KOSTRA ELVERUM KOMMUNE

Transkript

1 2013 KOSTRA ELVERUM KOMMUNE Side 0 av 52

2 Innhold 1 Innledning Valg av sammenligningskommuner KOSTRA indikatorer Prioriteringsindikatorene Produktivitetsindikatorene Dekningsgradsindikatorene Utdypende tjenesteindikatorer Definisjoner Befolkning Befolkningsutvikling Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning Befolkningsprognoser Befolkningsvekst i yngre årsklasser Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene Befolkningsstruktur Økonomiske nøkkeltall Inntekter Frie inntekter Driftsresultat Langsiktig gjeld Behovsprofil Administrasjon, styring og fellesutgifter Barnehage Grunnskole Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten Barnevern Eiendomsforvaltning Kultur Fysisk planlegging Vann og Avløp Tilrettelegging og bistand for næringslivet Side 1 av 52

3 17 Samferdsel Introduksjonsordningen Kirken Brann Side 2 av 52

4 1 Innledning Dette dokumentet utarbeides i forbindelse med offentliggjøring av KOSTRA tall. Dokumentet bygger i hovedsak på KOSTRA-tall. Foreløpige KOSTRA tall for 2013 ble publisert , endelige KOSTRA tall vil bli publisert i juni KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. 1.1 Valg av sammenligningskommuner Elverum kommune er en del av Kommunegruppe 7 i KOSTRA, som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Kommunene i kommunegruppe 7 er kommuner med antall innbyggere mellom 5000 og Elverum kommune er i dag større og skal flyttes til en annen gruppe. I dette dokumentet blir Elverum kommune sammenlignet med KOSTRA gruppe 7. For utvalgte nøkkeltall vil sammenligningen utvides til også å gjelde andre sammenlignbare kommuner. Elverum kommune har valgt å bruke oversikten over kommuner som er mest lik oss utarbeidet av kommunal rapport. Kommunal rapport har rangert kommunen ut fra følgende kriterier: 1. Korrigert inntekt 2011, inkludert utbytte og eiendomsskatt (rik eller fattig). 2. Utgiftsbehov 2013 (hvor dyr er kommunen å drive?) 3. Endring i folketall (vekst- eller fraflyttingskommune) 4. Innbyggertall (stor eller liten) 5. Avstand innen sone (geografi) 6. Areal (geografi) 7. Folketetthet (kopling av 3 og 6) 8. Andel innbyggere mellom 2 og 5 år (demografi) 9. Andel skoleelever (demografi) 10. Andel innbyggere mellom 67 og 79 år (demografi) 11. Andel mellom 80 og 89 år (demografi) 12. Andel 90 år og eldre (demografi) 13. Opphopningsindeksen i inntektssystemet (levekår) For 2014 har kommunal rapport laget en ny rangering. Rangeringen er basert på de samme kriteriene som nevnt over, men de har endret metoden noe for å vekte hvert enkelt kriterium. I praksis har de lagt langt større vekt på korrigert inntektsnivå og folketall enn tidligere, mens særlig areal har fått mindre betydning. Side 3 av 52

5 Figur1: Kommuner som ligner på Elverum hvor de største kommuneboksene ligner mest. 1.2 KOSTRA indikatorer Nøkkeltall i KOSTRA er forholdstall som brukes for å beskrive hvordan kommunen disponerer sine ressurser, hvor mange brukere man når og hvor mye den enkelte tjeneste eller bruker «koster». I dette heftet er det 4 indikatorer som står sentralt. Disse er prioritering, produktivitet, dekningsgrad og utdypende tjenesteindikatorer Prioriteringsindikatorene Prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen «velger» å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er det flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller. Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA. Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommunene innenfor samme KOSTRA-gruppe. Kommunen kan ha relativt høye inntekter. Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgift per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå. Side 4 av 52

6 1.2.2 Produktivitetsindikatorene Produktivitet/enhetskostnad viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukeren mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukerens behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker: Produktiviteten er lav, det vi si at man får lite i produksjon igjen i forhold til pengebruken. Kvaliteten er høy, det vil si at brukerne mottar relativt gode tjenester. Enhetskostnadene er høye, det vill si at det er relativt dyrt å produsere tjenester i kommunen vi ser på. Årsaken til dette kan være smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft. Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet Dekningsgradsindikatorene Dekningsgrader viser i utgangspunktet hvor bredt tilbudet når ut til de som har behov for de aktuelle tjenestegradene, altså i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. Dekningsgrad defineres generelt som antall brukere av tjenesten / (antall brukere + antall søkere som ikke har fått tjenesten) Utdypende tjenesteindikatorer Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ande indikatorene, og ses i sammenheng med de øvrige indikatorene. 1.3 Definisjoner 1. Brutto driftsutgifter viser de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger, korrigert for dobbeltføringer som skyldes intern fordeling av utgifter og internkjøp. Definisjonen for brutto driftsutgifter er: (Kontoklasse 1, drift) Artene ( ) ( ). 2. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss mva-utgift og avskrivninger, minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Definisjon: (Kontoklasse 1, drift) Artene ( ) (690,710, 729, 790). 3. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. Utgiftsbegrepet uttrykker hvor mye frie inntekter som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten som er benyttet. Merk at netto driftsutgifter, brutto driftsutgifter mv. har en noe annen oppbygging enn vi bruker i «dagligtale» 2 Befolkning Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønster er indikatorer som berører utgiftsbehovet til kommunen. Ved sammenligning av KOSTRA tall er det derfor viktig å se på befolkningssammensetningen og befolkningsutviklingen i kommunen. Side 5 av 52

7 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen splittet i aldersgrupper i perioden har vært som følger: Per 1 jan år år år år år år år over 90 år SUM Figur 2: Befolkningsutviklingen fra (per 1.januar) Viktig utviklingstrekk: Aldersgruppa 1-5 år, definert som barn i barnehagealder, er relativt stabil fra 2010 til Dette kan bety at behovet for barnehageplasser ligger på et jevnt nivå. Antall barn i skolealder, 6-12 år og år, har samlet sett vært stabile i perioden. Dersom vi ser på disse to gruppene hver for seg, ser vi at det er en endring per gruppe. Barn i barneskolealder har i perioden økt med 8 prosent, mens det er en nedgang i ungdomsskoleelever på 11 prosent.. Den største relative veksten finner vi i gruppen år, som har hatt en vekst på 19,2 prosent i perioden Antall over 80 år øker med 23 personer i perioden. Her er det nedgang i gruppen mellom år, mens det er en økning på 45 personer i gruppen over 90 år. Dette er en gruppe hvor en beregner et relativt stort behov for pleie- og omsorgstjenester. Befolkningsutviklingen totalt i perioden har vært som følger: Figur3: Befolkningsutvikling i Elverum kommune Side 6 av 52

8 Elverum kommune har hatt en vekst i antall personer gjennom hele perioden. Figur 4: Årlig befolkningsvekst i prosent i Elverum kommune sammenlignet med landet Den relative veksten i Elverum kommune har de siste årene vært lavere enn den relative veksten i landet. Befolkningsveksten er sammensatt av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Disse to faktorene er vist i neste figur. Figur 5: Fødselsoverskudd og nettoinnflytting I perioden er det i gjennomsnitt blitt født 209 personer per år. Det høye fødselsoverskuddet i 2003 skyldes i hovedsak høyt fødselstall (247 fødte). Side 7 av 52

9 2.2 Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning Det er spesielt fire aldersgrupper i befolkningen som har behov for mange kommunale tjenester. Gruppen 1-5 år har behov for blant annet barnehageplass Gruppen 6-12 år, elever i barneskole Gruppen år, elever i ungdomskolen Gruppen 80 år og over er de som har mest behov for institusjonstjenester, omsorgsleiligheter, middagsombringing og andre hjemmebaserte tjenester. Befolkningsdata per gir følgende resultat for Elverum sammenlignet med sammenligningskommunene nevnt i kapittel 2. Per 1 jan Elverum Halden Ringsaker Løten Stange Gjøvik Modum Kostragr 07 Landet u/oslo Andel 0 år 1,1 1,0 0,9 1,0 1,1 1,0 1,1 1,2 1,1 Andel 1-5 år 5,6 5,7 5,8 5,4 5,4 5,4 5,6 6,5 6,1 Andel 6-15 år 12,0 11,8 12,0 11,3 11,8 11,4 11,3 13,0 12,4 Andel år 65,5 65,8 65,5 66,2 65,9 66,2 66,2 66,1 66,1 Andel år 10,5 10,6 11,0 11,4 10,9 10,9 10,7 9,4 9,7 Andel 80 år og over 5,4 5,2 4,8 4,8 5,1 5,0 5,0 3,9 4,4 Figur 6: Alderssammensetning inndelt i grupper Alderssammensetningen i Elverum kommune og kommunene vi har valgt å sammenligne oss med er relativt like. Ringsaker og Løten har noe lavere andel 80 år og over. Sammenligner vi oss med gruppe 7 og landet utenom Oslo, ser vi at Elverum kommune har en eldre befolkning. De ulike aldersgruppenes behov for tjenesteyting sammen med aldersgruppas relative andel av befolkningen blir brukt til å tilpasse rammetilskudd fra staten til den enkelte kommunes utgiftsbehov. 2.3 Befolkningsprognoser SSB har laget prognoser med ulike variabler, siste prognose ble offentliggjort Middelsmodellen vil gi en prognose som vist under. Det er denne prognosen som danner grunnlag for rammetilskudd som er lagt inn i økonomiplanen. Per 1. januar år år år år år år år over 90 år SUM Figur 7: Befolkningsprognose Elverum frem til 2040 Side 8 av 52

10 2.3.1 Befolkningsvekst i yngre årsklasser Figur 8: Befolkningsutvikling i yngre årsklasser i perioden Antall barn i barneskolealder vil øke noe frem mot Ser vi på perioden fra 2020 til 2025 og 2030 viser prognosen en vesentlig større økning i denne aldersgruppen. Prognoser og utviklingstrekk tilsier at den største veksten finnes i sentrum. Dette betyr et større press på skolene i sentrum og økning i antall elever vil være større her. Dette understøtter behovet for en ny skole i sentrum i tråd med hva som er beskrevet i skolestrukturutredningen. Ungdomstrinnet vil få en vesentlig økning i Frem til 2020 vil ungdomstrinnet øke med rundt 80 elever. Ungdomstrinnet vil igjen øke frem mot 2030 som følge av veksten i barnetrinnet i perioden Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene. Figur 9: Befolkningsutvikling i eldre årsklasser i perioden Side 9 av 52

11 Aldersgruppa år har en jevn vekst frem til Fra 2025 til 2030 vil det holde seg på 2025 nivå. Det forventes at denne gruppa øker med 686 personer frem mot Aldersgruppa år har en jevn nedgang frem mot 2020, men vil etter dette få en vesentlig økning. I 2025 vil Elverum kommune ha 83 personer mer i denne gruppa og i 2030 vil vi ha 448 personer mer i denne gruppa. Aldersgruppa over 90 år vil være relativt konstant frem til Antall over 90 år vil ha en svak nedgang mellom 2020 og 2025, og i 2030 vil det igjen være på samme nivå som frem mot Dersom en går ut fra andelen som fikk hjemmetjenester og institusjonsplass i 2013 i ulike befolkningsgrupper, og forutsetter at denne andelen holder seg konstant, vil man få følgende bilde av behovsutviklingen: Figur 10: Beregnet antall tjenestemottaker institusjon og hjemmetjenesten Vi ser at behovet er stabilt i gjeldende økonomiplanperiode, men at det etter 2020 blir en økning i behovet. Dette kan føre til at kvaliteten på disse tjenestene må reduseres. 2.4 Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur, bosettingsmønster og levekår inngår i de variablene som staten legger vekt på når kommunenes utgiftsbehov skal vurderes i inntektssystemet. Det foreligger ikke data for Elverum kommune i de foreløpige KOSTRA tallene. 3 Økonomiske nøkkeltall Kommunens inntekter er i hovedsak skatt og rammeoverføringer fra staten og diverse salgs- og leieinntekter. De statlige rammeoverføringene skal sikre at kommunene kan tilby sine innbyggere tjenester i henhold til lovkrav og standarder. Side 10 av 52

12 3.1 Inntekter Overføringer fra staten i form av skatt og rammetilskudd, er ikke bundet mot spesifikke tjenesteområder i kommunen, mens andre statlige tilskudd til driftsformål er formålsspesifikke. % av brutto driftsinntekt Skatt på inntekt og formue 27,9 28,2 29,0 Statlig rammeoverføring 36,8 36,6 36,8 Andre statlige tilskudd til driftsformål 2,1 2,4 3,2 Salgs- og leieinntekter 14,6 13,9 11,8 Andre driftsinntekter 18,4 18,7 19,1 Tabell: viser fordelingen av brutto driftsinntekter for Elverum de tre siste år i prosent Frie inntekter Med frie inntekter, menes inntekter som skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og eiendomsskatt og som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn lover og regler. Salgs- og leieinntekter og utbytte inngår ikke i frie inntekter. Det blir overført midler fra kommuner med små utgiftsbehov til kommuner med store utgiftsbehov gjennom utgiftsutjevningen. Det vil derfor være stor grad av samsvar mellom frie inntekter per innbygger og utgiftsbehovet per innbygger, som vi ser i tabellen under. Utgiftsutjevning Frie inntekter per innbygger utgiftsbehov (landet = 100%) 99,28 % 100,25 % 100,06 % 99,83 % 99,48 % 3. Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (3+4) Tabell: viser utgiftsutjevningen for Elverum fem siste år. Negativt beløp betyr at Elverum blir trukket i rammetilskudd. Tabellen over viser at Elverum kommune de to siste årene objektivt sett trenger mindre midler enn gjennomsnittet i kommunesektoren for å yte et likeverdig tilbud til våre innbyggere. Siden Elverum kommune lå under i utgiftsbehov i 2013, ble Elverum kommune trukket i rammetilskuddet. 3.2 Driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter inklusive avskrivninger. Dette er beløpet kommunen har til rådighet til å dekke kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner, og kan brukes til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Fylkesmannen anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på over 3% for å ha nok handlefrihet. Elverum kommune når ikke dette målet og har de to siste årene negative netto driftsresultat som tærer på egenkapitalen. Side 11 av 52

13 I prosent av brutto driftsinntekt Brutto driftsresultat 1,10-1,40-0,50 Netto driftsresultat 0,30-2,40-0,30 Tabell: viser brutt og netto driftsresultat for Elverum tre siste år. 3.3 Langsiktig gjeld Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Langsiktig gjeld Netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt. 71,60 81,00 79,10 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinnt. 198,20 212,20 228,60 - herav Pensjonsforpliktelse % av brutto driftsinnt. 103,80 108,60 115,80 Tabell: viser langsiktig gjeld for Elverum tre siste år Langsiktig gjeld Halden Ringsaker Løten Stange Elverum Gjøvik Modum Landet u/ Oslo Kostragr. 07 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt. 81,3 46,5 60, ,1 57,3 33, ,4 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinnt. 243,4 189,9 203,1 208,8 228,6 195,1 193,6 207,5 198,1 - herav Pensjonsforpliktelse % av brutto driftsinnt. 144, ,5 115,8 116,1 122,4 114,2 101,2 Tabell: viser langsiktig gjeld for Elverum med sammenligningskommuner. Side 12 av 52

14 4 Behovsprofil Behovsprofil Elverum Kostragruppe 07 Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 51, ,1 49,7 49,7 49,6 Andel menn 48, ,9 50,3 50,3 50,4 Andel 0 åringer 1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 Andel 1-5 år 5,7 5,7 5,6 6,5 6,4 6,5 Andel 6-15 år 11,8 11, ,2 13,1 13 Andel år 4,1 4,1 3,8 4,1 4,1 4 Andel år 7,9 7,9 8 7,4 7,4 7,4 Andel år 54,2 53,8 53,7 55, ,7 Andel år 9, ,5 8,6 8,9 9,4 Andel 80 år og over 5,6 5,5 5,4 3,9 3,9 3,9 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 12,6 12,3 12, ,9 11,7 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 2,1 1, ,8 0 Andel uførepensjonister år 11,1 11,3 11 9,5 9,6 9,3 Andel enslige innbyggere 80 år og over 63,2 64,8 67,1 64,3 64,6 64,4 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,1 82,1 82,1 82,9 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 77,5 77,5 77,5 78,6 78,6 78,6 Levendefødte per 1000 innbyggere 10,2 10,8 10,4 11,5 11,5 11,2 Døde per 1000 innbyggere 8,6 8,7 9,6 7,3 7,7 7,4 Side 13 av 52

15 5 Administrasjon, styring og fellesutgifter Finansielle nøkkeltall og adm., styring og kontroll 0427 Elverum EKG07 Kostragruppe 07 Finansielle nøkkeltall i prosent av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (1) 1,1-1,4-0,5 3,0 3,1 2,2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (2) 0,3-2,4-0,3 2,5 2,7 2,2 Overskudd før lån og avsetninger i % av brutto driftsinntekter (3) -8,8-16,2-7,8-8,0-4,0-3,8 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 4,3 4,6 3,6 4,5 4,5 4,2 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 71,6 81,0 79,1 78,6 77,4 77,3 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 14,5 12,3 8,7 19,0 16,2 16,3 Finansieringskilder for investeringene Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 3,2 4,7 9,8 10,1 10,1 11,6 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i % av brutto investeringsutgifter 5,8 13,8 11,9 11,6 22,6 21,6 - Herav salg av fast eiendom 0,6 10,8 0,0 4,1 11,2 5,5 Diverse intern finansiering, i % av brutto investeringsutgifter -8,1-10,6 3,0 4,4-1,0 0,6 - Herav udekket/udisponert i investeringsregnskapet 0,4-0,9 1,2 5,2 1,3 0,4 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter 99,1 92,1 75,3 73,4 67,7 65,5 - Herav aksjer og andeler -0,8 0,7-3,1-0,5-0,5-7,1 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter 27,9 28,2 29,0 33,6 33,3 34,1 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 36,8 36,6 36,8 35,8 36,9 36,2 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av brutto driftsinntekter 2,1 2,4 3,2 2,6 2,6 2,5 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 2,1 1,8 1,5 1,0 0,9 0,9 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter 14,6 13,9 11,8 13,9 13,5 13,2 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter 18,4 18,7 19,1 13,8 13,4 13,5 Nøkkeltall i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger (4) Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger (5) Netto driftsutgifter i kroner per innbygger (6) Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger (7) Side 14 av 52

16 Finansielle nøkkeltall og adm., styring og kontroll 0427 Elverum EKG07 Kostragruppe 07 Netto driftsresultat i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Nøkkeltall for administrasjon og styring Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb ) Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystemet, som primært brukes i privat næringsliv. 2) Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, korrigert fr avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. 3) Indikatoren viser brutto driftsresultat inkl. motpost avskrivninger fratrukket netto finans (netto renter og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter) og netto investeringsutgifter i % av driftsinntektene. Overskudd før lånetransaksjoner måles som kommunens samlede inntekter fratrukket samlede utgifter, ekskl. låne- og avdragsutgifter. Ved å se på sammensetningen av inntektene og utgiftene i både drifts- og investeringsregnskapet, kan det vise om det over tid vil bli en økning i nettogjelden i balanseregnskapet. Side 15 av 52

17 4) Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle slags salgs- og leieinntekter. 5) Korrigerte brutto driftsutgifter er driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Nøkkeltallet viser enhetskostnaden ved kommunens egen tjenesteproduksjon og kan også være en produktivitesindikator. 6) Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. 7) Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle slags salgs- og leieinntekter. Brutto driftsutgifter for administrasjon og styring er høyere enn for gruppe 7. Årsaken er i hovedsak høyere utgifter til forvaltning og administrasjonslokaler i Elverum enn i gruppe 7. Ut fra grunnlagstall kan høyere utgifter til administrasjonslokaler, skyldes et større areal enn sammenlignbare kommuner. Erfaringsmessig vil forvaltningsutgiftene være høyere i Elverum, pga. underrapportering i mange kommuner på dette området. Ellers brukes noe mer i Elverum på politisk styring enn i gruppe 7, mens det brukes mindre til administrasjon i Elverum enn i gruppe 7. Elverum har også reduserte utgifter til administrasjon i Side 16 av 52

18 6 Barnehage Nøkkeltall barnehage Elverum Kostragr 07 Prioritering Netto driftsutgifter i % av kommunens totale netto driftsutgifter 14,3 13,3 12,9 16,5 16,3 16,1 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner Dekningsgrader Alle barnehager, andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,4 92,5 93,2 89,6 90,6 89,9 0-5 år med barnehageplass 79,2 78,6 79,1 76,7 77,3 76,7 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 6,2 6,3 5 4,7 4,6 3,5 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 83,6 86,5 85,3 79,6 81,5 79,8 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 98 96,3 98,3 96,1 96,5 96 Kommunale barnehager, andel barn 0 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 0 år 1 0,9 0,9 1,1 0,9 0,8 1-2 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 1-2 år 44,7 46,1 42,2 36,1 38,6 37,4 3-5 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 3-5 år 54, ,4 48,2 48,3 47,7 med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 95,9 96,5 98,4 92,8 93,9 94,8 med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 4,1 3,5 1,6 7,2 6,1 5,2 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 54,2 54,6 52,9 48,3 48,9 48,6 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år 63,5 62, ,6 55,6... Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 34 36,5 36,2 30,4 31,5 31,9 Side 17 av 52

19 Nøkkeltall barnehage Elverum Kostragr 07 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 2,7 0,6 0,6 2,9 3,3 3,1 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 94,5 97,4 98,3 79,5 81,8 83,5 Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller annen pedagogisk utdanning 33,5 27,9 33,1 26,2 27,5 29,7 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 7,7 7,4 8,7 6,1 6,2 6,7 Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, private barnehager Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon Opphold og stimulering, konsern 85,4 85,2 86,5 83,4 83,5 83,2 Funksjon Tilrettelagte tiltak, konsern 3,4 3,7 3,5 7,9 7,8 7,9 Funksjon Lokaler, konsern 11,2 11,1 10 8,7 8,7 8,9 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 5,7 6,1 5,9 6,4 6,4 6,3 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 6,3 6,1 6,3 6,7 6,6 6,5 Br. driftsutg. til styrket tilbud til førskolebarn per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager Korr. br. driftsutg. til styrket tilbud per barn som får ekstra ressurser, kommunale barnehager Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 1,4 1,3 2,1 3,5 3,5 3,8 Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 5,6 5,6 5,8 5,3 5,4 5,4 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 5,3 5,4 5,2 5,4 5,4 5,4 Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag ,5 31,3 29,3 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag ,6 63,1 65,1 Side 18 av 52

20 Netto driftsutgifter til barnehager, målt i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter ( budsjettandel eller prioritering), er klart lavere i Elverum enn i gruppe 7. Barnehagens andel av kommunens totale netto driftsutgifter, viser også en nedadgående trend i Elverum. Tross dette er barnehagedekningen i Elverum bedre enn gruppe 7. I Elverum har 79,1 prosent av barn 0-5 år barnehageplass, mens det tilsvarende tallet for gruppe 7 er 76,7prosent. Figur 11: Andel barn med barnehageplass i Elverum fordelt på aldersgrupper. Sammenlignet med andre sammenlignbare kommunene ser vi at barnehagedekningen i Elverum er god. Produktiviteten eller enhetskostnaden per oppholdstime er bedre i Elverum enn i gruppe 7. Elverum har 47 kr. per oppholdstime, mens gruppe 7 har 52 kr per time i Ut fra korrigerte oppholdstimer per årsverk i basisvirksomhet og antall barn korrigert for alder per årsverk i basisvirksomhet ser det ut til at produktiviteten er høyere i private barnehager enn i kommunale barnehager. Det vil si at de private har flere barn per årsverk. Side 19 av 52

21 Figur 12: Korrigerte brutto driftsutgifter og overføring til private barnehager i kroner per oppholdstime Sammenligner vi med sammenligningskommunene ser vi det samme. Elverum kommune er den kommunen som har lavest korrigert brutto driftsutgift til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime. Figur 13: Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage. Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage er en produktivitetsindikator. Elverum er tildels betydelig bedre enn sammenligningskommunene, altså med en høy produktivitet. Side 20 av 52

22 Figur 14: Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i prosent Tilgjengeligheten er best i Elverum sammenlignet med de andre sammenligningskommunene. Andel barn i barnehage i Elverum med oppholdstid 33 timer eller mer er 97,1 prosent i Elverum, mens KOSTRA-gruppe 7 har 95 prosent. Side 21 av 52

23 7 Grunnskole Grunnskoleopplæring Elverum Kostragruppe 07 Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i % av samlede netto driftsutgifter 24,8 23,2 22,7 27,7 26,7 26,1 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per innbygger Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 99,8 98,2 98,2 97,5 97,4 97,6 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,9 4,6 5,2 3,6 3,4 3,5 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 3,2 2,8 1,9 1,2 1 1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10 9,4 8,9 7,9 7,8 7,6 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17 16,5 15,5 16,3 15,9 15,5 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 21,8 23,4 22,4 27, ,2 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss per elev som får skoleskyss Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Side 22 av 52

24 Grunnskoleopplæring Elverum Kostragruppe 07 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,2 15,2 14,8 14,8 14,7 14,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 14,3 14,3 14, ,2 14,4 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 96,4 96,2 99,1 97,8 98,1 98,3 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,3 37,8 39, Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren er i Elverum 22,7 prosent av totalt netto budsjett ( budsjettandel ), en nedgang i forhold til Kommunegruppe 7 har hatt en nedgang i fra 2012, men har fortsatt en budsjettandel i 2013 på 26,1 prosent. Selv om budsjettandelen i Elverum er lavere enn sammenligningsgruppen, brukes det netto mer midler per innbygger 6-15 år i Elverum enn i denne gruppen. Dette henger sammen med behovsprofilen der vi ser at Elverum kommune har en lavere andel i aldersgruppen 6-15 år enn gruppe 7. Side 23 av 52

25 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (undervisning) ligger i Elverum på kr per elev i 2013, mot kr per elev i gruppe 7. Det samme forholdet gjør seg gjeldende om vi ser på grunnskolesektoren (undervisning, lokaler, skyss, mv). Utgiftene til undervisningsmateriell, inventar og utstyr lå i 2013 lavere i Elverum enn i gruppe 7, det samme gjelder utgifter til skolelokaler og SFO. Elverum bruker mest til skoleskyss i forhold til gjennomsnitt for gruppe 7. Figur 15: Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor og lønnsutgifter per elev. Sammenligner vi med de andre sammenligningskommunene ser vi at det kun er Modum som har lavere korrigert brutto driftsutgift til grunnskolesektoren per elev enn Elverum kommune. Når vi ser på lønnsutgiftene per elev derimot, ser vi at Elverum kommune er den som har nest høyest utgift av kommunene. Det som driver utgiftene i grunnskolen vil først og fremst være lærertetthet per elev, skolestruktur (elever per skole, antall skoler, og lignende), lærernes ansiennitet/lønnsnivå, skoleskyss/skolelokaler, samt utgifter til undervisningsmateriell. Ser man på 2013, ligger Elverum noe lavere enn gruppe 7 i elever per skole. Gruppestørrelsene i grunnskolen i Elverum ligger på 14,8, imot 14,4 i gruppe 7. Antall elever per skole samt gruppestørrelse er noe større i Elverum på tross av at vi har tre små skoler. Dette betyr at gruppestørrelsen i realiteten er større på store skoler. Korrigert brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud ligger lavere enn for gruppe 7. Ser vi på utviklingen ser vi at mens korrigert brutto driftsutgift til skolefritidstilbud reduseres i gruppe 7 har Elverum en økning på 8,5 prosent. Sammenligner vi med sammenligningskommunene får vi det samme bildet. Kun Gjøvik har lavere brutto driftsutgift til skolefritidstilbud enn Elverum i Løten, Stange, Gjøvik og Modum har alle en nedgang i korrigert brutto driftsutgift fra 2012 til 2013, mens Halden og Ringsaker sammen med Elverum har en økning. Når det gjelder foreldrebetaling for skolefritidsordningen ligger Elverum høyest av sammenligningskommunene. Side 24 av 52

26 Figur 16: Dekningsgrad, andel innbyggere i målgruppen som har SFO plass og andel med full plass. Andel innbyggere 6-9 år som har SFO plass ligger på samme nivå i Elverum som for gruppe 7. Vi ser heller ingen store avvik på dette området sammenlignet med de andre kommunene. Elverum kommune skiller seg imidlertid ut når det gjelder andel elever i SFO med fulltids plass. Her ligger Elverum lavest av alle. En stor andel elever som ikke har full SFO plass kan medføre økte utgifter da åpningstider og bemanning i mange tilfeller vil være den samme som ved en høyere andel elever med full SFO plass. Skolestruktur kan også ha en innvirkning på utgifter knyttet til dette. Side 25 av 52

27 8 Pleie og omsorgstjenester Nøkkeltall for Pleie og omsorg Elverum Kostragruppe 7 PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE SAMLET Prioritering Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 29,5 29,7 28,6 28,2 28,6 27,8 Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til plo 56,5 56,7 58,1 44,3 44,8 45,4 Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til plo 38,1 38,4 37,7 50,5 50,5 50,0 Aktivisering, støttetjenester - andel av netto driftsutgifter til plo 5,4 4,8 4,2 5,3 4,8 4,7 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 78,0 76,0 78,0 74,0 75,0 76,0 Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,48 0,59 0,59 0,44 0,46 0,46 HJEMMETJENESTER Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 1,1 0,9 1,0 1,6 1,5 1,6 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 8,0 9,0 9,3 5,8 5,7 5,9 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år + 4,2 4,7 9,4 12,7 13,2 13,4 Side 26 av 52

28 Nøkkeltall for Pleie og omsorg Elverum Kostragruppe 7 Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 43,7 42,3 38,6 41,3 40,9 39,3 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 49,5 52,2 25,0 43,8 46,5 42,8 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 2,6 2,9 0,0 3,8 3,8 3,2 INSTITUSJONER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 22,4 22,1 22,2 17,1 16,7 16,4 Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 17,8 17,6 18,1 17,7 17,4 17,2 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef ,0 27,0 22,0 27,0 27,0 26,0 Andel beboere på institusjon under 67 år 5,4 4,9 5,2 10,2 8,9 9,8 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 6,3 6,7 6,2 5,0 4,9 4,5 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 80,4 78,5 77,8 70,9 71,4 70,5 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 1,5 1,8 1,7 1,5 1,5 1,4 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,7 15,5 15,0 12,7 12,7 12,2 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 19,1 19,1 14,1 14,2 17,0 17,5 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 4,0 4,0 4,0 4,7 5,8 7,7 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,4 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,2 0,5 0,2 0,3 0,4 0,4 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser 100,0 100,0 100,0 93,8 93,8 94,3 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon i prosent 88,5 88,9 90,8 89,9 89,9 89,8 Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon i kroner Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter 14,0 14,1 13,8 13,7 13,3 13,5 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år + 884,0 882,0 779,0 791,0 786,0 778,0 IPLOS - Utdypende indikatorer basert på ny informasjon fra IPLOS Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov 53,2 52,6 46,0 42,0 42,8 42,9 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 16,7 15,8 22,9 23,7 23,4 23,5 Side 27 av 52

29 Nøkkeltall for Pleie og omsorg Elverum Kostragruppe 7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 11,3 13,6 14,2 8,2 8,2 8,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,5 3,6 3,6 4,5 4,3 4,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 10,4 11,0 11,6 9,1 9,0 9,3 Andel i institusjon med omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opph. 22,2 19,6 43,2 42,4 37,7 43,6 Andel i institusjon med omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold 72,9 67,7 82,9 79,2 80,9 82,5 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. 44,7 41,8 41,2 34,3 33,0 34,2 Netto driftsutgifter av PLO i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter (budsjettandel/prioritering) ligger høyere enn gruppe 7, men har vist en nedadgående tendens fra Ser vi på netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over ser vi at Elverum ligger lavere enn gruppe 7. Dette har sammenheng med at Elverum har en større andel av de eldre aldersgruppene enn gruppe 7. Elverum er i motsetning til gruppe 7, en «institusjonskommune», dette ser vi ut fra tallene plasser i institusjon som viser at Elverum har 22,2 prosent av mottakere av pleieog omsorgtjenester i institusjon mens i gruppe 7 er det 16,4 prosent. Produktiviteten vist gjennom korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester viser at Elverum har dårligere produktivitet med kr per mottaker enn gruppe 7, som har kr per mottaker. En betydelig forskjell. Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester per mottaker er høyt i Elverum mot Gruppe 7, i Elverum ligger årsverk per mottaker på 0,59 mot 0,46 i gruppe 7.De økonomiske konsekvensene av et så høyt antall årsverk er store. Side 28 av 52

30 Figur 17: Korrigert brutto driftsutgift til PLO samlet og årsverk per mottaker Sammenligner vi med andre sammenlignbare kommuner ser vi at Elverum har høyest korrigert brutto driftsutgift per mottaker. Vi ser også at Elverum ligger høyest på antall årsverk i brukerrettede tjenester per mottaker, noe som har stor innvirkning på kostnad per bruker. Antall brukere av hjemmetjenester pr 1000 innbyggere ligger på 335 i Elverum. I Gruppe 7 er tilsvarende tall 396 pr 1000 innbyggere. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) er på kr i Elverum, mot kr i gruppe 7. Andel hjemmetjeneste mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år + er på 9,4 prosent i Elverum og 13,4 prosent i gruppe 7. Figur 18: Andel mottakere med omfattende bistandsbehov og andel hjemmeboere med høy timeinnsats Grafen over viser andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov og andel hjemmeboere med høy timeinnsats. Her ser vi at Elverum er den kommunen som har rapportert lavest andel med Side 29 av 52

31 omfattende bistandsbehov (sett bort fra Løten som ikke har rapportert), samtidig ser vi at Elverum har størst andel hjemmeboere med høy timeinnsats etter Modum. Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester er 22,2 i Elverum mot 16,4 i gruppe 7. Elverum prioriterer altså institusjonstjenesten høyere. Grafene under viser korrigert brutto driftsutgift for hjemmetjenesten og institusjonstjenesten (pleiedel) sammenlignet med sammenligningskommunene. Figur 19: Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenesten. Figur 20: Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pleiedel. Side 30 av 52

32 9 Kommunehelsetjenesten Nøkkeltall for kommunehelse Elverum Kostragruppe 07 Prioritering Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,4 4,5 4,4 4,2 4,2 4,2 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 6756,0 8910,0 8106,0 5351,0 5949,0 6172,0 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 1789,0 2380,0 2147,0 1493,0 1654,0 1728,0 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 154,0 198,0 260,0 112,0 148,0 195,0 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1301,0 1355,0 1447,0 1208,0 1238,0 1263,0 Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 12,2 11,1 11,6 8,6 8,8 9,2 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,0 9,4 8,6 7,6 7,9 7,9 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 63,0 50,0 93,0 70,0 72,0 75,0 Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 100,0 101,0 99,0 95,0 98,0 98,0 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 100,0 92,0 98,0 91,0 94,0 92,0 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 95,0 66,0 94,0 92,0 91,0 93,0 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn 107,0 0,0 293,0 84,0 89,0 93,0 Årsverk av leger pr innbyggere 0-5 år. 6,6 7,9 8,8 4,6 4,6 4,5 Årsverk av fysioterapeuter pr innb. 0-5 år. 2,9 4,0 6,9 5,1 5,9 5,1 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. 52,9 53,7.. 57,5 58,0.. Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon ,0 77,3.. 33,2 41,5.. Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger 2255,0 2529,0 2628,0 2033,0 2149,0 2281,0 Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste. 7634, ,0 9410,0 5941,0 6581,0 6786,0 Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern mm.) Årsverk av leger pr innbyggere 0,7 0,6 0,5 0,4 0,5 0,5 Diagnose, behandling og re- /habilitering. Årsverk av leger pr innbyggere 10,2 9,1 9,7 7,2 7,3 7,6 Andel timer av kommunalt ansatte leger og turnuskandidater 4,0 4,3 4,0 13,7 13,3 12,1 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere 8,4 7,1 6,7 6,4 6,4 6,4 Side 31 av 52

33 Nøkkeltall for kommunehelse Elverum Kostragruppe 07 Re-/habilitering Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbyggere 1,5 2,5 1,3 2,5 2,8 2,8 Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer Antall åpne fastlegelister Reservekapasitet fastlege Budsjettandelen (prioritering) for Elverum kommune ligger på 4,4 prosent, omtrent uendret i fra tidligere år og noe høyere enn gruppe 7. Det satses noe mer på forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste enn i gruppe 7. Også når det gjelder forebygging, diagnose, behandling og rehabilitering satses det mer per innbygger enn i gruppe 7. Antall legeårsverk i 2013 ligger på 11,6 pr innbyggere, høyere enn gruppe 7 og noe høyere enn Antall fysioterapiårsverk er høyere enn i gruppe 7, men er noe redusert i forhold til tidligere år. Side 32 av 52

34 10 Sosialtjenesten Elverum Kostragruppe 07 Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 3,9 3,9 4,2 3,1 3,1 3,3 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 32,5 27,7 22,7 42,2 42,7 38,7 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere : : Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 4,4 4 4,4 3,7 : : Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 4,2 3,7 4,1 3,5 : : Årsverk i sosialtjenesten ,65 9,32 9,28 Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger 0,65 0,74 0,53 0,67 0,72 0,71 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner : : Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker : : Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker : : Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kronner : : Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned : : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,3 4,4 4,3 : : : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 5 5,3 5,4 : : : Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer : : Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 55, ,4 41,3 : : Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger år Side 33 av 52