Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg:
|
|
|
- Mona Mikkelsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg: Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere -66 år,1419,1396,143,1397,1395,148,1381,1332,1372,1456,1444,1381 Innbyggere år Ca. 56%,194,119,12,1227,1146,144,1159,1336,1149,913,956,1174 Innbyggere 8-89 år,213,2256,2125,2128,2526,2438,2819,3343,331,1795,1966,2693 Innbyggere 9 år og over,16,1154,1123,98,1183,1569,154,23,1862,836,94,161 Dødelighet,135,1119,1214,1465,1177,12,188,1144,193,95,998,1114 Andel ikke gifte over 67 år,135,1342,1195,1435,1339,1388,1379,1596,1562,14,991,136 PU 16 år og over,1398,116,156,1773,1327,1336,1327,749,1527,1742,184,952 Sone,111,86,49,41,123,72,242,281,53,116,129,212 Nabo,111,13,85,67,12,7,122,382,216,196,87,22 Basiskriteriet,183,84,48,91,249,432,29,485,2223,483,274,241 SUM 1,,9861,9327 1,534 1,586 1,777 1,123 1,2651 1,489,949,8833 1,929 Store forskjeller i objektivt utgiftsbehov, og dette bør kommunen ha kunnskap om
3 Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg: Kriterium Landet Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Innbyggere -66 år,1419,1338,1349,133,1385,147,1388,135,1314,1367,1343,1311 Innbyggere år,194,136,1265,1283,1216,1174,1262,1419,1552,123,1477,1472 Innbyggere 8-89 år,213,325,3245,3678,2522,1973,291,2458,2858,317,2497,3639 Innbyggere 9 år og over,16,1558,18,268,1159,1126,1257,1584,1843,1663,1335,136 Dødelighet,135,126,951,1214,99,1285,1238,1183,127,1479,1323,188 Andel ikke gifte over 67 år,135,1891,1411,1834,113,1286,1448,167,1964,1678,1574,1666 PU 16 år og over,1398,246,229,1211,864,1811,1376,1771,2957,183,2374,171 Sone,111,33,15,19,377,21,19,348,338,253,226,15 Nabo,111,236,213,197,143,24,19,347,232,156,171,216 Basiskriteriet,183,754,174,1763,629,229,382,859,717,313,374,117 SUM 1, 1,4365 1,3486 1,4687 1,414 1,74 1,822 1,2988 1,547 1,2959 1,2693 1,3719
4 Utgiftsdrivere: 1. Profil på tjenesten; hjemmebasert omsorg vs institusjonstung kommune 2. Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/funksjonshemmede 3. Tilgjengelighet til tjenestene; mange institusjonsplasser og/eller en snill hjemmetjeneste som gir litt til mange 4. Hjemmetjenesten; lav direkte brukerrettet tid 5. Bemanningsfaktor og lønnsansiennitet
5 Hvilken kommune prioriterer høyest? 16 37, ,2 34,2 31,9 31,4 34,6 34, ,4 33,9 31, , Stordal: Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen (67 år+) uttrykker prioritering mest presist Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Netto driftsutgifter, plo pr. innb Andel nto dr.utg. til plo Skodje: Lavt utgiftsbehov, men veldig høy ressursbruk..hvorfor?
6 ,1 37,5 36,9 4, ,6 32,9 33, ,8 32,9 31, ,1 Tingvoll har meget høyt utgiftsbehov, hva kan forklare den lave ressursbruken hos dere? Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Netto driftsutgifter, plo pr. innb Andel nto dr.utg. til plo
7 Hva utgjør forskjellen i ressursbruk? 16 Netto driftsutgifter, plo pr. innb Hva utgjør forskjellen i ressursbruk mellom Gjemnes og Sunndal? 19,4 mill. kroner. Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/
8 Vurdering av ressursbruk og «tjenesteprofil» Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Hvilke kommuner har «prioritert» hjemmetjenesten? Fræna og Averøy Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Aktivisering og støttetjenester (f. 234) Institusjoner (f. 253/261) Hjemmetjenester (f. 254)
9 Vurdering av ressursbruk og «tjenesteprofil» Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO ? Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Aktivisering og støttetjenester (f. 234) Institusjoner (f. 253/261) Hjemmetjenester (f. 254) Hjemmetjenesteorientert: Molde, Ålesund, Kr.sund, Ørsta, Stranda, Skodje, Giske!! og Haram
10 Utgift pr plo-mottaker «produktivitet»: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker Er utgift pr mottaker et godt uttrykk for produktivitet? «Utgifter pr mottaker» er et lite presist uttrykk for «produktivitet» da vi ikke vet noe om objektivt behov eller dekningsgrader 5 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/
11 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker Dette var store forskjeller Kan disse forskjellene forskjellene kun forklares ved ulikheter i behov og/eller dekningsgrader? 5 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/
12 6 Sjekk om årsverk er rapportert riktig:,78,8 5,68,7,57,57,57,6 4,48,48,52,5,5 3,41,34,4 2 1 Vi ser at årsverk pr mottaker følger utgift pr mottaker, og at variasjonene mellom dere er STORE Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker,29,3,2,1
13 ,61,51,52,44,38,44,59,6?,67,64,46,5,7,6,5, Hvem kan ha uriktige tall?,3, Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker,1
14 Tjenesteprofil innbyggere 8 år+: Fordeling av eldre 8 år+ i % Land 28,6 3,8 13, 54,6 Haram 31,6 1,3 14, 53,1 Giske 16,6 2,6 2,5 6,3 Skodje 22,9 4,2 12, 6,9 Stordal Hva 28,8 kan forklare, 22,7 forskjellene? 48,5 Stranda 23,9 18, 11,8 46,3 Ørs 29,2 8, 14,7 48,1 Hareid 31,7, 16,2 52,1 Herøy 32,9, 16,8 5,3 Kr.s. 3,5 1,2 11, 57,3 Åle 27,8 3, 13,9 55,3 Mol 28,9 1,1 12,9 57,1 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Bor i institusjon Har ikke tjeneste Terskler for å gi tjenester? Tildelingspraksis? Tjenesteinnretning? Kultur? Brukerbehov?
15 Tjenesteprofil innbyggere 8 år+: Fordeling av eldre 8 år+ i % Land 28,6 3,8 13, 54,6 Rindal 39,, 17,8 43,2 Surnadal 36,6,7 17, 45,7 Sunndal 34,8, 17,6 47,6 Tingv. 35,9, 15,1 49, Gjemnes 39,1, 15,8 45,1 Averøy 37,5 5,2 14,2 43,1 Fræ. 34,2 5, 12,7 48,1 Auk. 31,9, 17, 51,1 Sandøy 37,8 1,1 11,6 49,5 Mids. 4,8 21,4 1,3 63,5 Nesset 34,2, 2,8 45, % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Bor i institusjon Har ikke tjeneste
16 Vi kan «korrigere» ressursbruken for yngre brukere i hjemmetjenesten: Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 8 år + Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 8 år + korrigert for brukere hjemmetj. -66 år Blir det nok ressurser igjen til de eldste? Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 8 år + Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 8 år + korrigert for brukere hjemmetj. -66 år
17 Fordeling av brukere etter bistandsbehov: 1 Fordeling av brukere på bistandsbehov i % ,7 28,5 18,9 13,3 23,6 28,8 32,5 29,8 2 25,8 39,1 41,1 29,7 24, ,1 45,2 37, ,8 35,8 29,6 34,2 Stemmer dette? 4,6 41,6 33,3 25, ,2 28,7 32,2 32, ,1 33,2 32,8 42,8 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Hva kan disse forskjellene bety i fht forventet ressursbruk?
18 Fordeling av brukere etter bistandsbehov: Fordeling av brukere på bistandsbehov i % 14,3 22,6 24,7 22,9 23,3 25,9 22,1 3,6 25,9 29,6 26,1 24,4 22,4 2,3 26,9 28,2 37,8 31, ,8 32,1 26,1 33,8 32, ,6 39,6 63,3 Bør undersøkes? 48,4 48,9 41,7 39,3 57, ,3 4,1 42,8 1 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov
19 Årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning: Sier noe om kvalitet? Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/
20 Vi drøfter.. 1. Hvordan vurderes objektivt utgiftsbehov, og er det andre lokale forhold som påvirker utgiftsbehovet hos oss? 2. Hvordan vurderes samlet ressursbruk sett i lys av behov?
21
22 24 Forholdet mellom tilgjengelighet og bruk av plasser: 28, , ,3 18, ,1 17,3 16, ,4 8 4 Vi ser at bruksraten følger tilgjengeligheten, dvs. man bruker de plassene man har. 2, ,9 13,9 11, 16,8 16,2 14,7 11,8 22,7 12, 2,5 14, 13, Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Andel 8 år + som bor i institusjon Plasser i institusjon i % av innb.8 år+
23 Forholdet mellom tilgjengelighet og bruk av plasser: Mange innb. under 8 år i institusjon? 26,7 26,7 25, ,7 2,2 2,2 19,5 18, ,8 1,3 11,6 17, 12,7 14,2 15,8 15,1 17,6 17, 17,8 13, Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Andel 8 år + som bor i institusjon Plasser i institusjon i % av innb.8 år+ OBS! «Plasser i institusjon i % av innb. 8 år+» er INKL. boform med heldøgns omsorg, og de har Midsund mange av...
24 Dekningsgrad og utgift pr plass: 22, 2, Stemmer dette? , 16, 14, 12, , 8 8, 6, 4, 2,, 2,8 1,3 11,6 17, 12,7 14,2 15,8 15,1 17,6 17, 17,8 13, Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Andel 8 år + som bor i institusjon Normalt: Høy dekningsgrad = lave kostnader pr plass Lav dekningsgrad = høye kostnader pr plass Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 6 4 2
25 Dekningsgrad og utgift pr plass: 24, 14 2, 16, , 6 8, 4 4, 2, 12,9 13,9 11, 16,8 16,2 14,7 11,8 22,7 12, 2,5 14, 13, Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Andel 8 år + som bor i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass
26 Utgifter pr plass til pleie og til drift (bygninger) Vi ser at utgifter til drift av bygninger betyr lite 2 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Strand a Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr kommunal plass
27 Utgifter pr plass til pleie og til drift (bygninger) Hva er «handlingsrommet» på f. 261? 4 2 Hva er hovedkomponenten i f. 253? Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr. kommunal plass Nesset Mids. Sandø y Auk. Fræ. Averøy Gjemn es Tingv. Sunnd al Surnad al Rindal Land u/
28 Drøft med sidemannen: Hva er mulige «forklaringer» forskjeller i utgift pr institusjonsplass?
29 Hovedårsakene til utgiftsforskjeller pr plass: Forskjeller i dekningsgrad 8 år + Lav dekningsgrad i institusjon gir høyere gjennomsnittlig bistandsbehov som igjen påvirker Bemanningsbehovet Høyt bistandsbehov = høyt bemanningsbehov Gjennomsnittlig størrelse på institusjonene Store institusjoner gir stordriftsfordeler og små gir smådriftsulemper Utdanningsnivå/lønnsansiennitet pr årsverk Avskrivninger av bygningsmassen Skal man sammenlikne med andre må man også vite: 1. Fordeling mellom ulike type plasser 2. Endringer i plassantallet i løpet av året
30 Planlagt bruk av plasser: 1 Fordeling av plasser i % , 55,7 21,5 7,1 48,5 54,9 53,3 61,8 61,6 71, 69,2 Lysegul og blå = Sum korttidsplasser 1,9 6,7 57,1 7,8 9,8 11,8 12,8 5,3 17,1 11,5 48,6,, 27,8 29,6 33,3 15,8 2,6 15,4 26,4 2,5 23,2 14,3 18,2 5,5 4,3 7,9 11,1 3,9 5,8 2,9 5,1 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Øvrige plasser Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold eks rehab/hab
31 Planlagt bruk av plasser: 1 Fordeling av plasser i % ,4 74,9 54,8 59,2 64,8 46,5 68,4 67, 53, ,6 1, 7,7 7,8 6,8 1,9 4,4 24,4, 3,7 2,4 37,2 27,8 3,4 16, ,6 19,3 25,9 17,2 13,1, 6 12,9 12,1 11,1 2, ,7 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Øvrige plasser Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold eks rehab/hab Litt få plasser satt av til tidsbegrenset opphold?
32 Faktiske oppholdsdøgn korttid og langtid: 1, 8, 6, 4, 81,9 76,8 83,3 87,3 87,5 85, 87, Faktisk bruk av korttidsplasser er ganske høyt 94,2 87,9 1, 76, 82,3 2,, 23,2 24, 18,1 16,7 12,7 12,5 15, 17,7 13, 12,1 5,8, Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Andel oppholdsdøgn langtid i % av oppholdsdøgn totalt Andel oppholdsdøgn korttid i % av oppholdsdøgn totalt
33 Faktiske oppholdsdøgn korttid og langtid: 1, 8, Ganske store forskjeller i faktisk bruk av korttidsplasser 6, 9, 84,4 9,6 87,8 76, 86,1 92,2 87,8 85,2 86,4 87,3 82,3 4, 2,, 1, 15,6 9,4 12,2 24, 13,9 7,8 12,2 14,8 13,6 12,7 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Andel oppholdsdøgn langtid i % av oppholdsdøgn totalt Andel oppholdsdøgn korttid i % av oppholdsdøgn totalt 17,7 Hvilke «konsekvenser» kan oppstå hvis man har for liten kapasitet på korttidsplasser/døgn?
34 Gjennomstrømning - korttid: 45 42,4 4 37, ,9 3 28, ,1 2,7 19,7 17,1 16,6 16,4 13,1 12,9 21,2 14,3 21,6 23,2 18,3 19, ,3 8,2 5,1 5,5 8,4 8,1 8,5 8,5 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Gjennomstrømning opphold per plass på tidsbegrenset opphold i institusjon Gjennomstrømning personer pr plass på tidsbegr. opphold i institusjon Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon Legg merke til forskjellene mellom Kr.sund og Ørsta
35 7 6 Gjennomstrømning - korttid: Stemmer dette? 65, , ,4 7,9 5,1 25,6 31,3 28,9 13,8 12,5 11,2 1, ,4 18,7 8,8 18,9 2,2 11, ,6 18,3 11,8 8 8,5 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Gjennomstrømning opphold per plass på tidsbegrenset opphold i institusjon Gjennomstrømning personer pr plass på tidsbegr. opphold i institusjon Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon
36 Belegg på institusjon målt ved oppholdsdøgn ekskl. avlastning: 12 Beleggsprosent ,4 82,7 116,5 95,2 82,9 15,8 85,9 15,3 93,1 16,2 9,2 97,5 2 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Teller: Antall oppholdsdøgn gjennom året i institusjon, ekskl. avlastninginst/365* 1 Nevner: Antall plasser i institusjon lokalisert i kommunen (KOSTRA skjema 5 spml 2), ekskl. avlastningsinst.
37 Belegg på institusjon målt ved oppholdsdøgn ekskl. avlastning: 12 Beleggsprosent Høyt belegg! ,2 4 12,9 98,8 94,3 1, ,4 96,7 97,7 94,4 97,5 2 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/
38 Utgift pr plass og utgift pr oppholdsdøgn Vi ser at utgift pr døgn og utgift pr plass «følger hverandre», men hva er mest presist å bruke for å uttrykke enhetskostnad? Det er mest presist å bruke å bruke «utgifter pr døgn» fordi: Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Br.utgifter per oppholdsdøgn i institusjon Ved endring i plasstall i løpet av året er det ikke samsvar mellom plassrapportering og utgiftsrapportering, og det kan være avvik mellom «planlagte» plasser og faktisk under-/overbelegg
39 Utgift pr plass og utgift pr oppholdsdøgn Hvordan vurderes dette? «Utgift pr døgn» kan brukes som et mål på «produktivitet», men hver obs på at IPLOSregistreringen av antall døgn da må være riktig Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Br.utgifter per oppholdsdøgn i institusjon
40 4 F.256 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Netto dr.utg. f. 256 kr pr innb. 71 Brutto dr.utg. f. 256 kr pr innb. 1 5 Nesset, Averøy og Sunndal.ingen utgifter til «Øyeblikkelig hjelp døgnopphold»?
41 F.256 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Mange av dere som ikke har registrert noe på f Netto dr.utg. f. 256 kr pr innb. Brutto dr.utg. f. 256 kr pr innb.
42 «Kvalitet»: Lege- og fysioterapi på institusjon: 2, 1,75 Stemmer dette? 1,94 1,5 1,25 1, De fleste av dere ligger under landssnittet 1,75,5,25,46,42,54,4,67,37,4,38,35,4,33,22,15,14,59,31,4,26,41,15,56,41, Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem
43 «Kvalitet»: Lege- og fysioterapi på institusjon:,8,75 Hvordan vurderes dette?,7,64,65,6,54,56,5,4,3,38,35,32,43,37,25,24,42,42,29,3,36,23,29,41,2,1,1,12,3,14, Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem
44 Langtidsbeboere og vurdering av lege og tannhelsepersonell: 1 9 Alle beboere skal vurderes ,2 72,2 69,2 58,7 59,4 62,2 69, ,6 46,2 5 43,5 45,8 46,9 47,6 38,5 5,3 33,5 3 23, ,4 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Andel langtidsbeboere vurdert av lege siste år Andel langtidsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste år Hva skyldes mangelfull registrering og hva skyldes «ikke utført»?
45 Langtidsbeboere og vurdering av lege og tannhelsepersonell: ,1 87,5 85,7 1 91, , ,6 56 4,9 4,8 66,7 31,1 67,4 51,2 31,7 64,5 37,6 27,1 68,5 5,3 33,5 2 1 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Andel langtidsbeboere vurdert av lege siste år Andel langtidsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste år Bra! Over landssnittet, men
46 Diskuter med sidemannen: Hva slags «tjenesteprofil» har min kommune for institusjonstjenesten? Vurder forhold som: Tilgjengelighet og bruksrate (dekningsgrader) Utgift pr plass og pr døgn Bruk av korttidsplasser Belegg i % «Kvalitet»
47
48 Hjemmetjenesten: Hva ser vi? Veldig store forskjeller i dekningsgrad og utgift pr mottaker 3, 3,8 31,7 32,9 31,7 37,2 41,9 28,8 27,1 37,2 32,9 32,4 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Andel innb. 8 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)
49 Hjemmetjenesten: ,2 26,2 38,9 31,9 39,2 42,7 39,1 35,9 34,8 37,3 39, 32,4 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Andel innb. 8 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 5 Hva kan forklare forskjeller i dekningsgrad og utgift pr mottaker?
50 Er «Korrigert brutto driftsutgifter pr mottaker» godt uttrykk for produktivitet? Nei, korrigerte brutto driftsutgifter er IKKE et godt uttrykk for produktivitet fordi: Utgiftsnivået er i betydelig grad påvirket av behovet for/utgiftene til PU/funksjonshemmede. Vi har ikke indikator for dette i KOSTRA. I tillegg til PU vil «korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker» til hjemmeboende variere med: Andel netto direkte brukerrettet tid Andelen ressurskrevende brukere Tilgjengelighet/aldersfordeling/pleietyngde Årsverk pr bruker Utdanningsnivå/lønnsansiennitet
51 Mottakere av hjemmetjenester fordelt etter alder: Nes set Mid s. San døy Andel innb. under 67 år som mottar hjemmetj. 2, 1,6 1,7 1,9 2,4 3, 2,5 5,6 2,9 1,5 1,9 2,1 Andel innb år som mottar hjemmetj. 9,9 4,8 7,8 6,3 7,9 8, 7, 7,7 9,2 7,2 9,2 6,7 Andel innb. 8 år + som mottar hjemmetj. 34,2 26,2 38,9 31,9 39,2 42,7 39,1 35,9 34,8 37,3 39, 32,4 Auk. Fræ. Ave røy Gje mn es Her var det store forskjeller Tin gv. Sun nda l Sur nad al Rin dal Lan d u/ Osl o
52 Mottakere av hjemmetjenester fordelt etter alder: Vi må huske på dekningsgrad i institusjon 2 Hva mer 15trenger vi å vite for å vurdere om dere har «tilstrekkelige/gode» tjenester? 1 5 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Land u/ Haram Andel innb. under 67 år som mottar hjemmetj. 1,7 2, 2,6 1,8 2,6 2,1,7 1,7 1,6 1,3 1,7 2,1 Andel innb år som mottar hjemmetj. 5,1 6,2 5,6 7,8 8,3 8, 6,7 6,3 3,4 5,7 6,1 6,7 Andel innb. 8 år + som mottar hjemmetj. 3, 3,8 31,7 32,9 31,7 37,2 41,9 28,8 27,1 37,2 32,9 32,4 Vi trenger informasjon om brukerbehov, tildelte timer og kvalitet
53 25, Andel hjemmeboere med høy timeinnsats (35,5 timer eller mer pr uke) Tidligere vertskommune for HVPU-institusjon 23,6 2, 17,1 15, 1, 5, 1,2 7, 8,3 7,1 8,3 5,2 3,4 12,5 7,2 7,3, Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ 14, 12, 13, Andel hjemmeboere med høy timeinnsats (35,5 timer eller mer pr uke) Få i institusjon og mange i omsorgsboliger 1, 8, 6, 4,5 6,3 8,8 4,7 8,3 8,9 6,2 7,3 4, 2,9 2,,, Mange i institusjon og få i omsorgsboliger Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/,
54 Hvor mange (tildelte) timer gis pr uke pr bruker? 35 34, Veldig høyt gjennomsnittlig antall timer til «praktisk bistand», stemmer dette? 2 16, , ,9 3,4 8,5 6,6 7,7 2,9 3,4 5,6 4,6 3,5 6,2 2,2 4,3 1 8,5 9,8 4,9 4,9 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får
55 Hvor mange timer gis pr uke pr bruker? 28 26, , ,7 12 1,4 1,6 11,6 9, ,3 5,5 5,3 1 3,7 3,8 6,2 2,3 2 5,1 4,3 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får 4 2,3 4,4 1,9 3,5 4,9 Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Veldig lave gjennomsnittlig antall timer er det fordi dere gir til veldig mange (høye dekningsgrader 67 år?)
56 Fordeling av brukere etter bistandsbehov (-66 år): Fordeling av brukere -66 år bistandsbehov i %, hjemmetjenesten Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ noe/avgrenset bistandsbehov middels bistandsbehov omfattende bistandsbehov Flere av dere har «prikkede» tall for brukere med omfattende bistandsbehov
57 Fordeling av brukere etter bistandsbehov (-66 år): 1 Fordeling av brukere -66 år bistandsbehov i %, hjemmetjenesten Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ noe/avgrenset bistandsbehov middels bistandsbehov omfattende bistandsbehov Høyere andel med omfattende bistandsbehov = flere brukere med høyt timevedtak?
58 Fordeling av brukere etter bistandsbehov (67 år+): Fordeling av brukere 67 år + bistandsbehov i %, hjemmetjenesten Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ noe/avgrenset bistandsbehov middels bistandsbehov omfattende bistandsbehov Lavere andel eldre med omfattende bistandsbehov
59 Fordeling av brukere etter bistandsbehov (67 år+): Fordeling av brukere 67 år + bistandsbehov i %, hjemmetjenesten Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ noe/avgrenset bistandsbehov middels bistandsbehov omfattende bistandsbehov
60 3, Bistandsbehov og tildelte timer fordelt etter alder (fra IPLOS) -66 år: 49 Stemmer dette? ,5 Hva kan forklare disse store forskjellene i tildelte timer? , 1, , 1,9 1,9 1,7 1,9 2,1 2, 2,3 2, 1,8 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ 5 Bistandsbehov -66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker -66 år
61 Bistandsbehov og tildelte timer fordelt etter alder (fra IPLOS) -66 år: 3, ,5 Veldig store forskjeller mellom dere, bør gå igjennom IPLOS-registrering av timer? 5 4 2, ,5 1, ,7 1,7 1,4 2, 1,8 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Bistandsbehov -66 år (1=lavt, 3=høyt) 17 Tildelte timer pr. uke pr mottaker -66 år
62 3, Bistandsbehov og tildelte timer fordelt etter alder (fra IPLOS) 67 år+: 6, 4,9 4,6 5, 5,1 5, 2,5 4,2 3,7 3,8 3,8 3,6 3,7 4, 2, 3, 3, 3, 2, 1,5 1, 1, 1,6 1,6 1,7 1,5 1,7 Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år +, Mindre forskjeller mellom kommunene, og betraktelig færre timer som gis i fht -66 år
63 3, Bistandsbehov og tildelte timer fordelt etter alder (fra IPLOS) 67 år+: 15,5 16, 14, 2,5 12, 1, 2, 8, 7,5 8, 4,8 5,3 4,4 4,9 5,1 5,1 6, 1,5 3,1 3, 2,1 4, 2, 1, 1,7 1,8 1,7 1,6 1,7 1,8 2,2 1,8 1,7 Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år +,
64 Hvor stor andel av timene går til eldre 67 år+? Fordeling av tildelte timer i hjemmetjensten på aldersgrupper Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Andel timer hjemmetjeneste -66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år + Har man en «profil» som avviker mye fra landsgjennomsnittet så bør man «undre seg».hvorfor?
65 Hvor stor andel av timene går til eldre 67 år+? Fordeling av tildelte timer i hjemmetjensten på aldersgrupper Blir det 8 igjen noen timer til brukere over 67 år? Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Andel timer hjemmetjeneste -66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år +
66 Fordelingen mellom yngre og eldre i kroner: 9 Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Nettoutgift pr. mottaker -66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over Har dere en «eldreomsorg» i hjemmetjenesten?
67 Fordelingen mellom yngre og eldre i kroner: 8 Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper Store forskjeller Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Nettoutgift pr. mottaker -66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over
68 9 Utgift pr. tildelte vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner Hvilke kommuner kan ha gale tall? Mol Åle Kr.s. Herøy Hareid Ørs Stranda Stordal Skodje Giske Haram Land u/ Nettoutgift pr. planlagt vedtakstime Bruttoutgift pr. planlagt vedtakstime
69 Utgift pr. tildelte vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner Nesset Mids. Sandøy Auk. Fræ. Averøy Gjemnes Tingv. Sunndal Surnadal Rindal Land u/ Nettoutgift pr. planlagt vedtakstime Bruttoutgift pr. planlagt vedtakstime
70 Drøft med sidemannen: 1. Har min kommune en «yngre» eller «eldre» omsorgstjeneste i hjemmetjenesten? 2. Hva kan være forklaringer til vår «profil» i hjemmetjenesten? Dekningsgrader (tilgjengelighet) Bistandsbehov Tildelte timer
Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014
Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum
Grunnskole. Objektivt utgiftsbehov - skole:
Objektivt utgiftsbehov - skole: Grunnskole Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere 6-15 år 91,6%,9155,8864,9265,892,9781,9237,9644,874
forts. Analyse pleie- og omsorg.
1:15 Dybdedykk i KOSTRA/Pleie og omsorg Kommunene får sett sin egen og andre kommuners ressursbruk og tjenesteprofil, hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hvordan er eget handlingsrom? v/ Geir Halstensen,
Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet
Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere
Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter
Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.
Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid
Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.
Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +
Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ «Bestillingen»: En overordnet KOSTRA-analyse av alle tjenestene som vil vise tjenestenes profil og mulig handlingsrom ved bruk av
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre
Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA
Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4
Hva kan vi bruke IPLOS til?
Hva kan vi bruke IPLOS til? Bruksverdi i Pleie- og omsorg i Effektiviseringsnettverkene Fra nasjonal og fylkesvis Nøkkeltallsrapporter 1 Basert på utvidet rapportering i KOSTRA fra 1 Problemene ved KOSTRA
Bruk av styringsdata fra KOSTRA innen pleie og omsorg nye muligheter v/geir Halstensen KS/Effektisiseringsnettverka
Bruk av styringsdata fra KOSTRA innen pleie og omsorg nye muligheter v/geir Halstensen KS/Effektisiseringsnettverka Utvikling av nye nøkkeltall gir større muligheter for vurdering og sammenligning av tjenestetilbudet,
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Innhold: 1. Bakgrunn og formål med analysen 2. Hvordan er analysen bygd opp? 3. Oppsummering og «mulig handlingsrom» 4. Analyse
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel
Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune
Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser
Utvalgte KOSTRA tall.
Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane
Effektiviseringsnettverk Kostra
Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene
Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS
Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy 15.3.2018 Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Innhold økonomidel 1. Innledning om inntektssystemet 2. Befolkningsprognose 3. Analysemodell
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel
Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune
Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune www.prosjektsunnfjord.no 1 Innhald 1 Innleiing... 4 1.1 Ord og uttrykk i dokumentet... 4 2 Folketalsframskrivingar... 5 2.1 Folketalsframskriving 2018
LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai
LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd Ålesund 22 24. mai FRAMTIDSOPPGAVEN Forstå framtida Se muligheter. Se utfordringer Finne framtidsløsningen 100 % BEHOVSGRUPPER ELDRE 67+ 90 % 80 % 80 % 70
Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune
Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser
1700 indikatorer i KOSTRA på å tvers av alle tjenester
08 30 ca. 11 15 Analyse av handlingsrommet i ulike tjenester, hva kan kommunen gjøre? v/spesialrådgiver Geir Halstensen. Gruppearbeid underveis. Pauser ved behov 1700 indikatorer i KOSTRA på å tvers av
Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting
Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1
Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre
Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune
Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,
Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking
Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang
Møre og Romsdal. Sjåfør: Andre/Preben 57-01
Sjåfør: Andre/Preben 57-01 +47 94 02 88 34 Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal
KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5
Virksomhetsanalyse. Fusa kommune. Analyse av kommunens ressursbruk
Virksomhetsanalyse Fusa kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på endelige KOSTRA-tall for 211 publisert 15.6.212 og virksomhetenes kommentarer KS-K rapport nr 15-212 Innhold 1 Sammendrag 4 2
Bransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal
Bransjeprogrammet Møre og Romsdal 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Antall bedrifter i Møre og Romsdal innenfor hver bransje 300 284 250 234 200 169 150 100
KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE
KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med
KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger
Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging
Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler
Fagdag KS BTV 26. mars Rådgiver Astrid Nesland, Effektiviseringsnettverkene
Fagdag KS BTV 26. mars 2015 Rådgiver Astrid Nesland, Effektiviseringsnettverkene EffektiviseringsNettverkene 2011 Innsikt gir grunnlag for endring Arena for analyse av egen virksomhet, sammenlikning med
KOSTRA-analyse 2012 Strand kommune - publisering pr 15. mars 2013
KOSTRA-analyse 212 Strand kommune - publisering pr 15. mars 213 KS-K rapport 13/213 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 7 2.4
Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014
Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke
Utviklingstrekk og nøkkeltall
Utviklingstrekk og nøkkeltall Vikna, Nærøy Leka Utviklingstrekk landsgjennomsnitt Flere reformer de siste tiår har medført et større press på kommunale helse- og omsorgstjenester Nasjonal trend Flere har
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik
Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten
NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo
1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger
KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014
KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4
HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G
HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik
Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS
Framsikt Analyse- Videreutvikling 2018 Bjørn A Brox, Framsikt AS Temaer Innsparingsanalyse Tjenesteanalyse økonomi Tjenesteanalyse kvalitet Nye kommuner Dokumentproduksjon Ny Kostra 2018 Innsparingsanalysen
Virksomhetsanalyse. Tynset kommune. Analyse av kommunens ressursbruk
Virksomhetsanalyse Tynset kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på de endelige KOSTRA-tallene for 211 publisert 15.6.212 og virksomhetenes kommentarer KS-K rapport nr 8b - 212 Innhold 1 Sammendrag
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund
Bestillerenheten i Ringerike kommune
Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013
KOSTRA-analyse 2012 Tynset kommune - publisering pr 17. juni 2013
KOSTRA-analyse 212 Tynset kommune - publisering pr 17. juni 213 KS-K rapport 22/213 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 7 2.4
Tjenesteanalyse pleie og omsorg
Tjenesteanalyse pleie og omsorg KOSTRA data 2014-2017 og øvrig datakartlegging 2017 Hvorfor var det ulik ressursbruk mellom kommunene Holmestrand, Sande og Hof i 2017. Hvilke tiltak foreslås for å redusere
Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010
Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet
Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene
Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?
Kommunerapport ASSS-nettverket 2015
Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner
Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer
Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder
Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015
Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede
Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth
Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett
KOSTRA-analyse 2013 Vanylven kommune - publisering pr 9. mai 2014
KOSTRA-analyse 2013 Vanylven kommune - publisering pr 9. mai 2014 KS-K rapport 10/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl Utviklingstrekk landsgjennomsnitt Flere reformer de siste tiår har medført et større press på kommunale
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»
Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav
Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT
Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT HAMAR KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: RAPPORT NR: RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: KVALITETSSIKRET AV: FORSIDEBILDE: Hamar kommune R1020085
Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem
Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:
Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon
/ Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN Kvalitet i pleie og omsorg Rissa kommune Forvaltningsrevisjon 2015 1 INNLEDNING - BAKGRUNN Kontrollutvalget i Rissa har satt forvaltningsrevisjon av kvalitet i
Organisering av folehelsearbeidet
Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...
Folketall pr. kommune 1.1.2010
Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479
Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013
Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214
TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad
TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet
KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.
KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning
Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)
Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.
Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015
Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes
Møre og Romsdal 57-01
57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde
Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche
Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune
KOSTRA og nøkkeltall Kommune KOSTRA statistikk Vi har vald å plukke ut nokre sentral trekk av Kostratal for kvar tenestestad. Dette er mest for å ha eit blikk på oss sjølv, men og for å sjå på utviklingstrekk
Finanskomite
Finanskomite 11.4.2018 Gjennomgang Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg side 1 Organisering Totalt 191,2 årsverk side 2 Antall plasser 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sykehjemsplasser 119
Helse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,
Nøkkeltall Bodø kommune
Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser
KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011
KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,
Alta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester
Alta kommune Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester Mandat for oppdraget Oppgaven har vært å bistå kommunen med å gi et bilde av struktur og kostnadsdrivere i PLO som grunnlaget
KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer
Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal
Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
Møre og Romsdal 57-01
57-01 Sjåfør: +47 94 02 88 xx Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201 HIM Molde
Kjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester i 2010
Kjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester i 2010 Foredrag ved ledermøte i FFO, Felix konferansesenter, Aker Brygge, Oslo, 11. april 2013 av forsker Ivar Brevik 1. Antall mottakere av heimebaserte
Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver
Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.
KOSTRA-analyse Karasjok kommune KOSTRA-publisering pr 15. juni 2018
KOSTRA-analyse Karasjok kommune KOSTRA-publisering pr 15. juni 2018 KS-K rapport 20/2018 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 Bakgrunn 5 Valg av sammenligningskommuner 5 KOSTRA 9 Om denne rapporten 10 Tekniske
Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding 18. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding - på lang sikt Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare Oppdragsbrev
KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813
Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare