NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

Transkript

1 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på ,-, mens Torpa har budsjett på ,- Lønn faste stillinger er den største posten i begge soner. Lønnsbudsjett på Dokka er 2,5 millioner høyere enn på Torpa (4,5 årsverk). Dokka har i siste grunnturnus ca. 24,5 årsverk, mens Torpa har ca 20 årsverk (ny grunnturnus ikke endelig godkjent). Begge soner har både hjemmesykepleie og hjemmehjelp. 2. Fakta om tjenesten Hjemmesykepleie i Dokka har pr 1 april 2015, 195 brukere. Snittalder på brukerne er 70 år. 1 november 2014 var det samme tallet 175 (økning på 20 brukere). Snittalder da var 70 år. I tillegg har Dokka 98 mottagere av hjemmehjelp. Flere av brukerne har også hjemmesykepleie, så tallene kan ikke legges sammen. Alderssnittet på hjemmehjelpsmottagere i Dokka var 1 april 2015, 77 år. Tallene for 1 nov 2014 var 89 brukere med et snitt på 77 år. Hjemmesykepleien i Torpa har pr 1 april 2015, 76 brukere. Snittalderen på brukerne er 77 år. 1 november 2014 var det 77 brukere med en snittalder på 78 år. I tillegg har Torpa 36 mottagere av hjemmehjelp. Flere av disse brukerne har også hjemmesykepleie, så tallene kan ikke legges sammen. Alderssnittet på hjemmehjelpsmottagere i Torpa var 1 april 2015, 81 år. Tallene for 1 nov 2014 var 37 brukere med et snitt på 81 år. Som en kan se har det fra november 2014 til april 2015 vært en markant økning i antallet brukere for hjemmetjenesten Dokka (ca 12%), mens det har vært en liten nedgang i Torpa. 3. KOSTRA tall I sammenligningen av KOSTRA tall benyttes Gausdal og Nord-Aurdal samt Oppland samlet som referanse. KOSTRA tall inkluderer både psykisk helse og Tilrettelagte Tjenester på flere områder, så det er vanskelig å skille ut hva som er enhet Omsorg sine tall. Spesialt går dette på hjemmeboende. For enhet Omsorg i NLK blir det institusjonstallene som blir riktig i forhold til NLK sin organisering. Prioritering: Netto driftsutgifter i prosent av total 37,7 34,6 41,4 35,4 Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 54,8 36,1 63,4 51,9

2 Netto driftsutgifter pr innbygger, plo Netto driftsutgifter, plo pr innbygger over 67 år Netto driftsutgifter, plo pr innbygger over 80 år Personell: Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottager av plo Lønnsutgifter pr årsverk, plo Årsverk i plo pr mottaker 0,33 0,43 0,58 0,46

3 Hjemmetjenester: Mottagere av hjemmetjenester pr innb 0-66 år Mottagere av hjemmetjenester pr 1000 innb år Mottagere av hjemmetjenester pr 1000 innb 80 år og over Produktivitet for hjemmetjenester: Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottager av hjemmetj Siste kolonnen viser at NLK ikke har heldøgnsbemmande omsorgsboliger, som ville trukket opp summen pr mottager. Disse havner i NLK på institusjon, som er egne KOSTRA tall. 4. Forklaring av ulikheter mellom NL og sammenligningskommunene. KOSTRA skiller mellom institusjon og hjemmetjenester. For NLK gir dette gode tall på institusjon. Det er bare en institusjon i kommunen, så tallene fra denne blir representative. Når det gjelder hjemmetjenester er resultatene vanskeligere. Det er problematisk å forklare tall i egen kommune, og det er vanskelig å sammenligne med andre kommuner. Når det gjelder egen kommune, så inneholder tallene hjemmesykepleie, hjemmehjelp, psykisk helse og tilrettelagte tjenester. Alle brukere i disse tjenestene får hjemmetjenester ifølge KOSTRA. Det er derfor vanskelig å bruke tallmaterialet til å analysere hjemmesykepleien separat. Det er kun i tall som skiller ut de over 80 år at det bare er hjemmesykepleie. I tallmaterialet som omhandler tall på de over 80 år ser en også at NLK er på linje med snittet for Oppland.

4 Det er også vanskelig å sammenligne kommuner på området hjemmetjenester. Ulik organisering av tilbud er hovedgrunnen til at sammenligning er vanskelig. En del kommuner satser mye på heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Alle beboerne i dette tilbudet vil falle inn under tallene for hjemmetjenester. I NLK er det ingen heldøgnsbemannede omsorgsboliger for eldre, da aktuelle kandidater i NLK får institusjonsplass. Antallet brukere knyttet til tilrettelagte tjenester varierer også mye fra kommune til kommune. I denne gruppen er det relativt få brukere, men de krever mye tjenester, og vil derfor påvirke tallene i stor grad. 5. Effektiviseringspotensialet Hjemmesykepleien i NLK er godt drevet. Det er få klagesaker og få alvorlige avvik. Det leveres jevnt over gode tjenester. Men det finnes utfordringer i tjenesten. Hovedutfordringen for hjemmesykepleien er at det er en større grad av uforutsigbarhet i oppgaver. På sykehjem er det et definert antall plasser. I hjemmesykepleien vil oppgave mengden i større grad variere. Med to tjenester vil variasjonene tidvis bli enda større, når både total mengde og geografisk mengde kan variere. De økonomiske endringene som kom i 2015, hvor hjemmesykepleien måtte ned med 2 millioner for å finansiere ny langtidsavdeling har ytterligere lagt press på tjenesten. Hoveddelen av reduksjonen er planlagt til Torpa, hvor antall beboere har sunket. Det er ikke tilført midler til å møte økningen på 12% i Dokka. Det er spesialt to tiltak enheten ønsker å gjøre for å effektivisere hjemmesykepleien ytterligere. Den ene er oppstart multidose (her er det allerede et kommunestyrevedtak). Enheten planlegger oppstart for 35 brukere 1 oktober 2015, med full dekning i Det andre er sammenslåing av hjemmetjenestene (se utviklingsplan). 6. Konsekvens av skissert effektivisering Multidose: Innsparingen på dette tiltaket er allerede tatt inn, men de sykepleieressursene som frigjøres vil kunne bidra til å møte den veksten en ser i tjenesten. Da vedtaket ble gjort ble det skissert ca 2 årsverk som innsparing. Sammenslåing av hjemmetjenestene: Både fordeler og ulemper ved en sammenslåing er beskrevet i Utviklingsplanen OR «Økonomiske: En samling av hjemmetjenestene vil kunne gi et innsparingspotensial på 2 5 årsverk. I tillegg til 2 biler. Innsparingene vil skje gjennom 1-2 lister mindre på dagtid 5 dager pr uke, samt 1 liste mindre på kveld 7 dager pr uke. Grunnen til at de blir færre lister er fordi tjenestene samlet vil kunne fylle eksisterende lister bedre. 3,5 lister i Dokka trenger 4 ansatte, mens 3,5 lister i Torpa trenger 4 ansatte. Samlet vil tjenesten klare seg med 7 lister. Dette er en enkel utregning hvor kjøretid og logistikk utfordringer ikke er tatt med i betraktning. Men ser en mer matematisk på listesituasjonen har Dokka vedtakstid på ca. 20timer på kveld. Det samme har Torpa (på det maksimale). 20 timer er for mye for 3, men 40 timer på 7 gir en vedtakstid på ca. 5,5 timer pr ansatt som er enhetens forslag til maksimal

5 vedtakstid. 1 liste mindre på dag (5 dager pr uke) og kveld (7 dager pr uke) gir en innsparing på 2,4 årsverk. Klarer en samlet avdeling å kjøre med 2 lister mindre på dag, blir totalen 3,5 årsverk. I tillegg kan en forvente lavere kostnader knyttet til overtid gjennom at vikarmulighetene er flere. Denne innsparingen bør være tilnærmet 1 årsverk. Samler en nattjenesten til Landmo, trenger en bare en nattevakt for å betjene hele distriktet. Innsparingen på dette vil utgjøre 2 årsverk. Enheten vil i tillegg spare ca. kr ,- på 2 biler mindre, men drivstoffutgiftene og vedlikeholdskostnadene på resterende biler vil gjennom en sammenslåing spise opp deler av denne innsparingen». (Utviklingsplan OR , side 34) 7. Se ellers KOSTRA tall Utviklingsplan OR