0 4,3 4,0 103 Ullensaker Akershus og Oslo 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 3,1 De beste i fylket Plass Kommune BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 BRUK6 46 Marker 6,0 6,0 6,0 4,3 1,0 58 Askim 6,0 6,0 3,5 2,7 4,3 5,2 60 Sarpsborg 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 2,4 69 Hvaler 6,0 6,0 1,0 6,0 4,3 70 Fredrikstad 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 1,7 115 Skiptvet 6,0 6,0 3,5 2,7 1,0 140 Trøgstad 6,0 6,0 1,0 2,7 4,3 163 Eidsberg 1,0 6,0 1,0 4,3 1,0 5,0 190 Aremark 4,3 4,3 1,0 4,3 2,7 193 Rygge 6,0 6,0 1,0 1,0 2,7 3,8 218 Råde 6,0 6,0 1,0 1,0 2,7 251 Hobøl 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 302 Spydeberg 4,3 4,3 1,0 1,0 1,0 345 Moss 2,7 2,7 1,0 1,0 1,0 3,0 365 Rømskog 1,0 1,0 1,0 2,7 1,0 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 66 av 71

67 De kommunen likner mest på Plass Kommune BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 BRUK6 5 Tønsberg 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3,4 7 Porsgrunn 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,8 10 Sandefjord 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,5 13 Drammen 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 5,0 29 Gjøvik 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 3,5 58 Askim 6,0 6,0 3,5 2,7 4,3 5,2 60 Sarpsborg 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 2,4 82 Skien 6,0 6,0 3,5 4,3 1,0 3,1 106 Haugesund 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 2,7 164 Lørenskog 6,0 6,0 1,0 1,0 2,7 4,9 192 Horten 6,0 1,0 3,5 6,0 1,0 2,2 222 Skedsmo 6,0 6,0 1,0 1,0 2,7 2,8 317 Kristiansund 1,0 1,0 3,5 4,3 1,0 1,0 345 Moss 2,7 2,7 1,0 1,0 1,0 3,0 426 Halden 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 2,3 FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 67 av 71

68 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Andel som ble bedre siste år BRUKERPERSPEKTIV KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, 3,0 3,0 3,0 3,0 3, institusjon (20% vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, hjemmetjeneste (20 %) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) 3,0 3,0 3,0 3,0 3, ,0 2,0 2,0 2,0 2, ,0 3,0 3,0 3,0 3, ,0 2,0 2,0 3,0 3, INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen 5,0 i 2013) (10%) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. er et grovt anslag for utviklingen kommende år. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 68 av 71

69 Utvikling i folketall framover Denne grafikken viser hvordan SSB forventer at folketallet skal utvikle seg i kommunen over de kommende fireårsperiodene, målt mot Forventet utvikling i folketall (2013 = 100) Aksetittel Barn i barnehagealder (1-5 år) Barn i skolealder, barnetrinnet (6-12 år) Barn i skolealder, ungdomstrinnet (13-15 år) Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og eldre FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 69 av 71

70 Generelt om Kommunebarometeret Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikere i kommunestyret. Målet er at politikere kan bruke barometeret som en veileder til hvilke områder det kan være verdt å konsentrere seg om. Alle data er hentet ut fra offentlige registre, og bearbeidet av Kommunal Rapport. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer når Kommune-Norge rangeres. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å anta at det kan være noe å hente på å se på hva de beste kommunene gjør. Denne analysen i hovedsak basert på foreløpige Kostra-tall for 2013, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Kvalitet på rapportering: I all hovedsak er det kommunene selv som rapporterer tallene. Vi får ikke kontrollert om disse stemmer, men vi har i noen få tilfeller manuelt fjernet åpenbart gale tall. Hvis kommunen ikke er nøye med rapporteringen, vil den imidlertid heller ikke ha utbytte av å sammenlikne seg med andre. Der kommunen mangler tall: I alle tilfeller der kommunen mangler tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Hensikten er å få med alle i barometeret. Korrigert inntekt: Kommunens inntekter, inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og utbytte, korrigert for beregnet utgiftsbehov. 100 = kommunens økonomiske forutsetninger er som for landsgjennomsnittet. Justering for korrigert inntekt i totaltabellen: Karakterene for hvert nøkkeltall er multiplisert med nøkkeltallets vekt. Summen er deretter justert for korrigert inntekt (KI). Alle med KI over 175 (Bykle, Modalen, Eidfjord, Sirdal og Åseral) er satt til KI = 175 ellers ville det være umulig for de rikeste kommunene å havne annet sted enn nederst på totaltabellen. Siden det er usannsynlig at siste krone i inntekt gir like mange tjenester som første krone, deler vi KI skjønnsmessig på 3, for å begrense hvor mye KI påvirker tabellen. Produktet multipliseres så med summen av nøkkeltallene. Formel: 1 + ((KI-1)/3) = Justert KI. Karakterfordeling: 1,0 er dårligst, 6,0 er best. De 5 % med best verdi på nøkkeltallet, får karakteren 6,0. De 5 % med dårligst verdi, får 1,0. Kommuner med verdi mellom 1 og 6 får karakter ut fra hvor nær de er de beste. På et nøkkeltall kan det derfor vært svært mange med karakteren 5,0 eller bedre for andre nøkkeltall kan det være et stort sprang fra de beste til de nest beste. Karakteren gir dermed uttrykk for hvor god prestasjonen er, den indikerer ikke bare hvor på resultatlista kommunen befinner seg. Mediankommunen: Betegner den kommunen som ligger akkurat på midten av tabellen. Må ikke forveksles med landsgjennomsnittet på noen nøkkeltall ligger mediankommunen mye nærmere topp eller bunn fordi verdiene er skjevt fordelt. FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 70 av 71

71 Endringer i barometeret fra tidligere år Barometeret må utvikles hvert år. Både fordi det kommer nye nøkkeltall, andre fjernes og vi får økt kunnskap om hva som er interessant og nyttig. I år har vi disse nye nøkkeltallene: Grunnskole: 1. Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn. 2. Andel elever som får spesialundervisning, snitt siste fire år (lav andel blir regnet som bra). 3. Foreldrebetaling ved full plass i SFO. 4. Gruppestørrelse trinn, målt mot medianen i egen kommunegruppe. 5. Andel elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver, alle prøver på alle trinn, snitt siste tre år. Eldreomsorg: 1. Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester. 2. Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år. 3. Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand. 4. Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år. 5. Antall sykehjemsplasser som brukes av innbyggere over 80 år, som andel av befolkningen over 80 år. 6. Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming). Barnevern: 1. Andel saker med tiltak i hjemmet (høy andel er bra). 2. Avsluttete undersøkelser per årsverk knyttet til saksbehandling og administrasjon. Barnehage: 1. Ansatte i alt med pedagogisk utdanning. Helse: 1. Andel som har fullført helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn. 2. Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker. Sosialhjelp: 1. Samlet andel som får gjeldsråd. 2. Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid, per mottaker. Kultur: Nye nøkkeltall: 1. Sysselsatte innen kulturformidling. 2. Antall timer i musikk- og kulturskole per elev. 3. Kinobesøk per innbygger. Begge er hentet fra Norsk kulturindeks, utarbeidet av Telemarksforsking. Økonomi: 1. Netto finansutgifter, eksklusive avdrag. Enhetskostnader: 1. Netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet. 2. Netto utgifter til somatiske tjenester, per innbygger. Brukerperspektiv: 1. Innbyggernes tilfredshet (Difi-undersøkelsen 2013, bare kommuner med minst 20 svar er med). FORELØPIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 71 av 71