KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

Transkript

1 KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte og separerte 16-66»: Teller=Antall skilte og separerte år pr Nevner=Antall innbyggere år pr Spørsmål: Hva med samboere hvor og hvordan regnes de inn? Her vil det da være slik at er man skilt og samboer på nytt, telles man som skilt. Dersom kommunen ønsker å se antall husholdninger som består av samboere er det mulig i annen statistikk. 2. Indikator «Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden»: Teller= Antall enslige forsørgere med stønad fra folketrygden. Data er hentet fra NAV. Nevner=Antall kvinner år pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden=(antall enslige forsørgere med stønad fra folketrygden/antall kvinner år)*1 3. Indikatoren «Andel innvandrere»: Teller=Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn pr (Omfatter personer som har innvandret til Norge og norskfødte barn av innvandrerforeldre) Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk Spørsmål: Regnes de som bor i flyktningmottak med her? Hva med arbeidsinnvandrere? Fra SSBs befolkningsstatistikk: «Gjeld alle personar registrerte som busette i Noreg 1. januar, det vil seie personar som skal ha sin faste bustad i Noreg i minst eit halvt år, og som har gyldig upphaldstillatelse. Personar som har innvandra for å arbeide i Noreg for mindre enn eit halvt år er ikkje med i statistikken, og personar som har flytta til utlandet utan å registrere seg er heller ikkje med.» «Frå og med mars 1987 til og med januar 1994 vart asylsøkjarar som regel rekna som innflyttarar til Noreg - og derfor også som busette i landet - sjølv om søknaden om opphaldsløyve ikkje var ferdig behandla. Før og etter denne perioden har berre asylsøkjarar med opphaldsløyve blitt registrerte som busette.»

2 INDIKATORER FOR BARNEHAGE 1. Korrigerte brutto driftsutgifter styrket tilbud førskolebarn (f 211) pr barn Spørsmål: Bare antall barn i kommunale barnehager inngår i nevneren, men hva med telleren. Skilles det i kommunale regnskaper mellom utgift til kommunale og utgift til private barnehager? I det kommunale regnskapet føres alt av tilskudd til drift av private barnehager på funksjon 21 Førskole (art 37) og ikke noe på funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn. Så lenge det er snakk om korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 211 er ikke utgifter til private barnehager med (disse utgiftene føres på en art som ikke tas med her). Dermed blir det kun kommunale utgifter i teller og kommunale barn i nevner. 2. Andel barn med ekstra ressurser til styrket tilbud i forhold til alle barn i barnehager (kommunale barnehager) INDIKATORER FOR GRUNNSKOLE 1. Andel elever som får spesialundervisning i % 2. Andel elever som får spesialundervisning fordelt etter trinn 3. Andel timer spesialundervisning i % av antall lærertimer totalt 4. Grunnskolepoeng Kommunehelse: 1. Årsverk helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. F Andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk innen 14 dager 3. Andel barn med fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 4. Andel barn med fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 5. Andel barn fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn INDIKATORER FOR BARNEVERN Prioritering/behov: 1. Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år, barnevern 2. Nettoutgifter pr. innbygger -17 år fordelt på funksjoner i % 3. Andel barn m/ tiltak i og utenfor opprinnelig familie i løpet av året i % av barn -17 år 4. Andel barn -17 år av totalbefolkning Dekningsgrader: 5. Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 6. And. barn med barnevernstiltak i opprinnelig familie (F. 251) 7. And. barn med barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie (F. 252) 8. Andel av avsluttede undersøkelser som fører til tiltak (prosent)

3 Produktivitet/enhetskostnad: 9. Brutto driftsutgifter pr barn til saksbehandling (244) 1. Andel utgifter til saksbehandling av totale utgifter til barnevern 11. Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak i opprinnelig familie (F. 251) 12. Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (F. 252) 13. Årsverk pr. registrert barn tiltak/undersøkelse Kvalitet/andre: 14. Andel unders. m behandlingstid innen 3 mnd 15. Stillinger med fagutdanning per pr. barn med tiltak i barnevernet i løpet av året 16. Andel barn med tiltak og med utarbeidet plan 17. Andel meldinger fra familien selv 18. Andel meldinger på barn -5 år i % av alle meldinger Noen utvalgte indikatorer fra listen ovenfor er presentert nedenfor og på de neste sidene i dette dokumentet. INDIKATORER FOR BEHOV Figur 1 Andel skilte og separerte år 12 Andel skilte og separerte år ,4 1,1 8,7 9, 9,4 9,7 9,6 11,2 Kommentar: Teller=Antall skilte og separerte år pr Nevner=Antall innbyggere år pr Hvis man er man skilt og samboer på nytt, telles man som skilt. Dersom kommunen ønsker å se antall husholdninger som består av samboere er det mulig i annen statistikk. Se også forklaring på denne indikatoren på side 1 i dette dokumentet.

4 Figur 2 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 3 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 2,5 2 1,5 1,5 1,9 2, 2,2 2,6 2,3 2,3 2, 2, Kommentar: Teller= Antall enslige forsørgere med stønad fra folketrygden. Data er hentet fra NAV. Nevner=Antall kvinner år pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden=(antall enslige forsørgere med stønad fra folketrygden/antall kvinner år)*1. Se også forklaring på denne indikatoren på side 1 i dette dokumentet. Figur 3 Andel innvandrerbefolkning 12 Andel innvandrerbefolkning ,7 7,5 1, 7,2 6,8 7,1 6,6 Gausdal Odda Sund Fjell Askøy Øygarden Lindås Kommentar: Teller=Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn pr (Omfatter personer som har innvandret til Norge og norskfødte barn av innvandrerforeldre) Nevner = Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Se utdypende forklaring på denne indikatoren på side 1 i dette dokumentet.

5 Figur 4 Behovsindikatorer samt indikatoren for netto driftsutgifter pr. innbygger -17 år Behov og netto dr.utg. pr innbygger -17 år Gausdal Lindås 1 Odda Andel skilte og separerte år Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden Andel innvandrerbef. Øygarden Sund N. dr.utg.pr. innb. -17 år Askøy Fjell Kommentar: Figuren viser utslag på fire indikatorer for hver kommune i forhold til gjennomsnittet for kommunene i dette nettverket. Gjennomsnittet indikeres med den grå «1-linjen». Bildet viser at Fjell kommune ligger nære eller over gjennomsnittet på de tre behovsindikatorene, men langt under snittet for utgiftindikatoren. Sund ligger høyest i nettverket på indikatoren netto driftsutgifter pr innbygger -17 år og også for andel innvandrerbefolkning, men på eller under snitt på de to andre behovsindikatorene. INDIKATORER FOR DEMOGRAFI Figur 5 Andelinnbyggere i aldersgruppen -17 år av totalbefolkningen 3, -17 år i % av totalbefolkningen 25, 2, 15, 1, 5,, 2,9 19,7 25,7 28,3 27,5 24,6 25,3 Gausdal Odda Sund Fjell Askøy Øygarden Lindås

6 Figur 6 Andel innbyggere i aldersgruppen -22 år av totalbefolkningen 4, -22 år i % av totalbefolkningen 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, 26,9 26,5 32,2 35,5 33,2 31,4 31,6 Gausdal Odda Sund Fjell Askøy Øygarden Lindås Figur 7 Andel i aldersgruppene -5 år, 6-15 år, år og19-22 år av totalbefolkningen Aldersgrupper i % av totalbefolkningen 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Gausdal Odda Sund Fjell Askøy Øygarden Lindås -5 år i % av totalbefolkningen 6, 5,8 9,4 8,8 9,9 7,8 8, år i % av totalbefolkningen 12,2 11,5 13,7 16, 14,8 13,8 13, år i % av totalbefolkningen 4,1 4, 3,9 5,1 4,2 4,4 4, år i % av totalbefolkningen 4,6 5,3 5,2 5,5 4,4 5,4 5, Kommentar: Figuren viser andel i hver av aldersgruppene for hver kommune.

7 INDIKATORER FOR BARNEHAGE Figur 8 Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud førskolebarn (F211) pr. barn 25 Korr.br. dr.utg. styrket tilb. førskolebarn (f 211) pr barn Kommentar: I det kommunale regnskapet føres alt av tilskudd til drift av private barnehager på funksjon 21 Førskole (art 37) og ikke noe på funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn. Så lenge det er snakk om korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 211 er ikke utgifter til private barnehager med (disse utgiftene føres på en art som ikke tas med her). Dermed blir det kun kommunale utgifter i teller og kommunale barn i nevner. Figur 9 Andel barn med ekstra ressurser til styrket tilbud i forhold til alle barn i kommunal barnehage Andel barn m. ekstra ressurser til styrket tilb., i fht alle barn i barneh. (komm. bh.) 17,8 17,2 1,9 11,2 8,9 15,6 12,4 5 4,9 Kommentar: Figuren viser at to av kommunene gir styrket tilbud til en stor andel av barna, men en av kommunene skiller seg ut den andre vegen.

8 INDIKATORER FOR SKOLE Figur 1 Andel elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever 15 Andel elever som får spes.undervisn. % 12 11,1 12,4 9 9,2 6,7 7,7 9,4 9,3 9,4 6 3 Kommentar: Figuren viser at Odda ligger på topp blant kommunene i dette nettverket og også høyt over landsgjennomsnittet utenfor. Fjell ligger lavest på denne indikatoren. Figur 11 Andel elever som får spesialundervisning fordelt etter trinn 15 Andel elever med spes.underv. fordelt etter trinn Gausdal Odda Sund Fjell Askøy Øygarden Lindås Andel elever spes.underv., tr. 8,5 1,2 6,4 3,9 4,9 3,5 5,8 Andel elever spes.underv., tr. 12,9 12,2 1,9 7,4 9 11,1 1,2 Andel elever spes.underv., tr ,9 11,9 9,2 1, ,9 Kommentar: Figuren viser med ett unntak at andel elever med spesialundervisning øker for hvert høyere trinn i skolen. Gausdal skiller seg ut. Der er det flere på trinn med spesialundervisning enn på ungdomstrinnet.

9 INDIKATORER FOR HELSESTASJON-/SKOLEHELSETJENESTEN Figur 12 Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år (F232) Årsv. helsesøstre pr. 1 innb. -5 år. F , ,3 9 8,7 65,2 68,7 65,6 6 51,2 3 Kommentar: Figuren viser at Øygarden har høyest ressurs av kommunene i nettverket på denne indikatoren og her ligger de langt over landsgjennomsnittet utenom. Sund kommune ser ut til å ligge lavest av disse kommunene. Vi kjenner ikke tallene for Askøy., Figur 13 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16 Andel barn fullført helseunders. ved 2-3 års alder Kommentar: Figuren viser at grunnlagstallene for indikatoren må være feil. Kommunene bør kontrollere sine innrapporteringsrutiner.

10 INDIKATORER FOR BARNEVERN, prioritering Figur 14 Nettoutgifter til barnevern pr. innbygger -17 år 1 Nettoutgifter til barnevern pr. innbygger -17 år: Kommentar: Figuren viser sum netto driftsutgifter totalt pr. innbygger -17 år. Det vil si sum av funksjonene 244, 251 og 252. Det er store forskjeller mellom kommunene. Figur 15 Netto driftsutgifter pr. innbygger -17 år fordelt på funksjoner 1 Nettoutgifter pr. innbygger -17 år fordelt på funksjoner Barneverntjenesten, 244 Barn som bor utenfor sin oppr. familie (funksjon 252) Barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251) Kommentar: Figuren viser de samme totalsummene som i figur 14 ovenfor, men her er utgiftene fordelt mellom F244 administrasjon/saksbehandling, F251 barn som bor i sin opprinnelige familie og F252 barn som bor utenfor sin opprinnelige familie.

11 Dekningsgrader Figur 16 Andel av avsluttede undersøkelser som fører til tiltak Andel av avsluttede undersøkelser som fører til tiltak (prosent) ,9 58,7 63,8 5 48,9 48,4 4,3 4, 34,1 25 Kommentar: Figuren viser at hver 3. undersøkelse i Lindås kommune fører til tiltak. I Gausdal kommune er det ca. 7 % av alle som fører til tiltak. Hva ligger til grunn? Figur 17 Andel barn med undersøkelser i løpet av året i % av barn -17 år Andel barn m undersøkelse i løpet av året i % av barn -17 år 8 6,9 6 5,5 4,8 4,7 4,7 4 3,4 3,5 3,2 2 Barn med tiltak Kommentar: Figuren viser at nære 7 % av alle barn i aldersgruppen -17 år i Odda kommune har fått undersøkelse i løpet av 211. I Lindås kommune er tilsvarende tall 3,2 %.

12 Figur 18 Andel i løpet av året som har tiltak (F251 eller F252) i % av barn i aldersgruppen -17år 6 Andel i løpet av året i % av barn -17 år 5 4,5 5, 4 3,6 3,8 3 2,6 2 1,9 2,2 2, 1 1, 1,2,7 1,2,9 1,2 Gausdal Odda Sund Fjell Askøy Øygarden Lindås Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Kommentar: Figuren viser hvordan barn med tiltak fordeler seg mellom tiltak i opprinnelig familie og utenfor opprinnelig familie. Odda kommune ligger her høgt på begge indikatorene. Fjell kommune ligger relativt lavt på indikatoren for tiltak utenfor opprinnelig familie Produktivitet Figur 19 Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder (blå søyler) og årsverk pr. barn med undersøkelse (rød linje). Andel undersøkelser m beh.tid innen 3 mnd/årsverk pr barn med undersøkelse 1,8 8,52,58,65,52,6 6,36,43,45,48,4 4 2,2 73,3 56,5 79,3 69,1 5,5 88,6 83,5 73,5 Andel undersøkelser m. behandlingstid innen 3 mnd, pst Årsverk pr. registrert barn tiltak/undersøkelse Kommentar: Figuren viser at Lindås kommune har relativt høy bemanning pr. barn med undersøkelse og oppnår også å gjennomføre en relativt høy andel av undersøkelsene innenfor fristen. I Odda og Askøy blir det fristoverskridelse på halvparten av undersøkelsene. Øygarden har høyest grad av måloppnåelse i forhold til fristens krav selv om indikatoren for årsverk her viser at de ikke har høyest ressurs.

13 Figur 2 Stillinger med fagutdanning pr. barn med tiltak i barnevernet i løpet av året Stillinger med fagutdanning per pr. barn med tiltak i barnevernet i løpet av året,9,86,8,9,7,65,63,66,69,68,6,5,44,4,3,2,1 Kommentar: Figuren viser at Lindås ligger høyest og at Odda ligger lavest på denne indikatoren. Figur 21 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent 1 95, 9, 9 88, 86, 8 76, 8, 7 69, 6 56, Kommentar: Figuren viser at Odda kommune ligger lavest på denne indikatoren og at Lindås ligger høyest. KS, 18. februar 213/T. Haugen