Den kommunale produksjonsindeksen

Transkript

1 Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012

2 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001) på oppdrag fra KRD den første produksjonsindeksen Formål: Lage et samlemål for kommunenes tjenestetilbud Sier noe om nivået på produksjonen i forhold til størrelsen på målgruppen for tjenestene Fanger opp flere tjenester Bidrar til at indeksen er mindre følsom for forskjeller i prioritering Den kommunale produksjonsindeksen 2

3 Produksjonsindeks Skal være et mål på kommunalt tjenestetilbud Produksjonen måles i forhold til målgruppe Ulike indikatorer vektes sammen til et mål for tjenesteproduksjonen i ulike sektorer Produksjonen i sektorene vektes sammen til et mål for samlet tjenesteproduksjon i kommunen Utfordring: - Bestemme målgruppen - Finne indikatorer for produksjonen - Vekte sammen indikatorene Den kommunale produksjonsindeksen 3

4 Hva er målgruppen? Lett å bestemme for enkelte sektorer (til eksempel barnehage og grunnskole) Ellers: Innbyggertall korrigert for utgiftsbehov Korrigeringen gjøres ved å bruke kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen Fanger opp variasjon i behov for kommuner med samme innbyggertall Den kommunale produksjonsindeksen 4

5 Behovskorrigert innbyggertall Eksempel pleie og omsorg: Behovskorrigert innbyggertall = Innbyggertall indeks innbyggere 0 66 år 0, indeks innbyggere år 0, indeks innbyggere år 0, indeks innbyggere over 90 år 0, indeks indeks psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0, indeks ikke gifte 67 år og over 0, indeks dødelighet 0,1371 } Indeksene er hentet fra kostnadsnøkkelen Fører til at kommuner får innbyggertall som er lavere eller høyere enn faktisk innbyggertall. Det avgjørende er at det beskriver behovet for tjenestene i sektoren på en bedre måte enn ved å benytte rene aldersgrupper Den kommunale produksjonsindeksen 5

6 Indikatorer Hva er en god indikator? Skal måle output/produksjon (mål for ressursinnsats bør unngås) Skal måle kvantitet og/eller kvalitet ved tjenester Ulike aspekter ved en tjeneste krever flere indikatorer Hvis flere ulike indikatorer fanger opp samme aspekt ved en tjeneste bør ikke alle inkluderes Alle indikatorer normaliseres i forhold til snittet for alle kommunene (veid med innbyggertall) Gjennomsnitt = 100 Indeksverdi > 100 indikerer at produksjonen i kommune A er høyere enn gjennomsnittet Den kommunale produksjonsindeksen 6

7 Vekting av indikatorene Alle indikatorer inngår additivt i produksjonsindeksen Generelt prinsipp er å benytte budsjettandeler der det er mulig Hvis ikke mulig: Skjønnsmessig vekting Skilles mellom hovedindikator (80 prosent) og supplerende indikator (20 prosent) Lik vekt Den kommunale produksjonsindeksen 7

8 Sektorene som inngår Barnehage Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Barnevern Sosialtjeneste Kultur Den kommunale produksjonsindeksen 8

9 Barnehage Indikator Korrigerte oppholdstimer i kommunale og private barnehager i forhold til antall barn 0-5 år (alderskorrigert) Antall m 2 leke og uteareal per barn i alle barnehager 0,1 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 0,1 Vekt 0,8 Den kommunale produksjonsindeksen 9

10 Grunnskole Indikator Vekt Grunnskolepoeng 0,752 Læringsmiljø 0,141 Antall PC per elev 0,047 Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i kommunale SFO 0,030 Andel av brukerne av kommunale SFO med fulltidsplass 0,030 Den kommunale produksjonsindeksen 10

11 Kommunehelse Indikator Vekt Antall timer per uke av leger i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,430 Antall timer per uke av fysioterapeuter i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall timer per uke av helsesøstre i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,373 0,197 Den kommunale produksjonsindeksen 11

12 Pleie og omsorg Indikator Mottakere av hjemmetjenester i forhold til behovskorrigert innbyggertall Vekt 0,398 Beboere i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,402 Andelen av institusjonsplasser som er i enerom 0,101 Andel mottakere av hjemmetjenester med minst to hjemmetjenester 0,099 Den kommunale produksjonsindeksen 12

13 Barnevern Indikator Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Vekt 0,263 Barn 0-17 år omfattet av tiltak i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,537 Andel ansatte med fagutdanning 0,200 Den kommunale produksjonsindeksen 13

14 Sosialtjeneste Indikator Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i forhold til behovskorrigert innbyggertall Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned 0,5 Vekt 0,5 Den kommunale produksjonsindeksen 14

15 Kultur Indikator Vekt Bokbestand ved bibliotekene per innbygger 0,247 Utlån av bøker per innbygger 0,247 Antall kinoseter (antall forestillinger * antall seter) per innbygger 0,046 Besøk kino per innbygger 0,046 Støtte til aktivitetstilbud til barn og unger per innbygger 6-18 år 0,414 Den kommunale produksjonsindeksen 15

16 Beregning av samlet indeksverdi Sektor Vekt Barnehage 0,161 Grunnskole 0,287 Kommunehelse 0,051 Pleie og omsorg 0,355 Barnevern 0,035 Sosialtjeneste 0,062 Kultur 0,049 Vekter er budsjettandeler Den kommunale produksjonsindeksen 16

17 Presentert i TBUs rapport del 1 Sektor og samlet indeksverdi for alle kommuner Tabell som viser produksjonsindekser etter korrigert inntekt* Barnehage Grunnskole Prim. Pleie & Barnevern Sosial- Kultur Samlet Korr. innt. Korrigert inntekt helsetj. omsorg kontor Under 90 97,9 95,1 87,1 88,8 127,5 103,5 71,4 93,4 89, ,9 99,1 91,8 95,3 103,7 96,9 71,7 96,3 92, ,2 99,7 97,8 98,6 101,8 102,4 89,5 99,0 96, ,1 101,0 103,2 102,4 90,5 96,8 137,6 102,5 101, ,1 101,6 103,3 102,7 90,8 99,0 98,5 101,0 106, ,1 98,3 117,8 109,7 121,1 118,8 100,0 105,8 116,9 Over ,5 102,0 137,3 117,6 121,2 109,1 131,6 111,8 142,6 Standardavvik 8,8 4,5 29,3 16,3 32,1 26,1 54,2 9,1 19,8 Korrelasjon korr. innt. -0,03 0,23 0,56 0,45 0,10 0,17 0,48 0,59 1,00 Antall kommuner *) skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer, eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter Den kommunale produksjonsindeksen 17

18 Presentert i TBUs rapport del 2 Graf som viser sammenhengen mellom produksjonsindeks og korrigert inntekt* Produksjonsindeks Korrigert inntekt *) skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer, eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter Den kommunale produksjonsindeksen 18

19 KRDs bruk av produksjonsindeksen Produksjonsindeksen er kun informasjon for KRD benyttes ikke i utmåling av overføringer etc. Benyttes til eksempel i «Månedens eksempel» i Kommunalnytt Eks. med Skedsmo i nr : Høy befolkningsvekst og lavere inntekt enn gjennomsnittet, men nær gjennomsnittlig produksjonsnivå Liv Signe Navarsete (Sitat hentet fra KRDs hjemmeside, pressemelding «Så mykje velferd produserer din kommune» ) «Det er viktig med lett tilgjengeleg informasjon om tenestetilbodet i kommunane. Databasen gir også eit grunnlag for å kunne samanlikne kommunar.» «Databasen er med på å auka kjennskapen om korleis ressursane vert nytta og kva innbyggjarane får att av tenester. Kommunane disponerer betydelege midlar på vegne av fellesskapen. Det er avgjerande for tilliten til det offentlege at pengane vert nytta best muleg.» Den kommunale produksjonsindeksen 19

20 Effektivitetsmåling Indeksen gir et grunnlag for å måle effektivitet både samlet og på sektornivå ettersom den hovedsakelig inneholder indikatorer som måler produksjon (ikke ressursinnsats) Den kommunale produksjonsindeksen 20

21 Effektivitetsmåling I Normalt har produksjonsindeksen og korrigert inntekt blitt benyttet som effektivitetsindikator (til eksempel i Kommunal Rapport) Problem ettersom korrigert inntekt ikke er en presis indikator for ressursbruken i de inkluderte sektorene Påvirkes av prioritering av utelatte sektorer, brukerbetaling, renter og avdrag og driftsresultat Den kommunale produksjonsindeksen 21

22 Effektivitetsmåling II Produksjonsindeksen relateres til ressursbruk (brutto driftsutgifter) Ressursbruk er korrigert for avskrivninger lokaler og utstyr forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsinnskudd Ressursbruk er sett i forhold til innbyggertall korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov (administrasjon holdt utenfor) Måler relativ effektivitet (mer eller mindre effektiv enn gjennomsnittet for kommunene) (Se Borge, Nyhus og Tovmo, 2011) Den kommunale produksjonsindeksen 22

23 Effektivitetsutvikling Produksjon og utgift sammenlignes med forrige år for hver enkelt kommune Produksjonsutvikling Produksjon (indikatornivå) i kommune A for 2010 dividert på produksjon (indikatornivå) i 2009 vektes sammen Utgiftsutvikling Utgiften i kommune A for 2010 dividert på utgiften i 2009 (faste priser). Korrigering av utgifter jfr. forrige lysbilde. Effektivitet = Produksjonsutvikling/utgiftsutvikling (Se Borge, Nyhus og Tovmo, 2011) Den kommunale produksjonsindeksen 23

24 Oppsummering Produksjonsindeksen måler relativ kommunal tjenesteproduksjon Samlet indeks skal ikke påvirkes av ulik prioritering mellom kommuner Optimalt skulle indeksen inkludert flere sektorer og flere/bedre mål på kvantitet og kvalitet Det ble utviklet en forbedret indeks for ASSS-kommunene (de 10 største byene) i 2011 Produksjonsindeksen gir et grunnlag for å analysere effektivitet og effektivitetsutvikling Den kommunale produksjonsindeksen 24