KOSTRA analyse Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune

Transkript

1 KOSTRA analyse 215 kommune Økonomiavdelingen kommune

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Innledning Om KOSTRA Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall Ny gruppering av kommuner i KOSTRA sammenlignet med Kommunebarometeret Detaljerte nøkkeltall Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter Gebyrsatser/brukerbetaling Behovsprofil Barnehage Grunnskoleopplæring Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Brann Administrasjon, styring og kontroll Oppsummering Omstillingsutfordring Effektiviseringspotensialet... 5 Side 1 av 51

4 1. SAMMENDRAG Nøkkeltallene viser at har høyere inntekter og utgifter sett i forhold til de fleste kommunene i sammenligningsgruppa. I 214 brukte 16,7 mill. kr mer enn KOSTRA gruppe 13 () til tjenesteproduksjon målt i netto driftsutgifter. Kommunen har dermed et gunstig utgangspunkt for å kunne tilrettelegge for et høyt tjenestetilbud med høy dekningsgrad og tjenester med god kvalitet. Ofte ligger politiske vedtak bak ulike prioriteringer til ressursbruk. Geografiske, demografiske, sosiale eller samfunnsstrukturelle forhold kan gi store utslag som utløser større eller mindre ressursbruk på enkeltområder. I virker flere av disse faktorene inn på tjenesteproduksjonen. har en høyere andel av befolkningen over 67 år som medfører større utgiftsbehov til pleie og omsorg. Samfunnsstrukturelle og sosiale forhold har ført til en større andel uføretrygdede, sosialhjelpsmottakere og andel barn med barnevernstiltak. Slike forhold er historisk betinget og er vanskelig å endre på kort sikt. Grunnskole er det området utmerker seg mest på i forhold til sammenlignbare kommuner. I 214 brukte 36,5 mill. kr mer til grunnskoleopplæring sammenlignet med gjennomsnittet i. Nøkkeltallene viser at er blant kommunene som prioriterer grunnskole høyest sett i forhold til ressursbruk. I 214 brukte kr pr åring til grunnskolesektoren, kun Kongsberg og Harstad brukte mer, henholdsvis kr og kr målt i netto driftsutgifter pr åring. Dersom hadde vært på samme nivå som Oppegård som brukte minst pr åring, kr, hadde brukt 79 mill. kr mindre til grunnskoleopplæring. Det vises tydelig av tallene at mye handler om struktur i. Bare Ringsaker og Ringerike i har mindre elever pr. kommunal skole enn. Gjennomsnittlig er det 23 elever pr. kommunal skole i, til sammenligning har Skedsmo 41 elever. Ser vi på gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. til 1. årstrinn, 5. til 7. årstrinn og 8. til 1. årstrinn er lavest av samtlige kommuner i gruppa. Sett i forhold til kr pr. innbygger er samferdsel et område brukte 13,1 mill. kr mer enn i 214. bruker mest av samtlige kommuner i sammenligningsgruppa i netto driftsutgifter eks. avskrivninger pr. innbygger, men noe under snittet i utgifter pr. km. vei og gate. har betydelig flere km vei pr. innbygger enn. Årsaken er at er stor i utstrekning (areal), har mange km kommunale veier og et lavere innbyggertall enn gjennomsnittskommunen i. Ressursbruken til administrasjon, styring og kontroll var 11,6 mill. kr høyere enn i 214. Utgiftene har de siste årene økt i pga. flere ulike omstendigheter. Ressursbruken til sosialtjeneste og barnevern er også blant de høyeste i, henholdsvis 1,5 mill. kr og 1,4 mill. kr høyere enn gjennomsnittet. Årsaken til dette kan skyldes samfunnsstrukturelle og sosiokulturelle forhold som er vanskelige å gjøre noe med på kort sikt. Kommunehelse er også et prioritert område i. Ressursbruken i var 9,5 mill. kr høyere enn i 214. Bare Molde og Asker bruker mer ressurser pr innbygger enn. Området har over tid vært høyt prioritert og mye handler om høyere dekningsgrad på flere områder. På kultursektoren har høyere utgifter til kulturbygg i tillegg er vi vertskommune for regionteater. I 214 var tilskuddet til Nordland teater 4,4 mill. kr. Samlet ressursbruk var i 214 6,7 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i. Til kirke brukte 5,2 mill. kr mer enn i 214. Her lå også tilskuddet til Frivilligsentralen. Ingen andre kommuner i gruppa brukte mer ressurser til kirke enn i 214. Side 2 av 51

5 2. INNLEDNING 2.1 Om KOSTRA KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 21 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. kommune er plassert i KOSTRA gruppe 13 () som defineres som «store kommuner utenom de fire største byene». Fra og med 215 består gruppen av 49 kommuner med innbyggertall mellom 21 og Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - viser hvordan kommunens inntekter er brukt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Korrigerte brutto driftsutgifter viser kommunenes produktivitet og enhetskostnader for den aktuelle tjenesten. Hvis korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker er høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA - gruppa, er produktiviteten lavere. Det betyr altså at kommunen har høyere enhetskostnader og bruker mer ressurser for å gi hver bruker et tilbud enn det de andre kommunene i gjennomsnitt gjør. Årsaker til dette kan være at: Tilbudet er mer omfattende Kvaliteten er bedre Kommunen har flere tunge brukere som det følger ekstra ressurser med - men som også krever mer ressurser Det er høy gjennomsnittsalder (høy ansiennitet) og/eller høyt utdannet personale som gir høye lønnsutgifter Måten tjenesten blir utøvd på er lite effektiv (organisatoriske problemer) Ugunstig tilpasning (strukturelle problemer) Side 3 av 51

6 Netto driftsutgifter viser samlet ressursbruk på et tjenesteområde. Hvis netto driftsutgifter på et tjenesteområde er høyere enn hos sammenligningsgruppa, viser det at kommunen prioriterer området høyt, ettersom kommunen er villig til å bruke mer ressurser på dette området. Dekningsgrader viser hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Dekningsgraden må alltid ses i sammenheng med ressursbruken. Hvis kommunen har høy dekningsgrad, har man ofte høy produktivitet fordi kommunen har flere brukere å dele utgiftene på (stordriftsfordeler). Men det betyr ikke nødvendigvis at tilpasningen på tjenesteområdet er optimal. I forhold til innsparing vil det samlet sett som regel være billigere å tilby en tjeneste til færre. Det er ikke noen direkte sammenheng om en kommune bruker mer eller mindre ressurser pr. bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en KOSTRA - gruppe og kvaliteten på tjenesten. Det er ikke noe mål i seg selv å bruke mer eller mindre enn gjennomsnittet i KOSTRA - gruppa. Det er ikke slik at de flinke bruker mindre og de mindre flinke mer. Et nøkkeltall beregnet på grunnlag av KOSTRA - data forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er et utgangspunkt for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik, eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte. Områder hvor kommunen har lav produktivitet dvs. høye korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker, eller områder der kommunen har høy prioritering dvs. høye netto driftsutgifter, vil være områder med størst potensiale til å iverksette omstillinger. Det er ikke nødvendigvis slik at om de korrigerte brutto driftsutgiftene ligger høyere enn gjennomsnittet, så gjør også netto driftsutgifter det samme. Kommunen kan ha mange tunge brukere som det følger inntekter med, slik at kommunen ikke trenger å bruke en større andel av sine frie inntekter. Med utgangspunkt i en vurdering av tjenestetilbudet basert på KOSTRA er det viktig å gjøre dypere analyser av forhold man ønsker avklart ved hjelp av annen statistikk, brukerundersøkelser mm. 2.3 Ny gruppering av kommuner i 215 SSB foretar hvert femte år ny gruppering av kommunene etter folkemengde og ut fra hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder, utføre lovpålagte oppgaver og yte et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Variasjoner i disse faktorene gir opphav til kostnadsforskjeller som kommunene ikke kan velge seg bort ifra og SSB kaller dem derfor bundne kostnader. Kommunene har inntekter utover rammeoverføringen fra staten. Inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket (bundne kostnader), kalles av SSB frie disponible inntekter. Størrelsen på de frie disponible inntektene, gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Den siste grupperingen av kommuner ble utført av SSB i 215 med grunnlag i regnskapstall fra 213. Rapporten 215/19 «Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 213» ble utgitt 6.april 215 og er lagt ut på nett. kommune er plassert i gruppen med store kommuner med innbyggertall over 2. Denne gruppen består av 49 kommuner og er lik KOSTRA gruppe 13 (). De fire største byene inngår ikke i denne gruppen. Som tabell 1 viser, er gruppen inndelt i fem ulike kategorier ut fra størrelsen på de bundne kostnadene og de frie disponible inntektene. Side 4 av 51

7 og Harstad er de eneste kommunene som er definert å ha høye frie disponible inntekter, basert på data fra 213. hadde ca. 9 3 kr i frie disponible inntekter pr. innbygger, totalt 24 mill. kr. Dette er inntekter som SSB definerer er til disposisjon, når minstestandarder og de lovpålagte oppgavene er dekket. Til sammenligning er gjennomsnittlig frie disponible inntekter i ca. 1 5 kr pr. innbygger, noe som tilsvarer rundt 2 mill. kr mindre enn kommune. De bundne kostnadene i var på 47 2 kr pr. innbygger. Dette er 1 5 kr høyere enn gjennomsnittet i. Dette betyr at det kostet ca. 38 mill. kr mer i i 213 å innfri minstestandarder, utføre lovpålagte oppgaver og yte et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov enn det kostet for gjennomsnittskommunen i sammenligningsgruppa. Tabell 1 viser SSB sin gruppering av kommuner basert på regnskapsdata og folkemengde 213. Tabellen viser netto driftsutgifter og frie inntekter, samt folkemengde 214. Netto driftsutgifter og frie inntekter kan ikke sammenlignes med bundne kostnader og frie disponible inntekter som SSB benytter for gruppering av kommuner. Tabell 1.Kommuner i KOSTRA gruppe 13 folkemengde, netto driftsutgifter og frie inntekter 214 Lave bundne kostnader Lave bundne kostnader Middels frie disponible inntekter Lave frie disponible inntekter Knr Kommune Innbyggere Netto driftsutgifter Frie inntek ter Knr Kommune Innbyggere Netto driftsutg. Frie inntek ter 43 Hamar Arendal Bærum Karmøy Porsgrunn Ringerike Molde Larvik Lillehammer Ski Kristiansund Fredrikstad Haugesund Drammen Sarpsborg Nedre Eiker Kongsberg Tønsberg Steinkjer Sandefjord Grimstad Nittedal Sola Horten Nøtterøy Fjell Asker Eidsvoll Gjøvik Lave bundne kostnader 192 Tromsø Høye frie disponible inntekter 184 Bodø Knr Kommune Innbyggere Netto driftsutg. Frie innt. 86 Skien Kristiansand Harstad Halden Middels bundne kostnader 412 Ringsaker Lave frie disponible inntekter 217 Oppegård Knr Kommune Innbyggere Netto driftsutg. Frie innt. 154 Ålesund Moss Stjørdal Middels bundne kostnader 1247 Askøy Middels frie disponible inntekter 626 Lier Knr Kommune Innbyggere Netto driftsutg. Frie innt. 112 Sandnes Elverum Røyken Ullensaker Skedsmo Lørenskog Side 5 av 51

8 3. KOSTRA SAMMENLIGNET MED KOMMUNEBAROMETERET KOSTRA analysen kan ses sammen med Kommunebarometeret som viser hvordan kommunen løser sine oppgaver i forhold til andre. KOSTRA tallene viser liten og til dels ingen sammenheng mellom ressursbruk på tjenesteområdene sett opp mot resultatene i Kommunebarometeret for 215. Når bruker mer ressurser enn sammenlignbare kommuner og samtidig oppnår dårligere resultater ifølge Kommunebarometeret, er dette bekymringsfullt. Til tross for at bruker betydelige ressurser til grunnskoleopplæring, får vi bunnplassering i Kommunebarometeret. Tallene for 214 viser at er nr. 43 av 43 (Kommunebarometeret har plassert de 6 største kommunene fra i en egen gruppe) og nr. 392 av 416 i landet (mangelfulle data fra 12 kommuner i landet). Eldreomsorg og barnehage er områder bruker mindre ressurser på enn gjennomsnittet i gruppa. Vi får en god plassering innenfor eldreomsorg (14 av 43) mens en dårlig plassering i forhold til barnehage (3 av 43). er blant kommunene som bruker mest ressurser til kommunehelse, men får samtidig en svært dårlig plassering i Kommunebarometeret (36 av 43). Ressursbruken på barnevern og sosialtjenesten er også blant de høyeste av kommunene i. Sosialtjeneste får en god plassering i Kommunebarometeret (11 av 43), mens på barnevern er nr. 3 av 43. Kultur er det området får høyest plassering i egen gruppe i Kommunebarometeret, nr. 6 av 43. Også nasjonalt er plasseringen god (137 av 428). Ved nasjonal sammenligning er det vann, avløp og renovasjon som gir best plassering (77 av 273). Her er det i hovedsak lave gebyrer på området som gir bra uttelling. Side 6 av 51

9 4. DETALJERTE NØKKELTALL 4.1 Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå Finansielle nøkkeltall i prosent av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 1, Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,6 1,3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 232,5 219, - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter 137,3 115,6 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 15,1 16,5 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 4,1 7,6 2 Finansieringskilder for investeringene Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 8,3 2,4 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter 61,9 62,2 3 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter 29,3 36,1 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 5,5 1,9 - herav eiendomsskatt på annen eiendom 4,5,6 - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer 1,1 1,3 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter 13,6 14,9 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter 12,4 12,3 4 Nøkkeltall i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger *) konsern, kommune ex. Havna KF har høyere brutto driftsinntekter enn de fleste andre kommunene i KOSTRA gruppe 13. I 214 var det kun Harstad, Molde og Hamer som hadde større inntekter enn. Samtidig har rana også et høyere utgiftsnivå enn de øvrige kommunene. Kun Hamar og Bærum hadde høyere netto driftsutgifter i 214 enn. I sum brukte 16,7 mill. kr mer i netto driftsutgifter enn gjennomsnittet i gruppa. Dersom netto driftsutgifter i hadde vært på samme nivå som i Lørenskog, som hadde lavest netto driftsutgifter av kommunene i i 214, hadde ressursbruken i vært 26 mill. kr lavere. De økonomiske indikatorene viser at har et høyere netto driftsresultat (NDR) og brutto driftsresultat (BDR) enn, mens disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene er lavere. Høye fremtidige pensjonsforpliktelser er årsaken til at langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene er høyere i. Ser vi på indikatoren for netto lånegjeld pr. innbygger som er korrigert for pensjonsforpliktelser og utlån, samt ubrukte lånemidler, ligger lavere enn gjennomsnittet. På inntektssiden er skatt på inntekt og formue lavere i, mens eiendomsskatteinntektene er betydelig høyere. Dette skyldes i hovedsak eiendomsskatt på annen eiendom enn bolig, som verker og bruk. Side 7 av 51

10 6 5 Netto driftsutgifter totalt Diff. totalt kr pr innbygger kr pr innbygger Kroner Mill. kroner ,2 97,1 67,8 65,6 75,1 8, 112,2 11,1 16, Netto driftsutgifter pr. innbygger i var i kr, 4 91 kr høyere enn gjennomsnittet i. Multiplisert med antall innbyggere, gir dette en samlet differanse på 16,7 mill. kr. 7, 6, Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern kommune konsern 5,5 5,5 5, 4,9 5, 4,6 Prosent 4, 3, 2, 1,, 1,9 1,8 1,9 1,9 1, hadde 14,4 mill. kr i eiendomsskatt i 214. I kroner pr. innbygger er dette høyest av samtlige kommuner i. Ingen andre kommuner i gruppa har høyere inntekter fra eiendomsskatt enn. 21 av 49 kommuner i gruppa har ingen eiendomsskatt. Side 8 av 51

11 12 1 Kroner Diff. totalt kr pr innbygger kr pr innbygger ,2 149, ,3 Pensjonsforpliktelse 185, ,9 334, ,4 474, , Mill. kroner har høyere pensjonsforpliktelser enn. Dersom ligget på samme nivå pr. innbygger som i 214, ville pensjonsforpliktelsene vært 525 mill. kr lavere. Økningen i de siste fire årene har vært langt høyere enn gjennomsnittet. I perioden 22 til 214 er det årlig inntektsført premieavvik. Akkumulert premieavvik pr er på 36 mill. kr. Dette er blant det høyeste i landet og må årlig utgiftsføres (amortiseres) i regnskapet kommende år. 3,5 3, Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 3,2 3,1 3,1 3,3 3,3 Prosent 2,5 2, 1,5 1,,5, 1,6 kommune konsern 1,7 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter har vært lavere i enn i, men noe økende i perioden. 2, ,2 2,3 Side 9 av 51

12 4.2 Gebyrsatser/brukerbetaling 1. Gebyrsatser/brukerbetaling - nivå Barnehager Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt kr eksklusive kostpenger fulltidsopphold (1%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetalingssatser for skolefritidsordningen (sfo) Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 2 timer, i kroner per måned Egenbetaling for praktisk bistand Abonnementspris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd Abonnementspris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Avløp - tømming og rensing Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Avfall - tømming og gjenvinning Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) Forebygging av brann Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Fysisk planlegging Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 75 m Foreldrebetalingen i barnehage følger maksprisen som er satt. Flere kommuner har differensierte satser og gir moderasjon til husholdninger med lav inntekt. Denne ordningen er nå blitt lovpålagt fra og med 215. er den eneste kommunen i gruppa som gir 5 prosent foreldremoderasjon til barn nr. to, de øvrige kommunene gir 3 prosent moderasjon. Det foreligger tilgjengelige tall for kun 22 av 49 kommuner i KOSTRA gruppa på egenbetaling for praktisk bistand, slik at gjennomsnittstallene er forbundet med noe usikkerhet. ligger omtrent midt på treet av de 22 kommunene det foreligger tall fra. Men det er store differanser blant enkeltkommuner. Sarpsborg tar kr/mnd. mens Molde tar kr/mnd. i abonnementspris v/skattbar inntekt 4-5 G. Timesprisene foreligger for 45 av kommunene og varierer fra 216 kr til 445 kr i samme inntektsgruppe. ligger dermed noe lavt her. Foreldrebetalingen for en hel plass i SFO er blant de høyeste i gruppa. Kun fire kommuner tar høyere foreldrebetaling. Stjørdal og Steinkjer tar høyest foreldrebetaling for SFO, 2 8 kr/mnd. Når det gjelder halvplass i SFO, er kommune på linje med kommunene i. Vann og avløpsgebyrene er blant landets laveste, kun fire kommuner i har lavere gebyrer for vannforsyning, mens tre kommuner har lavere gebyr for avløp. Årsgebyr for avfall og septiktømming er høyere. Kun Tromsø har et vesentlig høyere gebyr for avfallstjenesten enn. Molde, Kristiansand og Stjørdal ligger på samme nivå som. Gebyrene for fysisk planlegging ligger lavere i enn gjennomsnittet. Også her er det store variasjoner mellom kommunene. Et saksbehandlergebyr for privat reguleringsplan, boligformål varierer fra 19 7 kr i Karmøy til 365 kr i Skedsmo. Side 1 av 51

13 4.3 Behovsprofil B. Behovsprofil - nivå Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel åringer 1, 1,1 Andel 1-5 år 5,7 6,1 Andel 6-15 år 11,8 12,5 Andel år 4,3 3,9 Andel år 8,1 7,8 Andel år 53,3 54,5 Andel år 11, 9,8 Andel 8 år og over 4,9 4,2 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 1,5 11,8 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 1,7 1,7 Andel uførepensjonister år 12,2 8,9 Andel enslige innbyggere 8 år og over 66,2 63,3 Levendefødte per 1 innbyggere 9,5 1,8 Døde per 1 innbyggere 7,9 7,6 Innflytting per 1 innbyggere 29,8 61,1 Utflytting per 1 innbyggere 26,3 52,3 Andel innvandrerbefolkning 6,4 15,2 Bosettingsstruktur Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 7,5 6,4 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 6, 32,4 Andel 1-5 åringer og 6-15 åringer er lavere enn, andel åringer er lavere, mens andel og over 8 år er høyere. Andel uføre er langt over gjennomsnittet, har en større andel enslige innbyggere over 8 år. Innflytting og utflytting per 1 innbyggere ligger ca. 5 prosent lavere enn gjennomsnittet i. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i forhold til antall personer over 67 år er viktig for kommunens evne til verdiskapning. har færre yrkesaktive i forhold til antall eldre, som på sikt vil bety en stor utfordring i forhold til å rekruttere arbeidskraft og tilby tjenester til (den eldre) befolkningen. Andel innvandrerbefolkning er betydelig lavere i, men øker både i og i sammenligningsgruppa. I 28 var andel innvandrerbefolkning i 3,7 prosent, mens andelen er økt til 6,4 prosent i 214, en økning på 73 prosent i løpet av seks år. Andel pendlere ut av kommunen er markant lavere enn hos de andre gruppene. Dette kan forklares ved at er stor i utstrekning og en stor industrikommune, der de fleste innbyggerne jobber i egen kommune. Side 11 av 51

14 6,4 Andel av befolkningen 1-5 år 6,3 6,3 6,2 6,2 6,1 6, 5,9 Prosent 5,8 5,8 5,7 5,6 5,6 5,4 5, Andel av befolkningen i barnehagealder (1-5 år) økte i perioden 26 til 212 for så å reduseres igjen i 213. Lavt fødselstall i 213 og 214 er en av årsakene. I tillegg øker antall eldre. 14,5 14, 14,1 Andel av befolkningen 6-15 år Prosent 13,5 13, 12,5 12, 13,5 13,1 13, 12,6 12,2 12,5 11,8 11,5 11, 1, Lave fødselskull og få barn i alderen 1-5 år, samtidig som andel eldre øker, har ført til lavere andel 6-15 åringer. har fram til 21 hatt en høyere andel 6-15 åringer enn sammenligningsgruppa. Det har vært en nedgang i andel 6-15 åringer fra 13,5 prosent i 28 til 11,8 prosent i 214, en reduksjon på 16,3 prosent. Side 12 av 51

15 Prosent 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 14, 1,3 Andel uførepensjonister år 13,1 12,4 12,2 8,9 8,9 8,9 2,, Andel uførepensjonister i alderen år i er langt høyere enn gjennomsnittet. Samtidig har hatt en svak økning fra 29 til 212, mens har hatt en stabil andel siden 21. I 213 og 214 ser vi en positiv utvikling ved at andelen uførepensjonister i har gått ned. 5,2 5, 4,8 4,8 Andel av befolkningen over 8 år 5, 5, 4,9 Prosent 4,6 4,4 4,2 4, 3,8 4,4 4, har en større andel av befolkningen over 8 år. Dette vises også i forhold til aldersbæreevnen, antall yrkesaktive i forhold til antall eldre. 4,3 4,2 Side 13 av 51

16 4.4 Barnehage C1. Konsern - Barnehager - nivå Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 12,9 16,1 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 94,6 91,4 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 5,2 41,3 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 98,6 98,1 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 36,1 35, Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 92,3 91,3 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, alle barnehager 8,7 16,8 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, kommunale barnehager 1,5 22,6 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,9 5,3 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 5,9 5,3 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 1 timer per dag 45,5 55,1 Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag 54,5 4,3 Av totale netto driftsutgifter bruker 12,9 prosent til barnehagesektoren mot 16,1 prosent i sammenligningsgruppa. Dette er lavest av samtlige kommuner i gruppa. En av årsakene kan være at har en mindre andel av befolkningen i alderen 1-5 år samt lavere driftsutgifter på dette området enn gjennomsnittet i. Men samtidig er det flere barn i alderen 1-5 år i som har barnehageplass og en større andel av barna har fulltidsplass. Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år er kr lavere i enn i, (1,8 mill. kr totalt). Produktivitetstallene viser at pris pr. plass er lav, målt i korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage. bruker kr mindre enn i brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage. ligger høyt i kvalitet ved at kommunen har høy andel av pedagogisk personell og faglært arbeidskraft. Leke og oppholdsarealet i de private barnehagene er også noe større pr. barn enn i sammenligningsgruppa, men under i de kommunale barnehagene. Tilgjengeligheten er god, ved at 54,5 prosent av barnehagene har åpningstid 1 timer eller mer pr. dag, mot 4,3 prosent i. Andel barn i kommunale og private barnehager som får ekstra ressurser til styrket tilbud er langt lavere enn i sammenligningsgruppa. Andel barn i kommunale barnehager som får ekstra ressurser til styrket tilbud i er 1,5 prosent mot 16,8 prosent i. Side 14 av 51

17 Kroner Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Diff. totalt, ,4-5,1-5, ,8-1, , Mill. kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år var i 28 høyere enn, men har siden vært under gjennomsnittet. Den voldsomme utviklingen i 211 skyldes at tidligere skjønnstilskudd til private barnehager ble beregnet ut fra nye objektive kriterier og lagt inn i rammetilskuddet for kommunene. 96, 94, 92, Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,8 92,8 94,6 Prosent 9, 88, 86, 84, 91,4 91, 9,1 89,4 88, Andel barn med barnehageplass har i hele perioden vært høyere i enn i sammenligningsgruppa. Side 15 av 51

18 96, 94, 92, Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 92,8 92,8 94,6 Prosent 9, 88, 89,4 9,1 91, 91,4 86, 88, 84, ligger høyt i kvalitet ved at kommunen har en høy andel styrere og pedagogisk personell med godkjent barnehagelærerutdanning. 7, Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag 6, 61,9 59,1 54,5 54,5 5, Prosent 4, 3, 34,6 37,8 38,9 4,3 2, 1,, Tilgjengeligheten er god i ved at 54,5 prosent av barnehagene har åpningstid 1 timer eller mer pr. dag, mot 4,3 prosent i. Side 16 av 51

19 4.5 Grunnskoleopplæring D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nivå Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutg. 23,7 23,9 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per innbygger Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,1 6,6 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 2,6 3,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 1,3 7,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 3,8 4,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 12,1 8,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 16,8 1, Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,4 17,3 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 23,4 14,9 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 36,3 65,2 Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året 97,2 92,5 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. og priv. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 12,4 14,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 12,7 14,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 11,4 14,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn 13, 15,2 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,8 98,2 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,2.. Personell Andel lærere som er 6 år og eldre 12,9 12,1 Andel lærere i heltidsstilling 72,1 66, Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 9, 88,6 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 6,7 5,7 Av totale netto driftsutgifter bruker en mindre andel av disse på grunnskolesektoren sett mot sammenligningsgruppa. Grunnskoleopplæring i skiller seg imidlertid ut ved at både netto driftsutgifter- og korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev er høyere i enn i sammenligningsgruppa. De fleste indikatorene viser at har høy prioritering og høye enhetskostnader på grunnskolesektoren. Den viktige årsaken til høy ressursbruk i grunnskolen er antall enheter, hvor små enheter medfører stor lærertetthet. Dette fremgår av tabellen over ved at gruppestørrelsen (antall elever pr. gruppe) er liten. Dette kommer sterkest til uttrykk for årstrinn. Ofte vil ressursbruken bli spesielt høy for Side 17 av 51

20 ungdomstrinnet, fordi krav til faglig kompetanse hos lærerne da er mer spesifikt gitt. Men også her vil elevtallet ved skolen være avgjørende for ressursbruken. Utgiftene til spesialundervisning ligger jevnt med kommunegruppen, men det er flere elever som gis rett til spesialundervisning. I kommune er det færre barn på klassetrinn som gis rett til spesialundervisning sett mot. Senere i skoleløpet snur tendensen, og på trinn er det betydelig flere enn for som gis slik rett. Tall for lærertetthet viser at kommune relativt sett prioriterer mellomtrinnet høyere enn småtrinnet. Dette kan medvirke til at elever på småtrinnet ikke får tilstrekkelig godt nok tilpasset opplæring, og at arbeidet med tidlig innsats ikke avhjelper problematikk tidlig nok. Resultatet er at elevene i stedet gis rett til spesialundervisning senere i skoleløpet. Når andelen elever som gis rett til spesialundervisning er høyere enn for mens utgiftene er omtrent lik, betyr dette at det avsettes færre midler til den enkelte elev i kommune enn i. har en høy andel lærere i heltidsstillinger. Andel lærere med universitets- eller høgskoleutdanning er noe over, mens andel lærere med videregående utdanning eller lavere, er litt høyere enn. Netto driftsutgifter til skolelokaler er høyere enn sammenligningsgruppa. Det samme gjelder netto driftsutgifter til skoleskyss. kommune bruker betydelig mindre ressurser til undervisningsmateriell og inventar og utstyr enn. Utgifter til voksenopplæring er høyere enn. Brutto investeringsutgifter pr. innbygger har i hele perioden vært betydelig lavere i enn i sammenligningsgruppa, noe som indikerer lav prioritering på fornying av skolelokaler i perioden. Kroner Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Diff. totalt ,3 27, , Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren har i hele perioden vært høyere i enn i sammenligningsgruppa. I 21 brukte kr pr åring, kr mer enn, (18, mill. kr totalt), mens ressursbruken er økt til kr pr åring i 214, kr mer enn (36,5 mill. kr totalt). Økningen skyldes i noen grad at antall 6-15 åringer er redusert fra til 3 75, en nedgang på 262 personer i perioden og at veksten i flater ut, samt at har økt prioriteringen på grunnskolesektoren de siste årene. 19, ,8 32, , Mill. kroner Side 18 av 51

21 29 Elever per kommunal skole Antall elever Antall elever pr. kommunal skole er langt lavere i enn i, samtidig har det i hele perioden vært et synkende elevtall i. Det er registrert 15 kommunale skoler i. Et elevtall pr. skole på nivå med hadde tilsvart 11 skoler, altså fire mindre enn i dag. 16, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 15, 14,8 14,7 14,5 14,6 14, 14,2 Antall 13, 12, 11, 1, 12,2 Tabellen viser gjennomsnittlige gruppestørrelser årstrinn, som er et sammenlignbart tall for forholdet lærerressurs og antall elever. 12,5 12, Side 19 av 51

22 12, 1, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,2 11, 1,3 8, 7,7 Prosent 6, 6,5 7,5 7,9 7,6 4, 2,, Andel elever som får spesialundervisning har i hele perioden vært høyere i enn i sammenligningsgruppa, selv om det i likhet med er en svakt nedadgående trend de siste årene. 8, Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 7, 64,4 64,8 66,7 65,2 6, 5, Prosent 4, 3, 2, 1,, 35,1 4, Andel 6-9 åringer som benytter seg av et tilbud i skolefritidsordningen, SFO er lavt. Kun 36,3 prosent av 6-9 åringene i benyttet seg av SFO, mot 65,2 prosent i. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved hvorfor så få benytter seg av tilbudet. Når få bruker tilbudet, vil også enhetskostnadene pr. bruker bli høyere. Dette vises ved at korrigerte brutto driftsutgifter til SFO i for 214 er kr pr. bruker, 789 kr høyere enn gjennomsnittet i. 31,7 36, Side 2 av 51

23 En oppsummering av KOSTRA tallene viser at har høy ressursbruk innen grunnskolesektoren, høye enhetskostnader, små klasser og mange enheter. Det er viktig for kommunen i forhold til videre utvikling og drift, at det stilles kritiske spørsmål om høy ressursbruk medfører et bedre tilbud målt i omfang og kvalitet. Det er også vanskelig å se noen åpenbar sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet på tjenestetilbudet i. En vesentlig forklaring på høy ressursbruk i kommune målt mot er av strukturell karakter. I 214 ble det drevet grunnskole i 15 skoler i kommunen, som gir et gjennomsnittlig elevtall pr. skole lik 23. Til sammenligning har i gjennomsnitt 279 elever pr. skole. har mange og spredte skoler, både i form av rene barneskoler, rene ungdomsskoler og kombinerte skoler. Hva er konsekvensen av slik omfattende skolestruktur i forhold til: Samlede kostnader for kommunen og betydningen dette har for andre sektorer? Kvalitet på undervisningen, eksempelvis elevens prestasjoner og nasjonale prøver og i grunnskolepoeng (avgangsvitnemål fra grunnskolen)? Sosialt miljø og læringsmiljø for elevene. Hva viser trivselsmålinger? Lærernes arbeidsmiljø og mulighet for kompetanseheving og samarbeid? Dette er forhold kommunen bør jobbe videre med, dersom en skal lykkes i å få god kvalitet på tjenestene, og en lavere ressursbruk ved at man samler ressursene på færre steder. Side 21 av 51

24 4.6 Kommunehelse E1. Konsern - Kommunehelse - nivå Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,5 4,2 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 9,8 Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 1,4 8,7 Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år 8,8 61,1 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte 6,2 4,5 Årsverk av ergoterapeuter pr. 1 innbyggere (khelse+plo) 4,1 3,6 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 1 innbyggere (khelse+plo) 4,6 4,4 Årsverk til rehabilitering pr. 1 innbyggere (khelse + plo) 12,5 11,3 Ant. personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per 1 innb. (khelse og plo) 9,2 8,6 Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer Antall åpne fastlegelister Reservekapasitet fastlege 93, 14, Andel kvinnelige leger 58, 4, Av totale netto driftsutgifter bruker en høyere andel på kommunehelse i forhold til sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger er 363 kr høyere enn i, (9,5 mill. kr totalt). Helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste har høy lokalpolitisk prioritering, i henhold til statlig prioritering over de senere år. Forebyggingsarbeid for både aldersgruppen -5 år og -2 år er vesentlig høyere i enn i sammenligningsgruppa. kommune har høy dekningsgrad hva angår kommunens helsetjenester på alle områder. Helsetilsynets tall angående legeressurser viser at det er flere pasienter enn innbyggertallene skulle tilsi. Dette kan tilskrives flere årsaker, for eksempel at pasienter kommer fra nabokommunene, ikke har fast adresse i samt sesongarbeidere i industri. Private hjemler for fysioterapeuter har en kommunal delfinansiering. Private hjemler for leger finansieres av statlige tilskudd, refusjoner og pasientbetaling. I er fastlegeordningen hovedsakelig basert på private legehjemler. Dekningsgrad for helsesøstre er betydelig høyere enn i. Noe av forklaringen er at har mange grunnskoler som skal ha tilstedeværelse av helsesøster. har også høyere dekningsgrad enn KG i forhold til jordmødre, ergoterapeuter, rehabilitering og psykiatriske sykepleiere, samt flere personer med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Side 22 av 51

25 Kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Diff. totalt ,4 6, ,6 8, , , Mill. kroner har i hele perioden prioritert kommunehelse høyere enn sammenligningsgruppa, og veksten har vært økende over tid. I 29 brukte kr pr. innbygger, 134 kr mer enn (3,4 mill. kr totalt), mens ressursbruken er økt til kr pr. innbygger i 214, 363 kr mer enn (9,5 mill. kr totalt). 12, 1, Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 1,4 1,3 1,4 8, 8,5 8,6 8,7 Antall 6, 4, 2,, har i hele perioden hatt en høyere dekningsgrad i forhold til fysioterapeuter. Side 23 av 51

26 9, 8, Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år 79,6 74,2 8,8 7, Antall 6, 5, 4, 54,6 58,3 61,1 3, 2, 1,, Dekningsgrad i forhold til årsverk av helsesøstre i forhold til personer -5 år, er betydelig høyere i enn i. Dette er et prioritert område i. 8, 7, Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte 67,6 6, 6,2 5, 5,5 Antall 4, 4,5 3, 35,7 34,7 2, 1,, har en høyere dekningsgrad i forhold til årsverk av jordmødre i forhold til antall fødsler. Dekningsgraden har økt i perioden, mens antall fødsler har vært stabilt i perioden 21 til 213, og en nedgang i 214. Hjemmebesøk prioriteres og de fleste får dette innen 14 dager etter fødsel. Side 24 av 51

27 4.7 Pleie og omsorg F1. Konsern - Pleie og omsorg - nivå Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 31,7 3,8 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 79, 75, Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Hjemmetjenester Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. -66 år 19, 19, Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb år. 73, 63, Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over. 35, 315, Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 12,1 13,4 Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 8 år og over 54,2 35,7 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 88,1 5,6 Andel innbyggere 8 år og over i bolig med heldøgns bemanning 8,6 3,6 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2,1 17, Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over 2,6 16,9 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 8+ 4, 27, Andel beboere på institusjon under 67 år 12,1 13,3 Andel beboere i institusjoner 8 år og over 68,9 68,2 Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon 14,8 12,2 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 95,2 97,2 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 27,1 25,1 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2,7 6,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 92, 94,5 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 71,4 83,4 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Prioritering Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år 11, 13,9 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 år og over 12,6 13,2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 9,1 9,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 4,4 4,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 11,1 1,4 Side 25 av 51

28 KOSTRA-data som rapporteres på dette området omhandler det som er organisert under omsorgsavdelingen i kommune (ca. 7 prosent av utgiftene) og en del tjenester som er organisert under helse- og sosialavdelingen (ca. 3 prosent av utgiftene). Andre kommuner er organisert på andre måter, slik at det således er vanskelig å si med sikkerhet hvilken produksjonsavdeling som kan være årsaken til at tallene viser det de gjør. Av totale netto driftsutgifter bruker en større andel på pleie- og omsorg i forhold til, men ligger kr under i netto driftsutgifter dersom dette vektes mot pr. innbygger over 8 år og kr under snittet i dersom man vekter netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år. En viktig årsak til at bruker en større andel av utgiftene på pleie- og omsorg er at kommunen har en høyere andel eldre enn sammenligningsgruppen, høyere uføregrad og at kommunen har mer spredt befolkning enn. Flere personer mottar hjemmetjeneste i. Dekningsgraden for institusjon er høyere enn. Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er kr lavere i enn i, til tross for at har en høyere andel plasser øremerket for personer med demenssykdom (som betyr økte enhetskostnader). Bare fire andre kommuner i KG har lavere driftsutgifter pr. institusjonsplass enn. Andel personell i brukerrettede tjenester med fagutdanning er høyere i enn i. Vi ser samtidig at lønnsutgifter pr. årsverk er noe lavere. Det kan være vanskelig å sammenligne kostnadene til pleie og omsorg i en kommune med en annen. Årsaken er at dimensjoneringen i forhold til ulike omsorgstilbud er forskjellig og det foreligger ulike politiske prioriteringer i forhold til «omsorgstrappa». KOSTRA-tallene tyder på høy prioritet samlet sett pr. innbygger, men vektet i forhold til antall eldre, er det ikke høy ressursbruk i forhold til sammenligningsgruppa. Historisk sett har hatt lavere kostnader pr. institusjonsplass, noe som kan tyde på en rasjonell drift. Det ses imidlertid en vridning grunnet økt/endret behov hos sykehjemsbeboerne (samhandlingsreformen). 214-tall er imidlertid misvisende høyere grunnet halvårsdrift på sykehjemsplasser som var nedlagt ved telletidspunktet Lavere utgifter pr. hjemmehjelpsmottaker tyder også på god produktivitet. Mange får et tilbud, men til en lavere kostnad pr. tilbud. Hva som er terskelen for henholdsvis hjemmetjenester, korttidstilbud og langtidsplasser i institusjon, er det ikke grunnlag for å si noe om. Heller ikke om denne terskelen er høy eller lav sammenliknet med andre. På sikt vil det være viktig å ha stor fokus på hjemmetjenestene og hvordan kommunen tilrettelegger for å kunne bo lengst mulig i egen bolig. Dette har sammenheng med den enkeltes syn på verdighet, der forskning understøtter at folk ser på det som en verdi å kunne bo lengst mulig i eget hjem. Men det har også en klar sammenheng med kommunens mulighet til å dimensjonere det samlede tilbudet. Eksempelvis vil ensidig fokus på langtids sykehjemsplasser kunne bety en overdrevet grad av institusjonalisering av et stadig økende antall eldre. Behovet for personell og kompetanse vil være betydelig høyere enn hva forventet tilgang på personell og kompetanse tilsier. Rekrutteringsutfordringen, antall yrkesaktive i forhold til antall eldre er betydelig framover og mer utfordrende i enn i landet forøvrig. Side 26 av 51

29 Kroner Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Diff. totalt ,4-7,8 2, ,8 5, , Mill. kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over var i kr, kr lavere enn. 4 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over, konsern 2 Kroner , -14,2 13,6 Diff. totalt Netto driftsutgifter pr. innbygger 8 år og over var i kr. Dersom hadde ligget på samme nivå som, hadde ressursbruken på området vært 24,7 mill. kr høyere. -1,7-8, , Mill. kroner Side 27 av 51