Tjenesteproduksjon og effektivitet

Transkript

1 Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 1. Innledning I kapittel 4 i -rapportene viser vi forskjeller i hvordan kommunenes ressursbruk (input) i fordelte seg på sektorene innenfor inntektssystemet. I dette vedlegget er vi ute etter å måle forskjeller i produksjon av tjenester (output) sett i forhold til behov. Når vi ser på produksjonen av tjenester innenfor hver sektor sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi også mulighet til å måle forskjeller i effektivitet (value for money). Det er vanskelig å etablere gode mål for produksjon. I denne rapporten måler vi produksjonen av tjenester ved hjelp av produksjonsindeksene som SØF har utviklet i dialog med nettverkene 1. Produksjonsindeksene tar utgangspunkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste som i sum skal fange opp både kvantitet og kvalitet. Produksjonen innenfor hver tjeneste måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Også våre beregninger av effektivitet følger opplegget i den samme SØFrapporten. Indeksene viser hvordan den enkelte kommune ligger an i forhold til -snittet som per definisjon er lik 0 både i og. Dette betyr at for hver indeks vil om lag halvparten av -kommunene ha en indeks som er høyere enn 0 og om lag halvparten ha en indeks som er lavere. Også endringstall måles i forhold til -snittet. Det betyr at en kommunes produksjonsindeks vil gå opp dersom kommunens produksjon øker mer enn -snittet og/eller dersom kommunens behovskorrigerte innbyggertall øker mindre enn -snittet. Dette betyr at om lag halvparten av kommunene vil få økt produksjonsindeks fra til og om lag halvparten vil få nedgang. Analysen sier således ingenting om produksjonen i -kommunene samlet sett har gått opp eller ned fra til. Når det i teksten står at en kommune har fått nedgang fra til, så er dette underforstått i forhold til -snittet. Det samme gjelder tallene for effektivitet. Tallene for driftsutgifter er brutto driftsutgifter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, samt forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at effektivitetstallene i prinsippet er korrigert for forskjeller i ufrivillige kostnader som skyldes spredtbygd- og smådriftsulemper og forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Resultatene blir ikke riktigere enn det kvaliteten på data og indikatorer gir mulighet for. Det er likevel en klar fordel med beregningsopplegget som brukes i denne rapporten at det fremgår tydelig hvilke indikatorer inngår i regnestykkene, slik at resultatene for produksjon og effektivitet er klart definert. Dermed vil det også være enklere å påpeke eventuelle konkrete svakheter og forbedringsmuligheter i beregningsopplegget. 1 SØF-rapport 06/11: Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene, Lars-Erik Borge / Ole Henning Nyhus / Per Tovmo 2

3 2. Tall for alle -kommunene 2.1 Sum sektorer innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på de enkelte -kommunenes samlede produksjon for sum grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i. Produksjonen for hver kommune er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på de enkelte -kommunenes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figur 1. Produksjonsindekser. Sum grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager. 1,044 1, ,034 0,997 0,970 1,019 1,032 1,046 1,096 -snitt Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at produksjonen av sum tjenester i var størst i Tromsø og lavest i Oslo og Sandnes. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 9,6 prosent høyere enn gjennomsnittet, mens Oslos produksjon var 4,5 prosent lavere. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon av tjenester de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester i Tromsø at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? 3

4 Figur 2. Sum tjenester Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1,069 0,976 0,975 1,091 1,012 0,982 0,980 1,016 1,033 1,040 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at det var Drammen som hadde mest effektiv produksjon av sum tjenester i, mens Oslo, Bærum, Stavanger og Sandnes hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon av tjenester var 3,4 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 5,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 9,1 prosent over -gjennomsnittet. Oslos produksjon av tjenester var 4,5 prosent lavere enn gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter bare var 2,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Oslo lå 2,5 prosent under -gjennomsnittet. Vi ser også at den høye produksjonen i Tromsø både skyldtes høye driftsutgifter og høy effektivitet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. 4

5 Figur 3 Sum tjenester utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 52 0,982 0,980 1,111 0,992 0,975 0,981 1,0105 1,027 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 0 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at også når vi holder barnehager utenom var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester i. Det var Kristiansand, Sandnes, Drammen og Bærum som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Kristiansands produksjon gikk opp fra 89,8 til 96,5 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 96,0 til 97,3 prosent. Effektiviteten i Kristiansand gikk dermed opp fra å ha ligget på 93,6 prosent av -snittet i til 99,2 prosent i. Det var Trondheim som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Trondheims produksjon av tjenester gikk ned fra 105,3 til 103,4 prosent av snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 98,1 til 100,7 prosent. Effektiviteten i Trondheim gikk dermed ned fra å ha ligget på 107,4 prosent av -snittet i til 102,7 prosent i. 2.2 Grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO 5

6 Figur 4. Produksjonsindekser grunnskole og 1,097 0, ,999 0, ,981 0,997 0,987 0,995 asss-snitt Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at produksjonen innenfor grunnskole i var størst i Bærum og lavest i Sandnes og Fredrikstad. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 9,7 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens Sandnes produksjon var 4,5 prosent lavere. I forhold til snittet var det Bærum og Drammen som hadde størst økning i produksjon innenfor grunnskole fra til, mens Stavanger hadde størst nedgang. Det vises til kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon innenfor grunnskole de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen innenfor grunnskole i Bærum at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 5. Grunnskole Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1 1,166 0,989 1,095 0,912 0, ,015 0,961 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 0,937 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at det var Bærum som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole i, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 9,7 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto 6

7 driftsutgifter var 5,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 16,6 prosent over -gjennomsnittet innenfor grunnskole. Den høye produksjonen innenfor grunnskole i Bærum skyldtes således kun at kommunen fikk mye ut av pengene, mens de relativt lave driftsutgiftene trakk i motsatt retning. Kristiansands produksjon innenfor grunnskole var 3,3 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 5,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 8,8 prosent under -gjennomsnittet innenfor grunnskole. Det var Drammen og Bærum som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Drammens brutto driftsutgifter gikk ned fra 94,2 til 91,2 prosent av -snittet, gikk produksjonen innenfor grunnskole opp fra 97,5 til 99,9 prosent. Effektiviteten i Drammen gikk dermed opp fra å ha ligget på 103,5 prosent av -snittet til 109,5 prosent. Det var Stavanger som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til snittet fra til. Mens Stavangers brutto driftsutgifter gikk opp fra 95,1 til 98,1 prosent av -snittet, gikk produksjonen innenfor grunnskole ned fra 100,9 til 98,1 prosent. Effektiviteten i Stavanger gikk dermed ned fra å ha ligget på 106,1 prosent av snittet til 100,1 prosent. 2.3 Pleie og omsorg Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Beboere i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall 2 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall 2 SØF foreslo å bruke kriteriene liggedøgn korttidsopphold og liggedøgn langtidsopphold. SSB har imidlertid funnet store feil i kommunenes rapportering, og det finnes derfor ikke tilgjengelig data for disse kriteriene. Som en foreløpig løsning har vi valgt å bruke indikatoren beboere i institusjon, som også inngår i produksjonsindeksen til Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). 7

8 Figur 6. Produksjonsindekser pleie og omsorg og 1,25 1,111 Fredrik stad 1,023 0,936 1,035 Bærum Oslo Drammen Kristian sand 0,924 0, ,038 1,028 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 8 Tromsø -snitt Figuren over viser at produksjonen innenfor pleie og omsorg i var størst i Tromsø og lavest i Kristiansand, Sandnes og Oslo. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 20,8 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens Kristiansands produksjon var 7,6 prosent lavere. I forhold til -snittet var det Tromsø og Kristiansand som hadde størst økning i produksjon innenfor pleie og omsorg fra til, mens Trondheim hadde størst nedgang. Det vises til kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon innenfor pleie og omsorg de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 7. Pleie og omsorg Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,25 1,119 0, ,931 0, ,098 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 1,115 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 8

9 Figuren over viser at det var Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg i, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg var 3,5 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 10,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 15,5 prosent over -gjennomsnittet innenfor pleie og omsorg. Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg var 2,3 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 14,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 10,9 prosent under gjennomsnittet innenfor pleie og omsorg. Vi ser også at den høye produksjonen i Tromsø både skyldtes høye driftsutgifter og høy effektivitet. Det var Kristiansand som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Kristiansands brutto driftsutgifter bare gikk opp fra 86,5 til 87,2 prosent av -snittet, gikk produksjonen innenfor pleie og omsorg opp fra 83,6 til 92,4 prosent. Effektiviteten i Kristiansand gikk dermed opp fra å ha ligget på 96,6 prosent av -snittet i til 105,9 prosent i. Det var Trondheim som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Trondheims brutto driftsutgifter gikk opp fra 91,6 til 93,6 prosent av -snittet, gikk produksjonen innenfor pleie og omsorg ned fra 109,1 til 102,8 prosent. Effektiviteten i Trondheim gikk dermed ned fra å ha ligget på 119,1 prosent av -snittet i til 109,8 prosent i. 2.4 Helsetjenester Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn 9

10 Figur 8. Produksjonsindekser helsetjenester og 1,25 0,872 Fredrik stad 0,977 0, ,049 Bærum Oslo Drammen Kristian sand 0,798 0,922 1,017 1,167 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 1,195 Tromsø Snitt Figuren over viser at produksjonen av helsetjenester i var størst i Tromsø og Trondheim og lavest i Sandnes. Tromsøs produksjon av helsetjenester var 19,5 prosent høyere enn gjennomsnittet, mens Sandnes produksjon var 20,2 prosent lavere. I forhold til -snittet var det Stavanger som hadde størst økning i produksjon av helsetjenester fra til, mens Bergen hadde størst nedgang. Det vises til kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon av helsetjenester de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av helsetjenester i Tromsø at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 9. Helsetjenester Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,25 0, , ,941 0, Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 1,229 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 10

11 Figuren over viser at det var Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor helse i, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon. Tromsøs produksjon av helsetjenester var 19,5 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 2,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Tromsø lå 22,9 prosent over gjennomsnittet innenfor helsetjenester. Den høye produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø skyldtes således kun at kommunen fikk mye ut av pengene, mens de relativt lave driftsutgiftene trakk i motsatt retning. Bærums produksjon av helsetjenester var 2,3 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 8,4 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 9,9 prosent under -gjennomsnittet innenfor helsetjenester. Det var likevel Bærum som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Bærums brutto driftsutgifter gikk ned fra 122,6 til 108,4 prosent av -snittet, gikk produksjonen av helsetjenester opp fra 96,9 til 97,7 prosent. Effektiviteten i Bærum gikk dermed opp fra å ha ligget på 79,1 prosent av -snittet til 90,1 prosent. Det var Trondheim som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Trondheims brutto driftsutgifter gikk opp fra 106,7 til 110,7 prosent av snittet, gikk produksjonen av helsetjenester ned fra 117,6 til 116,7 prosent. Effektiviteten i Trondheim gikk dermed ned fra å ha ligget på 110,2 prosent av -snittet til 105,5 prosent. 2.5 Sosialtjenesten Produksjonen innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Samlet stønadssum i forhold til behovskorrigert innbyggertall Mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Det er vanskelig å måle produksjon innenfor sosialtjenesten. SØF foreslo at produksjonsindeksen for sosialtjenesten skulle bestå av de to overnevnte kriteriene pluss kriteriet «Andel sosialhjelpsmottakere med utarbeidet individuell plan», der samlet stønadssum skulle telle 80 prosent. -nettverket for sosialtjenesten er sterkt kritisk til SØFs forslag. Kritikken går blant annet ut på at produksjonsindeksen vil legge for stor vekt på «reparasjon» og for liten vekt på forebygging når samlet stønadssum får så stor vekt. -nettverket er videre kritisk til kriteriet «Andel sosialhjelpsmottakere med utarbeidet individuell plan». I nettverksmøtet i mai 2012 ble det skissert en foreløpig løsning med 50 prosent vekt på samlet stønadssum og 50 prosent vekt på mottakere av kvalifiseringsstønad. Dermed blir det likere vektlegging på «reparasjon» og forebygging. I tillegg er sosialhjelpsmottakere med individuell plan utelatt fra indeksen. Det viser seg imidlertid at det er svært store variasjoner i mottakere av kvalifiseringsstønad fra til. Med tanke på at funksjon 276 Kvalifiseringsordningen bare står for om lag 20 prosent av lønnsutgiftene innenfor de funksjonene som inngår i SSBs definisjon av sosialtjenesten, vil en 50 prosent vekting av mottakere av kvalifiseringsstønad slå alt for sterkt ut i produksjonsindeksen. I denne rapporten har vi derfor gjort følgende tilpasninger: Vi tar bare med funksjonene 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Økonomisk sosialhjelp ved beregningen av effektivitet 11

12 Vi vekter kriteriene i produksjonsindeksen med utgangspunkt i andel lønn funksjon 242 og funksjon 276. Dermed får kriteriet samlet stønadssum en vekt på 65 prosent og mottakere av kvalifiseringsstønad 35 prosent. -nettverket for sosialtjenesten vil arbeide videre for å se om det finnes flere kriterier som kan inngå i produksjonsindeksen, slik at vi neste år forhåpentligvis kan få frem et noe bedre mål for produksjonen innenfor sosialtjenesten enn det som brukes i denne rapporten. Figur 10. Produksjonsindekser sosialtjenesten og 1,30 1,25 6 1,129 1,121 1,087 1, ,020 1,019 0,913 0,842 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø -snitt Figuren over viser at produksjonen innenfor sosialtjenesten i var størst i Bergen, Trondheim og Drammen og lavest i Tromsø og Oslo. Bergens produksjon innenfor sosialtjenesten var 15,6 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens Tromsøs produksjon var 15,8 prosent lavere. I forhold til -snittet var det Kristiansand, Sandnes og Drammen som hadde størst økning i produksjon innenfor sosialtjenesten fra til, mens Stavanger hadde størst nedgang. Det vises til kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen. Det er hovedsakelig store endringer i mottakere av kvalifiseringsstønad som gjør at enkeltkommuner kommer forskjellig ut i og. Det mangler data for mottakere av kvalifiseringsstønad for Bærum i, så her har vi satt inn et antall som tilsvarer gjennomsnittet i de øvrige -kommunene. Det betyr at det er stor usikkerhet når det gjelder Bærums produksjon i, og dermed også endringen fra til. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon innenfor sosialtjenesten de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen innenfor sosialtjenesten i Bergen at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? 12

13 Figur 11. Sosialtjenesten Effektivitet, produksjon og korrigert driftsutgifter og 1,25 0,975 1,137 1,016 1,179 0,961 1,115 1,119 0,975 0,992 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 0,897 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at det var Drammen som hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjenesten i, mens Tromsø hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon innenfor sosialtjenesten var 12,9 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 4,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 17,9 prosent over -gjennomsnittet innenfor sosialtjenesten. Tromsøs produksjon innenfor sosialtjenesten var 15,8 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter bare var 6,1 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Tromsø lå 10,3 prosent under gjennomsnittet innenfor sosialtjenesten. Vi ser også at den høye produksjonen i Bergen kun skyldtes høye driftsutgifter, mens den relativt lave effektiviteten trakk i motsatt retning. Det var likevel Kristiansand og Sandnes som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Kristiansands produksjon innenfor sosialtjenesten gikk opp fra 78,5 til 105,1 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 104,1 til 109,4 prosent. Effektiviteten i Kristiansand gikk dermed opp fra å ha ligget på 75,4 prosent av -snittet til 96,1 prosent. Det var Tromsø som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Tromsøs produksjon innenfor sosialtjenesten gikk ned fra 93,0 til 84,2 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 83,7 til 93,9 prosent. Effektiviteten i Tromsø gikk dermed ned fra å ha ligget på 111,1 prosent av snittet til 89,7 prosent. 2.6 Barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan 13

14 Figur 12. Produksjonsindekser barnevern og 1,40 1,297 1,30 1,141 1,131 1,145 1,025 0,786 0,913 1,067 0,974 1,040 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at produksjonen innenfor barnevern i var størst i Drammen og lavest i Bærum. Drammens produksjon innenfor barnevern var 29,7 prosent høyere enn gjennomsnittet, mens Bærums produksjon var 21,4 prosent lavere. I forhold til -snittet var det Tromsø som hadde størst relativ økning i produksjon innenfor barnevern fra til, mens Stavanger hadde størst relativ nedgang. Det vises til kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen.. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon innenfor barnevern de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen innenfor barnevern i Drammen at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 13. Barnevern Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,35 1,30 1,25 4 0,790 1,119 1, ,161 0,844 1,020 0,882 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 1,112 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at det var Sandnes, Oslo og Tromsø som hadde mest effektiv produksjon innenfor sosialtjenesten i, mens Bærum, Stavanger, Trondheim og Kristiansand hadde 14

15 minst effektiv produksjon. Sandnes produksjon innenfor barnevern var 14,1 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 1,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Sandnes lå 16,1 prosent over -gjennomsnittet innenfor barnevern. Bærums produksjon innenfor barnevern var 21,4 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter bare var 0,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 21,0 prosent under -gjennomsnittet innenfor barnevern. Vi ser også at den høye produksjonen i Drammen både skyldtes høye driftsutgifter og at kommunen fikk relativt mye ut av pengene. Det var Trondheim som hadde størst økning i effektivitet i forhold til -snittet fra til. Mens Trondheims produksjon innenfor barnevern gikk opp fra 99,4 til 104,0 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 122,9 til 117,9 prosent. Effektiviteten i Trondheim gikk dermed opp fra å ha ligget på 80,9 prosent av -snittet til 88,2 prosent. Det var Stavanger og Sandnes som hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til snittet fra til. Mens Stavangers produksjon innenfor barnevern gikk ned fra 106,0 til 97,4 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 110,0 til 115,4 prosent. Effektiviteten i Stavanger gikk dermed ned fra å ha ligget på 96,4 prosent av -snittet til 84,4 prosent. 2.7 Barnehager Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figur 14. Produksjonsindekser barnehager og 1,082 Fredrik stad 0,929 0,947 0,992 1,120 Bærum Oslo Drammen Kristian sand 7 1, ,091 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 7 Tromsø Snitt Figuren over viser at produksjonen av barnehagetjenester i var størst i Kristiansand og Trondheim og lavest i Bærum og Oslo. Kristiansands produksjon av barnehagetjenester var 12,0 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens Bærums produksjon var 7,1 prosent lavere. I forhold til -snittet var det Tromsø som hadde størst økning i produksjon av barnehagetjenester fra til, mens Drammen hadde størst nedgang. Det vises til 15

16 kommunekapitlene for nærmere detaljer om kommunenes score på de enkelte kriterier som inngår i indeksen. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvor mye produksjon av barnehagetjenester de får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av barnehagetjenester i Kristiansand at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 15. Barnehagetjenester Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1, ,017 1, ,977 1,041 6 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø 3 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at det var Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor barnehager i, mens Bærum og Oslo hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads produksjon av barnehagetjenester var 8,2 prosent høyere enn gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 3,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Fredrikstad lå 12,8 prosent over -gjennomsnittet innenfor barnehagetjenester. Bærums produksjon av barnehagetjenester var 7,1 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter bare var 2,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 5,0 prosent under -gjennomsnittet innenfor barnehagetjenester. Vi ser også at den høye produksjonen i Kristiansand både skyldtes høye driftsutgifter og at kommunen fikk relativt mye ut av pengene. 16

17 3. Kommunevise oversikter 3.1 Fredrikstad Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figur 16. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 0,961 Grunn skole 1,111 Pleie/ oms 0,872 Helse tjen 1,020 1,025 Sosial tjen Barne vern 1,082 Barne hager 1,044 Sum -snitt Figuren over viser at Fredrikstads produksjon innenfor disse tjenester i var på 104,4 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor pleie og omsorg og barnehager og lavest innenfor helsetjenester. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Fredrikstad får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester innenfor pleie og omsorg at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? 17

18 Figur 17. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1 1,119 0,997 0, ,124 1,069 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Samlet sett var effektiviteten i Fredrikstad i på 106,9 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor barnehager og pleie og omsorg at Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon av tjenester i, mens det var innenfor sosialtjenesten at Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads produksjon av tjenester innenfor barnehager var 8,2 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 3,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i innenfor barnehager lå 12,4 prosent over gjennomsnittet. Fredrikstads produksjon av sosialtjenester var 2,0 prosent høyere enn snittet, mens brutto driftsutgifter var hele 4,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjenesten lå 2,5 prosent under -snittet. Vi ser også at den høye produksjonen innenfor pleie og omsorg kun skyldtes høy effektivitet, men de relativt lave driftsutgiftene dro litt i motsatt retning. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. 18

19 Figur 18 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1 1,119 0,997 0, Prodindeks Bto drutg Effektivitet Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Fredrikstad på 105,5 prosent av -snittet både i og. Mens Fredrikstads produksjon av tjenester gikk opp fra 102,4 til 103,5 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 97,1 til 98,1 prosent. Det var innenfor pleie og omsorg at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor pleie og omsorg gikk opp fra 108,7 til 111,1 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 98,6 til 99,3 prosent. Effektiviteten innenfor pleie og omsorg gikk dermed opp fra å ha ligget på 110,3 prosent av -snittet i til 111,9 prosent i. Det var innenfor sosialtjenesten at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor sosialtjenesten gikk ned fra 109,1 til 102,0 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 103,0 til 104,6 prosent. Effektiviteten i innenfor sosialtjenesten gikk dermed ned fra å ha ligget på 105,9 prosent av -snittet i til 97,5 prosent i Grunnskole Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. 19

20 Figur 19 Produksjonsindeks grunnskole og 0,937 0,937 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 0,965 Eksamen 1,013 1,018 Grunnsk poeng Lærings miljø 0,828 Plass i SFO 0,961 Sum grunn skole -snitt Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole lå i på 96,1 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 94,8 prosent. I lå Fredrikstad høyest på læringsmiljø og grunnskolepoeng. Fredrikstad lå lavest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Fra til var det størst relativ økning i grunnskolepoeng og størst relativ nedgang i læringsmiljø Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 19 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 0,40 0,20 0,00 0,866 Beboere i inst 9 Lege timer per beboer 7 Fysio timer per beboer 1,029 Andel ene rom 1,272 prakt bi stand 5 hjsyk pleie 2,538 oms lønn 0,988 dag sent 1,559 støtt kontakt 1,111 Sum pl / oms 20

21 Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 111,1 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 108,7 prosent. I lå Fredrikstad høyest på timer omsorgslønn og timer støttekontakt. Fredrikstad lå lavest på fysioterapeuttimer. Fra til var det størst relativ økning i timer støttekontakt og fysioterapeuttimer, mens det var størst relativ nedgang i timer hjemmesykepleie Helsetjenester Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 20 Produksjonsindeks helsetjenester og 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 3 0,998 0,928 0,485 0,000 0,983 1,094 1,030 0, ,080 0,872 Fredrikstads produksjon av helsetjenester lå i på 87,2 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 87,5 prosent. I lå Fredrikstad høyest på andel barn som har fullført helseundersøkelser ved 4 års alder og andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker hjemkomst. Fredrikstad lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs og årsverk av ergoterapeuter. Fra til var det størst relativ økning i timer per uke av fysioterapeuter og størst relativ nedgang i timer per uke av leger. Vi mangler -data for Fredrikstad for antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll, andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker, andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen 8 uker, ved 2-3 års alder, ved 4 års alder og innen utgangen av 1. skoletrinn. Her har vi brukt samme data for og. Indeksverdiene for disse kriteriene endrer seg likevel fra til på grunn av endringer i utgiftsbehov og endringer i de øvrige -kommunene Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. 21

22 Figur 20 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,40 1,30 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1,256 Stønadssum 0,583 Mottakere kvalifisering 1,020 Sum sosialtjeneste Fredrikstads produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 102,0 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 109,1 prosent. I lå Fredrikstad høyest på stønadssum og lavest på mottakere av kvalifiseringsstønad. Fra til var det relativt sett en nedgang i mottakere av kvalifiseringsstønad og en økning i samlet stønadssum Barnevern Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 21 Produksjonsindeks barnevern og 1,30 1,25 1,026 Barn m/ undersøk 1,221 Barn m/ tiltak i fam 0,975 0,979 Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr 1,064 Andel barn m/tiltak og plan 1,025 Sum barne vern -snitt Fredrikstads produksjon innenfor barnevern lå i på 102,5 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 100,8 prosent. I lå Fredrikstad høyest på barn med tiltak i familien. Fredrikstad lå lavest på barn med tiltak utenfor familien og andel 22

23 undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder. Fra til var det størst relativ økning i barn med tiltak utenfor familien, mens det var noe relativ nedgang i barn omfattet av undersøkelse og barn med tiltak i familien Barnehager Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 21 Produksjonsindeks barnehager og 1,6 1,5 1,476 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 1,047 1,169 1,014 1,082 0,8 0,7 0,6 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage Fredrikstads produksjon av barnehagetjenester lå i på 108,2 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 108,9 prosent. I lå Fredrikstad høyest på andel assistenter med utdanning. Fredrikstad lå lavest leke- og oppholdsareal, men også på dette kriteriet lå Fredrikstad over -snittet. Fra til var det størst relativ økning i leke og oppholdsareal og størst relativ nedgang i andel assistenter med utdanning. 3.2 Bærum Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 23

24 Figur 22. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 1,097 Grunn skole 1,023 Pleie/ oms 0,977 Helse tjen 1,087 Sosial tjen 0,786 Barne vern 0,929 Barne hager 1,013 Sum -snitt Figuren over viser at Bærums produksjon innenfor disse tjenestene i var på 101,3 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor grunnskole og sosialtjenesten og lavest innenfor barnevern. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Bærum får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester innenfor grunnskole at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 23. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1,166 0, ,137 Samlet sett var effektiviteten i Bærum i på 97,6 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor grunnskole og sosialtjenesten at Bærum hadde mest effektiv 0,790 0 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum 0,976 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 24

25 produksjon av tjenester i, mens det var innenfor barnevern at Bærum hadde minst effektiv produksjon. Bærums produksjon av tjenester innenfor grunnskole var 9,7 prosent høyere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 5,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 16,6 prosent over -gjennomsnittet. Vi ser dermed at den høye produksjonen innenfor grunnskole kun skyldtes høy effektivitet, mens de relativt lave driftsutgiftene dro i motsatt retning. Bærums produksjon av tjenester innenfor barnevern var 21,6 prosent lavere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter bare var 0,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 21,0 prosent under -snittet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. Figur 24 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,25 1,166 0,891 1 Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Bærum på 98,2 prosent av -snittet i, noe som var en økning fra 93,9 prosent i. Mens Bærums produksjon av tjenester gikk opp fra 100,6 til 103,5 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 107,1 til 105,4 prosent. Fra til økte effektiviteten i Bærum i forhold til -snittet innenfor alle sektorer. Effektiviteten økte mest innenfor sosialtjenesten og helsetjenester. Økningen innenfor sosialtjenesten er usikker på grunn av manglende data for. Mens produksjonen innenfor helsetjenester gikk opp fra 96,9 til 97,7 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 122,6 til 108,4 prosent. Effektiviteten innenfor helsetjenester gikk dermed opp fra å ha ligget på 79,1 prosent av -snittet i til 90,1 prosent i. 1,137 0,790 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum 0,982 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 25

26 3.2.3 Grunnskole Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 25 Produksjonsindeks grunnskole og 1,30 1,25 1,139 1,138 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 1,088 Eksamen 1,035 1,018 Grunnsk poeng Lærings miljø 1,239 Plass i SFO 1,097 Sum grunn skole -snitt Bærums produksjon innenfor grunnskole lå i på 109,7 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 106,7 prosent. I lå Bærum høyest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Bærum lå lavest på læringsmiljø, men også her lå Bærum over -snittet. Fra til var det størst relativ økning i gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver både for 8. og 5. trinn og størst relativ nedgang i andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. 26

27 Figur 25 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 2,00 1,80 1,60 1,638 1,499 1,40 1, , , ,925 1,023 0,40 0,20 0,00 Beboere i inst Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom prakt bi stand hjsyk pleie oms lønn dag sent støtt kontakt Sum pl / oms Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 102,3 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 101,0 prosent. I lå Bærum høyest på fysioterapeuttimer, i timer hjemmesykepleie og timer omsorgslønn. Bærum lå lavest på timer praktisk bistand og legetimer. Fra til var det størst relativ økning i timer hjemmesykepleie og timer støttekontakt, mens det var størst relativ nedgang i fysioterapeuttimer og timer praktisk bistand. Det mangler data for Bærum for både og når det gjelder timer dagsenter, så her har vi satt Bærum lik -snittet Helsetjenester Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 26 Produksjonsindeks helsetjenester og 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0, ,219 0,977 0,282 0,996 1, ,045 1,070 0,000 0,977 27

28 Bærums produksjon av helsetjenester lå i på 97,7 prosent av -snittet. Dette var noe høyere enn i som var på 96,9 prosent. I lå Bærum høyest på timer per uke av fysioterapeuter og andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker. Bærum lå lavest på andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn og antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs. Fra til var det størst relativ økning i andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker og størst relativ nedgang i antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 27 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,50 1,40 1,365 1,30 0,937 1,087 Stønadssum Mottakere kvalifisering Sum sosialtjeneste Bærums produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 108,7 prosent av -snittet. I lå Bærum høyest på mottakere av kvalifiseringsstønad og lavest på stønadssum. Det mangler data for mottakere av kvalifiseringsstønad for Bærum i, så her har vi satt inn et antall som tilsvarer gjennomsnittet i de øvrige -kommunene. Det betyr at det er stor usikkerhet når det gjelder samlet produksjon innenfor sosialtjenesten i Bærum i, og dermed også usikkerhet når det gjelder endringen fra til Barnevern Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 28

29 Figur 28 Produksjonsindeks barnevern og 0,55 0,50 0,45 0,40 0,827 Barn m/ undersøk 2 Barn m/ tiltak i fam 0,738 0,746 Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr 0,832 0,786 Andel barn Barnevern m/tiltak og plan -snitt Bærums produksjon innenfor barnevern lå i på 78,6 prosent av -snittet. Dette var noe høyere enn i som var på 77,8 prosent. I lå Bærum høyest på barn med tiltak i familien, men også på dette kriteriet lå Bærum under -snittet. Bærum lå lavest på barn med tiltak utenfor familien og andel undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder. Fra til var det størst relativ økning i andel barn på tiltak med utarbeidet tiltaksplan og størst relativ nedgang i andel undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder Barnehager Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 29 Produksjonsindeks barnehager og 0,946 0,936 0,929 0,868 0,770 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage 29

30 Bærums produksjon av barnehagetjenester lå i på 92,9 prosent av -snittet. Dette var noe høyere enn i som var på 92,7 prosent. I lå Bærum høyest på korrigerte oppholdstimer, men også på dette kriteriet lå Bærum under -snittet. Bærum lå lavest på andel assistenter med utdanning. Fra til var det størst relativ økning i andel assistenter med utdanning og størst relativ nedgang i andel styrere og pedagogiske ledere med førskoleutdanning. 3.3 Oslo Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Oslos produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Oslos produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figur 30. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 6 0,936 0,974 0,913 0,913 0, snitt Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Figuren over viser at Oslos produksjon innenfor disse tjenestene i var på 95,5 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor grunnskole og lavest innenfor sosialtjenesten og barnevern. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Oslo får ut av pengene (effektivitet). 30

31 Figur 31. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1,119 0, , ,975 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Samlet sett var effektiviteten i Oslo i på 97,5 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor barnevern at Oslo hadde mest effektiv produksjon av tjenester i, mens det var innenfor barnehager, pleie og omsorg og helsetjenester at Oslo hadde minst effektiv produksjon. Oslos produksjon av tjenester innenfor barnevern var 8,7 prosent lavere enn -gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var hele 18,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 11,9 prosent over -gjennomsnittet. Oslos produksjon av tjenester innenfor barnehager var 5,3 prosent lavere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter bare var 0,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 4,5 prosent under -snittet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. 31

32 Figur 32 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,119 0, ,016 0,980 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Oslo på 98,0 prosent av -snittet i, noe som var en nedgang fra 98,7 prosent i. Mens Oslos produksjon av tjenester gikk opp fra 97,4 til 95,7 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare ned fra 98,7 til 97,7 prosent. Det var innenfor barnevern at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor barnevern gikk ned fra 93,3 til 91,3 prosent av snittet, gikk brutto driftsutgifter fra 85,8 prosent og helt ned til 81,6 prosent. Effektiviteten innenfor barnevern gikk dermed opp fra å ha ligget på 108,7 prosent av -snittet i til 111,9 prosent i. Det var innenfor pleie og omsorg at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor pleie og omsorg gikk ned fra 95,7 til 93,6 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 97,7 til 97,8 prosent. Effektiviteten i innenfor pleie og omsorg gikk dermed ned fra å ha ligget på 98,0 prosent av -snittet i til 95,6 prosent i Grunnskole Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. 32

33 Figur 33 Produksjonsindeks grunnskole og 1,019 1,026 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 0,986 0,998 8 Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø 0,989 Plass i SFO 6 Sum grunn skole -snitt Oslos produksjon innenfor grunnskole lå i på 100,6 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 101,2 prosent. I lå Oslo høyest på gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver både for 8. og 5. trinn. Oslo lå lavest på gjennomsnittlig resultat eksamen og andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Fra til var det størst relativ økning i gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 8. trinn og størst relativ nedgang i gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 5. trinn Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 34 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 1,40 1,30 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1,049 Beboere i inst 0,965 Lege timer per beboer 1,288 Fysio timer per beboer 0,993 Andel ene rom 0,916 prakt bi stand 0,628 hjsyk pleie 0,821 oms lønn 1,083 dag sent 7 støtt kontakt 0,936 Sum pl / oms 33

34 Oslos produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 93,6 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 95,7 prosent. I lå Oslo høyest på fysioterapeuttimer. Oslo lå lavest på timer hjemmesykepleie, timer støttekontakt og timer omsorgslønn. Fra til var det størst relativ økning i timer praktisk bistand og timer dagsenter, mens det var størst relativ nedgang i timer hjemmesykepleie og timer støttekontakt Helsetjenester Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjenester og 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0 1,027 0,984 0,930 0,261 0, ,968 0,910 0,921 0,995 0,974 Oslos produksjon av helsetjenester lå i på 97,4 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 98,0 prosent. I lå Oslo høyest på timer per uke av leger og reservekapasitet fastleger. Oslo lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs og andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker. Fra til var det størst relativ økning i andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker og størst relativ nedgang i andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. 34

35 Figur 36 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 0,963 0,913 0,820 Stønadssum Mottakere kvalifisering Sum sosialtjeneste Oslos produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 91,3 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 94,9 prosent. I lå Oslo høyest på stønadssum og lavest på mottakere av kvalifiseringsstønad, men Oslo ligger under -snittet på begge kriteriene. Fra til var det relativt sett en nedgang i både mottakere av kvalifiseringsstønad og samlet stønadssum Barnevern Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 37 Produksjonsindeks barnevern og 0,945 Barn m/ undersøk 0,974 Barn m/ tiltak i fam 0,797 Barn m/ tiltak utenfor fam 1,136 Andel undersøk under 3 mndr 1,075 0,913 Andel barn Barnevern m/tiltak og plan -snitt Oslos produksjon innenfor barnevern lå i på 91,3 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 93,3 prosent. I lå Oslo høyest på andel undersøkelser med 35

36 behandlingstid under 3 måneder. Oslo lå lavest på barn med tiltak utenfor familien. Fra til var det størst relativ økning i andel undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder og størst relativ nedgang i barn omfattet av undersøkelser Barnehager Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 38 Produksjonsindeks barnehager og 0,55 0,50 0,972 Korr opphold timer 0,883 And ledere m/utdann 0,637 And assist m/utdann 1,033 Leke/oppholds areal 0,947 Sum barnehage Oslos produksjon av barnehagetjenester lå i på 94,7 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 94,9 prosent. I lå Oslo høyest på leke- og oppholdsareal. Oslo lå lavest på andel assistenter med utdanning. Fra til var det størst relativ økning i andel assistenter med utdanning og størst relativ nedgang i korrigerte oppholdstimer. 3.4 Drammen Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Drammens produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Drammens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 36

37 Figur 39. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 1,35 1,30 1,25 0,999 Grunn skole 1,035 Pleie/ oms 5 Helse tjen 1,129 Sosial tjen 1,297 Barne vern 0,992 Barne hager 1,034 Sum -snitt Figuren over viser at Drammens produksjon innenfor disse tjenestene i var på 103,4 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor barnevern og sosialtjenesten og lavest innenfor barnehager. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Drammen får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester innenfor barnevern at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 40. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1,30 1,25 1, ,915 1,179 Samlet sett var effektiviteten i Drammen i på 109,1 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor sosialtjenesten og pleie og omsorg at Drammen hadde mest 1,047 1,017 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum 1,091 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 37

38 effektiv produksjon av tjenester i, mens det var innenfor helsetjenester at Drammen hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon av tjenester innenfor sosialtjenesten var 12,9 prosent høyere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjenesten lå 17,9 prosent over -snittet. Drammens produksjon av helsetjenester var 0,5 prosent høyere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var hele 9,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor helsetjenester lå 8,5 prosent under -snittet. Vi ser også at den høye produksjonen innenfor barnevern både skyldtes høye driftsutgifter og høy effektivitet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. Figur 41 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,35 1,30 1,25 1, ,095 1,111 1,047 0,915 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum Prodindeks Bto drutg Effektivitet Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Drammen på 111,1 prosent av -snittet i, noe som var en økning fra 106,3 prosent i. Mens Drammens produksjon av tjenester gikk opp fra 101,6 til 104,5 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 95,6 til 94,0 prosent. Det var innenfor sosialtjenesten at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor sosialtjenesten gikk opp fra 94,7 til 112,9 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 95,0 prosent til 95,7 prosent. Effektiviteten innenfor sosialtjenesten gikk dermed opp fra å ha ligget på 99,7 prosent av -snittet i til 117,9 prosent i. Det var innenfor barnevern at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor barnevern gikk ned fra 131,2 til 129,7 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 117,7 til 38

39 123,8 prosent. Effektiviteten i innenfor barnevern gikk dermed ned fra å ha ligget på 111,5 prosent av -snittet i til 104,7 prosent i Grunnskole Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 42 Produksjonsindeks grunnskole og 1,011 4 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 1,034 1,038 Eksamen Grunnsk poeng 1,024 Lærings miljø 0,760 Plass i SFO 0,999 Sum grunn skole -snitt Drammens produksjon innenfor grunnskole lå i på 99,9 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 97,5 prosent. I lå Drammen høyest på grunnskolepoeng og gjennomsnittlig resultat eksamen. Drammen lå lavest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Fra til var det størst relativ økning i gjennomsnittlig resultat eksamen mens det var ingen kriterier som gikk ned i forhold til -snittet Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. 39

40 Figur 43 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 2,20 2,00 1,964 1,80 1,60 1,40 0,935 1,140 0,791 1, ,273 0,799 1,114 1,035 0,40 0,20 0,00 Beboere i inst Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom prakt bi stand hjsyk pleie oms lønn dag sent støtt kontakt Sum pl / oms Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 103,5 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 102,4. I lå Drammen høyest på timer omsorgslønn og timer hjemmesykepleie. Drammen lå lavest på fysioterapeuttimer og timer dagsenter. Fra til var det størst relativ økning i legetimer og timer omsorgslønn, mens det var størst relativ nedgang i beboere på institusjon Helsetjenester Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 44 Produksjonsindeks helsetjenester og 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1,330 1,307 1,323 1,012 0,989 1,040 1,139 1, ,572 0,514 0,000 -snitt 40

41 Drammens produksjon av helsetjenester lå i på 100,5 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 99,4 prosent. I lå Drammen høyest på timer per uke av fysioterapeut, andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn og andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker. Drammen lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs, antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll og årsverk av ergoterapeuter. Fra til var det størst relativ økning i andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder og størst relativ nedgang i andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 45 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,70 1,60 1,535 1,50 1,40 1,30 0,910 1,129 Stønadssum Mottakere kvalifisering Sum sosialtjeneste Drammens produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 112,9 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 94,7 prosent. I lå Drammen høyest på mottakere av kvalifiseringsstønad og lavest på stønadssum. Fra til var det relativt sett en økning i mottakere av kvalifiseringsstønad og en nedgang i samlet stønadssum Barnevern Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 41

42 Figur 45 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,484 Barn m/ undersøk 1,454 Barn m/ tiltak i fam 1,217 Barn m/ tiltak utenfor fam 1,165 Andel undersøk under 3 mndr 1,133 1,297 Andel barn Barnevern m/tiltak og plan -snitt Drammens produksjon innenfor barnevern lå i på 129,7 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 131,2 prosent. I lå Drammen høyest på barn omfattet av undersøkelser og barn med tiltak i familien. Drammen lå lavest på andel barn på tiltak med utarbeidet tiltaksplan, men også på dette kriteriet lå Drammen høyere enn -snittet. Fra til var det størst relativ økning i barn med tiltak i familien og størst relativ nedgang i barn omfattet av undersøkelser Barnehager Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 45 Produksjonsindeks barnehager og 1,010 1, ,992 0,765 -snitt Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage 42

43 Drammens produksjo4n av barnehagetjenester lå i på 99,2 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 104,7 prosent. I lå Drammen høyest på andel styrere og pedagogiske ledere med førskoleutdanning. Drammen lå lavest på andel assistenter med utdanning. Fra til hadde Drammen nedgang i forhold til -snittet på alle kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Det var minst relativ nedgang i andel styrere og pedagogiske ledere med førskoleutdanning og størst relativ nedgang i andel assistenter med utdanning. 3.5 Kristiansand Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Kristiansands produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figur 46. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 0,967 Grunn skole 0,924 Pleie/ oms 1,049 1 Helse tjen Sosial tjen 1,067 Barne vern 1,120 Barne hager 0,997 Sum -snitt Figuren over viser at Kristiansands produksjon innenfor disse tjenestene i var på 99,7 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor barnehager og lavest innenfor pleie og omsorg. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Kristiansand får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester innenfor barnehager at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? 43

44 Figur 47. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 0, ,961 Samlet sett var effektiviteten i Kristiansand i på 101,2 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor helsetjenester og barnehager at Kristiansand hadde mest effektiv produksjon av tjenester i, mens det var innenfor barnevern og grunnskole at Kristiansand hadde minst effektiv produksjon. Kristiansands produksjon av helsetjenester var 4,9 prosent høyere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor helsetjenester lå 10,0 prosent over -snittet. Kristiansands produksjon innenfor barnevern var 6,7 prosent høyere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var hele 18,4 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 9,9 prosent under -snittet. Vi ser også at den høye produksjonen innenfor barnehager både skyldtes høy effektivitet og relativt høye driftsutgifter. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. 1 1,088 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum 1,012 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 44

45 Figur 48 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 0, Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Kristiansand på 99,2 prosent av -snittet i, noe som var en økning fra 93,6 prosent i. Mens Kristiansands produksjon av tjenester gikk opp fra 89,8 til 96,5 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 96,0 til 97,3 prosent. Det var innenfor sosialtjenesten og pleie og omsorg at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor sosialtjenesten gikk opp fra 78,5 til 105,1 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 104,1 prosent til 109,4 prosent. Effektiviteten innenfor sosialtjenesten gikk dermed opp fra å ha ligget på 75,4 prosent av -snittet i til 96,1 prosent i. Det var innenfor barnevern at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor barnevern gikk ned fra 109,9 til 106,7 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 115,4 til 118,4 prosent. Effektiviteten i innenfor barnevern gikk dermed ned fra å ha ligget på 95,2 prosent av -snittet i til 90,1 prosent i Grunnskole Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. 0,961 1 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum 0,992 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 45

46 Figur 49 Produksjonsindeks grunnskole og 0,967 0,945 0,991 1,010 0,992 0,967 0,815 -snitt Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole Kristiansands produksjon innenfor grunnskole lå i på 96,7 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 95,5 prosent. I lå Kristiansand høyest på grunnskolepoeng. Kristiansand lå lavest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Fra til var det størst relativ økning i gjennomsnittlig resultat eksamen, mens læringsmiljø var det eneste kriteriet som viste relativ nedgang Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 50 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 2,00 1,80 1,708 1,60 1,40 1,412 1,478 0,40 0,783 0,861 0,428 1,082 0, ,924 0,20 0,00 Beboere i inst Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom prakt bi stand hjsyk pleie oms lønn dag sent støtt kontakt Sum pl / oms 46

47 Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 92,4 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 83,6 prosent. I lå Kristiansand høyest på timer dagsenter, timer støttekontakt og timer hjemmesykepleie. Kristiansand lå lavest på fysioterapeuttimer, timer praktisk bistand og beboere i institusjon. Fra til var det størst relativ økning i timer praktisk bistand og timer dagsenter, mens det var størst relativ nedgang i timer hjemmesykepleie Helsetjenester Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 51 Produksjonsindeks helsetjenester og 4,0 3,5 3,0 3,203 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 1,080 0,979 0,968 0,637 1,340 1,254 1, ,117 1,049 -snitt 0,0 Kristiansands produksjon av helsetjenester lå i på 104,9 prosent av -snittet. Dette var noe høyere enn i som var på 104,5 prosent. I lå Kristiansand høyest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs, antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll og andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker. Kristiansand lå lavest på årsverk av ergoterapeuter. Fra 4 til var det størst relativ økning i antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs og størst relativ nedgang i timer per uke av leger Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. 47

48 Figur 52 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,40 1,30 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 0,960 Stønadssum 1,219 Mottakere kvalifisering 1 Sum sosialtjeneste Kristiansands produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 105,1 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 78,5 prosent. I lå Kristiansand høyest på mottakere av kvalifiseringsstønad og lavest på stønadssum. Fra til var det relativt sett en økning i både mottakere av kvalifiseringsstønad og samlet stønadssum Barnevern Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 53 Produksjonsindeks barnevern og 1,40 1,30 0,50 0,40 0,873 Barn m/ undersøk 1,160 Barn m/ tiltak i fam 1,288 Barn m/ tiltak utenfor fam 1,095 Andel undersøk under 3 mndr 0,647 1,067 Andel barn Barnevern m/tiltak og plan -snitt Kristiansands produksjon innenfor barnevern lå i på 106,7 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 109,9 prosent. I lå Kristiansand høyest på barn med tiltak utenfor familien. Kristiansand lå lavest på andel barn på tiltak med utarbeidet 48

49 tiltaksplan. Fra til var det størst relativ økning i andel undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder og størst relativ nedgang i andel barn på tiltak med utarbeidet tiltaksplan Barnehager Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 54 Produksjonsindeks barnevern og 2,2 2,0 1,931 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 3 1,144 1,092 1,120 -snitt 0,8 0,6 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage Kristiansands produksjon av barnehagetjenester lå i på 112,0 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 109,7 prosent. I lå Kristiansand høyest på andel assistenter med utdanning. Kristiansand lå lavest på korrigerte oppholdstimer, men også på dette kriteriet lå Kristiansand over -snittet. Det var størst relativ økning i andel assistenter med utdanning og størst relativ nedgang i leke- og oppholdsareal. 3.6 Sandnes Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Sandnes produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Sandnes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 49

50 Figur 55. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 5 Grunn skole 0,929 Pleie/ oms 0,798 Helse tjen 1,019 Sosial tjen 1,141 Barne vern 7 Barne hager 0,970 Sum -snitt Figuren over viser at Sandnes produksjon innenfor disse tjenestene i var på 97,0 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor barnevern og lavest innenfor helsetjenester. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Sandnes får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester innenfor barnevern at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 56. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 0,978 0,931 0,941 1,115 Samlet sett var effektiviteten i Sandnes i på 98,2 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor barnevern og sosialtjenesten at Sandnes hadde mest effektiv produksjon av tjenester i, mens det var innenfor pleie og omsorg og helsetjenester at 1,161 6 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum 0,982 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 50

51 Sandnes hadde minst effektiv produksjon. Sandnes produksjon innenfor barnevern var 14,1 prosent høyere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 16,1 prosent over -snittet. Vi ser således at den høye produksjonen innenfor barnevern kun skyldtes høy effektivitet, mens relativt lave driftsutgifter trakk noe i motsatt retning. Sandnes produksjon innenfor pleie og omsorg var 7,1 prosent lavere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter bare var 0,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 6,9 prosent under -snittet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. Figur 57 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,30 1,25 0,978 0,931 0,941 Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Sandnes på 97,5 prosent av -snittet i, noe som var en økning fra 92,3 prosent i. Mens Sandnes produksjon av tjenester gikk opp fra 90,2 til 94,8 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 97,7 til 97,3 prosent. 1,115 1,161 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum 0,975 Prodindeks Bto drutg Effektivitet Det var innenfor sosialtjenesten og pleie og omsorg at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor sosialtjenesten gikk opp fra 80,8 til 101,9 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 92,1 prosent til 91,4 prosent. Effektiviteten innenfor sosialtjenesten gikk dermed opp fra å ha ligget på 87,7 prosent av -snittet i til 111,5 prosent i. Det var innenfor barnevern at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor barnevern gikk opp fra 110,5 til 114,1 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 87,4 til hele 98,3 prosent. Effektiviteten i innenfor barnevern gikk dermed ned fra å ha ligget på 126,4 prosent av -snittet i til 116,1 prosent i. 51

52 3.6.2 Grunnskole Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 58 Produksjonsindeks grunnskole og 0,973 0,930 0,965 0,983 0, ,848 -snitt Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole Sandnes produksjon innenfor grunnskole lå i på 95,5 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 96,3 prosent. I lå Sandnes høyest på grunnskolepoeng, men også på dette kriteriet lå Sandnes under -snittet. Sandnes lå lavest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Fra til var det størst relativ økning i andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO og størst relativ nedgang i gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 8. trinn Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. 52

53 Figur 59 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 2,00 1,80 1,809 1,60 1,40 0,557 1,081 0,746 1,017 0,836 1, ,910 0,929 0,40 0,20 0,00 Beboere i inst Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom prakt bi stand hjsyk pleie oms lønn dag sent støtt kontakt Sum pl / oms Sandnes produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 92,9 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 86,8 prosent. I lå Sandnes høyest på timer hjemmesykepleie og timer dagsenter. Sandnes lå lavest på beboere i institusjon og fysioterapeuttimer. Fra til var det størst relativ økning i timer praktisk bistand og legetimer, mens det var størst relativ nedgang i timer støttekontakt Helsetjenester Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 60 Produksjonsindeks helsetjenester og 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1,160 1,177 0,893 0,969 0,989 1,045 0, ,798 0,689 0,574 0,334 -snitt 53

54 Sandnes produksjon av helsetjenester lå i på 79,8 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 80,5 prosent. I lå Sandnes høyest på andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn og andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker. Sandnes lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs og årsverk av ergoterapeuter. Fra til var det størst relativ økning i andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn og størst relativ nedgang i antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 61 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,40 1,30 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 0,889 Stønadssum 1,260 Mottakere kvalifisering 1,019 Sum sosialtjeneste Sandnes produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 101,9 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 80,8 prosent. I lå Sandnes høyest på mottakere av kvalifiseringsstønad og lavest på stønadssum. Fra til var det relativt sett en økning i mottakere av kvalifiseringsstønad og en nedgang i samlet stønadssum Barnevern Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 54

55 Figur 62 Produksjonsindeks barnevern og 1,40 1,331 1,30 1,085 1,118 1,110 1,141 0,933 -snitt Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr Andel barn Barnevern m/tiltak og plan Sandnes produksjon innenfor barnevern lå i på 114,1 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 110,5 prosent. I lå Sandnes høyest på barn omfattet av undersøkelser. Sandnes lå lavest på barn med tiltak i familien. Fra til var det størst relativ økning i barn omfattet av undersøkelser, mens andel barn på tiltak med utarbeidet tiltaksplan var det eneste kriteriet som viste relativ nedgang Barnehager Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 63 Produksjonsindeks barnehager og 1,30 1,25 1,064 Korr opphold timer 0,888 And ledere m/utdann 5 And assist m/utdann 0,994 Leke/oppholds areal 7 Sum barnehage -snitt Sandnes produksjon av barnehagetjenester lå i på 105,7 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 106,5 prosent. I lå Sandnes høyest på andel 55

56 assistenter med utdanning. Sandnes lå lavest på andel styrere og pedagogiske ledere med førskoleutdanning. Det var størst relativ økning i andel assistenter med utdanning og størst relativ nedgang i andel styrere og pedagogiske ledere med førskoleutdanning. 3.7 Stavanger Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Stavangers produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figur 64. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 0, ,922 1,089 0,974 1,017 1,019 -snitt Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Figuren over viser at Stavangers produksjon innenfor disse tjenestene i var på 101,9 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor sosialtjenesten og pleie og omsorg og lavest innenfor helsetjenester. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Stavanger får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester innenfor sosialtjenesten at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? 56

57 Figur 65. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1 0,963 0,995 1,119 Samlet sett var effektiviteten i Stavanger i på 98,0 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor sosialtjenesten at Stavanger hadde mest effektiv produksjon av tjenester i, mens det var innenfor barnevern at Stavanger hadde minst effektiv produksjon. Stavangers produksjon innenfor sosialtjenesten var 8,9 prosent høyere enn snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjenesten lå 11,9 prosent over -snittet. Vi ser således at den høye produksjonen innenfor sosialtjenesten kun skyldtes høy effektivitet, mens relativt lave driftsutgifter trakk i motsatt retning. Stavangers produksjon innenfor barnevern var 2,6 prosent lavere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var 15,4 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 15,6 prosent under -snittet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. 0,844 0,977 0,980 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Prodindeks Bto drutg Effektivitet 57

58 Figur 66 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,25 1 0,963 0,995 Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Stavanger på 98,1 prosent av -snittet i, noe som var en nedgang fra 99,8 prosent i. Mens Stavangers produksjon av tjenester gikk ned fra 104,6 til 101,9 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare ned fra 104,8 til 104,0 prosent. Det var innenfor helsetjenester at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor helsetjenester gikk opp fra 86,7 til 92,2 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 92,2 prosent til 92,6 prosent. Effektiviteten innenfor helsetjenester gikk dermed opp fra å ha ligget på 94,1 prosent av -snittet i til 99,5 prosent i. Det var innenfor barnevern at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor barnevern gikk ned fra 106,0 til 97,4 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 110,0 til 115,4 prosent. Effektiviteten i innenfor barnevern gikk dermed ned fra å ha ligget på 96,4 prosent av -snittet i til 84,4 prosent i Grunnskole Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. 1,119 0,844 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum 0,981 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 58

59 Figur 67 Produksjonsindeks grunnskole og 0,960 Nasj prøver 5. trinn 0,977 0,980 0,969 Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng 3 Lærings miljø 1,019 Plass i SFO 0,981 Sum grunn skole -snitt Stavangers produksjon innenfor grunnskole lå i på 98,1 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 100,9 prosent. I lå Stavanger høyest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Stavanger lå lavest på gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 5. trinn og grunnskolepoeng. Fra til var det bare læringsmiljø som ikke viste nedgang i forhold til -snittet, mens det var størst relativ nedgang i gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 8. trinn Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 68 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 1,50 1,40 1,30 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1,030 Beboere i inst 1,344 Lege timer per beboer 0,574 Fysio timer per beboer 1,019 Andel ene rom 1,145 prakt bi stand 1,371 hjsyk pleie 0,599 oms lønn 0,206 dag sent 8 støtt kontakt 3 Sum pl / oms 59

60 Stavangers produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 105,3 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 106,3 prosent. I lå Stavanger høyest på timer hjemmesykepleie og legetimer. Stavanger lå lavest på timer dagsenter, fysioterapeuttimer og timer omsorgslønn. Fra til var det størst relativ økning i fysioterapeuttimer, mens det var størst relativ nedgang i beboere i institusjon Helsetjenester Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 69 Produksjonsindeks helsetjenester og 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 2 0,969 0,879 0,923 0,974 1,020 1,098 1,122 1,190 0,922 0,574 0,495 -snitt Stavangers produksjon av helsetjenester lå i på 92,2 prosent av -snittet. Dette var klart høyere enn i som var på 86,7 prosent. I lå Stavanger høyest på andel barn som har fullført helseundersøkelse både innen utgangen av 1. skoletrinn, ved 4 års alder og ved 2-3 års alder. Stavanger lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs og andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker. Fra til var det størst relativ økning i andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder og årsverk av ergoterapeuter, mens det eneste kriteriet med relativ nedgang var antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. 60

61 Figur 70 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,50 1,40 1,30 1,166 0,945 1,089 Stønadssum Mottakere kvalifisering Sum sosialtjeneste Stavangers produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 108,9 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 122,0 prosent. I lå Stavanger høyest på stønadssum og lavest på mottakere av kvalifiseringsstønad. Fra til var det relativt sett en nedgang i mottakere av kvalifiseringsstønad og en økning i samlet stønadssum Barnevern Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 71 Produksjonsindeks barnevern og 1,30 1,222 0,974 0,845 0,727 0, snitt 0,50 0,40 Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr Andel barn Barnevern m/tiltak og plan Stavangers produksjon innenfor barnevern lå i på 97,4 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 106,0 prosent. I lå Stavanger høyest på barn med tiltak utenfor familien. Stavanger lå lavest på andel undersøkelser med behandlingstid under 3 61

62 måneder. Fra til var det bare barn på tiltak utenfor familien som viste noe relativ økning, mens det var størst relativ nedgang i andel undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder og andel barn på tiltak med utarbeidet tiltaksplan Barnehager Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 72 Produksjonsindeks barnehager og 1,013 1,022 1, ,017 -snitt Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage Stavangers produksjon av barnehagetjenester lå i på 101,7 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 102,9 prosent. I lå Stavanger høyest på leke- og oppholdsareal. Stavanger lå lavest på korrigerte oppholdstimer, men også på dette kriteriet lå Stavanger over -snittet. Det var størst relativ økning i andel assistenter med utdanning og størst relativ nedgang i korrigerte oppholdstimer. 3.8 Bergen Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Bergens produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Bergens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 62

63 Figur 73. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 0,997 Grunn skole 1,038 Pleie/ oms 1,017 Helse tjen 6 Sosial tjen 1,131 Barne vern 6 Barne hager 1,032 Sum -snitt Figuren over viser at Bergens produksjon innenfor disse tjenestene i var på 103,2 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor sosialtjenesten og barnevern og lavest innenfor grunnskole som var den eneste tjenesten som lå litt under -snittet. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Bergen får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av tjenester innenfor sosialtjenesten at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 74. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1, ,975 Samlet sett var effektiviteten i Bergen i på 101,6 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor helsetjenester og barnehager at Bergen hadde mest effektiv 1,020 1,041 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum 1,016 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 63

64 produksjon av tjenester i, mens det var innenfor sosialtjenesten at Bergen hadde minst effektiv produksjon. Bergens produksjon innenfor helsetjenester var 1,7 prosent høyere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor helsetjenester lå 5,3 prosent over -snittet. Bergens produksjon innenfor sosialtjenesten var 15,6 prosent høyere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var hele 18,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjenesten lå 2,5 prosent under -snittet. Vi ser således at den høye produksjonen innenfor sosialtjenesten kun skyldtes høye driftsutgifter, mens relativt lav effektivitet trakk noe i motsatt retning. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. Figur 75 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,25 1, Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Bergen på 101,1 prosent av -snittet i, noe som var en økning fra 100,8 prosent i. Mens Bergens produksjon av tjenester gikk opp fra 103,4 til 103,9 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 102,6 til 102,9 prosent. Det var innenfor pleie og omsorg at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor pleie og omsorg gikk opp fra 102,5 til 103,8 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 104,2 prosent til 103,0 prosent. Effektiviteten innenfor pleie og omsorg gikk dermed opp fra å ha ligget på 98,4 prosent av -snittet i til 100,8 prosent i. Det var innenfor sosialtjenesten at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor sosialtjenesten gikk ned fra 123,2 til 115,6 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare ned fra 119,5 til 118,6 prosent. Effektiviteten i innenfor sosialtjenesten gikk dermed ned fra å ha ligget på 103,1 prosent av -snittet i til 97,5 prosent i. 0,975 1,020 1,011 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum Prodindeks Bto drutg Effektivitet 64

65 3.8.2 Grunnskole Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 76 Produksjonsindeks grunnskole og 0,983 0,976 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 1,012 1,010 Eksamen Grunnsk poeng 0,992 Lærings miljø 1,026 Plass i SFO 0,997 Sum grunn skole -snitt Bergens produksjon innenfor grunnskole lå i på 99,7 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 98,5 prosent. I lå Bergen høyest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Bergen lå lavest på gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 8. og 5. trinn. Fra til var det størst relativ økning i gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 8. trinn og størst relativ nedgang i andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO og grunnskolepoeng Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. 65

66 Figur 77 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 1,30 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 2 Beboere i inst 1,082 Lege timer per beboer 0,816 Fysio timer per beboer 0,968 Andel ene rom 4 prakt bi stand 1,134 hjsyk pleie 0,667 oms lønn 0,916 dag sent 1,218 støtt kontakt 1,038 Sum pl / oms Bergens produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 103,8 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 102,5 prosent. I lå Bergen høyest på timer støttekontakt og timer hjemmesykepleie. Bergen lå lavest på timer omsorgslønn og fysioterapeuttimer. Fra til var det størst relativ økning i beboere i institusjon og timer hjemmesykepleie, mens det var størst relativ nedgang i legetimer Helsetjenester Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 78 Produksjonsindeks helsetjenester og 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 1,290 1,240 0,889 0,979 1,045 1,066 1,024 1,020 1,087 1,038 1,044 1,017 -snitt 66

67 Bergens produksjon av helsetjenester lå i på 101,7 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 103,0 prosent. I lå Bergen høyest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs og andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker. Bergen lå lavest på timer per uke av leger. Fra til var det størst relativ økning i andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn og størst relativ nedgang i antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 79 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,25 1,148 Stønadssum Mottakere kvalifisering 1,171 6 Sum sosialtjeneste Bergens produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 115,6 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 123,2 prosent. I lå Bergen høyest på mottakere av kvalifiseringsstønad og noe lavere på stønadssum, men Bergen lå samtidig over -snittet på begge kriteriene. Fra til var det relativt sett en nedgang i både mottakere av kvalifiseringsstønad og samlet stønadssum Barnevern Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 67

68 Figur 80 Produksjonsindeks barnevern og 1,30 1,25 8 1,124 Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam 1,221 Barn m/ tiltak utenfor fam 8 Andel undersøk under 3 mndr 1,029 1,131 Andel barn Barnevern m/tiltak og plan -snitt Bergens produksjon innenfor barnevern lå i på 113,1 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 108,6 prosent. I lå Bergen høyest på barn med tiltak utenfor familien. Bergen lå lavest på andel undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder. Fra til var det størst relativ økning i barn omfattet av undersøkelser, mens det var ingen kriterier som gikk ned i forhold til -snittet Barnehager Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 81 Produksjonsindeks barnehager og 0,988 Korr opphold timer 9 And ledere m/utdann 1 And assist m/utdann 0,975 Leke/oppholds areal 6 Sum barnehage -snitt Bergens produksjon av barnehagetjenester lå i på 100,6 prosent av -snittet. Dette var noe høyere enn i som var på 99,6 prosent. I lå Bergen høyest på andel styrere 68

69 og pedagogiske ledere med førskoleutdanning. Bergen lå lavest på leke- og oppholdsareal. Det var størst relativ økning i korrigerte oppholdstimer og størst relativ nedgang i andel assistenter med utdanning. 3.9 Trondheim Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Trondheims produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figur 82. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 1,25 0,987 Grunn skole 1,028 Pleie/ oms 1,167 Helse tjen 1,121 Sosial tjen 1,040 Barne vern 1,091 Barne hager 1,046 Sum -snitt Figuren over viser at Trondheims produksjon innenfor disse tjenestene i var på 104,6 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor helsetjenester og lavest innenfor grunnskole som var den eneste tjenesten som lå under -snittet. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Trondheim får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av helsetjenester at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? 69

70 Figur 83. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 0,961 1, ,992 Samlet sett var effektiviteten i Trondheim i på 103,3 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg at Trondheim hadde mest effektiv produksjon av tjenester i, mens det var innenfor barnevern at Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Trondheims produksjon innenfor pleie og omsorg var 2,8 prosent høyere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 9,8 prosent over -snittet. Trondheims produksjon innenfor barnevern var 4,0 prosent høyere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var hele 17,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 11,8 prosent under snittet. Vi ser også at den høye produksjonen av helsetjenester både skyldtes høye driftsutgifter og høy effektivitet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. 0,882 6 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum 1,033 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 70

71 Figur 84 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,25 0,961 1,098 5 Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Trondheim på 102,7 prosent av -snittet i, noe som var en nedgang fra 107,4 prosent i. Mens Trondheims produksjon av tjenester gikk ned fra 105,3 til 103,4 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 98,1 til 100,7 prosent. Det var innenfor barnevern at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor barnevern gikk opp fra 99,4 til 104,0 prosent av snittet, gikk brutto driftsutgifter ned fra 122,9 prosent til 117,9 prosent. Effektiviteten innenfor barnevern gikk dermed opp fra å ha ligget på 80,9 prosent av -snittet i til 88,2 prosent i. Det var innenfor pleie og omsorg at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor pleie og omsorg gikk ned fra 109,1 til 102,8 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 91,6 til 93,6 prosent. Effektiviteten i innenfor pleie og omsorg gikk dermed ned fra å ha ligget på 119,1 prosent av -snittet i til 109,8 prosent i Grunnskole Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. 0,992 0,882 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum 1,027 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 71

72 Figur 85 Produksjonsindeks grunnskole og 4 7 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 1,010 Eksamen 0,979 0,971 Grunnsk poeng Lærings miljø 1,115 Plass i SFO 0,987 Sum grunn skole -snitt Trondheims produksjon innenfor grunnskole lå i på 98,7 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 99,4 prosent. I lå Trondheim høyest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Trondheim lå lavest på gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 5. og 8. trinn. Fra til var det bare andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som viste økning i forhold til -snittet, mens det var størst relativ nedgang i gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 8. trinn Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 86 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 1,80 1,60 1,40 1,391 0,40 1,140 0,797 0,571 0,974 0, ,160 1,125 1,028 0,20 0,00 Beboere i inst Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom prakt bi stand hjsyk pleie oms lønn dag sent støtt kontakt Sum pl / oms 72

73 Trondheims produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 102,8 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 109,1 prosent. I lå Trondheim høyest på timer praktisk bistand. Trondheim lå lavest på timer hjemmesykepleie, fysioterapeuttimer og timer omsorgslønn. Fra til var det størst relativ økning i andel enerom og beboere i institusjon, mens det var størst relativ nedgang i timer praktisk bistand, timer dagsenter og fysioterapeuttimer Helsetjenester Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 87 Produksjonsindeks helsetjenester og 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 4,263 1, ,960 0,946 0,999 1,174 1,010 1,014 1,038 1,165 1,167 -snitt Trondheims produksjon av helsetjenester lå i på 116,7 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 117,6 prosent. I lå Trondheim høyest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs og årsverk av ergoterapeuter. Trondheim lå lavest på timer per uke av leger. Fra til var det størst relativ økning i antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs og størst relativ nedgang i andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. 73

74 Figur 88 Produksjonsindeks sosialtjenesten og 1,60 1,40 1,459 1,121 0,939 0,40 0,20 0,00 Stønadssum Mottakere kvalifisering Sum sosialtjeneste Trondheims produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 112,1 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 100,6 prosent. I lå Trondheim høyest på mottakere av kvalifiseringsstønad og lavest på stønadssum. Fra til var det relativt sett en økning i stønadssum og nedgang i mottakere av kvalifiseringsstønad Barnevern Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 89 Produksjonsindeks barnevern og 1,40 1,30 0,50 0,40 0,863 Barn m/ undersøk 0,623 Barn m/ tiltak i fam 1,289 Barn m/ tiltak utenfor fam 0,998 Andel undersøk under 3 mndr 0,913 1,040 Andel barn Barnevern m/tiltak og plan -snitt Trondheims produksjon innenfor barnevern lå i på 104,0 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 99,4 prosent. I lå Trondheim høyest på barn med tiltak utenfor familien. Trondheim lå lavest på barn med tiltak i familien. Fra til var det 74

75 størst relativ økning i barn omfattet av undersøkelser, mens det relativt sett var noe nedgang i barn med tiltak utenfor familien Barnehager Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 90 Produksjonsindeks barnehager og 1,90 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,048 Korr opphold timer 1,135 And ledere m/utdann 1,733 And assist m/utdann 0,916 Leke/oppholds areal 1,091 Sum barnehage -snitt Trondheims produksjon av barnehagetjenester lå i på 109,1 prosent av -snittet. Dette var noe lavere enn i som var på 109,2 prosent. I lå Trondheim høyest på andel assistenter med utdanning. Trondheim lå lavest på leke- og oppholdsareal. Det var størst relativ økning i andel assistenter med utdanning og størst relativ nedgang i leke- og oppholdsareal. Tromsø Sektorene innenfor inntektssystemet I dette avsnittet ser vi på Tromsøs produksjon innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager i samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. Produksjonen for hver sektor er målt med en indeks der -snittet er satt lik 0. Vi ser her bare på slik at vi også får med barnehagene. Lenger bak i kapitlet ser vi på Tromsøs produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 75

76 Figur 91. Produksjonsindekser. Grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern, samt summen av sektorene. 1,25 0,995 Grunn skole 8 1,195 Pleie/ oms Helse tjen 0,842 Sosial tjen 1,145 Barne vern 7 Barne hager 1,096 Sum -snitt Figuren over viser at Tromsøs produksjon innenfor disse tjenestene i var på 109,6 prosent av -snittet. Produksjonen var størst innenfor pleie og omsorg og helsetjenester og lavest innenfor sosialtjenesten. I figuren nedenfor ønsker vi å se om det er forskjeller sektorene imellom når det gjelder hvor mye produksjon Tromsø får ut av pengene (effektivitet). Skyldes for eksempel den høye produksjonen av innenfor pleie og omsorg at kommunen bruker mye penger og/eller at kommunen får mye ut av pengene? Figur 92. Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 1,25 0,937 1,115 1,229 0,897 Samlet sett var effektiviteten i Tromsø i på 104,0 prosent av -snittet. Figuren over viser at det var innenfor helsetjenester, pleie og omsorg og barnevern at Tromsø hadde mest 1,112 3 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum 1,040 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 76

77 effektiv produksjon av tjenester i, mens det var innenfor sosialtjenesten at Tromsø hadde minst effektiv produksjon. Tromsøs produksjon innenfor helsetjenester var 19,5 prosent høyere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor helsetjenester lå 22,9 prosent over -snittet. Tromsøs produksjon innenfor sosialtjenesten var 15,8 prosent lavere enn -snittet, mens brutto driftsutgifter bare var 6,1 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjenesten lå 10,3 prosent under -snittet. Vi ser også at den høye produksjonen innenfor pleie og omsorg både skyldtes høye driftsutgifter og høy effektivitet. I figuren nedenfor har vi holdt barnehagene utenfor slik at vi kan få sammenliknbare tall for effektivitet i og. Figur 93 Tjenester innenfor inntektssystemet utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter og 1,25 0,937 1,115 1,229 Figuren over viser at når vi holder barnehager utenom var effektiviteten i Tromsø på 105,0 prosent av -snittet i, noe som var en nedgang fra 106,2 prosent i. Mens Tromsøs produksjon av tjenester gikk ned fra 106,5 til 110,6 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp fra 100,3 og helt til 105,4 prosent. Det var innenfor pleie og omsorg at effektiviteten økte mest i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor pleie og omsorg gikk opp fra 111,2 til 120,8 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter bare opp fra 102,6 prosent til 108,4 prosent. Effektiviteten innenfor pleie og omsorg gikk dermed opp fra å ha ligget på 108,4 prosent av -snittet i til 111,5 prosent i. Det var innenfor sosialtjenesten at effektiviteten gikk mest ned i forhold til -snittet fra til. Mens produksjonen innenfor sosialtjenesten gikk ned fra 93,0 til 84,2 prosent av -snittet, gikk brutto driftsutgifter opp 0,897 1,112 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Sum 0 Prodindeks Bto drutg Effektivitet 77

78 fra 83,7 til 93,9 prosent. Effektiviteten i innenfor sosialtjenesten gikk dermed ned fra å ha ligget på 111,1 prosent av -snittet i til 89,7 prosent i Grunnskole Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Det foreligger ikke data for når det gjelder nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, så her er det brukt data for begge år. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 94 Produksjonsindeks grunnskoler og 0,982 0,989 0,995 0,992 0,987 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø 9 Plass i SFO 0,995 Sum grunn skole Tromsø Tromsø Tromsø -snitt Tromsøs produksjon innenfor grunnskole lå i på 99,5 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 100,5 prosent. I lå Tromsø høyest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO. Tromsø lå lavest på gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 5. trinn. Fra til var det andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som viste størst relativ økning, mens det var størst relativ nedgang i gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 8. trinn Pleie og omsorg Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. 78

79 Figur 95 Produksjonsindeks pleie og omsorg og 2,40 2,20 2,136 2,204 2,00 1,80 1,60 1,40 0,811 1,149 1,301 0,983 1,181 0,697 1, ,40 0,20 0,00 Beboere i inst Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom prakt bi stand hjsyk pleie oms lønn dag sent støtt kontakt Sum pl / oms Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg lå i på 120,8 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 111,2 prosent. I lå Tromsø høyest på timer omsorgslønn, timer hjemmesykepleie og timer støttekontakt. Tromsø lå lavest på timer dagsenter og beboere i institusjon. Fra til var det størst relativ økning i timer omsorgslønn og legetimer, mens det relativt sett var noe nedgang i andel enerom og timer dagsenter Helsetjenester Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for helsetjenester. Figur 96 Produksjonsindeks helsetjenester og 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 1,952 1,389 1,125 1,081 1,067 0, , ,964 0,159 -snitt 79

80 Tromsøs produksjon av helsetjenester lå i på 119,5 prosent av -snittet. Dette var noe høyere enn i som var på 119,0 prosent. I lå Tromsø høyest på årsverk av ergoterapeuter og antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll. Tromsø lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs. Fra til var det størst relativ økning i årsverk av ergoterapeuter og størst relativ nedgang i andel barn som har fullført helseundersøkelse i 2-3 års alder Sosialtjenesten Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 97 Produksjonsindeks sosialtjenesten og Stønadssum 0,845 0,835 0,842 Mottakere kvalifisering Sum sosialtjeneste Tromsøs produksjon innenfor sosialtjenesten lå i på 84,2 prosent av -snittet. Dette var lavere enn i som var på 93,0 prosent. I lå Tromsø om lag like høyt på mottakere av kvalifiseringsstønad og på stønadssum. Fra til var det relativt sett en nedgang både i stønadssum og mottakere av kvalifiseringsstønad Barnevern Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 80

81 Figur 98 Produksjonsindeks barnevern og 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,371 Barn m/ undersøk 1,601 Barn m/ tiltak i fam 0,944 Barn m/ tiltak utenfor fam 0,984 Andel undersøk under 3 mndr 1,087 1,145 Andel barn Barnevern m/tiltak og plan -snitt Tromsøs produksjon innenfor barnevern lå i på 114,5 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 107,1 prosent. I lå Tromsø høyest på barn med tiltak i familien. Tromsø lå lavest på barn med tiltak utenfor familien. Fra til var det størst relativ økning i barn omfattet av undersøkelser, mens det relativt sett bare var andel undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder som viste nedgang Barnehager Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 99 Produksjonsindeks barnehager og 1, , snitt Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage Tromsøs produksjon av barnehagetjenester lå i på 105,7 prosent av -snittet. Dette var høyere enn i som var på 102,6 prosent. I lå Tromsø høyest på andel styrere og 81

82 pedagogiske ledere med førskoleutdanning. Tromsø lå lavest på andel assistenter med utdanning. Det var størst relativ økning i korrigerte oppholdstimer og størst relativ nedgang i andel assistenter med utdanning. 82

83 Vedlegg Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og -gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i bruk av frittstående og private skoler og forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av -gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn -snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn -snittet. Produksjonsindeksen for grunnskole inneholder kriteriene: Produksjonsindeks grunnskole Vekt Vekt 3 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn 0,1834 0,1823 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn 0,1834 0,1823 Korrigert eksamensresultat 0,1834 0,1823 Korrigerte grunnskolepoeng 0,1834 0,1823 Læringsmiljø 0,1834 0,1823 Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO 0,0831 0,0883 Vektingen bestemmes ved at vi først setter vekten på «SFO-kriteriet» lik den andelen funksjon 215 Skolefritidstilbud utgjør av driftsutgiftene til grunnskole samlet sett i kommunene. De fire kriteriene for læringsutbytte er definert som hovedindikatorer og utgjør til sammen 80 prosent av produksjonsindeksen utenom SFO. Indikatorene gis lik vekt og hvert av kriteriene utgjør dermed 20 prosent. Indikatoren for læringsmiljø defineres som en supplerende indikator som settes til 20 prosent. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk 3 Det brukes flere desimaler i utregningene enn det som er gjengitt i tabellen, slik at summen av vektene i tabellen vil ikke nødvendigvis være nøyaktig lik

84 sidemål. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon i både 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning i 10. trinn. For å korrigere grunnskolepoengene har vi i tallene for brukt regresjonen nedenfor som er basert på data for alle norske kommuner og er de samme variable som SØF har brukt i sin analyse. Regresjonen brukes til å beregne en predikert verdi for grunnskolepoeng for hver kommune, og det er avviket mellom predikert verdi og faktisk verdi som bestemmer indeksverdien i produksjonsindeksen. Tilsvarende korreksjoner gjøres deretter på de andre kriteriene for læringsutbytte. Variable Grskole poeng t-verdi Andel elever med særskilt norskopplæring -0,0230 0,522 Andel elever med morsmålsopplæring -0, Andel elever med spesialundervisning -0,0712 2,495 Andel innb med videregående opplæring som høyeste utdanning -6,9038 2,422 Andel innb med høyere utdanning lavere grad som høyeste utdann 4, Andel innb med høyere utdanning høyere grad som høyeste utdann 5,7049 0,641 Indeks fattige -0,4082 0,861 Indeks innvandrere 6-15 år -0,1275 0,554 Indeks norskfødte 6-15 år med foreldre med innvandr.bakgrunn 0,0566 0,188 Indeks barn med enslig forsørger -1,2353 2,346 Andel skilte og separerte år -0,2084 3,536 Andel arbeidsledige år 0,0774 0,714 Andel arbeidsledige år -0,0657 0,445 Konstant 46, ,524 R 2 0,135 t-verdier over 2 indikerer at den estimerte effekten er statistisk utsagnskraftig. Det vil si at i beregningene for hadde kriteriene andel elever med spesialundervisning, andel innbyggere med videregående som høyeste utdanning, barn med enslig forsørger og andel skilte og separerte år hadde negativ signifikant effekt på antall grunnskolepoeng i den enkelte kommune. Pleie og omsorg Brutto driftsutgifter for pleie og omsorg omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter leie og omsorg 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og -gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av -gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i 84

85 kommunene som bruker mer enn -snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn -snittet. Produksjonsindeksen for pleie og omsorg inneholder kriteriene: Produksjonsindeks pleie og omsorg Vekt Vekt Beboere i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,3849 0,3824 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere 0,0241 0,0239 Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere 0,0241 0,0239 Andel enerom i institusjon 0,0481 0,0478 praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,2566 0,2591 hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,1632 0,1648 omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0362 0,0365 dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0504 0,0493 støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0125 0,0122 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor pleie og omsorg. De fire første kriteriene går på hjelp i institusjon og samlet vekt for disse kriteriene er satt lik den andelen funksjon 253 utgjør av brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i -kommunene. Samlet vekt for de neste tre kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 254 hjelp i hjemmet og de to siste kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 234 aktivisering. Innenfor institusjon er beboere i institusjon definert som hovedindikator med vekt lik 80 prosent. De tre supplerende kriteriene er vektet slik at andel enerom utgjør 10 prosent, og legetimer og fysioterapeuttimer 5 prosent hver. Både innenfor hjelp i hjemmet og innenfor aktivisering er vektingen bestemt av den relative fordelingen av timer i. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i inntektssystemet. Her inngår kriteriene innbyggere 0-66 år, innbyggere år, innbyggere år, innbyggere 90 år og over, psykisk utviklingshemmede 16 år og over, ikke-gifte 67 år og over og dødelighet. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor pleie og omsorg: Faktisk innbtall Behovskorr Behovskorr innbtall Fredrikstad , Bærum , Oslo ,979 0, Drammen , Kristiansand ,071 1, Sandnes ,865 0, Stavanger ,916 0, Bergen ,077 1, Trondheim ,964 0, Tromsø ,822 0, Sum

86 Helsetjenester Brutto driftsutgifter for helsetjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter helsetjenester 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og -gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av -gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn -snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn -snittet. Produksjonsindeksen for helsetjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks helsetjenester Vekt Vekt per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall 0,2579 0,2608 Reservekapasitet fastlege 0,0645 0,0652 per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall 0,2915 0,2832 Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall 0,1588 0,1638 Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året 0,0325 0,0324 Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året 0,0325 0,0324 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 0,0325 0,0324 Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 0,0325 0,0324 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 0,0325 0,0324 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 0,0325 0,0324 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn 0,0325 0,0324 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor helsetjenester. Kriteriene som omhandler leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter vektes samlet sett lik den andelen brutto driftsutgifter på funksjon 233 forebyggende arbeid helse og sosial og funksjon 241 diagnose behandling rehabilitering utgjør av -kommunenes samlede brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. De resterende kriteriene sett samlet sett lik den andelen funksjon 232 forebygging skole og helsestasjonstjeneste utgjør av brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. Kriteriene innenfor funksjon 233 og 241 fordeles etter timeverk. Det er to kriterier for legetjenesten. Her defineres timeverk som hovedindikator og settes lik 80 prosent og reservekapasitet fastleger som supplerende indikator som settes til 20 prosent. De syv kriteriene innenfor funksjon 232 gis en vekt på 1/7 hver. 86

87 Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for helsetjenester i inntektssystemet. Her inngår kriteriene innbyggere 0-22 år, innbyggere over 22 år og dødelighet. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor helsetjenester: Faktisk innbtall Behovskorr Behovskorr innbtall Fredrikstad Bærum Oslo ,987 0, Drammen Kristiansand ,018 1, Sandnes ,024 1, Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ,016 1, Sum Sosialtjenesten Brutto driftsutgifter for sosialtjenesten omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter sosialtjenesten 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Her vises det også til omtalen under kapittel 2.5. Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og -gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av -gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn -snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn -snittet. Produksjonsindeksen for sosialtjenesten inneholder kriteriene: Produksjonsindeks sosialtjenesten Vekt Vekt Samlet stønadssum i forhold til behovskorrigert innbyggertall Mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,3500 0,3500 Vektingen er bestemt med utgangspunkt i fordelingen av lønnsutgifter på funksjon 242 og 276 i. 87

88 Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for sosialtjenesten i inntektssystemet. Her inngår kriteriene uføre 18 til 49 år, flyktninger uten integreringstilskudd, opphopning, urbanitet og innbyggere år. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor sosialtjenesten: Faktisk innbtall Behovskorr Behovskorr innbtall Fredrikstad , Bærum , Oslo ,362 1, Drammen ,972 1, Kristiansand ,823 0, Sandnes , Stavanger ,733 0, Bergen , Trondheim , Tromsø ,661 0, Sum Barnevern Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og -gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av -gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn -snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn -snittet. Produksjonsindeksen for barnevern inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnevern Vekt Vekt Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorr innbyggertall 0,2641 0,2671 Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder 0,0660 0,0668 Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,1248 0,0985 Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorr innbyggertall 0,4110 0,4344 Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan 0,1340 0,1332 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor barnevern. 88

89 Barn omfattet av barnevernsundersøkelse defineres som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 244. Andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder er en supplerende indikator og vektes med 20 prosent. Barn med tiltak i opprinnelig familie er definert som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 251 og barn med tiltak utenfor opprinnelig familie utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 252. Barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan er en supplerende indikator som er satt lik 20 prosent av sum funksjon 251 og funksjon 252. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Her inngår kriteriene antall barn 0-15 år med enslig forsørger, antall personer med lav inntekt og innbyggere 0-22 år. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnevern: Faktisk innbtall Behovskorr Behovskorr innbtall Fredrikstad ,982 0, Bærum ,948 0, Oslo ,077 1, Drammen ,010 1, Kristiansand , Sandnes ,944 0, Stavanger ,936 0, Bergen ,944 0, Trondheim ,945 0, Tromsø Sum Barnehager Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnehager 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og -gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av -gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn -snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn -snittet. 89

90 Produksjonsindeksen for barnehager inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnehager Vekt Vekt Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbtall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 0,0667 0,0667 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning 0,0667 0,0667 Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv bhager i fht ant barnehagebarn 0,0667 0,0667 Oppholdstimer defineres som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor barnehager. De tre øvrige kriteriene er supplerende indikatorer der hver indikator utgjør 1/3 av en samlet vekt på 20 prosent. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnehager i inntektssystemet. Her inngår kriteriene barn 3-5 år, barn 1-2 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnehager: Faktisk innbtall Behovskorr Behovskorr innbtall Fredrikstad Bærum ,095 1, Oslo ,025 1, Drammen ,888 0, Kristiansand ,935 0, Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , Sum Samlet indeks Indeksene for hver sektor er vektet sammen i en samlet indeks der andel brutto driftsutgifter i -kommunene er brukt som vekter: eks barnehager inkl barnehager Grunnskole 0,3177 0,3123 0,2477 Pleie og omsorg 0,4702 0,4741 0,3760 Helsetjenester 0,0690 0,0716 0,0568 Sosialtjenesten 0,0876 0,0841 0,0667 Barnevern 0,0555 0,0579 0,0459 Barnehager 0,2069 Sum

91 Postadresse: Besøksadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo Telefon: Telefaks: