Kommunebarometeret 2013

Transkript

1 Kommunebarometeret 2013 Os (Hedm.) År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt , , , ,3 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene i tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Korrigert inntekt: Snitt = 100. Korrigert inntekt betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Denne analysen er basert på foreløpige Kostra-tall for I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 54

2 Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 5 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Kommunens nøkkeltall målt mot de beste Generelt om Kommunebarometeret FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 54

3 Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 43 % 57 % 2012-barometeret 2011-barometeret 38 % 48 % 52 % 62 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 54

4 Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring siste år Grunnskole (20 % vekt) 5,8 5,7 5,2 4,7 + Pleie og omsorg (20) 5,2 6,0 5,9 5,6 - Barnevern 5,2 5,8 4,1 5,5 - Barnehage 4,4 3,4 4,2 3,5 + Helse (7,5) 4,7 6,0 6,0 5,9 - Sosialhjelp (5) 3,5 4,4 3,6 4,6 - Kultur (2,5) 3,6 4,4 4,5 4,7 - Økonomi 3,1 2,5 3,1 3,6 + Enhetskostnader (5) 4,8 4,6 5,0 4,4 + Nærmiljø og klima (2,5) 3,3 3,9 4,1 5,7 - Vann og avløp (2,5) 2,2 5,8 5,8 5,2 - Saksbehandling (2,5) 5,1 4,4 4,8 3,9 + Brukerperspektiv (2,5) 3,5 3,1 2,3 1,4 + Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe Grunnskole (20 % vekt) Pleie og omsorg (20) Barnevern Barnehage Helse (7,5) Sosialhjelp (5) Kultur (2,5) Økonomi Enhetskostnader (5) Nærmiljø og klima (2,5) Vann og avløp (2,5) Saksbehandling (2,5) Brukerperspektiv (2,5) Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. I 2013-barometeret har de fleste kommunene forbedret et flertall av egne nøkkeltall. Dermed er lista hevet for å få en god plassering. Det er tradisjon for at Os havner høyt på totaltabellen. Nesten ingen sektorer trekker kommunen ned, mens gode plasseringer innen pleie og omsorg, barnevern og særlig grunnskole trekker opp. Helsetallene er også bra, målt mot resten av landet. Økonomitallene er fortsatt ikke veldig bra, men klart bedre enn tidligere. En hovedvekt av nøkkeltallene er bedre enn for ett år siden. Samlet får vi et meget godt inntrykk. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 54

5 De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet 2 6,0 6,0 2,3 5,8 6,0 5,6 5,5 4,1 5,1 3,0 5,1 2,9 4,1 2 Agdenes 4 5,1 4,3 5,6 3,7 4,4 5,7 3,0 6,0 5,1 2,7 5,1 3,6 5,2 3 Snillfjord 8 4,2 5,1 6,0 6,0 4,7 3,7 2,5 4,6 4,5 4,5 4,5 3,9 3,7 4 Audnedal 11 4,7 5,2 4,5 4,9 4,2 5,1 4,7 6,0 4,1 4,2 3,6 3,4 3,1 5 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 6 Halsa 23 6,0 4,6 3,2 5,0 4,9 6,0 3,2 2,1 4,7 3,3 3,3 4,2 1,8 7 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 8 Marnardal 26 4,0 4,6 5,3 4,5 4,5 6,0 4,0 6,0 4,8 2,4 5,7 3,0 4,8 9 Hornindal 42 3,9 4,8 4,0 4,6 6,0 4,0 2,8 5,0 5,6 6,0 4,9 5,6 1,4 10 Osen 44 4,7 5,0 5,7 4,5 4,8 5,9 2,9 4,3 3,6 5,1 4,5 2,3 3,9 11 Granvin 47 5,9 3,1 4,5 6,0 4,5 4,4 4,8 4,2 3,9 2,9 4,2 2,8 1,4 12 Etnedal 84 4,1 6,0 5,5 2,4 3,4 4,4 3,6 4,5 4,5 5,4 3,7 2,5 3,9 13 Bokn 87 5,0 4,3 2,9 5,6 6,0 4,6 6,0 6,0 4,0 3,6 3,4 3,3 1,0 14 Flatanger 92 4,6 6,0 4,9 4,6 2,8 3,8 4,2 4,3 3,8 3,6 3,7 4,4 1,0 15 Iveland 100 2,8 4,9 4,9 6,0 3,4 6,0 4,4 6,0 3,7 3,4 4,7 2,8 4,1 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 2 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 3 Engerdal 30 5,1 4,5 5,1 5,6 3,7 4,6 2,6 6,0 4,0 5,1 4,0 4,1 3,5 4 Alvdal 51 5,6 3,5 3,9 4,3 3,6 6,0 4,0 4,9 5,4 4,2 4,8 4,4 2,3 5 Tynset 58 6,0 4,4 3,9 3,5 3,5 4,3 3,5 3,8 4,1 5,3 4,6 4,3 5,2 6 Hamar 67 5,3 2,9 4,8 4,8 3,7 1,0 4,7 5,0 5,4 4,0 4,2 5,9 4,8 7 Rendalen 73 3,8 5,1 4,5 3,3 4,3 5,6 6,0 5,7 4,7 5,0 4,3 4,6 5,0 8 Folldal 114 6,0 3,0 2,6 3,5 5,3 5,5 4,8 4,3 3,8 3,0 5,3 3,5 1,0 9 Løten 138 3,4 3,4 4,8 4,3 2,6 3,0 2,7 5,3 6,0 5,6 5,6 4,0 5,8 10 Stor-Elvdal 166 3,8 4,6 3,4 6,0 2,4 4,7 5,6 3,3 4,3 5,4 4,9 3,2 2,7 11 Stange 208 4,0 2,7 4,5 3,9 2,0 2,3 2,8 4,8 5,1 6,0 6,0 4,5 5,8 12 Ringsaker 209 3,3 3,2 4,0 4,0 2,5 3,6 3,0 5,2 6,0 5,0 4,8 4,0 5,4 13 Grue 243 3,9 3,6 3,7 5,7 3,2 3,4 2,4 3,2 5,2 4,2 3,7 3,5 3,9 14 Sør-Odal 275 3,4 3,3 5,6 3,2 1,5 4,3 2,5 4,1 6,0 3,8 2,6 4,7 4,3 15 Våler (Hedm.) 283 3,5 4,4 3,6 3,2 2,3 3,3 4,0 4,2 3,8 6,0 5,3 4,7 4,3 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 54

6 De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å vise fram en alternativ og fleksibel gruppe kommunen kan sammenlikne seg med. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på nett. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Lom 1 5,7 4,6 5,0 5,8 5,7 5,1 5,5 5,1 3,8 6,0 5,6 3,5 6,0 2 Os (Hedm.) 16 5,8 5,2 5,2 4,4 4,7 3,5 3,6 3,1 4,8 3,3 2,2 5,1 3,5 3 Tolga 24 6,0 4,5 2,7 4,5 3,5 3,4 4,7 4,6 4,6 5,8 4,2 4,0 3,9 4 Selbu 56 4,3 5,7 2,8 6,0 4,6 5,4 3,9 3,0 5,5 5,8 4,5 4,1 3,9 5 Surnadal 78 4,6 4,0 3,4 4,9 4,5 5,2 4,5 4,5 4,9 5,3 5,9 3,9 1,4 6 Åfjord 81 3,2 6,0 4,3 6,0 5,1 5,8 4,7 2,3 4,6 3,9 3,1 3,7 2,3 7 Flatanger 92 4,6 6,0 4,9 4,6 2,8 3,8 4,2 4,3 3,8 3,6 3,7 4,4 1,0 8 Rennebu 98 4,5 3,2 6,0 5,5 4,4 5,2 3,2 4,7 4,7 4,2 3,7 4,7 2,0 9 Snåsa 141 5,0 3,3 3,5 4,7 4,5 5,5 4,9 4,1 3,8 4,7 4,2 3,6 3,3 10 Sømna 157 3,6 5,7 3,1 3,5 4,3 4,1 2,9 4,0 5,4 2,7 5,6 5,5 5,0 11 Grane 158 3,7 3,6 4,9 5,4 6,0 4,0 2,6 5,7 4,2 3,0 5,7 4,4 2,0 12 Nærøy 161 3,5 5,7 2,6 5,1 3,7 5,5 2,9 2,8 5,0 4,8 3,7 4,7 5,0 13 Namdalseid 206 2,6 4,9 3,8 4,9 3,9 5,6 4,4 3,7 5,3 3,7 5,6 4,4 3,5 14 Sør-Aurdal 247 3,5 3,8 3,7 4,2 2,1 3,8 3,3 5,4 5,6 6,0 2,9 1,7 3,1 15 Nesset 264 4,1 4,8 4,5 2,6 4,4 5,5 3,1 2,8 3,6 4,6 5,8 5,0 2,5 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. ENH: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 54

7 Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Kilde: Innbyggerundersøkelsen 2010, Difi Antall svar: 7 Karakter Plassering Verdi (1-7) Hvor gode er tjenestene? Barnehage SFO Grunnskole Fastlege Sykehjem Skolehelsetjeneste Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan- og bygningsetaten Biblioteket Alt i alt Hvor nær idealkommunen er din kommune? Tilgang på hjemmehjelp Tilgang på hjemmesykepleie Tilgang på sykehjemsplass Oppvekstmiljø for barn Sikker skolevei Tilrettelagt for syklister Tillit til kommunepolitikerne Innsyn i dokumenter og saker Finne nyttig info på kommunens nettsider Bruke nettbaserte tjenester Forstå skriftlig informasjon fra kommunen Få rett person i kommunen i tale Få informasjon fra de ansatte Å klage til kommunen Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på spørsmålet. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 54

8 Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 5,0 4,7 4, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 4,8 4,1 5,3 4, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 4,0 4, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 4,8 5, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 4,7 74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 5,3 5,1 4,9 4, Antall elever per PC (5) 3,3 1,0 1,2 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 3,9 3, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 5,3 4, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 5,4 5,7 3,9 4, ,0 6,0 6,0 6, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 4,2 4,4 4,3 3, Åpningstid i SFO (5) 3,1 3,1 2,9 3, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Os-elevene presterer godt, både på nasjonale prøver og på avgangskarakterene (gjennomsnittlige grunnskolepoeng). Slikt samsvar er bra, og viser at elevene klarer seg godt målt mot resten av landet gjennom hele skoleløpet. Positivt er det også at andelen elever som ikke har fullført og bestått videregående, over tid er klart på vei ned ifølge statistikken Folkehelseinstituttet har satt sammen. Kommunen har registrert langt flere datamaskiner i skolen det siste året, det er ukjent for oss om det er en spesiell satsing eller dårlig registrering tidligere år. En liten del av lærerne på barnetrinnet står uten godkjent utdanning. På ungdomstrinnet er alle godkjente. I SFO er andelen med relevant utdanning klart på vei opp, det er bra. Åpningstiden i SFO er litt under middels. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 54

9 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 41,6 41,2 40,8 + 42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 41,7 40,9 42,2 41,4 + 43,3 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 1,95 2,03-2,10 3,20 3,35-3,33 3,63 3,80 18,3 19,1 20,6 23,6 + 15,1 Antall elever per PC (5) 2,9 4,9 4,9 5,6 + 1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 2,3 0,9 7,1 4,3-0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Åpningstid i SFO (5) De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Halsa 1 6,0 4,5 4,0 6,0 5,7 6,0 4,3 5,2 6,0 6,0 6,0 4,1 6,0 2 Tolga 11 5,3 4,5 5,1 6,0 6,0 5,5 5,2 5,7 6,0 6,0 2,9 3,5 2,0 3 Høylandet 12 4,5 3,3 4,2 6,0 6,0 5,4 4,6 5,6 5,4 5,6 5,4 4,9 4,6 4 Bremanger 22 5,3 5,3 5,0 4,8 4,9 5,7 5,8 4,4 3,5 3,2 2,6 5,4 2,4 5 Granvin 25 5,7 5,0 3,5 6,0 6,0 3,5 5,7 6,0 4,1 5,7 5,0 6,0 1,0 6 Os (Hedm.) 32 5,0 4,8 4,0 4,8 4,7 5,3 3,3 3,9 5,3 5,4 6,0 4,2 3,1 7 Ullensvang 69 3,4 2,2 5,3 4,1 3,9 6,0 5,3 3,9 3,9 3,2 5,7 2,9 1,9 8 Agdenes 75 2,4 4,8 4,6 5,4 6,0 4,2 5,5 1,0 1,0 5,2 6,0 2,3 4,8 9 Vegårshei 78 4,5 4,5 2,4 2,6 2,1 5,7 5,7 4,6 4,3 6,0 6,0 4,3 4,3 10 Bokn 83 5,0 6,0 1,0 3,9 6,0 3,5 6,0 5,9 5,9 1,0 6,0 5,5 3,9 11 Osen 111 3,8 5,9 3,5 5,8 3,5 3,5 4,9 4,7 4,6 4,7 4,2 3,2 2,5 12 Audnedal 115 4,1 4,2 6,0 3,2 2,3 3,5 4,7 5,9 4,3 6,0 6,0 4,4 1,0 13 Flatanger 116 6,0 3,8 1,0 2,9 1,3 5,1 5,9 2,8 4,3 3,7 5,7 5,2 4,1 14 Hjartdal 134 2,9 1,0 4,2 2,9 3,1 5,9 2,7 4,6 3,9 6,0 6,0 3,7 2,3 15 Hyllestad 139 3,7 5,2 3,3 3,9 6,0 5,3 3,7 2,3 1,0 1,0 1,0 6,0 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 54

10 De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Folldal 7 5,6 5,9 2,8 3,5 6,0 6,0 5,6 5,7 5,7 6,0 6,0 2,0 6,0 2 Tolga 11 5,3 4,5 5,1 6,0 6,0 5,5 5,2 5,7 6,0 6,0 2,9 3,5 2,0 3 Tynset 23 4,6 5,2 4,6 4,8 4,9 5,7 4,3 5,7 6,0 4,5 5,3 2,6 3,4 4 Os (Hedm.) 32 5,0 4,8 4,0 4,8 4,7 5,3 3,3 3,9 5,3 5,4 6,0 4,2 3,1 5 Alvdal 42 6,0 6,0 3,6 3,9 5,2 5,1 4,4 6,0 4,2 4,6 1,1 4,2 3,1 6 Hamar 60 3,4 3,3 6,0 5,0 4,4 4,5 1,3 6,0 6,0 5,9 5,7 3,4 3,9 7 Engerdal 72 5,0 4,9 4,0 2,9 1,5 5,1 4,3 2,1 5,4 6,0 6,0 6,0 2,3 8 Stange 203 2,5 2,8 5,3 3,4 3,1 3,0 2,6 4,3 5,0 5,8 5,9 3,9 3,6 9 Trysil 220 2,4 2,5 4,0 4,2 3,4 3,0 4,5 1,7 3,8 5,6 6,0 3,1 4,7 10 Grue 221 3,9 2,8 3,7 1,0 2,3 4,2 2,0 5,0 5,4 5,2 6,0 3,4 4,3 11 Rendalen 225 3,0 3,2 4,6 2,0 4,0 3,6 5,1 3,5 2,0 4,3 2,6 4,2 3,7 12 Stor-Elvdal 234 1,5 2,7 5,0 2,6 3,9 4,4 6,0 4,2 4,1 1,0 2,6 4,0 4,5 13 Våler (Hedm.) 267 1,3 1,8 2,9 4,2 2,6 3,6 5,0 3,8 4,1 5,3 4,4 4,2 5,0 14 Elverum 277 1,1 1,8 4,3 3,4 2,6 3,6 2,7 5,2 5,3 5,6 5,5 2,5 4,9 15 Løten 295 2,5 2,8 5,0 2,9 3,1 1,6 1,8 4,7 4,4 5,0 6,0 3,4 5,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år GRUNNSKOLE Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,3 43,5 43,1 42, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3, Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem 15,1 15,0 15,4 14, år, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17, Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,4 31, FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 54

11 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 54

12 Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel årsverk m fagutdanning (20) 6,0 6,0 6,0 6, Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 3,1 3,2 3,5 2, ,5 1,7 1,3 2, ,7 4,6 3,4 2, ,4 4,2 2,8 2, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 5,8 6,0 4,4 4, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 2,5 2,1 3,8 3, Andel døgn som utskrivningsklar fra sykehus (5) 1,2 6,0 6, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 6,0 6,0 6,0 6, Årsverk pr. mottaker (5) 4,9 4,3 4,8 4, Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Nesten ingen kommuner i landet er så gode på å skaffe fagutdannet personell. Andelen har økt ytterligere det siste året bare 12 prosent står uten fagutdanning, snittet er 26 prosent. Imponerende. Kommunen har middels mengde korttidsplasser målt mot innbyggere over 80 år. Målt mot samme gruppe er sykehjemsdekningen (heldøgns omsorg) lav. Knapt halvparten av de over 80 som bor hjemme, får tjenester det er midt på treet. Hvor mange av dem som har omfattende pleiebehov, får vi ikke vite. Kommunen tildeler mer hjemmesykepleie, endringen fra noen år tilbake er stor. Det ble litt mindre praktisk bistand i fjor, men her ligger kommunen veldig høyt fra før. Derimot er det lite tid med lege og fysioterapeut i sykehjem, selv om andelen økte noe i fjor. Utskrivningsklare pasienter må ligge noen døgn på sykehus, ifølge statistikken fra Helsedirektoratet. Hva er årsaken til at kommunen ser ut til å ha blitt dårligere her? Forskjell på 80+ og 90+: Det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 54

13 feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa er omtrent konstant de neste årene). Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) ,7 6,8 6,6 4,4 3,8 + 9,2 15,5 16,0 11,1 9,9-16,2 0,6 0,5 0,8 0,8 + 1,5 Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 32,5 0,0 0,0-0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,65 0,55 0,56 0,57 + 0,75 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Etnedal 17 6,0 3,7 2,4 1,9 3,5 4,8 4,7 3,3 6,0 5,3 1,0 2 Høylandet 20 6,0 3,9 4,6 6,0 3,5 1,0 2,0 3,5 6,0 5,5 1,8 3 Flatanger 23 6,0 3,5 3,9 5,8 3,5 6,0 1,1 1,2 6,0 5,3 3,7 4 Hægebostad 41 5,3 5,3 4,2 2,3 3,5 1,7 2,9 2,6 6,0 6,0 2,8 5 Vevelstad 51 5,0 6,0 6,0 3,5 3,5 1,0 1,1 1,5 6,0 6,0 2,6 6 Åmli 56 5,8 3,6 2,7 5,5 3,5 2,8 1,2 4,1 6,0 3,3 1,5 7 Os (Hedm.) 65 6,0 3,1 1,5 3,7 3,5 4,4 5,8 2,5 1,2 6,0 4,9 8 Audnedal 67 6,0 1,7 4,9 2,5 3,5 2,1 1,1 2,9 6,0 6,0 6,0 9 Snillfjord 73 5,5 1,8 4,1 2,4 3,5 2,2 5,9 2,2 6,0 6,0 3,0 10 Fosnes 74 5,3 2,4 4,2 3,7 3,5 6,0 1,0 3,5 6,0 1,7 2,2 11 Ullensvang 88 4,1 3,0 6,0 3,9 3,5 2,3 2,1 2,8 6,0 5,3 2,2 12 Osen 93 4,3 3,5 5,4 6,0 3,5 2,0 1,0 1,9 6,0 6,0 1,7 13 Namdalseid 103 5,3 1,9 4,4 6,0 3,5 3,7 1,8 2,8 1,0 5,3 2,9 14 Iveland 105 3,6 6,0 4,1 1,0 3,5 1,3 3,0 3,3 6,0 6,0 3,0 15 Hornindal 119 3,8 1,5 2,5 6,0 3,5 5,1 2,8 2,6 6,0 6,0 2,8 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 54

14 De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Åmot 34 4,8 5,6 3,7 3,7 3,6 4,2 1,4 3,1 4,1 5,5 3,2 2 Os (Hedm.) 65 6,0 3,1 1,5 3,7 3,5 4,4 5,8 2,5 1,2 6,0 4,9 3 Rendalen 75 5,5 3,5 1,0 3,1 3,5 2,7 1,6 4,1 6,0 5,5 1,9 4 Stor-Elvdal 150 4,8 3,9 3,4 6,0 5,1 1,1 1,7 1,4 4,9 6,0 1,0 5 Tolga 157 4,8 2,8 2,2 5,4 3,5 3,5 1,0 1,7 6,0 6,0 2,9 6 Engerdal 158 2,9 3,6 1,5 1,3 3,5 5,8 1,4 3,9 6,0 6,0 4,3 7 Tynset 172 3,3 3,1 5,2 4,0 4,1 2,7 4,6 1,2 4,2 6,0 4,9 8 Våler (Hedm.) 174 5,3 3,5 3,5 2,4 5,4 2,3 5,7 1,7 2,8 3,5 2,6 9 Trysil 227 4,3 4,4 3,0 1,1 5,4 5,5 3,5 2,6 1,8 1,0 4,1 10 Eidskog 251 3,8 3,4 1,0 3,9 4,9 1,4 3,0 3,2 3,3 5,8 1,8 11 Elverum 261 3,8 3,2 2,2 1,0 6,0 1,9 5,2 3,2 1,0 4,8 4,4 12 Grue 276 3,6 2,5 2,4 2,9 4,1 2,9 4,0 1,8 3,6 6,0 3,5 13 Alvdal 291 5,3 1,6 1,8 1,5 3,5 1,3 3,9 2,8 6,0 3,6 2,8 14 Løten 307 2,6 5,5 2,0 2,9 3,5 1,9 2,9 3,2 2,5 4,6 1,0 15 Sør-Odal 311 3,8 2,2 1,3 2,1 5,4 3,5 2,5 2,7 4,2 3,8 1,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år PLEIE OG OMSORG Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen Sykehjemsplasser i % av befolkningen Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,2 9,2 9,3 9, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,2 16,1 15,8 14, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,5 1,3 1,2 1, Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,75 0,67 0,64 0, FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 54

15 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere 90 år og over Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 54

16 Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering ,1 5,3 2,2 5, ,2 4,9 4,7 5, Andel barn med utarbeidet plan 6,0 5,5 5,8 4, Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste 5,8 4,3 4, ,8 3,0 2,7 3, Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 2,7 4,2 1,6 2, Innført internkontroll 6,0 6,0 6,0 6, Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; denne andelen har vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg betraktelig, slik at kravet for å få god karakter i 2013-barometeret er mye høyere enn i tidligere år. Hver fjerde sak tok mer enn tre måneder å behandle i fjor. Andelen fristbrudd varierer veldig fra år til år, hva er årsaken til det? Ser vi på snittet siste fire år, er trenden klart negativ. Alle barn i barnevernet har en utarbeidet plan, her har kommunen vært god i flere år og ligger langt foran landsgjennomsnittet. Bemanningen ble litt bedre, men ikke nok til å henge med den nasjonale utviklingen og ikke minst de aller beste derfor klart dårligere karakter selv om tabellplasseringen er nesten den samme. Os bruker noe mer på forebyggende arbeid ved skolehelsetjeneste og helsestasjon. En rapport fra NIBR antyder at slik innsats kan redusere behovet for tiltak i barnevernet i framtiden. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 54

17 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) ,0 3,6 2,2 2,7 + 7,6 Innført internkontroll De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Hægebostad 4 6,0 5,9 6,0 6,0 3,6 3,4 6,0 2 Snillfjord 6 4,8 4,2 6,0 6,0 3,7 6,0 6,0 3 Osen 37 4,1 6,0 4,5 5,8 1,9 3,7 6,0 4 Agdenes 43 6,0 6,0 4,3 5,8 1,8 1,7 6,0 5 Etnedal 60 4,5 2,2 5,0 4,7 6,0 4,7 6,0 6 Marnardal 85 6,0 3,9 5,1 4,4 4,1 2,0 6,0 7 Flå 88 2,3 4,4 5,0 5,7 6,0 3,6 6,0 8 Tranøy 94 3,5 6,0 5,1 4,7 3,5 2,2 6,0 9 Os (Hedm.) 99 4,1 4,2 6,0 5,8 2,8 2,7 6,0 10 Åmli 105 1,9 1,9 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 11 Lyngen 121 3,9 4,6 3,5 5,1 3,9 2,8 6,0 12 Iveland 128 2,3 5,2 4,2 5,2 3,5 3,4 6,0 13 Midsund 136 6,0 4,1 5,4 5,5 1,3 1,0 6,0 14 Flatanger 138 3,5 6,0 3,5 4,0 2,6 2,6 6,0 15 Bø (Nordl.) 181 3,5 1,5 5,6 3,6 3,5 4,8 6,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 54

18 De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Sør-Odal 42 5,4 5,7 6,0 5,9 2,1 1,6 6,0 2 Os (Hedm.) 99 4,1 4,2 6,0 5,8 2,8 2,7 6,0 3 Engerdal 108 4,3 4,6 1,5 2,7 1,8 6,0 6,0 4 Løten 157 4,4 3,3 3,6 3,7 4,9 3,1 6,0 5 Hamar 159 5,0 4,3 4,5 3,4 3,2 1,8 6,0 6 Åmot 177 5,0 4,4 5,0 3,4 1,4 2,0 6,0 7 Stange 195 4,7 3,4 5,4 3,7 2,8 2,0 6,0 8 Rendalen 201 5,1 2,8 3,2 1,4 1,9 4,6 6,0 9 Nord-Odal 209 3,2 3,5 5,8 5,0 2,3 2,5 6,0 10 Kongsvinger 236 4,7 3,1 4,2 2,7 1,9 2,9 6,0 11 Ringsaker 262 4,1 3,1 4,1 4,6 2,4 1,6 6,0 12 Åsnes 269 4,5 3,2 1,0 1,0 4,3 3,3 6,0 13 Alvdal 276 5,1 3,2 1,7 2,3 3,6 1,9 6,0 14 Tynset 280 5,6 2,6 2,9 2,5 2,4 1,8 6,0 15 Elverum 287 3,5 1,6 5,1 4,3 3,4 2,3 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år BARNEVERN Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 7,6 5,6 5,6 5, Innført internkontroll FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 54

19 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet ,5 4 4,3 4, ,5 4,6 4,3 4, ,1 5,2 4,8 4, ,6 5,6 5,2 4, ,8 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet : : 47 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 54

20 Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Karakter Plassering ,7 3,7 6, Andel assistenter med relevant utdanning 2,8 3,8 4,0 2, Leke- og oppholdsareal per barn 2,2 1,8 1,8 1, Antall barn per årsverk (15) 2,9 2,6 2,6 3, Oppholdstimer per årsverk i 3,9 2,9 3,3 4, kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) 2,4 2,4 1, Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) Hva forteller tallene? 5,2 5,2 3,5 3, ,0 1,0 1,0 1, Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Om lag hver tidende styrer og leder mangler pedagogisk utdanning. En av tre assistenter har relevant utdanning, det er omtrent som landsgjennomsnittet. Barnehagene har blitt litt romsligere per barn, og bemanningen har gått opp igjen etter et kraftig fall i fjor. Det bekreftes også av oppholdstimer per årsverk. Men nesten alle har blitt bedre her. En liten andel minoritetsspråklige barn går i barnehagen, ifølge tallene. Den utfordringen har kommunen til felles med en rekke andre kommuner. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 54

21 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB ,1 16,7 0,0 + 0, Leke- og oppholdsareal per barn 6,0 5,6 5,5 5,4 + 10,7 Antall barn per årsverk (15) 6,2 7,6 6,4 6,4 + 4,9 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) De beste i kommunegruppa Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Iveland 1 6,0 6,0 4,3 5,3 5,6 3,8 6,0 6,0 2 Lyngen 2 6,0 5,6 4,0 5,5 5,5 2,0 6,0 6,0 3 Granvin 5 6,0 4,5 6,0 5,5 5,0 1,0 6,0 1,0 4 Snillfjord 6 6,0 6,0 6,0 5,5 6,0 1,0 3,5 1,0 5 Bø (Nordl.) 18 3,5 4,8 4,9 5,8 5,8 1,0 6,0 2,0 6 Høylandet 30 6,0 1,3 3,4 5,0 5,0 5,1 3,5 3,5 7 Flå 31 6,0 1,5 5,2 3,1 6,0 1,0 3,5 6,0 8 Bokn 37 6,0 4,0 4,0 3,9 5,4 1,0 3,5 1,0 9 Fosnes 45 6,0 3,6 2,5 5,0 5,2 1,0 3,5 1,0 10 Flakstad 50 3,9 1,0 6,0 5,8 5,7 3,8 4,1 1,0 11 Fedje 53 6,0 1,5 2,8 4,8 4,5 1,0 3,5 6,0 12 Vevelstad 55 6,0 2,2 5,1 3,1 4,1 6,0 3,5 1,0 13 Bremanger 79 5,4 2,9 2,7 3,9 3,0 3,1 6,0 1,0 14 Halsa 87 4,4 3,8 2,2 4,3 5,0 1,0 3,5 6,0 15 Åmli 92 6,0 4,5 4,9 2,4 3,8 1,0 3,1 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 54

22 De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Eidskog 8 6,0 4,1 6,0 4,8 3,3 5,2 4,2 6,0 2 Stor-Elvdal 14 6,0 1,6 3,2 5,5 5,6 5,8 5,2 1,0 3 Grue 34 6,0 3,3 4,0 4,3 3,6 2,5 4,7 2,0 4 Engerdal 38 6,0 5,6 1,6 3,1 4,1 1,0 6,0 1,0 5 Nord-Odal 52 6,0 3,4 3,7 4,6 2,9 1,0 3,5 6,0 6 Åmot 99 5,5 3,3 3,9 4,1 2,8 5,1 2,8 1,0 7 Hamar 105 6,0 2,4 2,4 3,4 3,2 5,2 3,5 1,3 8 Åsnes 123 5,6 3,7 1,9 1,7 2,3 2,9 6,0 3,5 9 Elverum 146 5,7 2,5 1,8 3,1 1,8 4,1 3,7 6,0 10 Tolga 149 6,0 4,8 1,7 1,0 2,4 1,0 6,0 1,0 11 Os (Hedm.) 155 4,7 2,8 2,2 2,9 3,9 2,4 5,2 1,0 12 Kongsvinger 177 6,0 4,4 1,5 1,7 1,4 4,7 3,1 6,0 13 Løten 183 5,6 4,1 1,7 2,7 2,7 3,8 2,9 2,9 14 Alvdal 184 3,9 1,8 2,3 2,7 4,3 3,5 6,0 1,0 15 Ringsaker 213 5,5 2,1 1,9 2,4 3,1 3,8 3,5 1,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år BARNEHAGE Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9, Antall barn per årsverk (15) 4,9 5,3 4,7 5, Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 54

23 Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 54

24 Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel legeårsverk per innb. (15) 3,8 3,6 3,8 3, Antall innleggelser pr innb. (15) 4,6 5,1 5, Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år 3,2 3,2 3, Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 2,7 2,7 3,1 2, Diabetesmedisin, per innb. 6,0 6,0 6,0 6, Hjerte/karmedisin, per innb. 5,0 5,4 5,7 5, Medisin psykiske lidelser (5) 4,8 4,9 4,8 4, Reservekapasitet fastlege (5) 3,0 2,9 2,7 2, Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) Hva forteller tallene? 1,1 1,1 1,2 1, Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er bedre enn i mediankommunen, men langt etter de beste. Men det er ganske god kapasitet på fastlegelisten (25 prosent). Det blir flere innleggelser på sykehus fra Os, men kommunen er fortsatt bedre enn snittet. Medisinbruken innen de tre kategoriene vi har tatt med, indikerer også en relativt sunn befolkning. Kommunen regnskapsfører ingen netto utgifter til forebygging. Dette er et område der de fleste kommunene nå bruker betydelig mer penger enn før. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 54

25 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel legeårsverk per innb. (15) 14,7 14,7 14,7 14,8 20,9 Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb ,9 4,9 4,9 4,9 14,7 Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Fedje 3 6,0 4,1 6,0 1,0 6,0 3,3 6,0 6,0 6,0 2 Høylandet 5 5,6 4,7 3,8 3,7 4,8 3,1 5,5 2,6 6,0 3 Vevelstad 6 5,7 3,6 3,5 5,4 6,0 2,8 4,8 1,4 6,0 4 Bokn 8 2,6 6,0 3,8 6,0 4,7 3,1 4,1 2,2 6,0 5 Hornindal 16 3,7 5,5 2,8 2,9 6,0 6,0 6,0 1,1 3,6 6 Halsa 65 3,0 3,2 4,1 6,0 5,4 5,3 4,3 2,6 1,4 7 Osen 72 5,6 1,0 3,5 1,0 2,4 3,5 4,0 3,1 6,0 8 Snillfjord 76 2,1 6,0 6,0 3,9 1,5 4,1 5,3 2,7 2,0 9 Os (Hedm.) 78 3,8 4,6 3,2 2,7 6,0 5,0 4,8 3,0 1,1 10 Hjartdal 80 5,8 3,7 3,5 5,3 1,8 1,6 3,4 2,4 3,1 11 Ullensvang 92 3,8 2,5 2,4 3,0 5,8 5,9 6,0 2,7 1,9 12 Utsira 96 1,0 6,0 1,0 1,0 3,7 2,1 2,9 6,0 6,0 13 Marnardal 97 2,7 6,0 4,0 2,1 5,1 3,0 2,7 1,3 2,7 14 Granvin 101 4,8 4,0 6,0 1,0 2,1 2,6 6,0 5,9 1,8 15 Midsund 103 3,4 4,9 3,5 4,4 4,1 4,5 5,2 1,6 1,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 54

26 De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Folldal 41 4,8 4,5 1,0 4,1 3,6 5,2 4,6 2,6 3,5 2 Os (Hedm.) 78 3,8 4,6 3,2 2,7 6,0 5,0 4,8 3,0 1,1 3 Rendalen 129 3,8 4,0 3,8 3,6 3,3 3,8 1,9 6,0 1,7 4 Engerdal 189 6,0 2,7 1,0 3,4 3,1 3,7 5,5 3,8 1,0 5 Hamar 192 2,5 3,3 2,5 3,1 4,5 3,8 2,4 1,2 3,2 6 Alvdal 207 2,9 4,4 2,7 1,0 4,0 4,7 5,2 1,9 1,8 7 Tynset 231 2,3 3,6 3,8 2,2 4,7 5,6 4,6 1,0 1,0 8 Tolga 238 4,5 1,5 3,9 3,0 1,8 5,3 6,0 3,7 1,0 9 Grue 265 2,0 3,7 3,6 2,8 1,0 2,4 3,8 2,9 3,5 10 Løten 357 2,2 2,9 3,5 2,8 2,0 1,5 2,5 1,4 3,0 11 Ringsaker 360 1,8 2,8 2,9 2,5 2,7 3,3 3,0 1,7 2,2 12 Kongsvinger 361 1,3 3,5 2,8 2,8 2,5 1,6 1,2 1,7 3,3 13 Stor-Elvdal 365 3,9 3,5 2,6 2,0 1,6 3,4 2,5 2,2 1,0 14 Elverum 370 2,5 3,2 2,6 2,1 2,4 2,0 2,4 1,2 2,7 15 Våler (Hedm.) 373 2,2 1,3 3,6 4,5 1,0 1,0 3,0 1,5 3,5 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år HELSE Trend Andel legeårsverk per innb. (15) 20,9 22,0 21,0 20, Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 14,7 14,7 11,5 13, Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 54

27 Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt stønadslengde år (15) 3,9 3,8 3,9 3, Snitt stønadslengde år 3,2 3,2 2,4 1, Andel som går over 6 måneder på stønad 3,9 4,7 2,7 2, Mottakere av kvalifiseringsstønad som andel av mottakere over 6 mnd på stønad 1,8 2, Andel mottakere med individuell plan (5) 3,7 4,0 6, Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 1,7 2,4 4, Sosialmottaker per årsverk 6,0 6,0 6,0 5, Telefontid for brukere, timer per uke (5) 1,0 6,0 6,0 5, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde 1,0 1,5 2,1 5, Andel avslåtte søknader om kommunal bolig 3,1 4,0 2,0 4, Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger 6,0 6,0 4,3 6, Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Stønadslengden gikk marginalt opp, men særlig for de under 25 år er den fortsatt kortere enn i mediankommunen. En av fire går mer enn seks måneder på stønad, hovedmålgruppa for kvalifiseringsprogrammet. Hvor mange som mottar kvalifiseringsstønad, mangler vi tall for de to siste årene. Vi vet heller ikke om kommunen fortsatt bruker individuell plan som verktøy, eller hvor mange som fikk gjeldsråd i fjor. Hele seks av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntektskilde, så opplysninger om oppfølgingen vil være veldig interessant. Telefontiden for brukerne er oppgitt å ha blitt veldig mye dårligere det siste året. Kommunen avslo drøyt fire av ti søknader om kommunal bolig i fjor. Den har ingen midlertidige løsninger i sitt botilbud, ifølge tallene. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 54

28 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt stønadslengde år (20) 3,4 3,2 3,5 3,6-2,0 Snitt stønadslengde år 4,2 4,0 4,9 5,3-2,3 Andel som går over 6 måneder på stønad Mottakere av kvalifiseringsstønad som andel av mottakere over 6 mnd på stønad (5) ,6 35,0 91,4 Andel mottakere med individuell plan (5) Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 22,0 38,0 38,0 38,0-37,5 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger De beste i kommunegruppa Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Halsa 12 5,1 4,7 4,9 5,3 3,5 5,6 5,3 1,0 5,4 5,5 6,0 2 Lyngen 13 5,8 5,4 6,0 6,0 3,5 2,0 4,5 6,0 3,8 3,5 4,7 3 Marnardal 16 5,4 5,3 6,0 6,0 3,5 2,7 4,9 6,0 4,4 2,5 6,0 4 Iveland 18 6,0 6,0 3,5 3,5 3,5 1,8 5,6 6,0 5,0 4,6 3,4 5 Bremanger 20 6,0 5,0 5,8 6,0 3,5 3,5 5,1 6,0 1,1 3,5 6,0 6 Osen 29 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 2,7 5,3 6,0 5,7 6,0 6,0 7 Agdenes 39 3,9 4,1 4,2 3,5 3,5 6,0 4,2 6,0 4,9 6,0 6,0 8 Rømskog 40 4,8 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 2,8 6,0 4,9 6,0 6,0 9 Høylandet 41 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 10 Namdalseid 43 5,1 5,9 3,5 3,5 3,5 6,0 3,0 1,0 5,3 6,0 6,0 11 Flakstad 68 4,3 6,0 5,4 5,3 3,5 3,5 3,5 3,5 4,4 2,5 6,0 12 Åmli 80 4,9 5,0 5,8 3,5 3,5 3,5 2,9 6,0 2,7 4,4 5,0 13 Audnedal 90 4,9 5,1 3,5 3,5 3,5 3,4 3,5 3,5 3,5 6,0 2,8 14 Hjartdal 92 5,5 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 4,9 1,0 3,6 3,7 5,0 15 Vevelstad 105 3,5 2,9 3,9 3,5 3,5 3,5 5,5 6,0 3,5 6,0 6,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 28 AV 54

29 De beste i fylket Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Alvdal 19 5,5 4,1 5,1 3,5 3,5 3,5 5,0 6,0 4,0 5,5 6,0 2 Rendalen 46 4,3 5,3 5,8 3,5 3,5 3,5 4,3 1,0 4,9 5,6 6,0 3 Folldal 50 6,0 5,3 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 5,3 4,4 6,0 4 Stor-Elvdal 131 3,9 4,2 4,6 3,5 3,5 3,5 5,1 4,3 3,2 3,5 3,5 5 Engerdal 136 4,5 4,7 4,9 3,5 6,0 2,6 2,6 6,0 2,1 3,5 3,5 6 Sør-Odal 166 4,0 4,5 4,5 2,3 3,5 3,5 3,6 6,0 3,4 3,0 2,5 7 Tynset 167 4,8 4,2 4,7 3,4 3,5 3,5 4,4 6,0 1,5 2,1 6,0 8 Åmot 198 3,9 3,8 4,2 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,4 4,3 6,0 9 Ringsaker 251 3,3 2,9 3,2 2,0 1,6 1,0 3,8 6,0 3,9 5,8 3,6 10 Nord-Odal 259 1,5 3,8 3,6 1,2 2,3 1,6 4,5 6,0 4,6 5,7 4,7 11 Os (Hedm.) 261 3,9 3,2 3,9 3,5 3,5 3,5 6,0 1,0 1,0 3,1 6,0 12 Tolga 268 4,9 2,8 2,8 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,4 2,5 6,0 13 Grue 271 3,4 3,5 3,6 2,0 3,5 3,5 3,8 4,3 2,2 4,1 6,0 14 Våler (Hedm.) 279 1,8 3,8 3,2 1,2 1,9 3,5 4,8 6,0 4,2 4,0 6,0 15 Løten 306 2,8 1,0 1,3 1,3 2,2 6,0 3,7 6,0 3,8 6,0 4,3 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år SOSIALHJELP Trend Snitt stønadslengde år (20) 2,0 1,6 2,0 2, Snitt stønadslengde år 2,3 2,0 2,2 2, Andel som går over 6 måneder på stønad Mottakere av kvalifiserings-stønad som andel av mottakere over mnd på stønad (5) Andel mottakere med individuell plan (5) 17,9 16,4 17,1 17, Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 37,5 38,0 38,0 40, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde 20,1 19,8 18,2 19, Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 29 AV 54

30 Kultur Teller 2,5 % av det samlede barometeret Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20) Karakter Plassering ,2 2,9 2,5 2, Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 1,9 2,7 3,3 3, Netto utgift aktivitetstilbud til barn og unge 2,5 2,8 2,7 2, Netto utgift til bibliotek, per innbygger 3,0 3,0 3,2 2, Tilvekst alle medier i folkebibliotek per innb Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 3,6 3,6 3, ,0 6,0 6, Besøk i folkebibliotek per innbygger (5) 6,0 6,0 7 8 Andel av elever i kommunens musikk- og kulturskole 6,0 6,0 6,0 5, Andel på venteliste til musikk- og kulturskole 2,9 2,6 1, Bruk av fritidssentre pr barn (5) 2,1 2,2 2, Hva forteller tallene? Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Andel elever på venteliste til kultur- og musikkskole er et tall der kvaliteten er usikker. I år har vi tatt med en ekstra indikator knyttet til folkebibliotek; tilvekst av medier. 2,9 prosent av alle netto utgifter gikk til kultur i fjor, det er klart mindre enn tidligere. Netto utgifter per innbygger er kraftig redusert innen idrett, og har også gått litt ned hva gjelder tiltak for barn og unge. Biblioteket må klare seg med samme beløp som to år tilbake (i realiteten en nedgang på grunn av prisstigningen). Besøket har falt kraftig det siste året, mens vi foreløpig mangler tall for utlånet. Over halvparten av elevene går i musikk- og kulturskole, det er som vanlig bra. En liten andel står også som vanlig på venteliste. Får de plass? Hvis ikke, er det virkelig ikke mulig å gi alle som vil ha det, et tilbud? FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 30 AV 54

31 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20) Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto utgift aktivitetstilbud til barn og unge Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB ,9 3,6 3,4 3,4-6, Netto utgift til bibliotek, per innbygger Tilvekst alle medier i folkebibliotek per innb Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger ,6 10,6 9,7 9,4 Besøk i folkebibliotek per innbygger (5) 10,8 10,6 9,0 Andel av elever i kommunens musikk- og kulturskole Andel på venteliste til musikk- og kulturskole Bruk av fritidssentre pr barn (5) De beste i kommunegruppa Rang KUL KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 1 Utsira 2 6,0 1,1 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Bokn 10 5,6 1,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,4 2,9 5,3 2,7 3 Rømskog 21 5,9 1,6 6,0 6,0 3,5 3,5 3,5 4,0 6,0 2,3 4 Høylandet 31 2,3 1,5 6,0 3,2 4,3 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 5 Fedje 35 5,1 1,0 1,9 6,0 5,3 2,5 3,3 3,9 6,0 6,0 6 Fosnes 40 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 2,3 2,6 6,0 6,0 3,5 7 Granvin 62 3,2 1,3 3,2 6,0 4,7 2,0 1,6 5,7 6,0 3,5 8 Tolga 70 3,6 1,0 1,5 3,3 4,9 6,0 5,6 6,0 4,0 1,1 9 Audnedal 72 4,1 4,1 1,0 4,2 3,9 5,2 3,3 1,0 6,0 3,5 10 Hægebostad 79 1,6 3,1 1,4 3,0 4,3 5,8 3,9 6,0 6,0 3,5 11 Vevelstad 89 4,0 2,7 1,4 6,0 6,0 2,0 2,1 1,0 6,0 3,5 12 Namdalseid 91 2,5 2,7 5,0 4,0 3,1 2,1 2,1 5,5 6,0 2,2 13 Iveland 96 3,9 1,4 6,0 1,6 3,5 3,5 3,5 2,4 6,0 2,7 14 Bø (Nordl.) 102 3,5 3,5 3,5 3,5 3,8 1,1 3,5 3,1 4,4 5,2 15 Flatanger 106 2,3 1,5 4,2 2,1 6,0 2,3 1,8 4,6 6,0 3,5 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 31 AV 54

32 De beste i fylket Rang KUL KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 1 Rendalen 18 4,0 1,1 5,1 6,0 5,3 6,0 3,6 5,5 5,3 3,5 2 Stor-Elvdal 29 5,0 2,6 6,0 2,8 3,4 2,8 5,4 5,7 3,9 5,0 3 Folldal 64 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 4,3 1,9 4 Hamar 67 4,1 6,0 4,6 3,9 3,5 3,5 3,5 1,6 3,6 1,1 5 Tolga 70 3,6 1,0 1,5 3,3 4,9 6,0 5,6 6,0 4,0 1,1 6 Våler (Hedm.) 120 3,5 3,5 3,5 3,5 2,7 4,3 3,6 3,1 1,6 3,5 7 Alvdal 124 3,6 1,4 1,1 3,6 3,4 3,6 5,3 4,1 3,9 3,5 8 Nord-Odal 141 3,5 3,5 3,5 3,5 1,9 2,7 1,6 2,0 4,8 3,5 9 Åmot 149 3,1 2,6 2,7 2,3 2,1 4,1 3,7 3,3 4,2 3,3 10 Os (Hedm.) 159 2,2 1,9 2,5 3,0 3,5 3,5 3,5 6,0 2,9 2,1 11 Tynset 175 2,6 1,9 1,2 2,5 2,2 5,4 6,0 3,6 4,2 1,1 12 Åsnes 195 1,4 1,5 4,4 1,8 3,5 3,5 3,5 2,0 6,0 2,7 13 Eidskog 240 1,4 2,5 1,6 1,5 3,5 3,5 3,5 3,2 5,0 3,5 14 Ringsaker 259 2,5 2,5 3,8 1,5 1,5 2,6 3,0 1,9 5,7 1,4 15 Stange 292 2,6 4,0 2,5 1,7 1,2 1,7 2,4 1,6 5,1 1,9 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år KULTUR Trend Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20) 6,5 6,6 6,8 6, Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto utgift aktivitetstilbud til barn og unge Netto utgift til bibliotek, per innbygger Tilvekst alle medier i folkebibliotek per innb Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 9,4 9,8 9,9 9, Besøk i folkebibliotek per innbygger (5) 9,0 9,0 8,6 8, Andel av elever i kommunens musikk- og kulturskole Andel på venteliste til musikk- og kulturskole Bruk av fritidssentre pr barn (5) FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 32 AV 54

33 Økonomi Teller 10 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Korrigert netto driftsresultat siste år 3,3 3,3 2,9 2, Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20) 2,5 2,5 2,1 2, Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år 3,5 3,5 2,9 2, ,6 2,4 3,2 3, ,3 2,5 3,7 4, Investeringer, andel av brutto driftsinntekter 4,4 1,0 2,7 5, Lån som andel av finansiering av investeringer (5) 2,6 2,0 2,3 2, Investeringsnivå, siste fire år 2,6 2,9 4,3 5, Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (5) 1,3 2,2 2,1 1, Oppsamlet premieavvik (5) 3,9 4,4 4,1 3, Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) Hva forteller tallene? Netto driftsresultat er korrigert slik: 2,5 3,5 2,7 2, Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Korrigert netto driftsresultat gikk litt i minus i fjor, men sett over tid er Os på riktig vei. I siste fireårsperiode har kommunen nesten drevet i null. Investeringsnivået har vært altfor høyt i mange år, og må komme ned godt under 10 prosent av brutto driftsinntekter. I fjor tok netto finans og avdrag hele 6,5 prosent av brutto driftsinntekter, det er svært mye. Gjeldsgraden har økt mye de siste årene, men flatet endelig ut i fjor. Os har opparbeidet et disposisjonsfond på 9 prosent av inntektene. Drøyt halvparten av dette bør øremerkes inndekning av oppsamlet premieavvik, når det etter hvert skal utgiftsføres i regnskapet. Hvis ikke, risikerer politikerne å måtte kutte i tjenester for å få regnskapsteknikken til å gå opp. Et disposisjonsfond på knapt 10 prosent av brutto driftsinntekter, pluss størrelsen på oppsamlet premieavvik, vil gi en god buffer mot framtidige økonomiske utfordringer. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 33 AV 54

34 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Korrigert netto driftsresultat siste år -0,6 0,5-0,5 0,3-4,2 Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20) Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år Investeringer, andel av brutto driftsinntekter Lån som andel av finansiering av investeringer (5) -0,1-1,2-2,0-1,6 + 5,6 9,0 8,0 5,6 3,1 + 22,2 86,6 87,0 72,7 64,4 + 28,6 21,0 19,6 6,6-8, ,3 10,3 26,8 20,7 8,4 + 2,8 64,8 85,9 80,2 72,2 + -4,3 Investeringsnivå, siste fire år 16,7 16,5 11,3 7,6-4,9 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (5) 6,5 5,5 4,7 5,5 - -1,1 Oppsamlet premieavvik (5) 4,8 3,3 3,8 4,2-0,1 Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) 61,6 59,9 62,0 63,0-53,1 De beste i kommunegruppa Rang ØK ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 1 Marnardal 2 6,0 6,0 6,0 3,8 6,0 6,0 6,0 4,8 6,0 5,5 1,7 2 Rømskog 7 4,3 4,7 6,0 5,8 4,8 6,0 6,0 5,9 6,0 4,5 4,1 3 Agdenes 9 5,7 6,0 6,0 5,9 4,4 5,4 4,9 2,2 5,9 5,0 1,0 4 Fedje 14 4,5 4,5 4,9 6,0 6,0 5,3 5,7 5,2 5,6 3,7 2,3 5 Iveland 15 4,5 6,0 6,0 6,0 4,8 2,2 5,5 4,4 6,0 5,0 2,0 6 Flå 18 4,4 4,9 4,8 5,6 5,5 3,4 5,8 4,5 4,1 4,8 4,8 7 Audnedal 19 5,8 4,3 6,0 3,6 5,4 5,8 6,0 5,0 6,0 4,7 1,0 8 Bokn 21 3,7 4,5 4,2 5,6 5,6 5,7 6,0 6,0 4,5 4,2 1,0 9 Utsira 38 5,1 6,0 6,0 4,9 1,0 5,7 6,0 1,0 5,1 1,0 2,5 10 Vevelstad 41 4,0 4,7 4,8 5,5 3,0 6,0 3,9 4,7 4,2 2,4 2,8 11 Hornindal 76 6,0 6,0 5,9 3,9 3,0 1,0 3,2 1,0 1,5 3,9 5,2 12 Snillfjord 109 3,8 2,8 2,8 4,5 4,1 5,2 2,9 5,4 4,1 4,9 2,8 13 Tolga 110 2,9 2,8 2,6 4,8 5,4 5,5 3,2 5,6 1,8 3,8 3,7 14 Etnedal 112 4,5 3,8 4,7 6,0 1,0 2,8 2,1 3,4 5,6 3,3 2,7 15 Ullensvang 135 2,4 2,5 2,9 5,1 3,8 5,7 3,5 4,8 4,0 3,9 2,1 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 34 AV 54

35 De beste i fylket Rang ØK ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 1 Engerdal 20 6,0 3,1 3,1 6,0 6,0 4,7 6,0 5,6 6,0 6,0 2,5 2 Rendalen 30 5,7 4,2 4,4 4,9 5,1 5,8 2,6 5,9 2,7 2,6 4,6 3 Løten 51 3,1 3,7 4,7 4,3 5,7 5,4 2,6 5,0 4,5 4,8 3,1 4 Ringsaker 62 4,1 3,3 5,2 5,3 5,0 4,0 1,6 4,5 4,3 5,5 2,5 5 Hamar 77 4,4 4,3 3,6 5,2 4,4 1,1 6,0 2,9 5,7 4,6 2,7 6 Alvdal 81 3,1 3,1 3,3 5,2 5,2 5,6 3,7 5,4 2,4 4,9 2,9 7 Stange 92 3,0 3,0 4,0 4,0 5,9 4,5 6,0 5,0 3,3 3,6 3,3 8 Eidskog 100 3,6 3,8 3,5 2,7 6,0 5,5 5,0 5,8 1,3 3,6 2,4 9 Tolga 110 2,9 2,8 2,6 4,8 5,4 5,5 3,2 5,6 1,8 3,8 3,7 10 Nord-Odal 138 4,0 2,3 3,5 3,5 3,5 5,9 5,2 6,0 2,5 3,5 2,2 11 Folldal 142 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 12 Våler (Hedm.) 156 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 5,1 3,5 3,5 3,5 13 Sør-Odal 184 5,9 1,6 2,7 2,2 3,9 6,0 6,0 4,2 1,0 3,7 4,9 14 Tynset 224 3,8 2,6 2,3 4,0 4,1 4,1 2,8 3,9 2,0 3,7 3,2 15 Stor-Elvdal 298 1,2 1,7 1,7 3,9 3,4 6,0 4,8 3,8 3,0 2,6 2,3 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år ØKONOMI Trend Korrigert netto driftsresultat siste år 4,2 6,1 6,3 9, Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20) 5,6 4,9 5,0 6, Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år Investeringer, andel av brutto driftsinntekter Lån som andel av finansiering av investeringer (5) Investeringsnivå, siste fire år Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (5) -1,1-0,7-1,7-3, Oppsamlet premieavvik (5) 0,1-0,1 0,2 0, Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 35 AV 54

36 Enhetskostnader Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Hjemmetjeneste per bruker 4,2 4,8 3,8 6, Hjemmetjeneste per time 6,0 6,0 5,9 6, Sykehjemsplass (20) 3,2 1,9 4,3 1, Grunnskoleundervisning (20) 3,9 4,4 4,8 4, Barnehage, per time 4,9 5,3 4,4 4, Sosialtjeneste, pr mottaker 4,9 4,3 3,6 3, Kommunehelse pr innb 3,9 3,9 3,9 4, Adm. og styring pr innb 4,3 4,2 4,6 4, Hva forteller tallene? Denne indikatoren er først og fremst med for å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til sammenliknbare kommuner. I denne sektoren er billig = høy karakter. Det er for eksempel helt naturlig at en kommune med få innbyggere og store avstander, har dyrere hjemmetjeneste enn en tett bebodd kommune i Oslo-området. Samtidig finnes det mange eksempler på store kostnadsforskjeller mellom relativt like kommuner. Enhetskostnadene er korrigert for kommunal lønns- og prisstigning (kalt deflator). Kostnadene er dermed oppgitt i 2012-kroner. Hjemmetjenesten har vi i år splittet i to: kostnad per bruker (som ofte henger sammen med hvor omfattende tilbudet er) og netto kostnad per leverte time. Det siste regnestykket gir et mer relevant bilde, men vi anser samtidig datakvaliteten for å være lav. Timekostnaden er beregnet ut fra netto utgifter til hjemmetjenesten / antall tildelte timer per bruker. Os har en ekstremt billig hjemmetjeneste målt i netto utgift per time. Slik har det vært i mange år, ifølge rapportene. Er dette riktig? I tilfelle, hva kan andre kommuner lære av Os? Dermed er også hjemmetjenesten rimelig per bruker. Sykehjemsplassene ble noe rimeligere i fjor, men ligger godt over 1 million kroner per plass. Det går nesten seks hjemmeboende tjenestemottakere på én sykehjemsplass det er et ekstremt forhold få andre kommuner har. Hver elev blir imidlertid langt dyrere år for år. Kostnaden har økt med godt over 20 prosent fra 2009 (2010-barometeret) til i fjor (2013-barometeret), selv når vi justerer for prisstigningen. Slikt er vanskelig å takle over tid. Administrasjon og styring er en vanskelig post å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet må det være bra å kostnadsføre så mye som mulig ute på tjenestestedene for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 36 AV 54

37 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Hjemmetjeneste per bruker Hjemmetjeneste per time Sykehjemsplass (20) Grunnskoleundervisning (20) Barnehage, per time Sosialtjeneste, pr mottaker Kommunehelse pr innb Adm. og styring pr innb NB: Enhetskostnadene er justert for kommunal prisstigning. Tallene er derfor i 2012-kroner. Kilde for deflator er Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren, november De beste i kommunegruppa Rang ENH ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 1 Hornindal 84 5,1 5,7 5,8 5,2 3,5 2,0 4,4 3,9 2 Namdalseid 143 4,4 3,9 3,8 4,8 6,0 5,3 4,2 3,0 3 Vegårshei 177 5,5 2,0 4,1 5,4 4,4 3,7 5,3 4,8 4 Agdenes 178 4,5 6,0 4,2 2,8 5,3 5,4 4,7 3,2 5 Høylandet 188 5,3 3,6 6,0 5,0 4,6 3,0 1,1 3,0 6 Rømskog 200 5,8 5,5 4,8 2,9 4,2 6,0 2,2 2,1 7 Os (Hedm.) 220 4,2 6,0 3,2 3,9 4,9 4,9 3,9 4,3 8 Marnardal 221 2,8 5,5 5,2 3,6 4,0 3,3 5,0 4,7 9 Flakstad 222 2,5 5,3 5,9 3,1 3,0 4,8 4,2 2,4 10 Fosnes 226 6,0 6,0 5,0 3,5 3,5 3,5 1,8 1,0 11 Bremanger 231 4,5 5,7 5,6 3,2 4,6 1,0 3,7 4,6 12 Halsa 233 3,7 3,5 5,3 4,9 1,5 5,2 3,1 3,7 13 Vevelstad 242 6,0 6,0 5,9 1,0 4,2 6,0 1,0 1,0 14 Tolga 243 5,2 4,1 4,2 3,6 5,3 3,7 3,1 3,3 15 Snillfjord 254 3,6 4,6 5,6 2,4 1,0 6,0 5,0 2,0 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 37 AV 54

38 De beste i fylket Rang ENH ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 1 Sør-Odal 1 5,4 5,5 6,0 5,2 5,3 5,7 5,9 5,3 2 Ringsaker 10 4,4 5,6 5,0 5,2 5,1 5,1 5,9 6,0 3 Løten 24 6,0 6,0 4,6 5,3 4,2 4,7 4,8 5,3 4 Kongsvinger 43 4,6 3,7 5,4 5,3 5,1 4,0 5,8 5,7 5 Åsnes 105 3,8 5,1 4,2 5,0 4,0 5,6 5,2 5,7 6 Hamar 119 3,7 4,2 4,0 5,4 4,4 5,3 5,5 5,7 7 Alvdal 127 4,1 4,4 5,8 3,7 4,4 5,4 4,2 4,5 8 Åmot 148 4,0 4,5 4,0 5,2 3,7 5,5 4,8 3,8 9 Grue 157 2,5 3,7 5,2 5,6 3,5 3,9 5,4 5,2 10 Eidskog 162 4,6 4,6 2,9 5,0 4,6 5,1 5,8 5,3 11 Elverum 170 3,1 5,4 4,2 5,1 5,8 1,9 5,3 5,5 12 Trysil 182 1,2 4,3 6,0 4,9 3,7 4,6 4,1 5,1 13 Stange 186 3,0 4,0 4,6 5,6 4,4 2,4 5,4 5,8 14 Nord-Odal 217 4,4 4,6 4,3 3,5 3,5 4,6 5,6 5,2 15 Os (Hedm.) 220 4,2 6,0 3,2 3,9 4,9 4,9 3,9 4,3 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret sist e år Forverret siste år E NHETSKOS TNADER Trend Hjemmetjeneste per bruker Hjemmetjeneste per time Sykehjemsplass (20) Grunnskoleundervisning (20) Barnehage, per time Sosialtjeneste, pr mottaker Kommunehelse pr innb A dm. og styring pr innb FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 38 AV 54

39 Nærmiljø Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Energikostnader per kvadratmeter bygg (20) 1,0 2,2 1,0 2, Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger 3,8 3,8 4,6 3, Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp 1,0 1,0 1,0 6, Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20) 1,6 1,5 1, Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk 1,1 6,0 5,9 5, ,4 4,4 4,7 5, Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper 4,9 5,0 5, Hva forteller tallene? Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha mye å si for flere av disse nøkkeltallene, som for eksempel for skiløyper. En del kommuner som har gangog sykkelsti langs riksvei, som er Statens veivesens ansvar, vil også ha et bedre tilbud av gang- og sykkelveier enn det som framkommer av disse tallene. Leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder kan gi et bilde på hvorvidt kommunen prioriterer "grønne lunger" og tilgangen til friområder der hvor folk bor. Andel innvilgete dispensasjoner i strandsonen kan si noe om kommunens vilje til å bryte de rikspolitiske retningslinjene. Vi holder erstatningsbygg utenom regnestykket. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 39 AV 54

40 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Energikostnader per kvadratmeter bygg (20) Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB , , , ,9 7,1 7 5,9 7,4-3, Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20) Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper De beste i kommunegruppa Rang MIL MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 1 Hornindal 7 6,0 3,0 3,5 6,0 3,9 4,8 4,7 1,1 2 Tranøy 8 3,5 4,4 3,5 6,0 3,5 6,0 6,0 1,9 3 Hjartdal 18 3,5 4,5 3,5 6,0 3,5 4,6 4,5 2,7 4 Tolga 39 2,6 2,1 3,5 6,0 3,5 6,0 6,0 2,6 5 Åmli 61 3,9 2,9 3,5 6,0 2,2 5,9 5,0 1,6 6 Etnedal 73 3,5 3,5 3,5 6,0 3,5 3,5 2,6 3,5 7 Osen 104 5,8 3,5 3,5 6,0 3,5 1,3 1,1 1,0 8 Flakstad 111 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 9 Bremanger 113 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 10 Flå 163 4,8 1,7 3,5 6,0 3,5 1,7 1,5 2,4 11 Snillfjord 204 3,3 2,6 4,4 6,0 3,5 3,3 1,2 1,2 12 Fosnes 213 3,5 1,0 3,5 3,5 3,5 4,5 4,4 1,0 13 Hyllestad 229 3,8 2,9 3,5 1,0 3,5 5,5 2,9 1,0 14 Utsira 238 3,6 1,0 3,5 6,0 3,5 2,3 3,1 1,0 15 Lyngen 240 3,8 4,0 3,5 1,0 3,5 1,0 3,5 3,5 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 40 AV 54

41 De beste i fylket Rang MIL MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 1 Våler (Hedm.) 6 3,5 4,5 3,5 6,0 3,7 6,0 6,0 3,1 2 Stange 25 5,1 5,1 3,5 6,0 2,7 1,6 1,6 6,0 3 Nord-Odal 34 3,5 5,0 3,5 6,0 6,0 1,3 1,3 2,7 4 Tolga 39 2,6 2,1 3,5 6,0 3,5 6,0 6,0 2,6 5 Åsnes 47 6,0 3,7 3,5 6,0 3,5 1,1 1,0 3,5 6 Løten 54 4,4 5,0 3,5 6,0 2,1 3,4 3,3 3,4 7 Stor-Elvdal 64 3,0 3,2 3,5 6,0 3,0 4,5 4,4 3,1 8 Tynset 89 3,9 3,6 3,5 6,0 3,5 1,1 3,5 3,5 9 Engerdal 120 4,7 1,0 3,5 3,5 3,5 1,1 6,0 3,5 10 Trysil 122 2,3 5,7 3,5 6,0 3,5 1,1 3,5 3,5 11 Ringsaker 127 3,3 5,2 3,5 6,0 1,8 1,9 1,8 6,0 12 Rendalen 129 1,4 3,3 3,5 6,0 1,0 6,0 6,0 4,9 13 Kongsvinger 141 2,7 5,3 3,5 6,0 2,4 1,8 3,5 3,9 14 Åmot 221 2,4 3,8 3,5 6,0 1,9 2,2 2,0 5,3 15 Alvdal 249 1,0 4,3 3,5 6,0 3,5 1,1 3,5 3,5 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år NÆRMILJØ Trend Energikostnader per kvadratmeter bygg (20) 63,9 77,0 83,6 73, Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger 3,8 3,7 3,7 3, Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20) Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 41 AV 54

42 Saksbehandling Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Saksbehandlingstid, reguleringsplaner 4,9 4,8 4,7 6, Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning 4,1 6,0 6,0 5, Andel byggesaker med overskredet frist (20) 1,0 4,8 2,6 2, Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) 1,0 5,1 6,0 5, Behandlingstid, rammesøknader (20) 4,7 5,2 6,0 5, Behandlingstid, enkle tiltak (20) 1,0 5,4 6,0 5, Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Saksbehandlingstid, reguleringsplaner Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning Andel byggesaker med overskredet frist (20) ,7 13,0 25,0 21,1-0 Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) Behandlingstid, rammesøknader (20) Behandlingstid, enkle tiltak (20) FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 42 AV 54

43 De beste i kommunegruppa Rang SAK SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Bø (Nordl.) 11 3,5 5,5 6,0 5,7 6,0 5,1 2 Åmli 14 5,7 5,2 5,5 5,7 5,0 5,5 3 Marnardal 52 3,5 3,6 6,0 5,3 5,2 5,1 4 Namdalseid 63 3,9 3,5 5,3 5,4 6,0 4,3 5 Hjartdal 69 3,5 3,6 5,5 5,5 5,4 4,7 6 Utsira 74 3,5 2,3 6,0 4,3 6,0 5,1 7 Midsund 87 3,5 2,8 6,0 5,4 5,1 4,3 8 Flå 88 4,6 5,0 5,2 5,0 4,4 4,5 9 Vegårshei 107 3,5 4,9 5,4 4,2 5,0 4,5 10 Høylandet 115 3,5 2,8 6,0 4,9 6,0 2,8 11 Agdenes 116 3,5 5,8 3,5 4,3 5,4 5,1 12 Hornindal 135 3,5 2,8 6,0 4,7 4,7 3,4 13 Rømskog 147 3,5 4,2 6,0 4,3 4,1 3,4 14 Iveland 164 3,5 4,4 6,0 5,0 4,4 2,0 15 Snillfjord 186 1,0 4,2 6,0 4,3 4,4 3,4 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). De beste i fylket Rang SAK SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Stange 20 4,6 3,6 6,0 5,6 4,7 6,0 2 Nord-Odal 48 4,4 3,7 6,0 5,1 5,3 4,7 3 Åsnes 57 4,6 3,7 6,0 5,4 5,1 4,3 4 Løten 66 5,2 2,8 6,0 5,3 5,0 4,3 5 Våler (Hedm.) 92 5,6 3,0 6,0 6,0 2,2 5,3 6 Folldal 97 3,5 2,3 6,0 4,3 5,4 5,1 7 Stor-Elvdal 128 4,6 2,8 5,2 4,9 4,6 3,9 8 Ringsaker 141 4,8 3,3 6,0 4,3 4,1 3,4 9 Elverum 145 5,1 3,9 5,5 4,2 4,0 3,4 10 Alvdal 149 4,7 2,6 5,5 4,1 3,8 4,7 11 Eidskog 154 5,3 1,6 6,0 4,3 4,7 3,0 12 Tynset 185 5,3 3,1 5,3 3,7 3,5 4,1 13 Rendalen 217 5,0 2,8 6,0 4,3 2,6 3,0 14 Hamar 227 3,5 3,7 4,8 4,5 4,0 2,8 15 Kongsvinger 228 3,5 4,6 4,4 3,8 3,3 4,1 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 43 AV 54

44 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år SAKSBEHANDLING Trend Saksbehandlingstid, reguleringsplaner Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning Andel byggesaker med overskredet frist (20) Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) Behandlingstid, rammesøknader (20) Behandlingstid, enkle tiltak (20) FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 44 AV 54

45 Vann, avløp og renovasjon Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (20) 4,8 4,1 4,3 4, Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger 4,0 4,4 4, Vannlekkasje per meter ledning per år 5,9 5,6 5, Andel fornyet vannledningsnett siste tre år 1,6 1,4 1, Beregnet snittalder for vannledningsnett 4,1 4,5 4, Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp 1,8 1,9 1,5 1, Beregnet snittalder for spillvannsnett 3,8 3,6 3,8 3, Husholdningsavfall per innbygger 4,8 4,6 5,1 3, Andel husholdningsavfall utsortert 2,1 2,0 2,9 2, Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet i det samlede barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektede sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha økt mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 45 AV 54

46 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (20) Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Vannlekkasje per meter ledning per år 0,7 1,1 1,1 + 0,3 Andel fornyet vannledningsnett siste tre år Beregnet snittalder for vannledningsnett Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp 0,3 0,2 0,3 + 2, ,3 0,3 0,2 0,1-1,5 Beregnet snittalder for spillvannsnett Husholdningsavfall per innbygger Andel husholdningsavfall utsortert De beste i kommunegruppa Rang VAR VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Lyngen 12 3,0 6,0 3,5 3,5 3,5 6,0 4,1 6,0 3,7 2 Hornindal 43 1,0 5,4 6,0 1,3 4,9 3,2 6,0 6,0 5,0 3 Bø (Nordl.) 57 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 5,6 5,1 4 Os (Hedm.) 92 4,8 4,0 5,9 1,6 4,1 1,8 3,8 4,8 2,1 5 Bremanger 180 3,0 2,1 4,1 1,8 3,2 3,5 3,5 6,0 5,0 6 Flakstad 190 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 7 Flatanger 193 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 8 Namdalseid 194 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 9 Midsund 222 3,4 3,5 3,5 3,5 3,5 3,0 1,0 4,4 5,1 10 Halsa 223 3,3 4,5 5,6 1,0 4,3 3,5 2,2 3,6 3,0 11 Fosnes 227 3,7 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,1 3,5 3,5 12 Hyllestad 245 2,2 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 4,1 4,0 1,0 13 Tolga 246 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,1 4,8 2,1 14 Snillfjord 265 3,4 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6 1,8 3,4 15 Utsira 276 3,5 3,8 5,9 1,0 1,0 3,5 3,5 3,5 3,5 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 46 AV 54

47 De beste i fylket Rang VAR VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Hamar 27 4,8 5,2 4,4 2,1 4,1 2,9 4,2 2,1 6,0 2 Elverum 58 5,3 5,0 5,4 1,9 3,7 2,1 4,8 1,0 4,2 3 Os (Hedm.) 92 4,8 4,0 5,9 1,6 4,1 1,8 3,8 4,8 2,1 4 Åsnes 110 4,5 3,5 3,5 3,5 3,5 1,4 3,7 3,3 6,0 5 Åmot 135 3,5 4,3 3,5 3,5 3,5 4,5 4,9 1,0 4,2 6 Våler (Hedm.) 145 3,0 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,3 6,0 7 Sør-Odal 146 3,9 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 4,6 3,8 2,4 8 Eidskog 151 3,3 6,0 3,5 6,0 4,1 1,3 2,2 3,8 2,4 9 Kongsvinger 152 4,8 3,5 3,5 3,5 3,5 2,5 3,7 3,8 2,4 10 Rendalen 165 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,7 5,2 4,6 2,1 11 Stange 176 3,2 3,5 3,5 3,5 3,5 3,1 3,7 2,1 6,0 12 Alvdal 201 4,6 1,7 5,0 1,9 3,4 2,1 4,8 4,8 2,1 13 Tynset 210 2,0 5,6 3,5 3,5 3,5 1,6 6,0 4,8 2,1 14 Engerdal 232 3,5 4,5 5,3 1,0 3,8 3,5 2,1 4,6 2,1 15 Tolga 246 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 2,1 4,8 2,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år VANN, AVLØP OG RENOVASJON Trend Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (20) Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger Vannlekkasje per meter ledning per år 0,3 0,2 0,2 0, Andel fornyet vannledningsnett siste tre år 2,2 2,3 2,4 2, Beregnet snittalder for vannledningsnett 13,1 16,0 16,0 16, Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp 1,5 1,5 1,7 1, Beregnet snittalder for spillvannsnett 13,0 13,0 13,0 14, Husholdningsavfall per innbygger Andel husholdningsavfall utsortert FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 47 AV 54

48 Brukerperspektiv Teller 2,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering PO Institusjon (20) 6,0 4,3 2,7 1, PO Hjemmetjenesten (20) 6,0 4,3 2,7 1, Barnevern I - faktisk und. (20) 1,0 1,0 1,0 1, Barnevern II - system (20) 1,0 2,7 2,7 2, Sosialtjenesten (20) 1,0 1,0 1,0 1, Hva forteller tallene? Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Når verdien = 3 (se oversikt på neste side), betyr det at kommunen har svart positivt på spørsmålet om undersøkelse eller system for undersøkelse i alle de tre siste årene. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. I grunnskolen er Elevundersøkelsen obligatorisk, slik at den ikke kan skille kommunene mellom de som har og ikke har undersøkelser. Det vi ikke har data for er i hvor stor grad funnene i undersøkelsene faktisk blir fulgt opp og leder til bedre tjenester. Vi antar at kommuner som ofte spør brukerne i alle fall vil være i best stand til å vurdere hvor utfordringene til en hver tid oppleves som størst blant brukerne. Til den endelige rapporten i sommer håper vi å ha fått med resultater fra brukerundersøkelser i denne kategorien. Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB PO Institusjon (20) PO Hjemmetjenesten (20) Barnevern I - faktisk und. (20) Barnevern II - system (20) Sosialtjenesten (20) FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 48 AV 54

49 De beste i kommunegruppa Rang BRUK BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 1 Agdenes 57 1,0 6,0 6,0 4,3 4,3 2 Marnardal 88 2,7 4,3 6,0 6,0 1,0 3 Hjartdal 104 6,0 6,0 3,5 2,7 1,0 4 Høylandet 144 6,0 6,0 3,5 1,0 1,0 5 Iveland 146 4,3 4,3 3,5 2,7 2,7 6 Osen 157 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 7 Åmli 166 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 8 Vegårshei 167 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 9 Etnedal 172 6,0 6,0 1,0 1,0 2,7 10 Tolga 174 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 11 Snillfjord 187 1,0 1,0 3,5 6,0 4,3 12 Flakstad 199 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 13 Namdalseid 207 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 14 Flå 229 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 15 Os (Hedm.) 230 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 De beste i fylket Rang BRUK BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 1 Åmot 30 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 2 Stange 31 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 3 Løten 32 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 4 Elverum 51 6,0 6,0 3,5 6,0 1,0 5 Ringsaker 52 6,0 6,0 3,5 6,0 1,0 6 Tynset 66 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 7 Rendalen 74 4,3 4,3 3,5 6,0 2,7 8 Trysil 75 6,0 6,0 3,5 4,3 1,0 9 Hamar 95 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 10 Våler (Hedm.) 139 6,0 6,0 1,0 2,7 2,7 11 Sør-Odal 140 6,0 6,0 1,0 4,3 1,0 12 Tolga 174 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 13 Åsnes 175 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 14 Grue 176 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 15 Nord-Odal 177 6,0 6,0 1,0 1,0 2,7 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år BRUKERPERSPEKTIV Trend PO Institusjon (20) PO Hjemmetjenesten (20) Barnevern I - faktisk und. (20) Barnevern II - system (20) Sosialtjenesten (20) FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 49 AV 54

50 Kommunens nøkkeltall målt mot de beste GRUNNSKOLE (20 % vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 41,6 5,0 57 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,3 41,7 4,8 71 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år (15) 2,10 1,95 4,0 180 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år (15) 3,33 3,20 4,8 71 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste TRE år 3,80 3,63 4,7 74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 15,1 18,3 5,3 49 Antall elever per PC (5) 1,3 2,9 3,3 276 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) ,9 261 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) ,3 76 Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0 2 5,4 201 Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0 0 6,0 1 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) ,2 92 Åpningstid i SFO (5) 30,0 21,7 3,1 294 PLEIE OG OMSORG (20 % vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Andel årsverk m fagutdanning (20) ,0 6 Kortidsplasser som andel av befolkningen over 80 år 7 3 3,1 181 Sykehjemsplasser i % av befolkningen over 80 år ,5 346 Andel over 80 år som får hjemmetjenester ,7 147 Andel over 80 år, hjemmeboende med stort omsorgsbehov 5 Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,2 6,8 4,4 56 Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,2 15,5 5,8 30 Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (20) 1,5 0,6 2,5 226 Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 32,5 1,2 404 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc ,0 1 Årsverk pr. mottaker (5) 0,75 0,65 4,9 44 BARNEVERN (10 % vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) ,1 195 Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) ,2 159 Andel barn med utarbeidet plan ,0 1 Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år ,8 40 Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste ,8 133 Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 7,6 4,0 2,7 155 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 50 AV 54

51 BARNEHAGE (10 % vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Andel styrere og ledere uten pedagogisk utdanning (20) 0 9 4,7 255 Andel assistenter med relevant utdanning (15) ,8 204 Leke- og oppholdsareal per barn ,2 214 Antall barn per årsverk (15) 5 6 2,9 214 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) ,9 125 Andel ansatte som er menn (5) ,4 271 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) ,2 64 Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) ,0 237 HELSE (7,5 % vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Andel legeårsverk per innb. (15) ,8 91 Antall innleggelser pr innb. (20) ,6 146 Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år ,2 162 Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb ,7 197 Diabetesmedisin, per innb ,0 3 Hjerte/karmedisin, per innb ,0 89 Medisin psykiske lidelser ,8 85 Reservekapasitet fastlege ,0 68 Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger ,1 347 SOSIALHJELP (5 % vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Snitt stønadslengde år (20) 2 3 3,9 147 Snitt stønadslengde år 2 4 3,2 233 Andel som går over 6 måneder på stønad ,9 154 Andel arbeidsløse i kommunen (5) 91 Andel mottakere med individuell plan (5) 18 : Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 78 Sosialmottaker per årsverk ,0 12 Telefontid for brukere, timer per uke (5) ,0 381 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde ,0 376 Andel avslåtte søknader om kommunal bolig ,1 258 Midlertidige botilbud som andel av kommunale boliger 0 0 6,0 1 KULTUR (2,5 % vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Netto driftsutgifter kultur, andel av totale netto driftsutgifter (20) 7 3 2,2 262 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger ,9 185 Netto utgift aktivitetstilbud til barn og unge ,5 190 Netto utgift til bibliotek, per innbygger ,0 111 Tilvekst alle medier i folkebibliotek per innb FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 51 AV 54

52 ØKONOMI (10 % vekt i totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Korrigert netto driftsresultat siste år 4-1 3,3 188 Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20) 6 0 2,5 217 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter ,5 106 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) ,6 298 Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år ,3 316 Investeringer, andel av brutto driftsinntekter ,4 203 Lån som andel av finansiering av investeringer (5) ,6 174 Investeringsnivå, siste fire år ,6 347 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (5) ,3 364 Oppsamlet premieavvik (5) 0 5 3,9 155 Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) ,5 264 ENHETSKOSTNADER (5 % av totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Hjemmetjeneste ,2 157 Hjemmetjeneste, per time ,0 4 Sykehjemsplass (20) ,2 298 Grunnskoleundervisning (20) ,9 241 Barnehage, per time ,9 166 Sosialtjeneste, pr mottaker ,9 129 Kommunehelse pr innb ,9 283 Adm. og styring pr innb ,3 268 NÆRMILJØ (2,5 % av totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Energikostnader per kvadratmeter bygg (20) ,0 329 Samlet byggareal, kvadratmeter per innbygger 4 7 3,8 236 Andel dispensasjonssøkn. innvilget for nybygg i strandsonen, minus erstatningsbygg 0 Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp 1 0 1,0 271 Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20) 131 : Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar ,1 305 Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk ,4 32 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper 350 : FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 52 AV 54

53 SAKSBEHANDLING (2,5 % av totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Saksbehandlingstid, reguleringsplaner ,9 88 Saksbehandlingstid, oppmålingsforretning ,1 155 Andel byggesaker med overskredet frist (20) ,0 324 Behandlingstid, ett-trinns søknader (20) ,0 335 Behandlingstid, rammesøknader (20) ,7 125 Behandlingstid, enkle tiltak (20) ,0 344 VANN, AVLØP OG RENOVASJON (2,5 % av totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (20) ,8 72 Snitt vannforbruk per tilknyttet innbygger ,0 118 Vannlekkasje per meter ledning per år 0 1 5,9 29 Andel fornyet vannledningsnett siste tre år 2 0 1,6 121 Beregnet snittalder for vannledningsnett ,1 51 Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp 1 0 1,8 152 Beregnet snittalder for spillvannsnett ,8 164 Husholdningsavfall per innbygger ,8 47 Andel husholdningsavfall utsortert ,1 295 BRUKERPERSPEKTIV (2,5 % av totalbarometeret) Beste 5 % Kommunen Karakter Plass PO Institusjon (20) 3 3 6,0 1 PO Hjemmetjenesten (20) 3 3 6,0 1 Barnevern I - faktisk und. (20) 2 0 1,0 129 Barnevern II - system 3 0 1,0 237 Sosialtjenesten (20) 3 0 1,0 164 FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 53 AV 54

54 Generelt om Kommunebarometeret Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikere i kommunestyret. Målet er at politikere kan bruke barometeret som en veileder til hvilke områder det kan være verdt å konsentrere seg om. Kvalitet på rapportering: I all hovedsak er det kommunene selv som rapporterer tallene. Vi får ikke kontrollert om disse stemmer, men vi har i noen få tilfeller manuelt fjernet åpenbart gale tall. Hvis kommunen ikke er nøye med rapporteringen, vil den imidlertid heller ikke ha utbytte av å sammenlikne seg med andre. Der kommunen mangler tall: I alle tilfeller der kommunen mangler tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Hensikten er å få med alle i barometeret. Korrigert inntekt: Kommunens inntekter, inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og utbytte, korrigert for beregnet utgiftsbehov. 100 = kommunens økonomiske forutsetninger er som for landsgjennomsnittet. Justering for korrigert inntekt i totaltabellen: Karakterene for hvert nøkkeltall er multiplisert med nøkkeltallets vekt. Summen er deretter justert for korrigert inntekt (KI). Alle med KI over 200 (Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal) er satt til KI = 200 ellers ville det være umulig for de rikeste kommunene å havne annet sted enn nederst på totaltabellen. KI deles litt forenklet framstilt med 5, og dette produktet multipliseres så med summen av nøkkeltallene. Formel: 1 + ((KI-1)/5) = Justert KI. I endelig utgave av 2013-barometeret er KI oppdatert med nye tall fra Kommuneproposisjonen Karakterfordeling: 1,0 er dårligst, 6,0 er best. De 5 % med best verdi på nøkkeltallet, får karakteren 6,0. De 5 % med dårligst verdi, får 1,0. Kommuner med verdi mellom 1 og 6 får karakter ut fra hvor nær de er de beste. På et nøkkeltall kan det derfor vært svært mange med karakteren 5,0 eller bedre for andre nøkkeltall kan det være et stort sprang fra de beste til de nest beste. Karakteren gir dermed uttrykk for hvor god prestasjonen er, den indikerer ikke bare hvor på resultatlista kommunen befinner seg. Mediankommunen: Betegner den kommunen som ligger akkurat på midten av tabellen. Må ikke forveksles med landsgjennomsnittet på noen nøkkeltall ligger mediankommunen mye nærmere topp eller bunn fordi verdiene er skjevt fordelt. Kilder: I hovedsak SSB, foreløpige Kostra-tall 2012, med disse unntakene: Gjennomsnitt nasjonale prøver. Kilde er Utdanningsdirektoratet, årlige datasett spesielt bestilt av Kommunal Rapport. Trivsel 7. og 10. trinn. Kilde er fra Utdanningsdirektoratet, elevundersøkelsen. Andel lærere uten godkjent utdanning, åpningstider SFO og andel SFO-ansatte uten relevant utdanning: Kilde er Grunnskolens informasjonssystem. Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år: Kilde er Folkehelseinstituttets kommunedatabase, siste tall er fra 2011 (2012-tall kommer i juni). Utskrivningsklare pasienter og innleggelser: Kilde er Helsedirektoratet. Korrigert inntekt: Kommuneproposisjonen 2013, inkludert utbytte, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Arbeidsløse: Kilde er SSBs statistikk over registrerte helt arbeidsløse, årsgjennomsnitt. Medisinbruk: Nyeste tall er fra Kilden er Folkehelseinstituttet. Innbyggerundersøkelsen: Difi, undersøkelsen er fra 2010 (ny kommer i juni 2013). FORELØPIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 54 AV 54