Statsbudsjettet 2014 KS kommentarer

Transkript

1 Statsbudsjettet 2014 KS kommentarer

2 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2

3 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt blandete impulser for Norge lav etterspørsel etter tradisjonelle eksportvarer lave renter har stimulert forbruk og investeringer Høye oljepriser har gitt økt aktivitet i oljesektoren ringvirkninger i fastlandsøkonomien store inntekter i statskassa, mer ekspansiv finanspolitikk => For Norge totalt sterk vekst i produksjon og sysselsetting sterk lønnsvekst høy arbeidsinnvandring 3

4 Rekordhøy oljepris har gitt rekordhøyt lønnsnivå og rekordhøy arbeidsinnvandring 4

5 Stabil sysselsettingsvekst i kommunesektoren høye, men avtakende investeringer 5

6 Den økonomiske balansen i kommunesektoren har vært for svak til å finansiere aktivitetsveksten Nto driftsresultat bør normalt ligge på 3 pst over tid, iflg TBU har vært for lavt for å finansiere uvanlig høye investeringer er påvirket av midlertidige inntekter mv merskattevekst ift RNB undervurderte pensjonskostnader TBU vil revidere kravet neste år pga endret momsføring 6

7 Kommunene fordelt etter netto driftsresultat 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % ,0 % 0,0 % Negativt 0-1,5 pst 1,5-3 pst Over 3 pst 7

8 Investeringene har i økende grad vært lånefinansiert, men kredittveksten har avtatt noe Ett prosentpoeng økt rente øker nto rentekostnader med 1,3 mrd, 2/3 av lånene har rentebinding på ett år eller mindre 8

9 Det meste av inntektsveksten har vært bundet opp 9

10 Statsbudsjettet

11 Kommuneopplegget 2014 målt i forhold til RNB 2013 Mrd kr Frie inntekter 5,2 kommunene 4,3 fylkeskommunene 0,9 Tiltak finansiert over rammetilskuddet 1,0 Øremerkede overføringer 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede inntekter 7,7 11

12 Hva må dekkes innenfor frie midler 2014? Mrd kroner NTP, styrking fylkeskommunene 0,5 Demografikostnader 3,1 (2,8-3,5) Pensjonskostnader 1 ¼ Styrking av skolehelsetjeneste/helsestasjon, brannvern 0,2 Økte kostnader pga underliggende vekst i barnevern og ressurskrevende tjenester ½ Endring rammebetingelser enslige mindreårige flyktninger 0,1 Totalt 5 2/3 Endring rammebetingelser ressurskrevende tjenester ,2 Ikke er rom for økte standarder og dekningsgrader innenfor de frie midlene uten ved effektivisering/innovasjon/ny organisering 12

13 Særskilte tiltak finansiert over rammetilskuddet Barnehager ca 650 mill helårseffekten av opptrapping av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, nominell videreføring av foreldrebetalingen to barnehageopptak Valgfag ungdomstrinnet helårseffekt 9 trinn halvt år 10 trinn 164 mill Helårstilbud kulturskoletilbud i skole/sfo 106 mill 13

14 Øremerkede tilskudd 1,2 mrd Barnevern Ressurskrevende tjenester Belønningsordning kollektivtransport Øyeblikkelig hjelp Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser Rentekomp skole- og svømmeanlegg, kirke Tilskudd mot barnefattigdom Div tilskudd som trekkes ut/legges inn 85 mill 625 mill 250 mill 140 mill 140 mill 20 mill 96 mill -150 mill 14

15 Pensjon dyrere og premiene ikke regnskapsført premiesatsen over 20 pst i 2014? 15

16 Nå er antakelig ytelsespensjoner på sitt dyreste Har gitt dyrere pensjon lave renter høy lønnsvekst demografisk utvikling

17 Utvikling i barnevernet senere år Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innyggere 0-17 år Utvikling i elevtall og spesialundervisning Antall innbyggere 6-15 år Sum antall elever med spes-undervisning 240 Utviklingen i ressurskrevende tjenester Utviklingen i BPA år Ressurskrevende tjenestemottakere år BPA 17

18 Flere reiser gir økte kostnader til kollektivtransport Bilruter Båtruter Sporv./forstadsb. Totalt Passasjerveksten alene fører til økt behov for fylkeskommunal innsats på om lag 230 mill. kr i Det er forutsatt tilsvarende økt behov i

19 Store investeringer, men vedlikeholdet forsømmes Formuesverdier for omla mrd kr i kommunesektoren Vedlikeholdsetterslepet på disse realverdiene anslås til om lag 125 mrd kr for byggene, redusert med 40 mrd siden mrd kr for vegene Usikkert for vann og avløp, men trolig rundt 100 mrd kr pst av årlige investeringer i bygg har sammenheng med vedlikehold Det brukes 3-4 mrd kr for lite hvert år til verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen 19

20 Enkeltsektorer i budsjettet 20

21 Fortsatt forsterket innsats for økt gjennomføring Regjeringen setter av 68 millioner kroner til videreføring av Ny GIV tiltak KS mener at ressursinnsatsen i størst mulig grad må understøtte fylkeskommunale behov 21

22 Lærlingtilskuddet øker ikke Målet for «Samfunnskontrakt for flere læreplasser» er at antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av KS mener at økning i lærlingtilskuddet er viktig for å sikre flere læreplasser 22

23 Styrket fag- og yrkesopplæring 106 millioner som skal sikre rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring KS støtter rett til påbygging 23

24 Etter- og videreutdanning kommunesektoren må sikres virkemidler Regjeringen setter av kr 372 millioner kroner til «Kompetanse for kvalitet» KS mener kommuner og fylkeskommuner må sikres virkemidler og gis frihet til å gi alle lærere og skoleledere etter- og videreutdanning ut fra nasjonale og lokale føringer og behov 24

25 Forsøk med økt lærertetthet Det foreslås bevilget 210 millioner for å dekke helårsvirkningen i 2014 (372 millioner totalt) Prinsipielt: Kommunene har full mulighet til selv å avgjøre hvilke ungdomsskoler som skal prioriteres 25

26 Arbeidstidsavtalen for lærerne Inndeling av lærernes arbeidstid Grunnskolen barnetrinnet Videregående opplæring (laveste årsramme for undervisning) Selvstendig tid 30,5 % 23,0 % Undervisning 37,8 % 31,9 % 2,7 % 43,9 % Planlegging og kompetanseutvikling på dager hvor elevene ikke er tilstede 2,7 % 27,6 % Arbeidsplanfestet tid utenom undervisning

27 Arbeidstidsavtalen for lærerne Hva ønsker KS medlemmer? For å forbedre kvaliteten på opplæringen og sikre elevene best mulig læring ønskes Større fleksibilitet og større lokalt handlingsrom Større rom for kompetanseutvikling og skoleutvikling Større rom for kollegialt samarbeid mellom lærere Større rom for ledelse Fokus på oppgaveløsning, prioriteringer og reelle behov KS har vedtatt mandat for forhandlingene i samsvar med dette. Forhandlingene starter 20. november.

28 KS støtter to barnehageopptak i året Frie inntekter er økt med 241 millioner pga to årlige barnehageopptak Bevilgningene må ta høyde for økt bemanning og økt administrasjon 28

29 Likebehandling private og kommunale barnehager? Budsjettet gav ingen signaler om et enklere regelverk til tross for et sterkt ønske fra kommunesektoren KS ønsker: Likebehandling ifht plikter Et enklere regelverk Regnskap som grunnlag for tilskudd til private barnehager Likebehandling av pensjon 29

30 Omsorgsplan lite lokalt handlingsrom Budsjett 2014 Felles for prioriteringene gir lite rom for å styrke hjemmetjenestene Heldøgnsomsorgsplasser En ramme på mill kroner i 2014 Skal gi mulighet for 2000 flere plasser Større handlingsrom i frie inntekter Det viktigste for å løfte pleie og omsorg vil være en styrking av frie inntekter

31 Samhandlingsreformen: Kommunal medfinansiering Utfordring: Systematiske forskjeller i merforbruk! 2012: Samlet merforbruk ca 150 mill kroner netto 219 kommuner hadde samlet merforbruk på 322 mill kroner 2013: Prognosen for kommunenes utgifter er 40 mill kroner høyere enn forutsatt (HOD) 2014: Legges til grunn reelle utgifter på samme nivå som i

32 Oversikt kostnader kommunal medfinansiering Samhandlingsreformen Kommuner med gult tapte ikke Taper under 100 kr per innb 103 Taper fra 100 til 200 kr per innb 57 Taper over 200 kr per innb 58

33 Ressurskrevende tjenester Statens andel reduseres fra 80 til 77,5 pst Kutt i finansieringsordningen ressurskrevende Vekst i antall brukere. Samtidig rettighetsfesting BPA. KS krever at kuttet må reverseres

34 Dagaktivitetstilbud demens - staten har store mål, kommunene mangler midler

35 Fattigdomstiltak/sosial ulikhet - nye tilskuddsordninger KS ønsker: Program mestring/ Lettere psykiske lidelser med tilhørende tilskuddsordning Fleksibel bruk utfra lokale utfordringer

36 Flyktninger Integreringstilskuddet Satsene økes med ca 7,5 %. Et viktig tiltak for å bidra til økt bosetting. Tilskudd til utleieboliger Økes fra 433,8 mill kr i 2013 til 495,3 mill kr i Det kan gis inntil 40 % i tilskudd til utleieboliger. Tilskudd til norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere Tilskuddet prisjusteres ikke. Dette betyr en reduksjon i inntektene og vil påvirke tilbudet i norskopplæringen. Vertskommunetilskuddet for asylmottak styrkes betydelig Det foreslås å styrke øke satsene med til sammen 40 millioner. Årlig grunnsats forslås økt med 12 % og tilskuddet pr person 50% Et mottak med 150 beboere vil motta en økning i kompensasjonen fra til årlig

37 Innstramming i refusjonsordning enslig mindreårige flyktninger - KS svært kritisk Refusjon utgifter til barnevernsvedtak reduseres fra 100 % til 90% Vil medfører at til sammen 120 millioner i utgifter overføres kommunene som bosetter Staten oppfordret kommunene i 2009 å bygge opp omfattende barnevernstiltak for enslige mindreårige Beregningsutvalgets undersøkelse viser at kommunene i 5 års perioden har store utgifter til enslige mindreårige som ikke dekkes av tilskudd og refusjon. Nå skal dette økes ytterligere

38 Samferdsel KS fornøyd med at Regjeringen følger opp NTP med betydelig satsing innenfor samferdsel 45,2 milliarder i ,7 milliarder kroner til vegformål i en økning på ca 1,7 mrd. (8,1%). 18,7 milliarder kroner til jernbaneformål i 2014 en økning på ca 4,3 mrd. (30,2 %) KS positiv til tilskudd på 150 millioner til bredbånd 38

39 Samferdsel Vedlikeholdsetterslepet i tråd med NTP, men dekker ikke faktiske behov Utilfredsstillende at tilskuddet til skredsikring er mindre enn hva NTP legger opp til Ingen midler til bymiljøavtaler skaper usikkerhet om ambisjonene KS etterlyser handlingsplan for kollektivtransport Effektivisering av planprosesser må også gjelde staten 39

40 Flom- og skredsikring 45 millioner til sikringstiltak, seks millioner til faresonekartlegging riktig retning, men ikke nok Grensesnitt mellom statlig, kommunalt og privat ansvar fortsatt ikke tilstrekkelig avklart 40

41 Norge trenger en innovativ offentlig sektor Vi trenger et innovasjonssystem for kommunal sektor : Et innovasjonssystem er rammebetingelsene for innovasjon, herunder utdanning, forskning, risikoavlastning og tilpasning av lovverk En nasjonal pådriver for kommunal innovasjon er et sentralt element i et slikt system Vi har forventninger til at innholdet i strategien konkretiseres og at dette arbeidet skjer i samarbeid med KS

42 Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren KommIT: Program for IKTsamordning i kommunesektoren KS interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet

43 «En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg» Satsningsområder: Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern og informasjons-sikkerhet Arkitektur og standardisering Oppvekst og utdanning Helse og velferd Plan, bygg og geodata

44 KommIT Program for IKT-samordning i kommunesektoren Sørge for samordning i kommunesektoren Sørge for samordning stat/kommune Øke den kommunale IKT-kompetansen Utrede framtidens utviklings- og forvaltningsenhet og forberede et vedtak om dette KommIT utvikler felles kommunal IKT-arkitektur og standarder KommIT legger til rette for kompetansedeling- og utvikling i sektoren blant annet gjennom portalen kommit.no KommIT er en nasjonal aktør for digital samordning/satsing i offentlig sektor og skal delta i nasjonale utviklingsprosesser

45 Overordnede interessepolitiske posisjoner IKT-utvikling i offentlig sektor ses på som utbygging av nasjonal infrastruktur og finansieres samlet av staten. Det sikres en sterkere nasjonal samordning av IKTområdet, blant annet ved at enkelte store IKT-løft i offentlig sektor flyttes fra sektoransvar til overordnede programmer. Det utarbeides en nasjonal digital prioriteringsplan (NDPP) som ivaretar implementering og sikrer gevinster. Det gjennomføres en offentlig utredning om økonomiske konsekvenser av digitalisering i offentlig sektor

46 Stort tilsynstrykk varslet hva vil den nye regjeringen? Nye landsomfattende tilsyn Kommunenes tildeling av kvalifiseringsprogram Samhandling om utskriving av pasienter Folkehelsearbeidet Skolenes arbeid med å sikre alle elever forsvarlig utbytte av opplæringen I tillegg til Sosiale tjenestene Barnevernloven Oppfølging av barn i fosterhjem Oppfølging av forskrift om likeverdig behandling, rett til plass og pedagogisk bemanning barnehage ROS-analyser og beredskapsplaner KS vil ha mindre statlig detaljstyrt veiledning KS vil ha mer dialog om valg av tema og faglige kriterier Vil den nye regjeringen redusere tilsyn for å forenkle og avbyråkratisere?

47 Nye roller til fylkesmannen? Kontrollør med kommuneøkonomien Kun aktuelt for ROBEK! Fylkesmannen skal veilede og formidle kunnskap om regelverk på økonomi, planlegging og rapportering Statsforvaltningen er ikke gitt en utvidet definisjonsrett av lovens innhold! Den fagbaserte styringen skal ikke være sterkere enn det er hjemmel for i lovgivningen eller i vedtak og retningslinjer gitt av Storting og regjering For å være bindende for kommunene må det likevel være hjemlet i lov!

48 Oppsummering Økningen i kommunesektorens inntekter er knyttet til økte oppgaver for sektoren. Inntektene som kommuner og fylkeskommuner selv kan disponere, tilsvarer omtrent utgiftsøkningene Nye satsinger har statlig bruksanvisning Uakseptabelt at Regjeringen foreslår å kutte 214 millioner kroner i ordningen for særlig ressurskrevende tjenester for pleietrengende under 67 år på grunn av høy utgiftsvekst. Årsaken til veksten er langt flere brukere KS etterlyser likebehandling også ifht pensjon og plikter mellom kommunale og private barnehager Kommunenes oppgaver må være fullfinansiert og rammefinansiert, og kommunene må ha handlingsrom til å foreta prioriteringer ut fra brukernærhet og lokal kunnskap