Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Transkript

1 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

2 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter Usikkerhet i frie inntekter Vedlikeholdsetterslep Gjeld Investeringer Pensjonsutgifter Befolkningsnedgang Befolkningsvekst Prosent Innbyggervektet andel Uveiet andel Pensjon største enkeltutfordring tilsvarende for fylkeskommunene Men kombinasjonen av befolkningsvekst/-nedgang vedlikehold investeringer gjeld var samlet sett viktigere, særlig på lengre sikt 2

3 Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 3

4 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring, som igjen ga høy befolkningsvekst 4

5 Befolkningsvekst sammen med stort vedlikeholdsetterslep ga høye investeringer og sterk gjeldsvekst Kommunesektoren sårbar for renteøkning En økt rente på 1 prosentpoeng gir netto 1 ¼ mrd kr i økte utgifter 5

6 Nto driftsresultat for lavt i forhold til det høye investeringsnivået Nto driftsresultat gjennomgående under anbefalt nivå på 3 pst 3 pst har vært for lavt for å hindre økt lånefinansiering unormalt høye investeringer økende akkumulert premieavvik har beslaglagt likviditet Kraftig økt nto driftsresult i fylkeskommunene senere år overtakelsen av riksveier tilsier at fylkeskommunene bør øke nto driftsresultat Endret momsføring senker resultatene fom

7 Investeringsplaner Fylkeskommunene mrd. kr mrd. kr Annet 4 % Samferds el 66 % Samferdsel 9,9 32,4 Utdanning 4,6 15,6 Utdannin g 30 % Annet 0,7 2,2 Sum 15,2 50,3

8 450 Milliarder Hvor stor gjeld kan vi ha i kommunesektoren? Anslag 2014 Nominelle kroner Faste 2013 kroner Kilde: SSB Kredittindikatoren K2 KS budsjettundersøkelse

9 Hovedbildet 9

10 RNB 2014 skattesvikt: budsjettene bør justeres Regjeringen varsler skattesvikt i RNB, for første gang siden 2005 gir 1,2 mrd kroner i lavere nominelle inntekter Regjeringen nedjusterer lønnsanslaget fra 3,5 til 3,3 prosent gir 0,4 mrd kroner i lavere kostnadsnivå Lavere folketilvekst tilsier at tjenestebehovet vokser mindre Anslått reduksjon på 0,5 mrd i demografiberegninger 10

11 Endring i skatteanslag for kommunesektoren i det enkelte budsjettår i Revidert Nasjonalbudsjett ,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1, Kilde: Revidert nasjonalbudsjett for de enkelte år, KS 11

12 Årslønnsvektramme 2014 kap 4. Type tillegg Virknings tidspunkt Alle Fylkeskommuner Kommuner Overheng ,4 % 0,3 % 0,4 % Lønnsglidning 0,2 % 0,2 % 0,2 % Generelt tillegg 1. Mai 2,15 % minst 8500 kr 1,48 % 1,43 % 1,49 % Garantilønn 20 år 1. mai ,06 % 0,04 % 0,07 % Andre sentrale tillegg 1. mai diverse 0,70 % 1,06 % 0,66 % Lokale forhandlinger 1. juli 1 % 0,50 % 0,50 % 0,50 % årslønnsvekst ,34 % 3,53 % 3,31 % Beregnet overheng ,7 % Andre sentrale lønnstillegg 1. Mai ,8 % 1,7 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % 12

13 Kommuneproposisjonen 2015 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 4,2-4,5 Videreføre tjenestetilbudet: Demografi 2,7 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,5 Underliggende vekst i diverse kostnadskrevende tjenester 0,4 Barnehage/kontantstøtte Sum 3,9 ¼ Nye satsinger innenfor frie inntekter: Helsestasjoner, psykiatri og rus 0,4 NTP fylkesveier 0,15 Totalt 4,4 13

14 Pensjon Regjeringen gir sine anslag i KPRP Pensjonskostnader utover lønnsvekst antas å bare øke med 0,5 mrd i 2015 innarbeiding av vedtatte tilpasninger til ny folketrygd innarbeiding av tilpasninger til ny uføretrygd redusert maksimal amortiseringstid for premieavvik fra 10 til 7 år 14

15 Lav avkastning i forhold til lønnsvekst har gitt høye premier vil måtte snu seg i framtida 15

16 Vekst i kostnadstunge tjenester Barnevernet Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innbyggere 0-17 år Ressurskrevende tjenester Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere år Spesialundervisning Antall med spesundervisning Antall innbyggere 6-15 år Brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistent Antall innbyggere år 16

17 Kollektivtrafikk og fylkeskommunale rammer 17

18 Kollektivtrafikken vokser Antall passasjerer bil, båt, bane Kilde: SSB 18

19 Drift av kollektivtransporten er underfinansiert ifht NTP og klimaforliket 20 millioner flere reiser (2012) X 12,-/reise = 240 millioner 19

20 Behov for bevilgningsøkning i budsjettet for å oppfylle løftene i første del av NTP, Mill kr skredsikring fylkesvegerrammebevilgning fylkesveger belønningsordning bymiljøavtaler 20

21 Nytt IS for fylkeskommunene: Store omfordelingseffekter Nye kostnadsnøkler Også endret vekting av sektorene. Mye har forandret seg siden 1990 Nåværende overgangsordning (INGAR) avvikles Innfører ny overgangsordning. Betyr av effekten fases inn løpet av 5 år (første år 20 pst, andre år 40 % osv) Legger i tillegg inn 95 mill. årlig til de som taper mest på endring KS etterlyser Viktig med god dokumentasjon av grunnlagstallene for beregningene for den enkelte fylkeskommune Det er også behov for bedre forklaring av flere kriterier

22 Prop 118 S ( ) Endringer i differensiert arbeidsgiveravgift Ny ordning for arbeidsgiveravgift notifisert 3. juni Utgangspunkt at Kommisjonen har godtatt snevrere definisjon av energi- og transportsektor Sektorunntakene vil gi et økt årlig arbeidsgiveravgiftsproveny for staten på 1,2 mrd kroner. 31 nye kommuner inn i ordningen som tidligere signalisert, betyr en årlig avgiftslette på 500 mill. kroner ESA har ikke godkjent ny notifisert ordning, men regjeringen har god dialog med ESA om dette 22

23 Kompensasjonsordninger - sektorunntak Fribeløpsordning (ikke betale økt arbeidsgiveravgift opp til et fribeløp) årlig avgiftslette 450 mill. kroner Kun nye sektorer som får full avgift energi, transport, flyplasser m.m. Infrastrukturtiltak i Nord-Norge. Kompensasjon i form av infrastrukturtiltak. Ramme på 1,6 mrd kroner i perioden til (innenfor reglene om bagatellmessig støtte årlig fribeløp på konsernnivå). I 2014 gir ordningen kompensasjon på om lag 225 mill kr Kjøp av transporttjenester Fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester foreslås kompensert med 44 mill. kroner i 2014 gjennom en økning av skjønnstilskuddet For 2015 anslås det at utgiftene er på omlag 130 mill Kompensasjon gjennom nettolønnsordning (økt tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, 25 mill. kroner i 2014) 23

24 Økte utgifter til skoleskyss Beregninger utført av KS tidligere i vår. Differensiert arbeidsgiveravgift faller bort for transportnæringen fra 1. juli mill. kr for fylkeskommunene samlet av dette mill. i merutgifter til skoleskyss Størst merutgifter for de fire nordligste fylkene Kjøp av transporttjenester For 2014 legges det opp til 44 mill. kroner til fylkeskommunenes kjøp av transporttjenester. Husk transportbedriftene kommer inn under fribeløpsavgift på Euro over 3 år. Drosje har fortsatt fritak Tallene i prop er basert på innspill fra FK. Ca 132 mill i økte kostnader i 2015 Foreløpig ser dette greit ut, men ordningen blir betraktelig mer tungrodd for fylkeskommunene

25 Utvidelse av antall kommuner Regjeringen legger opp til at: For at reduksjonene i arbeidsgiveravgift over tid skal virke nøytralt for kommunene, vil regjeringen i statsbudsjettet for 2015 komme tilbake med forslag om justering av kommunenes inntektsrammer Regjeringen legger ikke opp til justering av inntektsrammene for

26 Kommunereform 26

27 mrd 7,0 Hva vil de økonomiske tiltakene koste? Illustrasjon 6,0 5,0 4,0 3,4 4,0 4,3 3,0 2,0 1,0 0,0 2,4 2,3 2,3 1,9 1,3 275 kommuner 200 kommuner 150 kommuner 105 kommuner(nivi) Engangskostnader Reformstøtte 27

28 Hvordan vil staten dekke reformkostnadene? Det er det foreløpig ikke kommet noen signaler på, men: Vi forventer at det skjer som en ekstra bevilgning utover ordinære rammen Hvis ikke ville innbyggertilskuddet bli 1000 kr lavere pr innbygger (ordinært): 5 mrd er ca 1000 pr innbygger Alle kommunene ville være med å finansiere Oslo med over innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på over 600 millioner Horten i Vestfold med innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på over 27 mill Andøy i Nordland med 5000 innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på ca 5 mill 28

29 Beregning for 2015 (Inntil 6 kommuner kan slås sammen) Komm unenumm er Folketall per Arbeidsgiveravgif t i pst nytt nivå juli 2014 kostnadnøkkel IS Tillegg/fradrag utgifts-utjevning, 1000 kr Samlet IS 2014 ekskl inntektsutj, mill kr Tast inn kommunenummer 0602 DRAMMEN ,1 % 0, ,8 Tast inn kommunenummer 0626 LIER ,1 % 0, ,7 Tast inn kommunenummer 0627 RØYKEN ,1 % 0, ,6 Tast inn kommunenummer 0628 HURUM ,1 % 1, ,5 Tast inn kommunenummer 0711 SVELVIK ,1 % 0, ,6 Tast inn kommunenummer 0713 SANDE ,1 % 1, ,8 Tast inn kommunenummer ,0 % 0, ,0 Sum: ,1 Hvis aktuelle kommuner har Distriktstilskudd Sør-Norge, må "ny" kommune evnt gis verdi på distriktsindeks: - Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: - 29

30 Hva beregnes ytterligere for de 6 kommunene Beregning knyttet til inndelingstilskudd 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Tap småkommunetilskudd 0 Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 0 Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 0 Kompensasjon ved inndelingstilskudd Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 (merk nytt nivå første år) Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Gevinst/tap netto inntektsutjevning (2013) Tap vekstkommunetilskudd Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning)? Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning)? Utslag totalt

31 Oppsummering Kommuneopplegget er for trangt til å oppfylle Regjeringens forventninger Vil stille krav til at kommuner og fylkeskommuner skal klare å effektivisere KS er misfornøyd med For små bevilgninger til å dekke behovet for kollektivtrafikk og vedtatte ambisjoner i Nasjonal Transportplan om økt vedlikehold av fylkesveger KS fornøyd med At veksten i hovedsak gis som frie midler At Regjeringen allerede nå avklarer grunnlaget for å budsjettere pensjonskostnader Barnehageforliket mellom regjeringspartiene og Krd og Venstre