Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014"

Transkript

1 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214 Kommunene og norsk økonomi nøkkeltallsrapport 213 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Om rapporten Her presenteres utvalgte nøkkeltall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Hensikten med de fylkesvise nøkkeltallene er blant annet å gi: kommunene innsikt i eget nivå på nøkkeltallstallene i forhold til landet KS-regionene et grunnlag for dialog om tjenestenivå med enkeltkommuner På noen nøkkeltall mangler det tall for enkeltkommuner. Dette skyldes hovedsakelig at antallet brukere er for lavt til at Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer tall. KS anbefaler kommunene å bruke nøkkeltall fra KOSTRA for å sammenligne seg med andre kommuner. Slike sammenligninger kan være nyttige både for å finne beste praksis og for å kunne lære av de beste. Flere kommuner har nøkkeltall med «ekstremverdier», og vi anbefaler særlig disse å se på sine tall. I denne rapporten presenteres først en oppsummering av nasjonale utviklingstrekk, deretter presenteres utvalgte nøkkeltall for alle kommunene i fylket. I figurene er kommunene sortert etter kommunenummer og ikke etter verdi på den indikatoren som vises. Kontaktpersoner i KS Anne Gamme Laila Kleven 2

3 Oppsummering - nasjonale utviklingstrekk Samlede brutto utgifter til pleie- og omsorgstjenestene var i 213 på 94,5 mrd kroner, en økning på 4,7 pst. fra året før. Kommunale pleie- og omsorgstjenester kjennetegnes ved at stadig flere mottar tjenester i eget hjem samt at andelen yngre mottakere øker. Institusjon: Færre beboere, og flere plasser til tidsbegrensede opphold Antall beboere i institusjon i 213 er på 43 59, en nedgang på 2 pst. fra året før. I tillegg kommer beboere i boliger med heldøgnsbemanning. Av innbyggerne 8 år og over bodde ved utgangen av 213: 13,8 pst. i institusjon 3,5 pst. i boliger med heldøgnsbemanning Dette gir en samlet dekningsgrad for heldøgnsomsorg på 17,3 pst for innbyggere 8 år og over. Beboere 8 år og over utgjør nå 71 pst. av alle beboerne i institusjon, mot 72,1 pst. i 29. I hvilken grad nedgangen skyldes at det er vanskeligere å få plass, er vanskelig å si. Eldre er generelt friskere enn før, og flere oppgaver løses av hjemmetjenestene noe som er en ønsket utvikling i tråd med at eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. I 213 var om lag personer på tidsbegrensede opphold i institusjon, mens antall tidsbegrensede opphold per person var 2,2. 18,1 pst. av plassene er avsatt til tidsbegrensede opphold, en økning på 1,9 prosentpoeng fra 212. Hjemmetjeneste: Små endringer, men det blir stadig flere yngre brukere Ifølge foreløpige KOSTRA-tall for 213 er antall mottakere av hjemmetjenester , en økning på omlag en halv prosent fra året før. Andelen mottakere i aldersgruppen 66 år eller yngre øker fortsatt, i 29 var denne andelen 41 pst. og i 213 er den 43,5 pst. I 213 er: 38,7 pst. av mottakerne 8 år eller eldre 17,8 pst. er i alderen år 43,5 pst. er 66 år eller yngre Sammenlignet med 29 har andelen 8 år eller eldre gått noe ned, mens andelen -66 år har økt, mens andelen mottakere i alderen år har holdt seg omtrent stabil i perioden. Yngre mottakere har flere tildelte timer enn hva eldre mottakere har, og de mottar 7 pst. av alle tildelte timer. Veksten i hjemmetjenester til yngre brukere må ses i sammenheng med reformer og opptrappingsplaner hvor kommunene har fått ansvar for å yte tjenester til stadig flere yngre brukere utenfor institusjon. 3

4 Kommunenes samlede utgifter til pleie og omsorg For landet i alt hadde pleie- og omsorgsektoren i 213 en samlet nettoutgift på 77,8 mrd kroner, mot 75,3 mrd kroner i 212. Endringen fra 212 til 213 har vært omtrent som pris- og lønnsveksten. Nettoutgiftene per innbygger 67 år og over er nominelt - omtrent uendret fra 212 til 213, dvs. det er egentlig snakk om en nedgang dersom en tar hensyn til pris- og lønnsveksten som ifølge TBU er beregnet til 3,6 pst. for siste år. Målt som andel av nettoutgiftene i alle landets kommuner, utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 29,8 pst. i 213. Dette er noe lavere enn i 212. Figuren nedenfor viser netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter for alle kommunene i fylket. Den røde linjen viser tall for landet i alt. Figur 1 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg (PLO) i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter etter kommune Prosent Netto driftsutgifter PLO i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kommunenes prioritering av pleie- og omsorgstjenestene Å måle hvordan en kommune prioriterer en tjeneste gjøres ved å se på netto utgiftene (til tjenesten) fordelt per innbygger i målgruppen (for tjenesten). Netto utgiftene sier hvor mye kommunen bruker av egne ressurser til målgruppen. Mellom alle landets kommuner varierer utgiftene til pleie- og omsorgstjenester per innbygger 67 år og over fra kr 73 7 til kr Samtidig var beløpet for landet i 213 kr Figuren nedenfor viser netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 67 år og over for alle kommunene i fylket. Den røde linjen viser tall for landet i alt. 4

5 Figur 2 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg (PLO) per innbygger 67 år og over etter kommune Kroner Netto driftsutgifter PLO per innb. 67 år + For å kunne si noe utdypende om prioritering til innbyggere 8 år + (både institusjoner/ hjemmetjeneste), har KS beregnet netto utgiftene til pleie- og omsorgstjenester per innbygger 8 år og over korrigert for utgifter og brukere av hjemmetjenester under 67 år. Beløpet for landet er her kr og her er varierer beløpet veldig. Figur 3 Netto driftsutgifter PLO per innbygger 8 år og over korrigert for utgifter og brukere av hjemmetjenester under 67 år etter kommune Kroner* Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 8 år + korrigert for brukere hjemmetj. -66 år *Utregning: Netto driftsutgifter pleie og omsorg (f ) konsern - Netto driftsutgifter, tjenester til hjemmeboende brukere (f254) konsern x andel timer til mottakere -66 år =Netto driftsutgifter korrigert for brukere av hjemmetjenesten under 67 år/antall innbyggere 8 år + =Nettoutgift plo per innb. 8 år + korrigert for brukere hjemmetjeneste under 67 år Kommunene med et forholdsvis lavt netto driftsutgiftsnivå per innbygger 8 år og over har gjerne en kombinasjon av ett eller flere av disse kjennetegnene: Lavere dekningsgrad hjemmetjeneste for innbyggere 8 år og over Lavere andel hjemmeboere med høy timeinnsats Større andel plasser avsatt til tidsbegrensede opphold Færre legetimer per uke per beboer i sykehjem 5

6 Lavere korrigerte bruttoutgifter per kommunal plass Lavere dekningsgrad institusjon for innbyggere 8 år og over Kommunenes enhetskostnader Ved å se på korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker får vi et bilde på hva hver enkelt mottaker av ulike kommunale tjenester koster. Dette blir også gjerne omtalt som enhetskostnaden. Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter (internkjøp) mv. Når det gjelder f.eks. hjemmetjenester viser tallene at over tid har veksten i antall mottakere vært lavere enn veksten i de korrigerte brutto driftsutgiftene per mottaker. I årene har antall mottakere av hjemmetjenester - på landsbasis - økt med 3,2 pst. I samme tidsperiode har de korrigerte brutto driftsutgiftene per mottaker økt med hele 26,2 pst. Selv om en tar hensyn til at pris- og lønnsveksten for kommunal sektor i samme periode - som har vært på 15,2 pst. - er veksten i utgiftene klart større enn veksten i antall mottakere. Figuren under viser enhetskostnader for kommunale pleie- og omsorgstjenester for kommunene i fylket. For landet er dette beløpet kr i 213, en økning på 3,6 pst. fra 212. Dvs. at økningen har holdt samme takt som pris- og lønnsveksten for kommunal sektor i samme periode. Figur 4 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester etter kommune Kroner Korr. brutto driftsutg. per mottaker av kom. PLO-tj. Utgiftene per mottaker kan her påvirkes av flere faktorer slik som: Lav dekningsgrad gir normalt et høyere gjennomsnittlig bistandsbehov og dermed høye utgifter per mottaker/timevedtak per bruker Hvilket tjenestebehov brukere med store behov har Omfang av direktetid til brukere i hjemmetjenesten, dvs. andel timeverk totalt som nyttes til tjenestevedtak sammenlignet med reisetid, rapportering mv. Lønnsnivå per årsverk og de ansattes utdanningsnivå Stordriftsfordeler Lokale prioriteringer og organisering 6

7 Dekningsgrad: heldøgnsomsorg/institusjon for personer 8 år og over For hele landet er dekningsgraden for heldøgnsomsorg/institusjon for personer 8 år og over i 213 på 17,3 pst. Flere kommuner har over tid bygd ut omsorgsboliger med heldøgnsbemanning og redusert antall plasser i institusjonene. Figur 5 Dekningsgrad: beboere i institusjon eller i bolig med heldøgnsomsorg av innbyggere 8 år og over etter kommune Andel 8 år + i institusjon eller bolig med heldøgnsomsorg Hjemmetjenester: brukere, tildelte timer og bistandsbehov Ved utgangen av 213 var det - ifølge KOSTRA på landsbasis mottakere av hjemmebaserte tjenester (dette gjelder: praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistent (BPA), avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn, hjemmesykepleie). Om lag samme andel av innbyggerne mottar hjemmetjenester i 213 som i målt som andel av hele landets befolkning mottok i 213: 1,9 pst. i aldersgruppen -66 år hjemmetjenester (19 per 1 innb.) 7,1 pst. i aldersgruppen år hjemmetjenester (71 per 1 innb.) 33,6 pst. i aldersgruppen 8 år og over hjemmetjenester (336 per 1 innb.) Figuren nedenfor viser antall mottakere hjemmetjenester per 1 innbyggere for tre aldersgrupper: -66 år, år og 8 år og over. De to førstnevnte aldersgruppene som stolper med referanse til verdier på aksen til venstre, den sistnevnte som linje med referanse til verdier på aksen til høyre. 7

8 Figur 6 Mottakere av hjemmetjenester pr. 1 innb. for hhv. -66 år, år og 8 år og over etter kommune Mottakere av hjemmetjenester pr. 1 innb. -66 år Mottakere av hjemmetjenester pr. 1 innb år Mottakere av hjemmetjenester pr. 1 innb. 8 år og over Ett forhold er å se på hvor mange personer i befolkningen som mottar hjemmetjenester, ett annet er hvor mange tildelte timer hver mottaker har. I figuren under er andelen timer til eldre mottakere (67 år og over) beregnet og sett i sammenheng med hvor stor andel av hjemmetjenestemottakerne disse utgjør. For den røde linjen finnes referanseverdiene på aksen til høyre. Figur 7 Hjemmetjeneste: andel timer til* og andel mottakere 67 år og over etter kommune Andel timer 67 år + Andel mottakere 67 år + * Beregnet av KS. Til sammenligning viser tallene for hele landet at 3 pst. av de tildelte timene går til hjemmetjenestemottakere 67 år og over og at denne gruppen utgjør 67 pst. av alle mottakerne. I 213 har 15,4 pst. av alle hjemmetjenestemottakerne omfattende bistandsbehov (29 5 personer). Mens om lag 2 pst. av mottakerne under 67 år har omfattende bistandsbehov, gjelder dette for en klart lavere andel i aldersgruppene år og 8 år og over. Dersom omfattende bistandsbehov gis verdien 3, middels/stort bistandsbehov gis verdien 2 og noe/avgrenset til 1, blir snittskår på landsbasis i 213 for mottakere i alderen -66 år 1,8 og for 67 år og over 1,7. Når det gjelder registrering av bistandsbehov er det verdt å merke seg at datakvaliteten her påvirkes blant annet av ulik kartleggingspraksis mellom kommunene når bistandsbehov vurderes, at høyt 8

9 timevedtak for yngre brukere/utviklingshemmede gjenspeiles ikke i høyt registrert bistandsbehov. I tillegg påvirkes dette av metoden som KS har brukt for å vekte bistandsbehov (lineær). Når en ser på hele landet hadde mottakere av hjemmetjenester i alderen -66 år i 213 i gjennomsnitt 14 tildelte timer i uken mot 4,7 timer blant mottakere som er 67 år eller eldre. For alle mottakere er gjennomsnittlig antall tildelte timer i uka 1,1. Figuren under viser hvordan gjennomsnittlig bistandsbehov og snitt tildelte timer for mottakere i aldersgruppen -66 år henger sammen for kommunene i fylket. For den røde linjen finnes referanseverdiene på aksen til høyre. Tilsvarende viser den påfølgende figuren det samme for mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppen 67 år og over. Figur 8 Hjemmetjeneste: bistandsbehov og tildelte timer/uker mottakere -66 år etter kommune.* 213. Gjennomsnitt 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Bistandsbehov -66 år Snitt tildelte timer/uke hjemmetj.mottakere -66 år * Beregnet av KS. Figur 9 Hjemmetjeneste: bistandsbehov og tildelte timer/uker mottakere 67 år og over etter kommune.* 213. Gjennomsnitt 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Bistandsbehov 67 år + Snitt tildelte timer/uke hjemmetj.mottakere 67 år+ * Beregnet av KS. Institusjon: tidsbegrensede opphold Nasjonale tall viser at i 213 var 17 pst. av alle oppholdsdøgnene i institusjon tidsbegrensede. Om lag personer har vært på tidsbegrensede opphold i institusjon og antall tidsbegrensede opphold 9

10 per person er i snitt 2,2. Andel beboere på tidsbegrensede opphold i 213 er 21,1 pst. Flere kommuner har opprettet plasser til tidsbegrensede opphold. En del av disse plassene er etablert ved omgjøring av enkeltrom til flermannsrom. Korttidsopphold i institusjon kan avlaste pleie- og omsorgssektoren - god kapasitet på korttidsopphold kan dessuten gi gunstige kostnadsmessige effekter for kommunene. For landet som helhet er andelen plasser avsatt til tidsbegrensede opphold på 18,1 pst. i 213. Figur 1 Andel beboere på tidsbegrensede opphold etter kommune Andel beboere på tidsbegrenset opphold. Institusjon: enerom og legedekning Mens andelen plasser i enerom er 93,9 pst. for landet i 213, er 79,9 pst. av plassene i pleie- og omsorgsinstitusjonene i brukertilpasset enerom med eget bad/wc. Figuren nedenfor viser tall for sistnevnte for alle kommunene i fylket. Figur 11 Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad etter kommune Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Når det gjelder legetimer per beboer i sykehjem per uke er gjennomsnittstallet for landet,46 timer per uke (per beboer i sykehjem) i

11 Figur 12 Legetimer per beboer per uke i sykehjem etter kommune ,2 1,,8,6,4,2 - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Ansatte: årsverk med fagutdanning For landet i alt er andelen årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i pst. Figur 13 Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning etter kommune Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 11

12 12

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

forts. Analyse pleie- og omsorg.

forts. Analyse pleie- og omsorg. 1:15 Dybdedykk i KOSTRA/Pleie og omsorg Kommunene får sett sin egen og andre kommuners ressursbruk og tjenesteprofil, hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hvordan er eget handlingsrom? v/ Geir Halstensen,

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter

Detaljer

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg:

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg: Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere -66 år,1419,1396,143,1397,1395,148,1381,1332,1372,1456,1444,1381

Detaljer

Bruk av styringsdata fra KOSTRA innen pleie og omsorg nye muligheter v/geir Halstensen KS/Effektisiseringsnettverka

Bruk av styringsdata fra KOSTRA innen pleie og omsorg nye muligheter v/geir Halstensen KS/Effektisiseringsnettverka Bruk av styringsdata fra KOSTRA innen pleie og omsorg nye muligheter v/geir Halstensen KS/Effektisiseringsnettverka Utvikling av nye nøkkeltall gir større muligheter for vurdering og sammenligning av tjenestetilbudet,

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

Hva kan vi bruke IPLOS til?

Hva kan vi bruke IPLOS til? Hva kan vi bruke IPLOS til? Bruksverdi i Pleie- og omsorg i Effektiviseringsnettverkene Fra nasjonal og fylkesvis Nøkkeltallsrapporter 1 Basert på utvidet rapportering i KOSTRA fra 1 Problemene ved KOSTRA

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Effektiviseringsnettverk Kostra

Effektiviseringsnettverk Kostra Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune www.prosjektsunnfjord.no 1 Innhald 1 Innleiing... 4 1.1 Ord og uttrykk i dokumentet... 4 2 Folketalsframskrivingar... 5 2.1 Folketalsframskriving 2018

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser

Detaljer

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 2 Utviklingen i kommuneøkonomien og tjenestene de siste årene 2.7 Utviklingen i tjenestetilbud

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl Utviklingstrekk landsgjennomsnitt Flere reformer de siste tiår har medført et større press på kommunale

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy 15.3.2018 Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Innhold økonomidel 1. Innledning om inntektssystemet 2. Befolkningsprognose 3. Analysemodell

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel

Detaljer

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Bestillerenheten i Ringerike kommune Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Undersøkelse om kapasitet og ventetid heldøgnsomsorgsplasser

Undersøkelse om kapasitet og ventetid heldøgnsomsorgsplasser KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 15/00414-1 Arkivkode: 0 Saksbehandler:

Detaljer

Fagdag KS BTV 26. mars Rådgiver Astrid Nesland, Effektiviseringsnettverkene

Fagdag KS BTV 26. mars Rådgiver Astrid Nesland, Effektiviseringsnettverkene Fagdag KS BTV 26. mars 2015 Rådgiver Astrid Nesland, Effektiviseringsnettverkene EffektiviseringsNettverkene 2011 Innsikt gir grunnlag for endring Arena for analyse av egen virksomhet, sammenlikning med

Detaljer

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold Kommunereformen konkrete innspill Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold KS sin arbeidsdeling ift kommunereform KS regionalt Prosesstilretteleggere i samarbeid med fylkesmennene Medlemsarenaer

Detaljer

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav

Detaljer

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Notat Til: Kopi: Fra: Dagfinn Aasen [Sett inn navn] Kaare Granheim / Hege Kristin Sunde Dato: 4.6.14 Emne: Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS Framsikt Analyse- Videreutvikling 2018 Bjørn A Brox, Framsikt AS Temaer Innsparingsanalyse Tjenesteanalyse økonomi Tjenesteanalyse kvalitet Nye kommuner Dokumentproduksjon Ny Kostra 2018 Innsparingsanalysen

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall

Utviklingstrekk og nøkkeltall Utviklingstrekk og nøkkeltall Vikna, Nærøy Leka Utviklingstrekk landsgjennomsnitt Flere reformer de siste tiår har medført et større press på kommunale helse- og omsorgstjenester Nasjonal trend Flere har

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune KOSTRA og nøkkeltall Kommune KOSTRA statistikk Vi har vald å plukke ut nokre sentral trekk av Kostratal for kvar tenestestad. Dette er mest for å ha eit blikk på oss sjølv, men og for å sjå på utviklingstrekk

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-7 053 &14 PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Økonomi Ansatte Interne prosesser

Detaljer

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Hvilke tiltak/utviklingsprosjekter bør kommunen iverksette for å møte utfordringene i samhandlingsreformen Delrapport Møre og Romsdal

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Målt kvalitet i pleie og omsorg

Målt kvalitet i pleie og omsorg Målt kvalitet i pleie og omsorg 1. De ulike kvalitetsbegrepene 2. Innspill til arbeidet deres med målekort/styringskort 3. Tips om aktuelle rapporter og info. om diverse utviklingsprosesser 1. Kvalitetsbegrepene:

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon. Delrapport Hordaland fylke

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon. Delrapport Hordaland fylke Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Hvilke tiltak/utviklingsprosjekter bør kommunen iverksette for å møte utfordringene i samhandlingsreformen Delrapport Hordaland fylke

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Hvilke tiltak/utviklingsprosjekter bør kommunen iverksette for å møte utfordringene i samhandlingsreformen Oslo, 24. september 2012

Detaljer

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA-analyse 2012 Strand kommune - publisering pr 15. mars 2013

KOSTRA-analyse 2012 Strand kommune - publisering pr 15. mars 2013 KOSTRA-analyse 212 Strand kommune - publisering pr 15. mars 213 KS-K rapport 13/213 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 7 2.4

Detaljer

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser)

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Barnehager Barnevern Befolkningsprofil Grunnskole Side 2 Side 14 Side 24 Side 35 Helse- og omsorgstjenester Klima og energi Landbruk Plan, byggesak og miljø

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Hvilke tiltak/utviklingsprosjekter bør kommunen iverksette for å møte utfordringene i samhandlingsreformen Delrapport - Akershus fylke

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Hol

1 Velferdsbeskrivelse Hol 1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen

Detaljer

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune?

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Kilder til fakta og kunnskap om kommunen Denne presentasjonen handler ikke om hvor GOD Lillehammer kommune er Denne presentasjonen handler heller ikke om hvor

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

Notat fra utvalget til konsultasjonsordningen mellom staten og KS om tjenesteproduksjon og ressursinnsats

Notat fra utvalget til konsultasjonsordningen mellom staten og KS om tjenesteproduksjon og ressursinnsats Notat fra utvalget til konsultasjonsordningen mellom staten og KS om tjenesteproduksjon og ressursinnsats Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) er bedt om å lage et

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer