Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Transkript

1 Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

2 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12

3 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare én gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB har gruppert landets kommuner i KOSTRA-grupper etter kriterier som folkemengde og økonomiske rammebetingelser: Folkemengde; det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. De små kommunene har mindre enn 5. innbyggere, de mellomstore kommunene har mellom innbyggere mens de store kommunene har 2. eller flere innbyggere. Bundne kostnader pr. innbygger er et mål på kommunens kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer med demografiskesosiale kriterier og geografiske områder. Kommunene er inndelt slik: Kommuner med lave bundne kostnader 25% av alle kommunene Kommuner med middels bundne kostnader 5% av alle kommunene Kommuner med høye bundne kostnader 25% av alle kommunene. Frie disponible inntekter pr. innbygger: er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunens økonomiske handlefrihet. Kommunene er inndelt som over også når det gjelder frie inntekter. Hemne kommune er i KOSTRA-gruppe 2. SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour pr 15. juni 24. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen

4 4 - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst. Den påfølgende nøkkeltallsgjennomgangen tar for seg noen utvalgte og overordnede indikatorer innen de aktuelle tjenesteområdene til de deltakende kommunene i nettverket. Grafene i gjennomgangen inkluderer i tillegg gjennomsnittstall for nettverket og landet. For mer informasjon om KOSTRA vises det til kapittel 5 og SSB eller KRD sine nettsider.

5 5 2. Befolkning Fig. a1 7 Antall innbyggere pr innbyggere Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Folkemengden i alt Folkemengden i alt Folkemengden i alt = Folkemengde pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. På bydel benyttes folkemengde pr.1.1. i marspubliseringen. Antall innbyggere benyttes i flere nøkkeltall for å korrigere for ulik kommunestørrelse som har betydning for utnyttelsen av eventuelle stordriftsfordeler. Fra 23 beregnes kommunenes rammetilskudd ut fra folkemengden pr. 1.1 i budsjettåret, mens det tidligere var beregnet ut fra befolkningssammensetningen året før budsjettåret.

6 6 Fig. a2 1 % Befolkningssammensetning 8 % innbyggere 6 % 4 % 2 % % Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Andel 8 år og over 5,3 5,4 5,7 5,4 5,3 5,7 4,7 4,9 5,3 5,7 5,9 5,8 6,8 6,6 6,5 4,9 4,9 5 6,4 6,5 6,3 5,8 4,6 Andel år 12,6 12,5 12,3 13,1 12,6 12,3 9,5 9,4 9,4 12,1 11,8 11,2 11,2 1,9 1,7 9,7 9,6 9,7 1, ,6 8,8 Andel år 51,5 51,9 51,7 5 5,3 5,7 52,3 51,8 51,8 51,2 51,9 52,3 49,9 49,9 49,9 52,5 52,6 52,5 5,4 5,6 5,9 51,4 54,1 Andel år 6,2 5,6 5,7 7,7 7,8 7,4 7,1 7,2 7,1 7,2 7,1 6,9 6,8 7 7, ,2 7,4 7,1 6,8 7 7,2 Andel år 3,5 3,8 3,6 3,5 3,2 3,6 3,7 4,1 4,1 3,9 3,7 3,5 3,6 3,7 3,7 3,9 3,9 3,7 3,6 3,8 3,5 3,7 3,8 Andel 6-15 år 13,7 14,3 14,3 12,3 13, ,3 14,5 14,3 12,3 12,6 13,3 13, ,3 14,2 14,3 14,2 14,1 13,8 14,6 14,1 14 Andel 1-5 år 6,3 5,8 5,6 6,7 6,4 6,2 7,2 6,9 6,9 6,5 6 5,8 6,5 6,6 6,6 6,6 6,3 6,6 6,8 7 6,6 6,4 6,5 Andel åringer,9,8 1,1 1,3 1,1,9 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 1,3 1,3 1,3,9 1,1 1,3 1,2 1,1 1,2 1,1 1,1 1,2 Andel [respektive aldersintervall] Andel [respektive aldersintervall] = (Antall innbyggere [respektive aldersintervall] / Folkemengde i alt) *1 pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. På bydel benyttes folkemengde pr.1.1. i marspubliseringen. Befolkningssammensetningen har betydning for etterspørselen etter tjenester og dermed kommunenes prioriteringer. Antall innbyggere i en bestemt aldersgruppe benyttes i nøkkeltall som en størrelse på målgruppen for tjenesten. Dette gjøres for å korrigere for ulikheter i målgruppen for tjenestene slik at forklaringer på forskjeller mellom kommuner må kunne forklares med andre forhold. Figuren viser at kommunene Åfjord og Frøya har den høyeste andelen eldre innbyggere i nettverket, og at kommunene Hemne og Oppdal har den laveste andelen eldre innbyggere i nettverket. Figuren viser også at kommunene Hemne og Rissa har den høyeste andelen yngre innbyggere i nettverket, og at Frøya kommune har den laveste andelen yngre innbyggere i nettverket.

7 7 Fig. a3 Befolkningssammensetning sml. KOSTRA-gruppe 2 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Hemne Gj.snitt Sør- Trøndelag Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Andel åringer 1,1 1,2 1,1 1,2 Andel 1-5 år 6,9 6,5 6 6,5 Andel 6-15 år 14,3 13,6 13,6 14 Andel år 4,1 3,5 3,8 3,8 Andel år 7,1 7,3 6,9 7,2 Andel år 51,8 54,9 52,1 54,1 Andel år 9,4 8,5 1,5 8,8 Andel 8 år og over 5,3 4,4 6 4,6 Framstillingen viser at Hemne kommune har en høyere andel innbyggere i aldersgruppen -18 år enn både gjennomsnitt i fylke, KOSTRA- gruppe 2 og landsgjennomsnitt. Kommunen har en noe lavere andel innbyggere i gruppen 25 til 66 år. I gruppen over 67 år har vi en litt høyere andel innbyggere enn gjennomsnitt i Sør-Trøndelag og landsgjennomsnitt og en lavere andel innbyggere i samme aldersgruppe enn KOSTRA- gruppe 2. Hvis vi ser de to tabellene sammen ser vi at Hemne skiller seg ut fra andre distriktskommuner med at vi har en forholdsvis lav andel eldre innbyggere og en forholdsvis høy andel yngre innbyggere. Det samme gjelder sammenlignet med KOSTRA- gruppe 2. Dette vil påvirke kostnadsbildet sammenlignet med nettverket og KOSTRA- gruppen. Befolkningssammensetningen i Hemne ligner mer på byer og større tettsteder enn på en typisk distriktskommune.

8 8 I fig. a1 ser vi at kommunene har fra 16% til 19% av befolkningen over 67 år mens Hemne har 14,7%. Tilsvarende i KOSTRA- gruppe 2 er 16,5% (23). Bildet når det gjelder barn i skolepliktig alder (6-15 år) viser at Hemne har en høyere andel enn både fylke, KOSTRA- gruppe og landsgjennomsnitt. I nettverket (fig. a1) ligger både Åfjord, Midtre, Oppdal og Rissa nært Hemne (23). Det vil være interessant å sammenligne seg med disse når det gjelder kostnadsbilde for grunnskole selv om dette alene ikke er nok for å kunne si noe fornuftig om forskjeller. 9 Bosettingsstruktur 3 11,5 1,8 1,6 32,2 32,3 32,8 28,2 24,5 25,2 28,5 8 25, % ,7 13,8 13,6 12,6 13,5 13, ,3 13,2 12, minutter 2 1 5,3 5,9 6 4,4 5,3 5,3 7, ,8 57,8 8,9 18,4 18, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre 32,3 33,7 Midtre 34,2 54,5 55,1 56,7 18,5 Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo 23,2 23,5 36,3 74 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Fig. a4 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Andel av befolkningen som bor i tettsteder=(antall innbyggere som bor i tettsteder/antall innbyggere)*1. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Teller=Antall personer som bor i tettsteder pr Nevner=Folkemengde i alt pr Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter=(total reisetid til kommunesenteret for alle innbyggere/antall innbyggere). Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Nøkkeltallene i KOSTRA er ikke korrigert for bosetningsstrukturen i den enkelte kommune. Forskjeller i kostnadsnivået mellom kommuner, innen grunnskolen og delvis hjemmetjenesten kan ofte forklares av ulik bosetningsstruktur i kommunene. Figuren viser at det er kommunene Hemne og Oppdal er de to mest tettbebygde kommunene i nettverket og at kommunene Frøya og Hitra er de mest spredtbebygde kommunene i

9 9 nettverket. Frøya skiller seg særlig ut med en vesentlig høyere gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret. Fig. a5 Bosettingsstruktur KOSTRA-gruppe % ,8 6 7,8 7,6 44, minutter Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Framstillingen viser samme variabler som i fig. 3, Hemne kommune sammenlignet med KOSTRA- gruppe 2 og landsgjennomsnitt utenom Oslo. Bildet viser 74% av befolkningen i landet bor i det som defineres som tettbygd strøk, mens i Hemne bor 57,8% av befolkningen i tettbygd strøk. Tilsvarende for sammenligningsgruppen KOSTRA- gruppe 2 er 44,3%. Samtidig viser framstillingen at Hemne kommunes befolkning har kortest reiseavstand til sentrum. Dette er forhold som ved siden av befolkningssammensetning (fig. a1 og a2) vil ha stor betydning når vi skal vurdere kostnadsbilde for tjenestene og for hvem det er relevant å sammenligne seg med.

10 1 2. Økonomi Fig. a6 12 Inntekter og gjeld 1 8 kr Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Netto lånegjeld i kroner per innbygger - herav Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I langsiktig gjeld inngår pensjonsforpliktelser fra og med regnskapsåret 22. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån. Data hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. - herav Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Indikatoren viser pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret 22 i langsiktig gjeld. Data hentet fra SSB's befolkningsstatistikk. Frie inntekter i kroner per innbygger Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Inntektsnivået i kommunene benyttes for en grov gruppering av kommunene i KOSTRA. Det vil derfor være større variasjon mellom kommuner i ulike grupper enn mellom kommuner i samme gruppe. Årsakene til variasjonene i inntektsnivået, og således variasjonene i utgiftsnivået mellom kommunene, finnes i inntektssystemets fordelingsmekanismer og ulikt skattegrunnlag. Figuren viser at det i perioden var en stiging i de frie inntektene, og at nivået på de frie inntektene varierer noe mellom kommunene. Kommunene Hemne og Oppdal hadde i 23 den laveste andelen frie inntekter pr. innbygger i nettverket, og Hitra kommunen den høyeste. En høy gjeldsbelastning kan isolert sett medføre at aktivitetsnivået på tjenestene i kommunen må reduseres. Kommuner med høye frie inntekter kan bære større gjeldsbelastning (målt ved rente- og avdragutgifter) enn kommuner med lave frie inntekter. I langsiktig gjeld inngår pensjonsforpliktelser fra og med regnskapsåret 22. Gjeldsnivået for 21 er derfor ikke sammenlignbart med gjeldsnivået for 22 og 23. Det er gjennomgående for kommunene i nettverket at de fra 22 til 23 hadde en økning i gjeldsnivået pr. innbygger. I 23 hadde

11 11 Hitra kommune det høyeste gjeldsnivået (samtidig som de hadde den høyeste andelen frie inntekter pr. innbygger), og Oppdal kommune det laveste (samtidig som de hadde den nest laveste andelen frie inntekter pr. innbygger). Hvis vi ser framstillingen så langt er Oppdal og Hemne sammenlignbare både når det gjelder befolkningsstruktur, befolkning i sentrum, reisetid, frie inntekter og gjeld. Fig. a7 Inntekter og gjeld KOSTRA-gruppe Kr Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Netto lånegjeld i kroner per innbygger - herav Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Framstillingen viser at Hemne kommune har en lavere netto lånegjeld pr. innbygger og lavere frie inntekter enn KOSTRA- gruppe 2. Vi ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder netto lånegjeld pr. innbygger. Korrigert for pensjonsforpliktelsene har Hemne en netto lånegjeld pr. innbygger på kr ,-, landsgjennomsnittet er på ,-.

12 12 3. Prioritering Fig. a8 5 Netto driftsutgifter fordelt på de ulike tjenesteområdene 45 % ,9 34,3 35,6 32,6 32,2 32,6 32,9 34,8 34,1 31,3 3,4 31,8 31,3 12,8 13, ,4 12,2 11,1 5,3 5,7 6 6,3 6,3 6,5 4,1 4,5 3,9 3 2,3 1,8 19,4 27,2 33,5 17,3 34,4 3,2 29,7 16,5 3,4 13,5 27,3 12,6 13 7,6 7,9 7,2 4,8 4,7 4,7 5,2 5,5 3,7 4,2 3,9 4,3 39,4 38,2 37,1 35,6 33,3 35,834,2 34,1 32,3 32,9 33,335,4 34,5 32,8 33,3 31,634,1 34,5 34,8 31,7 33,1 33,4 3,2 28,33,9 27,6 11,5 4,6 12,1 12 1,7 2,1 5,3 5,3 1,3 13,4 13,1 13,4 3,7 3,6 4 2,2 2,2 1, ,2 4,6 2,5 3, ,8 5,2 5,2 5,6 2,4 2, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre 1,5 Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo 4,6 3,2 Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, ekskl. funksjonene 17, 18 og 19, i % av totale netto driftsutg Netto driftsutgifter, barnehage, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, kommunehelse, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, pleie og omsorg, i % av totale netto driftsutg. Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, ekskl. funksjonene 17, 18 og 19, i % av totale netto driftsutg Indikatoren vises fordi kommunene i svært varierende grad gjør bruk av funksjon 19, noe som gir lite sammenlignbare tall. Funksjon 18 er tatt ut for å eliminere den spesielle føringen av premieavviket vedrørende pensjoner i 22. Funksjon 285, Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, er fra og med 23 flyttet fra sosialtjenesten og til administrasjon, styring og fellesutgifter. Dette kan medføre avvik i tidsserien for disse utgiftsområdene. Netto driftsutg, [respektive tjenesteområde], i % av totale netto driftsutg Netto driftsutgifter for [respektive tjenesteområde] i prosent av totale netto driftsutgifter = (netto driftsutgifter for [respektive tjenesteområde] / totale netto driftsutgifter) * 1. Figuren viser at grunnskoleopplæring og pleie og omsorg er de klart mest utgiftskrevende (prioriterte) områdene i kommunene. Variasjonen blant kommunene vil i stor grad kunne forklares av ulikheter i befolkningssammensetningen. Det er gjennomgående for alle kommunene i nettverket at pleie og omsorg fikk en høyere prioritering i løpet av perioden Riktignok hadde utviklingen i prioriteringen av dette området en utflating eller tilbakegang i perioden i alle kommunene i nettverket (22 var et toppår ). Dette skyldes innfasing av øremerkede tilskudd til pleie- og omsorg i rammetilskuddet. I 21 var dette med på å redusere netto drift til formålet. Hitra kommune hadde den største økningen i utgiftsnivået. Dette skyldes bygging av nytt sykehjem til over 1 mill. og innfasing av rente- og avdragbelastning.

13 13 I perioden hadde kommunene Frøya, Hitra og Midtre en nedgang i prioriteringen av grunnskolen, og kommunene Åfjord, Hemne, Oppdal og Rissa en økning (eller ingen endring) i prioriteringen av grunnskolen. Alle kommunene i nettverket hadde en nedgang i prioriteringen av grunnskolen fra 21 til 22 med en påfølgende økning fra 22 til 23 (unntatt Hitra som hadde en utflating). Befolkningssammensetningen i Hemne kommune med en høyere andel yngre innbyggere og en lavere andel eldre innbyggere enn de andre kommunene i nettverket, gjenspeiles i kommunens prioritering av pleie og omsorg og grunnskole. Økningen på grunnskole i Hemne kommune fra 22 til 23 skyldes ny Vinjeøra skole ( ferdig jan. 2) med innfasing av rente- og avdragbelastning. Samtlige kommuner i nettverket, unntatt Åfjord og Midtre, hadde i perioden en nedgang i prioriteringen av administrasjon, styring og fellesutgifter. Størst nedgang hadde Hemne kommune. Som følge av stordriftsfordeler ville det være naturlig å forvente at de største kommunene hadde en noe lavere prioritering av administrasjon, styring og fellesutgifter enn de små kommunene i nettverket, men dette er bare delvis tilfellet. Når det gjelder pleie- og omsorg er netto driftsutgifter i Hemne atskillig laver enn i Oppdal. Når vi ser dette i sammenheng med den viktigste forklaringsfaktoren som er befolkningssammensetning hvor kommunene er like, skulle vi anta at netto driftsutgifter til pleie og omsorgstjenesten også var mer like. Hemne og Oppdal er også like når det gjelder en annen viktig forklaringsfaktor; innbyggere i sentrum og reisetid. Oppdal har også flere innbyggere enn Hemne - noe som skulle tilsi mer effekt av stordriftsfordeler. Når forskjellen allikevel er såpass stor, kan forklaringen enten være forskjell i reell politisk prioritering og/ eller forskjeller i tjenestestruktur. Samtlige kommuner i nettverket, unntatt Åfjord og Midtre, hadde i perioden en nedgang i prioriteringen av administrasjon, styring og fellesutgifter. Størst nedgang hadde Hemne kommune (overgang til flat organisasjonsstruktur). Som følge av stordriftsfordeler ville det være naturlig å forvente at de største kommunene hadde en noe lavere prioritering av administrasjon, styring og fellesutgifter enn de små kommunene i nettverket, men dette er bare delvis tilfelle. Hemne kommunes administrasjonsutgifter er ikke sammenlignbar med de øvrige kommunene da de er for høye i forhold til det reelle bildet. Det henger fremdeles igjen en del funksjoner som skal føres på tjenestene. Dette er vi i ferd med å rette opp. Nedgangen fra 21 til 22 skyldes samme forhold. Fig. a9

14 14 Netto driftsutgifter fordelt på de ulike tjenesteområdene KOSTRA-gruppe ,4 29,7 35,3 3,4 33,4 31, ,5 13,5 1,5 5,5 5,2 4,6 3,7 2,6 3,2 Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, ekskl. funksjonene 17, 18 og 19, i % av totale netto driftsutg Netto driftsutgifter, barnehage, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, kommunehelse, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, pleie og omsorg, i % av totale netto driftsutg. Framstillingen viser samme forhold som i fig. a8, nå Hemne kommune sammenlignet med KOSTRA- gruppe 2 og landsgjennomsnitt. Det samme bildet framkommer. Hemne har lavere utgifter til pleie- og omsorg og høyere utgifter til grunnskole. Utgiftene til grunnskole samsvarer godt med at Hemne har en høyere andel elever i skolepliktig alder. Utgiftene til pleie- og omsorg er klart lavere enn KOSTRA- gruppe 2 og landsgjennomsnitt. Forskjellen kan ikke forklares bare med forskjeller i alderssammensetning eller bosettingsstruktur. Andre forklaringer må derfor søkes.