Kommunene og norsk økonomi

Transkript

1 Kommunene og norsk økonomi mars 2019 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Krevende utsikter tross konjunkturoppgang

3 Konjunkturoppgangen har fortsatt høykonjunktur på trappene? Oljenedturen ferdig i 2016 Nær nøytral konjunktursituasjon? «Normal kapasitetutnyttelse» Viktige impulser bak utviklingen i 2018 God vekst ute og tidsforsinkede effekter av svak krone Klar vekst i oljeinvesteringene «Få katastrofer» på etterspørselssiden NB, FIN og SSB tror på fortsatt konjunkturoppgang i 2020 Men lavere internasjonal vekst

4 Drivkreftene bak en fortsatt oppgang i 2019 hva med 2020? Oljeinvesteringer Investeringer i fastlandsbedrifter Privat konsum og boliginvesteringer? Eksport? MEN Renteøkning Nøytral/kontraktiv finanspolitikk? Svak vekst ute? Sterkere krone? Konklusjon: Fortsatt oppgang i 2019 virker sannsynlig Slett ikke sikker på 2020-oppgangen

5 God vekst i sysselsettingen arbeidsledigheten videre ned? Jevn moderat høy sysselsettingsvekst Etter hvert også økt arbeidsstyrke Oppbremsing av fallet i arbeidsledighet Arbeidsledighet = gjennomsnittet siste 20 år

6 Nøytral finanspolitikk i 2020 (?) Neppe kraftig opp-/nedtur nær nøytral nivå Konjunkturene vil trolig tilsi om lag nøytral innretning av finanspolitikken 4,5 mrd. økt oljepengebruk (underskudd) Beskjeden vekst i offentlig etterspørsel Oljepris, verdens børser og valutakursen har i det siste «gått vår veg» Oljefond og oljeinntekter nå i tråd med NB2019, dvs. 3 prosentbanen gir rom for økt oljepengebruk Gode grunner til at det ikke (bør) skje(r) Den store aldringsrelaterte veksten i velferdskostnader ligger like foran oss Bør ha stor buffer - 3 prosentbanen vil med nødvendighet falle kraftig (i ikke fjern fremtid)

7 Økt lønnsvekst gir høyere vekst i kommunal deflator Elprisveksten kan heve deflatoren i 2019 fra NB2019s 2,8 pst. TBU-A anslår KPI-veksten til 2,2 pst i 2019 ½ pst.poeng høyere enn tidligere anslag Anslag 2020: 3,0 Lønnsvekst 3,55 - vekt 62 pst KPI-vekst 1,6 pst. +0,5 for deflatoren (?)

8 Oppsummering så langt: Mange positive trekk i norsk økonomi i makro

9 Vekstkonvergens i regional produksjon og sysselsetting gir... (neste lysark)

10 Reduserte forskjeller i ledighet og vekst i skatteinngang mellom fylkene

11 Hva skjer i kommuneøkonomien i makro? Betydelig aktivitetsvekst Kraftig investeringsvekst i andre halvår Markert vekst i kommunale timeverk Kommunalt konsum økte med 1,7 prosent i 2018

12 Økte investeringer gir økt gjeld og økte utfordringer.. for de fleste Stor forskjell i gjeldsgrad og hvordan økte renteøkninger vil virke Bare en 1/3-del av gjelda defineres som «netto renteeksponert»

13 Redusert befolkningsvekst og nedreviderte prognoser Befolkningsvekst antall personer Redusert nettoinnvandring viktigste forklaring på befolkningsnedgangen Faktisk befolkningsvekst framskrivingen framskrivingen framskrivingen «Demografikostnadene» mest følsomme for fødsler og antall barn arbeidsinnvandrerne har med «Demografikostnadene» har vært overvurdert i budsjettoppleggene siste 8 år Litt også i 2019

14 Men hva er betydningen for kommuneøkonomien? Inntektsutviklingen kan komme i skvis hvis oppgangen må kjøles ned Veksten i kostnader/deflatoren påvirkes av konjunkturene Betydning for befolkningsvekst av at arbeidsinnvandringen påvirkes Rentekostnader Rekrutteringsutfordringer Det er spesielt «overraskende» trekk i konjunkturutvikling som vil påvirke Skatteinngang Over-/underkompensasjon for demografisk utvikling

15 KS regnskapsundersøkelse 2018 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

16 KS regnskapsundersøkelse 2018 Fordelingen av kommuner med i undersøkelsen i forhold til alle kommuner - målt ut fra brutto driftsinntekter: (kommuner med Oslo) Andel Fordelt slik: Antall Utvalget Alle kommuner med svar Kommuner innb 72 4 % 7 % 46 % Kommuner innb 33 4 % 6 % 53 % Kommuner innb % 12 % 64 % Kommuner innb % 14 % 69 % Kommuner innb % 22 % 79 % Kommuner over innb utenom Oslo % 25 % 100 % Oslo 1 17 % 14 % 100 % Alle ,0 % 100,0 % 59 % Andel Innbyggere Antall med svar med svar Østlandet med Oslo % 86 % Agder/Rogaland % 86 % Vestlandet % 72 % Trøndelag % 83 % Nord-Norge % 69 % Alle % 82 % Alle 17 fylkeskommuner utenom Oslo inngår i undersøkelsen

17 Både drifts- og finansutgiftene øker mer enn driftsinntektene i kommunene RESULTATER FRA REGNSKAPSUNDERSØKELSEN 2018 Kommuner med Oslo Antall kommuner med svar: 249 Andel folketall (inkl Oslo): 82,0 % Hovedtall mill.kr År 2017 År 2018 Endring i pst Driftsinntekter , ,9 3,3 % Driftsutgifter , ,0 4,6 % Brutto driftsresultat , ,8 Prosent av driftsinntekter 3,1 % 1,9 %

18 Utgifter til barnevern og pleie og omsorg øker mest

19 Skattevekst mrd. kroner , ,1 175,1 4, Skatt anslag Merskatt

20 Både drifts- og finansutgiftene øker mer enn driftsinntektene i kommunene RESULTATER FRA REGNSKAPSUNDERSØKELSEN 2018 Kommuner med Oslo Antall kommuner med svar: 249 Andel folketall (inkl Oslo): 82,0 % Hovedtall mill.kr År 2017 År 2018 Endring i pst Driftsinntekter , ,9 3,3 % Driftsutgifter , ,0 4,6 % Brutto driftsresultat , ,8 Prosent av driftsinntekter 3,1 % 1,9 % Netto finansutgifter og avdrag , ,0 4,8 % Prosent av driftsinntekter 3,4 % 3,4 % I kommunene utenom Oslo øker netto finansutgifter og avdrag med mill. kroner (14 pst) I Oslo reduseres netto finansutgifter og avdrag med 890 mill. kroner (50 pst)

21 Den underliggende økonomiske utviklingen er ikke så svak som utviklingen i netto driftsresultat indikerer

22 De minste kommunene og Oslo har de beste resultatene i 2018 År 2017 År 2018 Alle kommuner Utvalget Netto driftsres for utvalget Kommuner innb 3,2 % 3,2 % 4,2 % Kommuner innb 3,3 % 3,8 % 3,6 % Kommuner innb 2,6 % 2,8 % 1,4 % Kommuner innb 3,2 % 2,8 % 1,5 % Kommuner innb 2,9 % 2,9 % 1,3 % Kommuner over innb utenom Oslo 4,7 % 4,7 % 2,4 % Oslo 3,3 % 3,3 % 4,4 % Alle 3,5 % 3,6 % 2,4 %

23 Havbruksfondsinntektene har påvirket resultatene Folketall Netto driftsresultat Netto driftsresultat uten havbruksfond Under 3000 innb 4,2 % 1,3 % innb 3,6 % 1,7 % innb 1,4 % 0,7 % innb 1,5 % 1,2 % innb 1,3 % 1,1 % Over innb utenom Oslo 2,4 % 2,4 % Oslo 4,4 % 4,4 % I alt 2,44 % 2,07 %

24 Noe større spredning i kommunenes resultater Netto driftsresultat etter bundne fondsavsetninger i pst av driftsinntekter - kommunene i undersøkelsen Minimum Nedre kvartil Median Øvre kvartil Maksimum Samlet ,6 % 0,3 % 1,8 % 3,6 % 24,1 % 2,2 % ,0 % 1,1 % 2,2 % 3,7 % 21,7 % 3,1 %

25 Svakere resultater i mange kommuner 126 kommuner (51 pst) har netto resultat over 1,75 pst av inntektene (148 kommuner (59 pst) i 2017) 132 kommuner (58 pst) har svakere netto resultat i 2018 enn i kommuner (13 pst) har resultatnedgang på mer enn 3 prosentpoeng. 38 kommuner (15 pst) har resultatoppgang på mer enn 3 prosentpoeng 43 kommuner (17 pst) går fra positivt resultat i 2017 til negativt resultat i av 249 kommuner har negativt netto resultat både i 2017 og 2018

26 Lånegjelden vokser mer enn inntektene Brutto lånegjeld , ,0 6,8 % Netto lånegjeld (fratrukket utlån og ubrukte lånemidler) , ,1 8,6 % Kommunene utenom Oslo Brutto lånegjeld , ,7 6,9 % Netto lånegjeld (fratrukket utlån og ubrukte lånemidler) , ,0 6,7 %

27 Kommunenes disposisjonsfond øker i 2018 fra 30,1 til 36,0 mrd. kroner

28 Fylkeskommunene

29 Fylkeskommunene - netto driftsresultat går ned fra 4,3 pst i 2017 til 3,8 pst 2018, men etter netto bundne fondsavsetninger øker resultatet fra 3,6 pst til 3,8 pst Driftsutgiftene øker også mer enn driftsinntektene i fylkeskommunene

30 9 av 17 fylkeskommuner har resultatforbedring i 2018

31 Gjelden vokser raskere enn driftsinntektene Hovedtall mill.kr År 2017 År 2018 Endring i pst Brutto lånegjeld , ,6 7,1 % Netto lånegjeld (fratrukket utlån og ubrukte lånemidler) , ,5 7,8 % Disposisjonsfond øker fra 9,9 pst av driftsinntektene i 2017 til 10,8 pst i 2018

32 Utviklingen i netto driftsresultat i økonomien påvirket av for høyt nivå i 2017 Netto finansutgifter øker i kommunene svak avkastning på aksjer og obligasjoner, + 1 mrd til -200 millioner kr (midlertidig effekt) Trekker resultat ned med ca 0,3 pst poeng Avdragene øker Havbruksfondsinntektene trekker resultatene opp, utligner effekten av lavere avkastning på aksjer m.m Netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger reduseres med 0,9 pst poeng i kommunene i undersøkelsen(kommunesammenslåing) øker med 0,2 pst poeng i fylkeskommunene(regionale utviklingsmidlene) Disposisjonsfondene øker i både kommunene og fylkeskommunene: 9,9 pst av driftsinntektene (8,5 pst i 2017) i kommunene 10,8 pst av driftsinntektene (9,9 pst i 2017) i fylkeskommunene

33 Vi må forvente fall i netto driftsresultat i 2019

34