Tjenesteproduksjon og effektivitet

Transkript

1 Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 1. Innledning I kapittel 4 i -rapportene viser vi forskjeller i hvordan kommunenes ressursbruk (input) i fordelte seg på sektorene innenfor inntektssystemet. I dette vedlegget er vi ute etter å måle forskjeller i produksjon av tjenester (output) sett i forhold til behov. Når vi ser på produksjonen av tjenester innenfor hver sektor sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi også mulighet til å måle forskjeller i effektivitet (value for money). Det er vanskelig å etablere gode mål for produksjon. I denne rapporten måler vi produksjonen av tjenester ved hjelp av produksjonsindeksene som SØF har utviklet i dialog med nettverkene 1. Produksjonsindeksene tar utgangspunkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste som i sum skal fange opp både kvantitet og kvalitet. Produksjonen innenfor hver tjeneste måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Også våre beregninger av effektivitet følger opplegget i den samme SØFrapporten. Indeksene viser hvordan den enkelte kommune ligger an i forhold til -snittet som per definisjon er lik 0 både i og. Dette betyr at for hver indeks vil om lag halvparten av -kommunene ha en indeks som er høyere enn 0 og om lag halvparten ha en indeks som er lavere. Også endringstall måles i forhold til -snittet. Det betyr at en kommunes produksjonsindeks vil gå opp dersom kommunens produksjon øker mer enn -snittet og/eller dersom kommunens behovskorrigerte innbyggertall øker mindre enn -snittet. Dette betyr at om lag halvparten av kommunene vil få økt produksjonsindeks fra til og om lag halvparten vil få nedgang. Analysen sier således ingenting om produksjonen i -kommunene samlet sett har gått opp eller ned fra til. Når det i teksten står at en kommune har fått nedgang fra til, så er dette underforstått i forhold til -snittet. Det samme gjelder tallene for effektivitet. Tallene for driftsutgifter er brutto driftsutgifter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, samt forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at effektivitetstallene i prinsippet er korrigert for forskjeller i ufrivillige kostnader som skyldes spredtbygd- og smådriftsulemper og forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Resultatene blir ikke riktigere enn det kvaliteten på data og indikatorer gir mulighet for. Det er likevel en klar fordel med beregningsopplegget som brukes i denne rapporten at det fremgår tydelig hvilke indikatorer inngår i regnestykkene, slik at resultatene for produksjon og effektivitet er klart definert. Dermed vil det også være enklere å påpeke eventuelle konkrete svakheter og forbedringsmuligheter i beregningsopplegget. 1 SØF-rapport 06/11: Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene, Lars-Erik Borge / Ole Henning Nyhus / Per Tovmo 2

3 2. Tall for alle -kommunene 2.1 Sum sektorer innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på de enkelte -kommunenes samlede produksjon for sum grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i. Produksjonen for hver kommune er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på de enkelte -kommunenes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figur 1. Produksjonsindekser. Sum grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager. 1,044 1, ,034 0,997 0,970 1,019 1,032 1,046 1,096 -snitt Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at produksjonen av sum tjenester i var størst i Tromsø og lavest i Oslo og Sandnes. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 9,6 prosent høyere enn gjennomsnittet, mens Oslos produksjon var 4,5 prosent lavere. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon av tjenester de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester i Tromsø at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? 3

4 Figur 2. Sum tjenester Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1,069 0,976 0,975 1,091 1,012 0,982 0,980 1,016 1,033 1,040 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at det var Drammen som hadde mest effektiv produksjon av sum tjenester i, mens Oslo, Bærum, Stavanger og Sandnes hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon av tjenester var 3,4 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 5,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 9,1 prosent over -gjennomsnittet. Oslos produksjon av tjenester var 4,5 prosent lavere enn gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter bare var 2,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Oslo lå 2,5 prosent under -gjennomsnittet. Vi ser også at den høye produksjonen i Tromsø både skyldtes høye driftsutgifter og høy effektivitet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. 4

5 Figur 3 Sum tjenester utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 52 0,982 0,980 1,111 0,992 0,975 0,981 1,0105 1,027 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 0 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at også når vi holder barnehager utenom var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester i. Det var Kristiansand, Sandnes, Drammen og Bærum som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Kristiansands produksjon gikk opp fra 89,8 til 96,5 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 96,0 til 97,3 prosent. Effektiviteten i Kristiansand gikk dermed opp fra å ha ligget på 93,6 prosent av -snittet i til 99,2 prosent i. Det var Trondheim som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Trondheims produksjon av tjenester gikk ned fra 105,3 til 103,4 prosent av snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 98,1 til 100,7 prosent. Effektiviteten i Trondheim gikk dermed ned fra å ha ligget på 107,4 prosent av -snittet i til 102,7 prosent i. 2.2 Grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO 5

6 Figur 4. Produksjonsindekser grunnskole og 1,097 0, ,999 0, ,981 0,997 0,987 0,995 asss-snitt Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at produksjonen innenfor grunnskole i var størst i Bærum og lavest i Sandnes og Fredrikstad. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 9,7 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens Sandnes produksjon var 4,5 prosent lavere. I forhold til snittet var det Bærum og Drammen som hadde størst økning i produksjon innenfor grunnskole fra til, mens Stavanger hadde størst nedgang. Det vises til kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon innenfor grunnskole de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen innenfor grunnskole i Bærum at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 5. Grunnskole Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1 1,166 0,989 1,095 0,912 0, ,015 0,961 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 0,937 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at det var Bærum som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole i, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 9,7 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto 6

7 driftsutgifter var 5,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 16,6 prosent over -gjennomsnittet innenfor grunnskole. Den høye produksjonen innenfor grunnskole i Bærum skyldtes således kun at kommunen fikk mye ut av pengene, mens de relativt lave driftsutgiftene trakk i motsatt retning. Kristiansands produksjon innenfor grunnskole var 3,3 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 5,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 8,8 prosent under -gjennomsnittet innenfor grunnskole. Det var Drammen og Bærum som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Drammens brutto driftsutgifter gikk ned fra 94,2 til 91,2 prosent av -snittet, gikk produksjonen innenfor grunnskole opp fra 97,5 til 99,9 prosent. Effektiviteten i Drammen gikk dermed opp fra å ha ligget på 103,5 prosent av -snittet til 109,5 prosent. Det var Stavanger som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til snittet fra til. Mens Stavangers brutto driftsutgifter gikk opp fra 95,1 til 98,1 prosent av -snittet, gikk produksjonen innenfor grunnskole ned fra 100,9 til 98,1 prosent. Effektiviteten i Stavanger gikk dermed ned fra å ha ligget på 106,1 prosent av snittet til 100,1 prosent. 2.3 Pleie og omsorg Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Beboere i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall 2 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall 2 SØF foreslo å bruke kriteriene liggedøgn korttidsopphold og liggedøgn langtidsopphold. SSB har imidlertid funnet store feil i kommunenes rapportering, og det finnes derfor ikke tilgjengelig data for disse kriteriene. Som en foreløpig løsning har vi valgt å bruke indikatoren beboere i institusjon, som også inngår i produksjonsindeksen til Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). 7

8 Figur 6. Produksjonsindekser pleie og omsorg og 1,25 1,111 Fredrik stad 1,023 0,936 1,035 Bærum Oslo Drammen Kristian sand 0,924 0, ,038 1,028 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 8 Tromsø -snitt Figuren over viser at produksjonen innenfor pleie og omsorg i var størst i Tromsø og lavest i Kristiansand, Sandnes og Oslo. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 20,8 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens Kristiansands produksjon var 7,6 prosent lavere. I forhold til -snittet var det Tromsø og Kristiansand som hadde størst økning i produksjon innenfor pleie og omsorg fra til, mens Trondheim hadde størst nedgang. Det vises til kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon innenfor pleie og omsorg de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 7. Pleie og omsorg Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,25 1,119 0, ,931 0, ,098 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 1,115 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 8

9 Figuren over viser at det var Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg i, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg var 3,5 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 10,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 15,5 prosent over -gjennomsnittet innenfor pleie og omsorg. Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg var 2,3 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 14,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 10,9 prosent under gjennomsnittet innenfor pleie og omsorg. Vi ser også at den høye produksjonen i Tromsø både skyldtes høye driftsutgifter og høy effektivitet. Det var Kristiansand som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Kristiansands brutto driftsutgifter bare gikk opp fra 86,5 til 87,2 prosent av -snittet, gikk produksjonen innenfor pleie og omsorg opp fra 83,6 til 92,4 prosent. Effektiviteten i Kristiansand gikk dermed opp fra å ha ligget på 96,6 prosent av -snittet i til 105,9 prosent i. Det var Trondheim som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Trondheims brutto driftsutgifter gikk opp fra 91,6 til 93,6 prosent av -snittet, gikk produksjonen innenfor pleie og omsorg ned fra 109,1 til 102,8 prosent. Effektiviteten i Trondheim gikk dermed ned fra å ha ligget på 119,1 prosent av -snittet i til 109,8 prosent i. 2.4 Helsetjenester Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn 9

10 Figur 8. Produksjonsindekser helsetjenester og 1,25 0,872 Fredrik stad 0,977 0, ,049 Bærum Oslo Drammen Kristian sand 0,798 0,922 1,017 1,167 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 1,195 Tromsø Snitt Figuren over viser at produksjonen av helsetjenester i var størst i Tromsø og Trondheim og lavest i Sandnes. Tromsøs produksjon av helsetjenester var 19,5 prosent høyere enn gjennomsnittet, mens Sandnes produksjon var 20,2 prosent lavere. I forhold til -snittet var det Stavanger som hadde størst økning i produksjon av helsetjenester fra til, mens Bergen hadde størst nedgang. Det vises til kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon av helsetjenester de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av helsetjenester i Tromsø at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 9. Helsetjenester Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,25 0, , ,941 0, Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 1,229 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 10

11 Figuren over viser at det var Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor helse i, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon. Tromsøs produksjon av helsetjenester var 19,5 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 2,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Tromsø lå 22,9 prosent over gjennomsnittet innenfor helsetjenester. Den høye produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø skyldtes således kun at kommunen fikk mye ut av pengene, mens de relativt lave driftsutgiftene trakk i motsatt retning. Bærums produksjon av helsetjenester var 2,3 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 8,4 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 9,9 prosent under -gjennomsnittet innenfor helsetjenester. Det var likevel Bærum som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Bærums brutto driftsutgifter gikk ned fra 122,6 til 108,4 prosent av -snittet, gikk produksjonen av helsetjenester opp fra 96,9 til 97,7 prosent. Effektiviteten i Bærum gikk dermed opp fra å ha ligget på 79,1 prosent av -snittet til 90,1 prosent. Det var Trondheim som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Trondheims brutto driftsutgifter gikk opp fra 106,7 til 110,7 prosent av snittet, gikk produksjonen av helsetjenester ned fra 117,6 til 116,7 prosent. Effektiviteten i Trondheim gikk dermed ned fra å ha ligget på 110,2 prosent av -snittet til 105,5 prosent. 2.5 Sosialtjenesten Produksjonen innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Samlet stønadssum i forhold til behovskorrigert innbyggertall Mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Det er vanskelig å måle produksjon innenfor sosialtjenesten. SØF foreslo at produksjonsindeksen for sosialtjenesten skulle bestå av de to overnevnte kriteriene pluss kriteriet «Andel sosialhjelpsmottakere med utarbeidet individuell plan», der samlet stønadssum skulle telle 80 prosent. -nettverket for sosialtjenesten er sterkt kritisk til SØFs forslag. Kritikken går blant annet ut på at produksjonsindeksen vil legge for stor vekt på «reparasjon» og for liten vekt på forebygging når samlet stønadssum får så stor vekt. -nettverket er videre kritisk til kriteriet «Andel sosialhjelpsmottakere med utarbeidet individuell plan». I nettverksmøtet i mai 2012 ble det skissert en foreløpig løsning med 50 prosent vekt på samlet stønadssum og 50 prosent vekt på mottakere av kvalifiseringsstønad. Dermed blir det likere vektlegging på «reparasjon» og forebygging. I tillegg er sosialhjelpsmottakere med individuell plan utelatt fra indeksen. Det viser seg imidlertid at det er svært store variasjoner i mottakere av kvalifiseringsstønad fra til. Med tanke på at funksjon 276 Kvalifiseringsordningen bare står for om lag 20 prosent av lønnsutgiftene innenfor de funksjonene som inngår i SSBs definisjon av sosialtjenesten, vil en 50 prosent vekting av mottakere av kvalifiseringsstønad slå alt for sterkt ut i produksjonsindeksen. I denne rapporten har vi derfor gjort følgende tilpasninger: Vi tar bare med funksjonene 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Økonomisk sosialhjelp ved beregningen av effektivitet 11

12 Vi vekter kriteriene i produksjonsindeksen med utgangspunkt i andel lønn funksjon 242 og funksjon 276. Dermed får kriteriet samlet stønadssum en vekt på 65 prosent og mottakere av kvalifiseringsstønad 35 prosent. -nettverket for sosialtjenesten vil arbeide videre for å se om det finnes flere kriterier som kan inngå i produksjonsindeksen, slik at vi neste år forhåpentligvis kan få frem et noe bedre mål for produksjonen innenfor sosialtjenesten enn det som brukes i denne rapporten. Figur 10. Produksjonsindekser sosialtjenesten og 1,30 1,25 6 1,129 1,121 1,087 1, ,020 1,019 0,913 0,842 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø -snitt Figuren over viser at produksjonen innenfor sosialtjenesten i var størst i Bergen, Trondheim og Drammen og lavest i Tromsø og Oslo. Bergens produksjon innenfor sosialtjenesten var 15,6 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens Tromsøs produksjon var 15,8 prosent lavere. I forhold til -snittet var det Kristiansand, Sandnes og Drammen som hadde størst økning i produksjon innenfor sosialtjenesten fra til, mens Stavanger hadde størst nedgang. Det vises til kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen. Det er hovedsakelig store endringer i mottakere av kvalifiseringsstønad som gjør at enkeltkommuner kommer forskjellig ut i og. Det mangler data for mottakere av kvalifiseringsstønad for Bærum i, så her har vi satt inn et antall som tilsvarer gjennomsnittet i de øvrige -kommunene. Det betyr at det er stor usikkerhet når det gjelder Bærums produksjon i, og dermed også endringen fra til. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon innenfor sosialtjenesten de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen innenfor sosialtjenesten i Bergen at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? 12

13 Figur 11. Sosialtjenesten Effektivitet, produksjon og korrigert driftsutgifter og 1,25 0,975 1,137 1,016 1,179 0,961 1,115 1,119 0,975 0,992 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 0,897 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at det var Drammen som hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjenesten i, mens Tromsø hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon innenfor sosialtjenesten var 12,9 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 4,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 17,9 prosent over -gjennomsnittet innenfor sosialtjenesten. Tromsøs produksjon innenfor sosialtjenesten var 15,8 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter bare var 6,1 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Tromsø lå 10,3 prosent under gjennomsnittet innenfor sosialtjenesten. Vi ser også at den høye produksjonen i Bergen kun skyldtes høye driftsutgifter, mens den relativt lave effektiviteten trakk i motsatt retning. Det var likevel Kristiansand og Sandnes som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Kristiansands produksjon innenfor sosialtjenesten gikk opp fra 78,5 til 105,1 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 104,1 til 109,4 prosent. Effektiviteten i Kristiansand gikk dermed opp fra å ha ligget på 75,4 prosent av -snittet til 96,1 prosent. Det var Tromsø som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Tromsøs produksjon innenfor sosialtjenesten gikk ned fra 93,0 til 84,2 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 83,7 til 93,9 prosent. Effektiviteten i Tromsø gikk dermed ned fra å ha ligget på 111,1 prosent av snittet til 89,7 prosent. 2.6 Barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan 13

14 Figur 12. Produksjonsindekser barnevern og 1,40 1,297 1,30 1,141 1,131 1,145 1,025 0,786 0,913 1,067 0,974 1,040 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at produksjonen innenfor barnevern i var størst i Drammen og lavest i Bærum. Drammens produksjon innenfor barnevern var 29,7 prosent høyere enn gjennomsnittet, mens Bærums produksjon var 21,4 prosent lavere. I forhold til -snittet var det Tromsø som hadde størst relativ økning i produksjon innenfor barnevern fra til, mens Stavanger hadde størst relativ nedgang. Det vises til kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen.. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon innenfor barnevern de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen innenfor barnevern i Drammen at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 13. Barnevern Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,35 1,30 1,25 4 0,790 1,119 1, ,161 0,844 1,020 0,882 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 1,112 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at det var Sandnes, Oslo og Tromsø som hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjenesten i, mens Bærum, Stavanger, Trondheim og Kristiansand hadde 14

15 minst effektiv produksjon. Sandnes produksjon innenfor barnevern var 14,1 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 1,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Sandnes lå 16,1 prosent over -gjennomsnittet innenfor barnevern. Bærums produksjon innenfor barnevern var 21,4 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter bare var 0,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 21,0 prosent under -gjennomsnittet innenfor barnevern. Vi ser også at den høye produksjonen i Drammen både skyldtes høye driftsutgifter og at kommunen fikk relativt mye ut av pengene. Det var Trondheim som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Trondheims produksjon innenfor barnevern gikk opp fra 99,4 til 104,0 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 122,9 til 117,9 prosent. Effektiviteten i Trondheim gikk dermed opp fra å ha ligget på 80,9 prosent av -snittet til 88,2 prosent. Det var Stavanger og Sandnes som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til snittet fra til. Mens Stavangers produksjon innenfor barnevern gikk ned fra 106,0 til 97,4 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 110,0 til 115,4 prosent. Effektiviteten i Stavanger gikk dermed ned fra å ha ligget på 96,4 prosent av -snittet til 84,4 prosent. 2.7 Barnehager Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figur 14. Produksjonsindekser barnehager og 1,082 Fredrik stad 0,929 0,947 0,992 1,120 Bærum Oslo Drammen Kristian sand 7 1, ,091 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 7 Tromsø Snitt Figuren over viser at produksjonen av barnehagetjenester i var størst i Kristiansand og Trondheim og lavest i Bærum og Oslo. Kristiansands produksjon av barnehagetjenester var 12,0 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens Bærums produksjon var 7,1 prosent lavere. I forhold til -snittet var det Tromsø som hadde størst økning i produksjon av barnehagetjenester fra til, mens Drammen hadde størst nedgang. Det vises til 15

16 kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon av barnehagetjenester de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av barnehagetjenester i Kristiansand at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 15. Barnehagetjenester Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1, ,017 1, ,977 1,041 6 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 3 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at det var Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor barnehager i, mens Bærum og Oslo hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads produksjon av barnehagetjenester var 8,2 prosent høyere enn gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 3,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Fredrikstad lå 12,8 prosent over -gjennomsnittet innenfor barnehagetjenester. Bærums produksjon av barnehagetjenester var 7,1 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter bare var 2,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 5,0 prosent under -gjennomsnittet innenfor barnehagetjenester. Vi ser også at den høye produksjonen i Kristiansand både skyldtes høye driftsutgifter og at kommunen fikk relativt mye ut av pengene. 16

17 3. Kommunevise oversikter 3.1 Fredrikstad Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figur 16. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 0,961 Grunn skole 1,111 Pleie/ oms 0,872 Helse tjen 1,020 1,025 Sosial tjen Barne vern 1,082 Barne hager 1,044 Sum -snitt Figuren over viser at Fredrikstads produksjon innenfor disse tjenester i var på 104,4 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor pleie og omsorg og barnehager og lavest innenfor helsetjenester. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Fredrikstad får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester innenfor pleie og omsorg at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? 17

18 Figur 17. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1 1,119 0,997 0, ,124 1,069 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Samlet sett var effektiviteten i Fredrikstad i på 106,9 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor barnehager og pleie og omsorg at Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon av tjenester i, mens det var innenfor sosialtjenesten at Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads produksjon av tjenester innenfor barnehager var 8,2 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 3,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i innenfor barnehager lå 12,4 prosent over gjennomsnittet. Fredrikstads produksjon av sosialtjenester var 2,0 prosent høyere enn snittet, mens brutto driftsutgifter var hele 4,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjenesten lå 2,5 prosent under -snittet. Vi ser også at den høye produksjonen innenfor pleie og omsorg kun skyldtes høy effektivitet, men de relativt lave driftsutgiftene dro litt i motsatt retning. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. 18

19 Figur 18 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1 1,119 0,997 0, Prodindeks Bto drutg Effektivitet Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Fredrikstad på 105,5 prosent av -snittet både i og. Mens Fredrikstads produksjon av tjenester gikk opp fra 102,4 til 103,5 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 97,1 til 98,1 prosent. Det var innenfor pleie og omsorg at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor pleie og omsorg gikk opp fra 108,7 til 111,1 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 98,6 til 99,3 prosent. Effektiviteten innenfor pleie og omsorg gikk dermed opp fra å ha ligget på 110,3 prosent av -snittet i til 111,9 prosent i. Det var innenfor sosialtjenesten at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor sosialtjenesten gikk ned fra 109,1 til 102,0 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 103,0 til 104,6 prosent. Effektiviteten i innenfor sosialtjenesten gikk dermed ned fra å ha ligget på 105,9 prosent av -snittet i til 97,5 prosent i Grunnskole Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. 19

20 Figur 19 Produksjonsindeks grunnskole og 0,937 0,937 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 0,965 Eksamen 1,013 1,018 Grunnsk poeng Lærings miljø 0,828 Plass i SFO 0,961 Sum grunn skole -snitt Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole lå i på 96,1 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 94,8 prosent. I lå Fredrikstad høyest på læringsmiljø og grunnskolepoeng. Fredrikstad lå lavest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Fra til var det størst relativ økning i grunnskolepoeng og størst relativ nedgang i læringsmiljø Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 19 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 0,40 0,20 0,00 0,866 Beboere i inst 9 Lege timer per beboer 7 Fysio timer per beboer 1,029 Andel ene rom 1,272 prakt bi stand 5 hjsyk pleie 2,538 oms lønn 0,988 dag sent 1,559 støtt kontakt 1,111 Sum pl / oms 20

21 Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 111,1 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 108,7 prosent. I lå Fredrikstad høyest på timer omsorgslønn og timer støttekontakt. Fredrikstad lå lavest på fysioterapeuttimer. Fra til var det størst relativ økning i timer støttekontakt og fysioterapeuttimer, mens det var størst relativ nedgang i timer hjemmesykepleie Helsetjenester Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 20 Produksjonsindeks helsetjenester og 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 3 0,998 0,928 0,485 0,000 0,983 1,094 1,030 0, ,080 0,872 Fredrikstads produksjon av helsetjenester lå i på 87,2 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 87,5 prosent. I lå Fredrikstad høyest på andel barn som har fullført helseundersøkelser ved 4 års alder og andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker hjemkomst. Fredrikstad lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs og årsverk av ergoterapeuter. Fra til var det størst relativ økning i timer per uke av fysioterapeuter og størst relativ nedgang i timer per uke av leger. Vi mangler -data for Fredrikstad for antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll, andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker, andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen 8 uker, ved 2-3 års alder, ved 4 års alder og innen utgangen av 1. skoletrinn. Her har vi brukt samme data for og. Indeksverdiene for disse kriteriene endrer seg likevel fra til på grunn av endringer i utgiftsbehov og endringer i de øvrige -kommunene Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. 21

22 Figur 20 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,40 1,30 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1,256 Stønadssum 0,583 Mottakere kvalifisering 1,020 Sum sosialtjeneste Fredrikstads produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 102,0 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 109,1 prosent. I lå Fredrikstad høyest på stønadssum og lavest på mottakere av kvalifiseringsstønad. Fra til var det relativt sett en nedgang i mottakere av kvalifiseringsstønad og en økning i samlet stønadssum Barnevern Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 21 Produksjonsindeks barnevern og 1,30 1,25 1,026 Barn m/ undersøk 1,221 Barn m/ tiltak i fam 0,975 0,979 Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr 1,064 Andel barn m/tiltak og plan 1,025 Sum barne vern -snitt Fredrikstads produksjon innenfor barnevern lå i på 102,5 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 100,8 prosent. I lå Fredrikstad høyest på barn med tiltak i familien. Fredrikstad lå lavest på barn med tiltak utenfor familien og andel 22

23 undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder. Fra til var det størst relativ økning i barn med tiltak utenfor familien, mens det var noe relativ nedgang i barn omfattet av undersøkelse og barn med tiltak i familien Barnehager Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 21 Produksjonsindeks barnehager og 1,6 1,5 1,476 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 1,047 1,169 1,014 1,082 0,8 0,7 0,6 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage Fredrikstads produksjon av barnehagetjenester lå i på 108,2 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 108,9 prosent. I lå Fredrikstad høyest på andel assistenter med utdanning. Fredrikstad lå lavest leke- og oppholdsareal, men også på dette kriteriet lå Fredrikstad over -snittet. Fra til var det størst relativ økning i leke og oppholdsareal og størst relativ nedgang i andel assistenter med utdanning. 3.2 Bærum Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 23

24 Figur 22. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 1,097 Grunn skole 1,023 Pleie/ oms 0,977 Helse tjen 1,087 Sosial tjen 0,786 Barne vern 0,929 Barne hager 1,013 Sum -snitt Figuren over viser at Bærums produksjon innenfor disse tjenestene i var på 101,3 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor grunnskole og sosialtjenesten og lavest innenfor barnevern. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Bærum får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester innenfor grunnskole at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 23. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1,166 0, ,137 Samlet sett var effektiviteten i Bærum i på 97,6 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor grunnskole og sosialtjenesten at Bærum hadde mest effektiv 0,790 0 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum 0,976 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 24

25 produksjon av tjenester i, mens det var innenfor barnevern at Bærum hadde minst effektiv produksjon. Bærums produksjon av tjenester innenfor grunnskole var 9,7 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 5,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 16,6 prosent over -gjennomsnittet. Vi ser dermed at den høye produksjonen innenfor grunnskole kun skyldtes høy effektivitet, mens de relativt lave driftsutgiftene dro i motsatt retning. Bærums produksjon av tjenester innenfor barnevern var 21,6 prosent lavere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter bare var 0,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 21,0 prosent under -snittet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. Figur 24 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,25 1,166 0,891 1 Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Bærum på 98,2 prosent av -snittet i, noe som var en økning fra 93,9 prosent i. Mens Bærums produksjon av tjenester gikk opp fra 100,6 til 103,5 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 107,1 til 105,4 prosent. Fra til økte effektiviteten i Bærum i forhold til -snittet innenfor alle sektorer. Effektiviteten økte mest innenfor sosialtjenesten og helsetjenester. Økningen innenfor sosialtjenesten er usikker på grunn av manglende data for. Mens produksjonen innenfor helsetjenester gikk opp fra 96,9 til 97,7 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 122,6 til 108,4 prosent. Effektiviteten innenfor helsetjenester gikk dermed opp fra å ha ligget på 79,1 prosent av -snittet i til 90,1 prosent i. 1,137 0,790 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum 0,982 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 25

26 3.2.3 Grunnskole Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 25 Produksjonsindeks grunnskole og 1,30 1,25 1,139 1,138 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 1,088 Eksamen 1,035 1,018 Grunnsk poeng Lærings miljø 1,239 Plass i SFO 1,097 Sum grunn skole -snitt Bærums produksjon innenfor grunnskole lå i på 109,7 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 106,7 prosent. I lå Bærum høyest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Bærum lå lavest på læringsmiljø, men også her lå Bærum over -snittet. Fra til var det størst relativ økning i gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver både for 8. og 5. trinn og størst relativ nedgang i andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. 26

27 Figur 25 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 2,00 1,80 1,60 1,638 1,499 1,40 1, , , ,925 1,023 0,40 0,20 0,00 Beboere i inst Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom prakt bi stand hjsyk pleie oms lønn dag sent støtt kontakt Sum pl / oms Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 102,3 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 101,0 prosent. I lå Bærum høyest på fysioterapeuttimer, i timer hjemmesykepleie og timer omsorgslønn. Bærum lå lavest på timer praktisk bistand og legetimer. Fra til var det størst relativ økning i timer hjemmesykepleie og timer støttekontakt, mens det var størst relativ nedgang i fysioterapeuttimer og timer praktisk bistand. Det mangler data for Bærum for både og når det gjelder timer dagsenter, så her har vi satt Bærum lik -snittet Helsetjenester Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 26 Produksjonsindeks helsetjenester og 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0, ,219 0,977 0,282 0,996 1, ,045 1,070 0,000 0,977 27

28 Bærums produksjon av helsetjenester lå i på 97,7 prosent av -snittet. Dette var noe høyere enn i som var på 96,9 prosent. I lå Bærum høyest på timer per uke av fysioterapeuter og andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker. Bærum lå lavest på andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn og antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs. Fra til var det størst relativ økning i andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker og størst relativ nedgang i antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 27 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,50 1,40 1,365 1,30 0,937 1,087 Stønadssum Mottakere kvalifisering Sum sosialtjeneste Bærums produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 108,7 prosent av -snittet. I lå Bærum høyest på mottakere av kvalifiseringsstønad og lavest på stønadssum. Det mangler data for mottakere av kvalifiseringsstønad for Bærum i, så her har vi satt inn et antall som tilsvarer gjennomsnittet i de øvrige -kommunene. Det betyr at det er stor usikkerhet når det gjelder samlet produksjon innenfor sosialtjenesten i Bærum i, og dermed også usikkerhet når det gjelder endringen fra til Barnevern Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 28

29 Figur 28 Produksjonsindeks barnevern og 0,55 0,50 0,45 0,40 0,827 Barn m/ undersøk 2 Barn m/ tiltak i fam 0,738 0,746 Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr 0,832 0,786 Andel barn Barnevern m/tiltak og plan -snitt Bærums produksjon innenfor barnevern lå i på 78,6 prosent av -snittet. Dette var noe høyere enn i som var på 77,8 prosent. I lå Bærum høyest på barn med tiltak i familien, men også på dette kriteriet lå Bærum under -snittet. Bærum lå lavest på barn med tiltak utenfor familien og andel undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder. Fra til var det størst relativ økning i andel barn på tiltak med utarbeidet tiltaksplan og størst relativ nedgang i andel undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder Barnehager Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 29 Produksjonsindeks barnehager og 0,946 0,936 0,929 0,868 0,770 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage 29

30 Bærums produksjon av barnehagetjenester lå i på 92,9 prosent av -snittet. Dette var noe høyere enn i som var på 92,7 prosent. I lå Bærum høyest på korrigerte oppholdstimer, men også på dette kriteriet lå Bærum under -snittet. Bærum lå lavest på andel assistenter med utdanning. Fra til var det størst relativ økning i andel assistenter med utdanning og størst relativ nedgang i andel styrere og pedagogiske ledere med førskoleutdanning. 3.3 Oslo Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Oslos produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Oslos produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figur 30. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 6 0,936 0,974 0,913 0,913 0, snitt Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Figuren over viser at Oslos produksjon innenfor disse tjenestene i var på 95,5 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor grunnskole og lavest innenfor sosialtjenesten og barnevern. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Oslo får ut av pengene (effektivitet). 30

31 Figur 31. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1,119 0, , ,975 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Samlet sett var effektiviteten i Oslo i på 97,5 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor barnevern at Oslo hadde mest effektiv produksjon av tjenester i, mens det var innenfor barnehager, pleie og omsorg og helsetjenester at Oslo hadde minst effektiv produksjon. Oslos produksjon av tjenester innenfor barnevern var 8,7 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var hele 18,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 11,9 prosent over -gjennomsnittet. Oslos produksjon av tjenester innenfor barnehager var 5,3 prosent lavere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter bare var 0,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 4,5 prosent under -snittet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. 31

32 Figur 32 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,119 0, ,016 0,980 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Oslo på 98,0 prosent av -snittet i, noe som var en nedgang fra 98,7 prosent i. Mens Oslos produksjon av tjenester gikk opp fra 97,4 til 95,7 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare ned fra 98,7 til 97,7 prosent. Det var innenfor barnevern at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor barnevern gikk ned fra 93,3 til 91,3 prosent av snittet, gikk brutto driftsutgifter fra 85,8 prosent og helt ned til 81,6 prosent. Effektiviteten innenfor barnevern gikk dermed opp fra å ha ligget på 108,7 prosent av -snittet i til 111,9 prosent i. Det var innenfor pleie og omsorg at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor pleie og omsorg gikk ned fra 95,7 til 93,6 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 97,7 til 97,8 prosent. Effektiviteten i innenfor pleie og omsorg gikk dermed ned fra å ha ligget på 98,0 prosent av -snittet i til 95,6 prosent i Grunnskole Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. 32