Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Transkript

1 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214 Kommunene og norsk økonomi nøkkeltallsrapport 213 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Om rapporten Her presenteres utvalgte nøkkeltall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Hensikten med de fylkesvise nøkkeltallene er blant annet å gi: kommunene innsikt i eget nivå på nøkkeltallstallene i forhold til landet KS-regionene et grunnlag for dialog om tjenestenivå med enkeltkommuner På noen nøkkeltall mangler det tall for enkeltkommuner. Dette skyldes hovedsakelig at antallet brukere er for lavt til at Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer tall. KS anbefaler kommunene å bruke nøkkeltall fra KOSTRA for å sammenligne seg med andre kommuner. Slike sammenligninger kan være nyttige både for å finne beste praksis og for å kunne lære av de beste. Flere kommuner har nøkkeltall med «ekstremverdier», og vi anbefaler særlig disse å se på sine tall. I denne rapporten presenteres først en oppsummering av nasjonale utviklingstrekk, deretter presenteres utvalgte nøkkeltall for alle kommunene i fylket. I figurene er kommunene sortert etter kommunenummer og ikke etter verdi på den indikatoren som vises. Kontaktpersoner i KS Anne Gamme Laila Kleven 2

3 Oppsummering - nasjonale utviklingstrekk Samlede brutto utgifter til pleie- og omsorgstjenestene var i 213 på 94,5 mrd kroner, en økning på 4,7 pst. fra året før. Kommunale pleie- og omsorgstjenester kjennetegnes ved at stadig flere mottar tjenester i eget hjem samt at andelen yngre mottakere øker. Institusjon: Færre beboere, og flere plasser til tidsbegrensede opphold Antall beboere i institusjon i 213 er på 43 59, en nedgang på 2 pst. fra året før. I tillegg kommer beboere i boliger med heldøgnsbemanning. Av innbyggerne 8 år og over bodde ved utgangen av 213: 13,8 pst. i institusjon 3,5 pst. i boliger med heldøgnsbemanning Dette gir en samlet dekningsgrad for heldøgnsomsorg på 17,3 pst for innbyggere 8 år og over. Beboere 8 år og over utgjør nå 71 pst. av alle beboerne i institusjon, mot 72,1 pst. i 29. I hvilken grad nedgangen skyldes at det er vanskeligere å få plass, er vanskelig å si. Eldre er generelt friskere enn før, og flere oppgaver løses av hjemmetjenestene noe som er en ønsket utvikling i tråd med at eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. I 213 var om lag personer på tidsbegrensede opphold i institusjon, mens antall tidsbegrensede opphold per person var 2,2. 18,1 pst. av plassene er avsatt til tidsbegrensede opphold, en økning på 1,9 prosentpoeng fra 212. Hjemmetjeneste: Små endringer, men det blir stadig flere yngre brukere Ifølge foreløpige KOSTRA-tall for 213 er antall mottakere av hjemmetjenester , en økning på omlag en halv prosent fra året før. Andelen mottakere i aldersgruppen 66 år eller yngre øker fortsatt, i 29 var denne andelen 41 pst. og i 213 er den 43,5 pst. I 213 er: 38,7 pst. av mottakerne 8 år eller eldre 17,8 pst. er i alderen år 43,5 pst. er 66 år eller yngre Sammenlignet med 29 har andelen 8 år eller eldre gått noe ned, mens andelen -66 år har økt, mens andelen mottakere i alderen år har holdt seg omtrent stabil i perioden. Yngre mottakere har flere tildelte timer enn hva eldre mottakere har, og de mottar 7 pst. av alle tildelte timer. Veksten i hjemmetjenester til yngre brukere må ses i sammenheng med reformer og opptrappingsplaner hvor kommunene har fått ansvar for å yte tjenester til stadig flere yngre brukere utenfor institusjon. 3

4 Kommunenes samlede utgifter til pleie og omsorg For landet i alt hadde pleie- og omsorgsektoren i 213 en samlet nettoutgift på 77,8 mrd kroner, mot 75,3 mrd kroner i 212. Endringen fra 212 til 213 har vært omtrent som pris- og lønnsveksten. Nettoutgiftene per innbygger 67 år og over er nominelt - omtrent uendret fra 212 til 213, dvs. det er egentlig snakk om en nedgang dersom en tar hensyn til pris- og lønnsveksten som ifølge TBU er beregnet til 3,6 pst. for siste år. Målt som andel av nettoutgiftene i alle landets kommuner, utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 29,8 pst. i 213. Dette er noe lavere enn i 212. Figuren nedenfor viser netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter for alle kommunene i fylket. Den røde linjen viser tall for landet i alt. Figur 1 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg (PLO) i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter etter kommune Prosent Netto driftsutgifter PLO i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kommunenes prioritering av pleie- og omsorgstjenestene Å måle hvordan en kommune prioriterer en tjeneste gjøres ved å se på netto utgiftene (til tjenesten) fordelt per innbygger i målgruppen (for tjenesten). Netto utgiftene sier hvor mye kommunen bruker av egne ressurser til målgruppen. Mellom alle landets kommuner varierer utgiftene til pleie- og omsorgstjenester per innbygger 67 år og over fra kr 73 7 til kr Samtidig var beløpet for landet i 213 kr Figuren nedenfor viser netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 67 år og over for alle kommunene i fylket. Den røde linjen viser tall for landet i alt. 4

5 Figur 2 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg (PLO) per innbygger 67 år og over etter kommune Kroner Netto driftsutgifter PLO per innb. 67 år + For å kunne si noe utdypende om prioritering til innbyggere 8 år + (både institusjoner/ hjemmetjeneste), har KS beregnet netto utgiftene til pleie- og omsorgstjenester per innbygger 8 år og over korrigert for utgifter og brukere av hjemmetjenester under 67 år. Beløpet for landet er her kr og her er varierer beløpet veldig. Figur 3 Netto driftsutgifter PLO per innbygger 8 år og over korrigert for utgifter og brukere av hjemmetjenester under 67 år etter kommune Kroner* Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 8 år + korrigert for brukere hjemmetj. -66 år *Utregning: Netto driftsutgifter pleie og omsorg (f ) konsern - Netto driftsutgifter, tjenester til hjemmeboende brukere (f254) konsern x andel timer til mottakere -66 år =Netto driftsutgifter korrigert for brukere av hjemmetjenesten under 67 år/antall innbyggere 8 år + =Nettoutgift plo per innb. 8 år + korrigert for brukere hjemmetjeneste under 67 år Kommunene med et forholdsvis lavt netto driftsutgiftsnivå per innbygger 8 år og over har gjerne en kombinasjon av ett eller flere av disse kjennetegnene: Lavere dekningsgrad hjemmetjeneste for innbyggere 8 år og over Lavere andel hjemmeboere med høy timeinnsats Større andel plasser avsatt til tidsbegrensede opphold Færre legetimer per uke per beboer i sykehjem 5

6 Lavere korrigerte bruttoutgifter per kommunal plass Lavere dekningsgrad institusjon for innbyggere 8 år og over Kommunenes enhetskostnader Ved å se på korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker får vi et bilde på hva hver enkelt mottaker av ulike kommunale tjenester koster. Dette blir også gjerne omtalt som enhetskostnaden. Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter (internkjøp) mv. Når det gjelder f.eks. hjemmetjenester viser tallene at over tid har veksten i antall mottakere vært lavere enn veksten i de korrigerte brutto driftsutgiftene per mottaker. I årene har antall mottakere av hjemmetjenester - på landsbasis - økt med 3,2 pst. I samme tidsperiode har de korrigerte brutto driftsutgiftene per mottaker økt med hele 26,2 pst. Selv om en tar hensyn til at pris- og lønnsveksten for kommunal sektor i samme periode - som har vært på 15,2 pst. - er veksten i utgiftene klart større enn veksten i antall mottakere. Figuren under viser enhetskostnader for kommunale pleie- og omsorgstjenester for kommunene i fylket. For landet er dette beløpet kr i 213, en økning på 3,6 pst. fra 212. Dvs. at økningen har holdt samme takt som pris- og lønnsveksten for kommunal sektor i samme periode. Figur 4 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester etter kommune Kroner Korr. brutto driftsutg. per mottaker av kom. PLO-tj. Utgiftene per mottaker kan her påvirkes av flere faktorer slik som: Lav dekningsgrad gir normalt et høyere gjennomsnittlig bistandsbehov og dermed høye utgifter per mottaker/timevedtak per bruker Hvilket tjenestebehov brukere med store behov har Omfang av direktetid til brukere i hjemmetjenesten, dvs. andel timeverk totalt som nyttes til tjenestevedtak sammenlignet med reisetid, rapportering mv. Lønnsnivå per årsverk og de ansattes utdanningsnivå Stordriftsfordeler Lokale prioriteringer og organisering 6

7 Dekningsgrad: heldøgnsomsorg/institusjon for personer 8 år og over For hele landet er dekningsgraden for heldøgnsomsorg/institusjon for personer 8 år og over i 213 på 17,3 pst. Flere kommuner har over tid bygd ut omsorgsboliger med heldøgnsbemanning og redusert antall plasser i institusjonene. Figur 5 Dekningsgrad: beboere i institusjon eller i bolig med heldøgnsomsorg av innbyggere 8 år og over etter kommune Andel 8 år + i institusjon eller bolig med heldøgnsomsorg Hjemmetjenester: brukere, tildelte timer og bistandsbehov Ved utgangen av 213 var det - ifølge KOSTRA på landsbasis mottakere av hjemmebaserte tjenester (dette gjelder: praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistent (BPA), avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn, hjemmesykepleie). Om lag samme andel av innbyggerne mottar hjemmetjenester i 213 som i målt som andel av hele landets befolkning mottok i 213: 1,9 pst. i aldersgruppen -66 år hjemmetjenester (19 per 1 innb.) 7,1 pst. i aldersgruppen år hjemmetjenester (71 per 1 innb.) 33,6 pst. i aldersgruppen 8 år og over hjemmetjenester (336 per 1 innb.) Figuren nedenfor viser antall mottakere hjemmetjenester per 1 innbyggere for tre aldersgrupper: -66 år, år og 8 år og over. De to førstnevnte aldersgruppene som stolper med referanse til verdier på aksen til venstre, den sistnevnte som linje med referanse til verdier på aksen til høyre. 7

8 Figur 6 Mottakere av hjemmetjenester pr. 1 innb. for hhv. -66 år, år og 8 år og over etter kommune Mottakere av hjemmetjenester pr. 1 innb. -66 år Mottakere av hjemmetjenester pr. 1 innb år Mottakere av hjemmetjenester pr. 1 innb. 8 år og over Ett forhold er å se på hvor mange personer i befolkningen som mottar hjemmetjenester, ett annet er hvor mange tildelte timer hver mottaker har. I figuren under er andelen timer til eldre mottakere (67 år og over) beregnet og sett i sammenheng med hvor stor andel av hjemmetjenestemottakerne disse utgjør. For den røde linjen finnes referanseverdiene på aksen til høyre. Figur 7 Hjemmetjeneste: andel timer til* og andel mottakere 67 år og over etter kommune Andel timer 67 år + Andel mottakere 67 år + * Beregnet av KS. Til sammenligning viser tallene for hele landet at 3 pst. av de tildelte timene går til hjemmetjenestemottakere 67 år og over og at denne gruppen utgjør 67 pst. av alle mottakerne. I 213 har 15,4 pst. av alle hjemmetjenestemottakerne omfattende bistandsbehov (29 5 personer). Mens om lag 2 pst. av mottakerne under 67 år har omfattende bistandsbehov, gjelder dette for en klart lavere andel i aldersgruppene år og 8 år og over. Dersom omfattende bistandsbehov gis verdien 3, middels/stort bistandsbehov gis verdien 2 og noe/avgrenset til 1, blir snittskår på landsbasis i 213 for mottakere i alderen -66 år 1,8 og for 67 år og over 1,7. Når det gjelder registrering av bistandsbehov er det verdt å merke seg at datakvaliteten her påvirkes blant annet av ulik kartleggingspraksis mellom kommunene når bistandsbehov vurderes, at høyt 8

9 timevedtak for yngre brukere/utviklingshemmede gjenspeiles ikke i høyt registrert bistandsbehov. I tillegg påvirkes dette av metoden som KS har brukt for å vekte bistandsbehov (lineær). Når en ser på hele landet hadde mottakere av hjemmetjenester i alderen -66 år i 213 i gjennomsnitt 14 tildelte timer i uken mot 4,7 timer blant mottakere som er 67 år eller eldre. For alle mottakere er gjennomsnittlig antall tildelte timer i uka 1,1. Figuren under viser hvordan gjennomsnittlig bistandsbehov og snitt tildelte timer for mottakere i aldersgruppen -66 år henger sammen for kommunene i fylket. For den røde linjen finnes referanseverdiene på aksen til høyre. Tilsvarende viser den påfølgende figuren det samme for mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppen 67 år og over. Figur 8 Hjemmetjeneste: bistandsbehov og tildelte timer/uker mottakere -66 år etter kommune.* 213. Gjennomsnitt 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Bistandsbehov -66 år Snitt tildelte timer/uke hjemmetj.mottakere -66 år * Beregnet av KS. Figur 9 Hjemmetjeneste: bistandsbehov og tildelte timer/uker mottakere 67 år og over etter kommune.* 213. Gjennomsnitt 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Bistandsbehov 67 år + Snitt tildelte timer/uke hjemmetj.mottakere 67 år+ * Beregnet av KS. Institusjon: tidsbegrensede opphold Nasjonale tall viser at i 213 var 17 pst. av alle oppholdsdøgnene i institusjon tidsbegrensede. Om lag personer har vært på tidsbegrensede opphold i institusjon og antall tidsbegrensede opphold 9

10 per person er i snitt 2,2. Andel beboere på tidsbegrensede opphold i 213 er 21,1 pst. Flere kommuner har opprettet plasser til tidsbegrensede opphold. En del av disse plassene er etablert ved omgjøring av enkeltrom til flermannsrom. Korttidsopphold i institusjon kan avlaste pleie- og omsorgssektoren - god kapasitet på korttidsopphold kan dessuten gi gunstige kostnadsmessige effekter for kommunene. For landet som helhet er andelen plasser avsatt til tidsbegrensede opphold på 18,1 pst. i 213. Figur 1 Andel beboere på tidsbegrensede opphold etter kommune Andel beboere på tidsbegrenset opphold. Institusjon: enerom og legedekning Mens andelen plasser i enerom er 93,9 pst. for landet i 213, er 79,9 pst. av plassene i pleie- og omsorgsinstitusjonene i brukertilpasset enerom med eget bad/wc. Figuren nedenfor viser tall for sistnevnte for alle kommunene i fylket. Figur 11 Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad etter kommune Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Når det gjelder legetimer per beboer i sykehjem per uke er gjennomsnittstallet for landet,46 timer per uke (per beboer i sykehjem) i

11 Figur 12 Legetimer per beboer per uke i sykehjem etter kommune ,2 1,,8,6,4,2 - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Ansatte: årsverk med fagutdanning For landet i alt er andelen årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i pst. Figur 13 Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning etter kommune Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 11

12 12