Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Transkript

1 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013

2 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2

3 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt blandete impulser for Norge lav etterspørsel etter tradisjonelle eksportvarer lave renter har stimulert forbruk og investeringer Høye oljepriser har gitt økt aktivitet i oljesektoren ringvirkninger i fastlandsøkonomien store inntekter i statskassa, mer ekspansiv finanspolitikk => For Norge totalt sterk vekst i produksjon og sysselsetting sterk lønnsvekst høy arbeidsinnvandring 3

4 Rekordhøy oljepris har gitt rekordhøyt lønnsnivå og rekordhøy arbeidsinnvandring 4

5 Kommunesektoren demografi har lagt beslag på mye av inntektsveksten 5

6 Stabil sysselsettingsvekst i kommunesektoren høye, men avtakende investeringer 6

7 Den økonomiske balansen i kommunesektoren har vært for svak til å finansiere aktivitetsveksten Nto driftsresultat bør normalt ligge på 3 pst over tid, iflg TBU har vært for lavt for å finansiere uvanlig høye investeringer er påvirket av midlertidige inntekter mv merskattevekst ift RNB, for 2013 anslått til 1,8 mrd kr undervurderte pensjonskostnader, 28 mrd kr i akkumulert premieavvik TBU vil revidere kravet neste år pga endret momsføring 7

8 Investeringene har i økende grad vært lånefinansiert, men kredittveksten har avtatt noe Ett prosentpoeng økt rente øker nto rentekostnader med 1,3 mrd, 2/3 av lånene har rentebinding på ett år eller mindre 8

9 Kommuneopplegget 2014 målt i forhold til RNB 2013 Mrd kr Frie inntekter 5,2 kommunene 4,3 fylkeskommunene 0,9 Tiltak finansiert over rammetilskuddet 1,0 Øremerkede overføringer 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede inntekter 7,7 9

10 Hva må dekkes innenfor frie midler 2014? Mrd kr Demografikostnader 3,1 (2,8-3,5) Pensjonskostnader 1 ¼ NTP, styrking fylkeskommunene 0,5 Styrking av skolehelsetjeneste/helsestasjon, brannvern 0,2 Økte kostnader pga underliggende vekst i barnevern og ressurskrevende tjenester ½ Endring rammebetingelser ressurskrevende tjenester 0,2 Totalt 5 ¾ Ikke er rom for økte standarder og dekningsgrader innenfor de frie midlene uten ved effektivisering 10

11 Særskilte tiltak finansiert over rammetilskuddet Barnehager ca 650 mill helårseffekten av opptrapping av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager nominell videreføring av foreldrebetalingen to barnehageopptak Valgfag ungdomstrinnet helårseffekt 9 trinn halvt år 10 trinn 164 mill Helårstilbud kulturskoletilbud i skole/sfo 106 mill 11

12 Øremerkede tilskudd 1,2 mrd Barnevern Ressurskrevende tjenester Belønningsordning kollektivtransport Øyeblikkelig hjelp Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser Rentekomp skole- og svømmeanlegg, kirke Tilskudd mot barnefattigdom Div tilskudd som trekkes ut/legges inn 85 mill 625 mill 250 mill 140 mill 140 mill 20 mill 96 mill -150 mill 12

13 Utvikling i barnevernet senere år Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innyggere 0-17 år Utvikling i elevtall og spesialundervisning Antall innbyggere 6-15 år Sum antall elever med spes-undervisning 240 Utviklingen i ressurskrevende tjenester Utviklingen i BPA år Ressurskrevende tjenestemottakere år BPA 13

14 Pensjon dyrere, men ikke alle premiene er regnskapsført ennå 14

15 Nå er antakelig ytelsespensjoner på sitt dyreste Har gitt dyrere pensjon lave renter høy lønnsvekst demografisk utvikling

16 Store investeringer, men vedlikeholdet forsømmes Realkapital for omlag mrd kr i kommunesektoren Vedlikeholdsetterslepet på realkapitalen anslås til om lag 125 mrd kr for bygninger, redusert med 40 mrd siden mrd kr for veiene trolig rundt 100 mrd kr for vann og avløp (svært usikkert anslag) pst av årlige investeringer i bygninger er rehabilitering og oppgradering av mangelfullt vedlikeholdte bygninger 3-4 mrd kr for lite hvert år til verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen 16

17 KS støtter to barnehageopptak i året Frie inntekter er økt med 241 millioner pga to årlige barnehageopptak Bevilgningene må ta høyde for økt bemanning og økt administrasjon 17

18 Likebehandling private og kommunale barnehager? Budsjettet gav ingen signaler om et enklere regelverk til tross for et sterkt ønske fra kommunesektoren KS ønsker: Likebehandling ifht plikter Et enklere regelverk Regnskap som grunnlag for tilskudd til private barnehager Likebehandling av pensjon 18

19 Arbeidstidsavtalen for lærerne Hva ønsker KS medlemmer? For å forbedre kvaliteten på opplæringen og sikre elevene best mulig læring ønskes Større fleksibilitet og større lokalt handlingsrom Større rom for kompetanseutvikling og skoleutvikling Større rom for kollegialt samarbeid mellom lærere Større rom for ledelse Fokus på oppgaveløsning, prioriteringer og reelle behov KS har vedtatt mandat for forhandlingene i samsvar med dette. Forhandlingene starter 20. november.

20 Samhandlingsreformen Kostnader ved kommunal medfinansiering Kommuner med gult tapte ikke Taper under 100 kr per innb Taper fra 100 til 200 kr per innb Taper over 200 kr per innb 103 stk 57 stk 58 stk 20

21 Kommunal medfinansiering kostnadene avhenger av sykehusforetak Utfordring: Systematiske forskjeller i merforbruk! 2012 Samlet merforbruk ca 150 mill kroner netto 219 kommuner hadde samlet merforbruk på 322 mill kroner 2013 Prognosen for kommunenes utgifter er 40 mill kroner høyere enn forutsatt (HOD) 2014 Legges til grunn reelle utgifter på samme nivå som i

22 Ressurskrevende tjenester statens andel reduseres fra 80 til 77,5 pst Kutt i finansieringsordningen ressurskrevende Vekst i antall brukere Samtidig rettighetsfesting BPA KS krever at kuttet må reverseres 22

23 Dagaktivitetstilbud demens staten har store mål, kommunene mangler midler

24 Innstramming i refusjonsordning enslig mindreårige flyktninger - KS svært kritisk Refusjon utgifter til barnevernsvedtak reduseres fra 100 % til 90% Vil medfører at til sammen 120 millioner i utgifter overføres kommunene som bosetter Staten oppfordret kommunene i 2009 å bygge opp omfattende barnevernstiltak for enslige mindreårige Beregningsutvalgets undersøkelse viser at kommunene i 5 års perioden har store utgifter til enslige mindreårige som ikke dekkes av tilskudd og refusjon. Nå skal dette økes ytterligere

25 Oppsummering Økningen i kommunesektorens inntekter er knyttet til økte oppgaver for sektoren. Inntektene som kommuner og fylkeskommuner selv kan disponere, tilsvarer omtrent utgiftsøkningene Nye satsinger har statlig bruksanvisning Uakseptabelt at Regjeringen foreslår å kutte 214 millioner kroner i ordningen for særlig ressurskrevende tjenester for pleietrengende under 67 år på grunn av høy utgiftsvekst. Årsaken til veksten er langt flere brukere KS etterlyser likebehandling også ifht pensjon og plikter mellom kommunale og private barnehager Kommunenes oppgaver må være fullfinansiert og rammefinansiert, og kommunene må ha handlingsrom til å foreta prioriteringer ut fra brukernærhet og lokal kunnskap