Tjenesteanalyse pleie og omsorg

Transkript

1 Tjenesteanalyse pleie og omsorg KOSTRA data og øvrig datakartlegging 2017 Hvorfor var det ulik ressursbruk mellom kommunene Holmestrand, Sande og Hof i Hvilke tiltak foreslås for å redusere ressursbruk på kort og lang sikt og hvilke konsekvenser får det for tjenestetilbudet

2 Forord Prosjektgruppa som har utarbeidet denne tjenesteanalysen har bestått av: Kari Sørensen, kommunalsjef helse og velferd Sande Susanne Wollasch, virksomhetsleder Sandetun pleie og rehabilitering Anne Mette H. Fallmyr, leder av tjenestekontoret Monica S. Kristoffersen, virksomhetsleder Hof bo- og behandlingssenter Anne Signora Nilsen, virksomhetsleder Holmestrand hjemmetjeneste Nina Klevan, rådgiver i Holmestrand Kathrine Melheim, felles økonomirådgiver Sande og Holmestrand Kommunalsjef i Holmestrand Anne Marit Bakka og rådgiver i Holmestrand Solfrid Nilsen har blitt løpende orientert. Det er i prosjektperioden blitt gjennomført syv møter med oppstart 4. juni KOSTRA nøkkeltall er beregnet og hentet ut fra Framsikt som er kommunens budsjett- og rapporteringsverktøy. Fokuset i analysen er på ressursbruk, og analysen vil derfor ikke være en fullstendig tjenesteanalyse som også burde inneholdt kvalitetsvurderinger. Pleie og omsorg er et omfattende tjenesteområde og enkelte tema er på grunn av avsatt tid til prosjektet utelatt i analysen. Dette gjelder kartlegging og vurderinger i forhold til merkantile stillinger og tjenesteledere. Analysen anslår innsparingspotensial basert må usikre grunnlag og mer nøyaktige beregninger må gjøres i årlige økonomiplan revideringer. Definisjon av forkortelser brukt i analysen: BPA: Brukerstyrt personlig assistent VTA: Varig tilrettelagte arbeidsplasser ATA: Ansikt til ansikt tid KAD: Kommunalt akutt døgntilbud MPU: Mennesker med psykisk utviklingshemming Pleiefaktor: Antall årsverk delt på antall pasienter Side 1 av 41

3 Innhold Tjenesteanalyse pleie og omsorg... 0 Sammendrag... 3 Nåsituasjonen pleie og omsorg... 5 Innledning... 5 Framsikt - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Pleie og omsorg (B)... 7 Andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg fordelt på kostrafunksjoner Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie... 9 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Oppsummering prioritet KOSTRA Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Utgifter per beboerdøgn i institusjon Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Effektivitet Pleie og omsorg Oppsummering produktivitet og effektivitet Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel av innbyggere over 80 år som mottok hjemmetjenester i 2017: Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Oppsummering dekningsgrad Annen datakartlegging Tjeneste institusjonsdrift Tjeneste Ordinære hjemmetjenester (ikke i Bofellesskap eller omsorgsboliger) Tjenester Bofellesskap og omsorgsboliger Tjenester aktivisering Kjøp av private tjenester Oppsummering svar på problemstilling Mulig innsparingspotensialet pleie og omsorg på kort sikt (økonomiplanperioden) Redusere ressursbruk pleie og omsorg på lang sikt Vedlegg KOSTRA funksjoner innenfor pleie og omsorg Side 2 av 41

4 Sammendrag Nye Holmestrand må redusere nettokostnader innenfor tjenesteområdene. Vedtatt politisk plattform tilsier at den nye kommunen ikke skal ha eiendomsskatt og inntektene vil dermed reduseres. Det er i gjeldende økonomiplan vedtatt store investeringer som vil øke netto finanskostnader. Samlet sett har Fylkesmannen antydet at det ift. dagens drift må reduseres med 80 mill kroner. Etter at det tas hensyn til allerede vedtatte innsparinger antydes det et ytterligere innsparingsbehov på 48 mill kroner. Mandatet i prosjektet har vært å svare opp to hoved problemstillinger: Hvorfor var det ulik ressursbruk til pleie og omsorg i kommunene i 2017? Hvilke tiltak må iverksettes for å redusere ressursbruk på kort og lang sikt, og hvilke konsekvenser får dette? Kostranalysen viser at pleie og omsorg har vært høyere prioritert i Sande og Hof de siste årene, sammenlignet med Holmestrand og kostragruppene. Sande har ikke høyere kostnader per mottaker, men det kan synes som at terskelen har vært lavere og at flere får tjenester. I Hof beregnes høye kostnader per mottaker. I Holmestrand er det høye kostnader til private kjøp til særlig ressurskrevende brukere. Årsaken til at Sande brukte netto 12,9 mill kroner mer enn Holmestrand i 2017 kan oppsummeres i følgende tabell. Dette er anslåtte beløp i mill kroner. Tjenesteområde Kommentar Sum i mill kr. Ressursavdeling i Sande Egen ressursavdelingen på tre plasser. 6,7 Økning på 6,6 årsverk og 3,7 årsverk natt Privat BPA Nettoutgift til privat BPA utgjorde 12 mill i Sande 4,0 og 4,5 mill i Holmestrand, en forskjell på 7,5 mill kroner. Vanskelig å beregne hvor mye disse tjenestene ville belastet hjemmetjenestene, men forskjellen anslås til 4 mill kroner. Terskel hjemmetjeneste Lik andel mottakere hjemmetjeneste over 80 år 1,7 skulle tilsi færre mottakere Empus og VTA plasser Nettoforskjell på utgifter til VTA og tiltak arbeid 1,6 Nattjeneste og lederspenn Flere årsverk nattjeneste og forskjell i lederspenn 1,5 sykehjem ATA tid hjemmetjeneste Like mange pasienter og lik ATA tid 1,4 Betalt spisepause Vanskelig å beregne men forskjellen kan utgjøre 2,0 mellom 1-3 mill kroner Støttekontakt 20 flere mottakere av støttekontakt og 0,7 gjennomsnitt på Akutthjelp Ulike ressursbruk KAD plasser grunnet ulike avtaler 0,7 Bonusordning Bolig og fritid Utbetalt bonus i Sande som kompensasjon for 0,6 langvakter og oftere helgejobbing Praktisk bistand Høyere frekvens i Sande enn i Holmestrand, men 0,6 også trolig mer tid til kjøring Kjøp private tiltak psykiatri rus I 2017 ble det kjøpt flere private plasser i - 7,8 Holmestrand enn i Sande. Netto brukte Holmestrand 7,8 mill mer enn Sande i 2017 Bofellesskap MPU og Ulik pleiefaktor anslått (MPU, barnebolig) -1,0 barnebolig Lokaler institusjon Høyere utgifter i Holmestrand på lokaler blant annet grunnet høyere frekvens renhold -1,0 Side 3 av 41

5 Årsaken til at Hof brukte netto 5,6 mill kroner mer enn Holmestrand i 2017 kan i hovedsak oppsummeres slik: Tjenesteområde Kommentar Sum Effektivitet hjemmetjeneste Det kan se ut til at det ytes flere timer per person 1,5 per uke i Hof og at det behandles færre pasienter per årsverk i Hof enn i de andre to kommunene. Noe av årsaken kan være lengre reiseavstander i Hof. Pleiefaktor sykehjem Det er vanskelig å beregne hvor mye av dette som 6,5 skyldes smådriftsulemper (23 plasser mot 54/57 i Sande og Holmestrand). Det må antas at skal kostnadene reduseres til samme nivå som i Holmestrand må driften legges om, som for eksempel øke antall plasser for å hente ut stordriftsfordelene. Privat BPA Det ble ikke kjøpt privat BPA i Hof i ,0 Dette er en oversikt over ulik ressursbruk i 2017 og ikke en oversikt over innsparingstiltak. I tabellen på side 32 og 33 vises prosjektgruppas funn i forhold til mulig innsparingspotensial. Årlig sum beregnet er kun anslåtte beløp og må vurderes nærmere i økonomiplan og budsjettarbeidet. Dersom tiltakene kan effektueres som satt opp i tabellen vil det medføre en reduksjon i årlig kostnad på 13,5 mill kroner i Holmestrand/Hof og 18,5 mill kroner i Sande, til sammen 32 mill kroner. Ytterligere krav til innsparing kan effektueres dersom svært kostnadskrevende enkeltbrukere faller fra uten at nye kommer til. Flere av tiltakene bør avventes og settes opp mot slutten av økonomiplanperioden, da de vil være krevende å gjennomføre på kort sikt. Konsekvenser for brukerne vil være mer restriktiv tildelingspraksis og mer ansvar for egen helse. Enkelte brukere vil kunne få mindre innflytelse i forhold til når tjenester gis. Innbyggerne må omstille seg til å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger og hjelpemidler. Enkelte brukere vil få en mer egnet boform i forhold til behov. Rett tjeneste og rett kompetanse til rett tid vil forbedre kvaliteten. Konsekvenser for ansatte kan være behov for endrede holdninger til hvordan tjenester ytes og jobbe mer fleksibelt ift. arbeidssted. Det foreslås egne utredninger i forhold til mulig innsparing knyttet til samlokalisering av kjøkken og vaskeri. Videre foreslås det et eget prosjektarbeid for vurdering av inntektspotensialet innenfor tjenesteområdet. Eldrebølgen starter for fullt fra En strategi frem mot 2030 vil gi mulighet for å planlegge langsiktig og helhetlig, og bør fokusere på: forebyggende tiltak, tjenesteinnovasjon, teknologi, kompetanse og kommunikasjon. Nedenfor følger prosjektgruppas anbefalinger til fokusområder innenfor helse og velferd fremover for å sikre dette. Rett tjeneste til rett tid (omforent omsorgstrapp, hva er godt nok) Velferdsteknologi Satse på frivillig sektor Forebyggende arbeid, rehabilitering og hverdagsmestring Utarbeide demensplan og kompetanseplan samt revidering av boligsosial handlingsplan Side 4 av 41

6 Nåsituasjonen pleie og omsorg Innledning Denne tjenesteanalysen er en av tre analyser som skal utarbeides i 2018 for kommunene i Nye Holmestrand. Bakgrunnen er Fylkesmannens anmodning om at den nye kommunen må redusere sine nettokostnader dersom vedtak om avvikling av eiendomsskatt og vedtatte investeringer fra kommunenes handlingsprogram videreføres. Det er anslått behov for å redusere med om lag 80 mill kroner ift. dagens tjenesteproduksjon og om lag 48 mill kroner etter at det tas hensyn til allerede vedtatte innsparinger i gjeldende økonomiplaner. I overordnet analyse lagt fram for Fellesnemda 3. mai ble det vist beregninger for netto utgift per innbygger for alle kommunens tjenesteområder og denne analysen viste at innenfor pleie og omsorg lå ressursbruken i Sande og Hof høyere enn landsgjennomsnittet, etter korrigering av utgiftsbehov. Det kan tyde på at pleie og omsorg har vært høyere prioritert i disse kommunene. Korrigeringen som gjøres er ikke "komplett". Det korrigeres for andel eldre og det justeres for vertskommunetilskudd, men det tas ikke hensyn til om en kommune har flere ressurskrevende brukere enn en annen kommune. Årsak til at enkeltkommuner bruker mer ressurser innenfor et område skyldes i hovedsak to forhold: Omfanget (kommunen har flere brukere (lavere terskel) eller tilbyr flere/mer tjenester) Kostnad per bruker (er mindre produktive og effektive) I første del presenteres KOSTRA nøkkeltall og øvrige data som viser hvordan de tre kommunene har prioritert pleie og omsorg, ulike tall for dekningsgrad og produktivitet/effektivitet. Dette er nåsituasjonen og gir oss noen indikasjoner på hvorfor det er ulik ressursbruk til pleie og omsorg i de tre kommunene. De tre kommunene sammenlignes mot kostragruppe 7 (Holmestrand), 10 (Sande) og 13 (kommuner over innbyggere). Nøkkeltall siste fire år er inflasjonsjustert, dvs. alle tall presenteres i 2017 kroner. I andre del drøftes mulige innsparingstiltak på kort og på lang sikt. Denne delen oppsummeres med en tiltakstabell med oversikt over tiltak på kort sikt, mulig innsparingspotensialet og hvilke konsekvenser det kan få for tjenestetilbudet. Det presenteres befolknings framskrivninger og behov for nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser. I prognosen for nye boliger/plasser er det forutsatt samme andel plasser ift. innbyggere over 80 år som i dag (19,8 %). Side 5 av 41

7 Utgiftsbehov og kriteriedata Holmestrand Sande (Vestf.) Hof Kostragruppe 07 Kostragruppe 10 Kostragruppe 13 Indeks innb. 0-1 år (0%) 85,8 % 112,8 % 81,9 % 99,3 % 93,8 % 97,2 % Indeks innb. 2-5 år (1%) 93,9 % 103,3 % 89,8 % 106,6 % 98,4 % 101,5 % Indeks innb år (2%) 92,0 % 106,9 % 106,0 % 108,4 % 100,0 % 104,3 % Indeks innb år (2%) 98,4 % 97,0 % 93,9 % 99,7 % 99,8 % 101,7 % Indeks innb år (10%) 98,8 % 98,0 % 98,8 % 98,8 % 96,9 % 99,0 % Indeks innb år (11%) 122,7 % 104,0 % 117,1 % 99,5 % 112,6 % 100,0 % Indeks innb år (20%) 102,3 % 95,0 % 85,6 % 90,1 % 116,0 % 98,5 % Indeks innb. over 89 år (11%) 104,4 % 90,8 % 115,7 % 77,6 % 120,5 % 91,5 % Indeks basiskriteriet (1%) 81,2 % 99,6 % 335,0 % 73,1 % 112,1 % 22,5 % Indeks reiseavst. innen sone (1%) 55,6 % 61,4 % 90,9 % 78,9 % 144,1 % 62,5 % Indeks reiseavst. til nabokrets (1%) 74,1 % 130,6 % 150,7 % 96,8 % 132,5 % 73,4 % Indeks PU over 16 år (14%) 91,3 % 98,2 % 113,1 % 92,3 % 127,1 % 91,1 % Indeks ikke-gifte 67 år og over (13%) 113,1 % 90,6 % 107,4 % 88,2 % 111,9 % 96,1 % Indeks dødelighetskriteriet (13%) 116,7 % 87,7 % 117,4 % 99,1 % 101,8 % 98,9 % Utgiftsbehov - Pleie og omsorg (sum) 104,6 % 95,2 % 109,3 % 92,3 % 113,1 % 95,4 % Utgiftsbehov er statens beregning av kommunens utfordringer på det aktuelle området i forhold til landsgjennomsnittet, som er 100 %. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg ligger i 2017 under landsgjennomsnittet i Sande (95,2 %), men over landsgjennomsnittet i Holmestrand (104,6 %) og Hof (109,3 %). I tabellen over ser man hvilke indekser som påvirker utgiftsbehovet. Det kan se ut til at andel innbyggere over 80 år ligger vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet i Sande. Sande har hatt en høy befolkningsvekst de senere årene, som har medført at andelen eldre er blitt redusert. Også indeksen PU over 16 år har ligget lavere en landssnittet i både Holmestrand og Sande. Her ligger Hof høyt i 2017 (113.1 %) Holmestrand 1,044 1,053 1,047 1,046 Sande (Vestf.) 0,971 0,957 0,945 0,952 Hof 1,105 1,099 1,093 1,093 Kostragruppe 07 0,921 0,923 0,928 0,923 Kostragruppe 10 1,132 1,132 1,128 1,131 Kostragruppe 13 0,951 0,955 0,956 0,954 Ser vi på utgiftsbehovet i kommunene de siste fire år så ser man at i Sande har det vært en nedgang over flere år, men at det gikk litt opp igjen i Hof har et mye høyere utgiftsbehov til pleie og omsorg enn de to andre kommunene i hele perioden. Hvilke grafer som er justert for utgiftsbehov er merket under hver tabell. Det bør bemerkes at korrigeringen av utgiftsbehov ikke er «komplett». Den tar hensyn til andel PU over 16 år, men ikke antall PU under 16 år. Den justeres ikke for om en kommune har mange særskilt ressurskrevende brukere. 1 1 For ressurskrevende brukere under 67 år blir kommunens andel minimum 1,3 mill og 20 % av alt over 1,3 mill. For ressurskrevende brukere over 67 år vil ikke kommunene motta ressurskrevende tilskudd og kommunens andel blir 100 %. Side 6 av 41

8 Framsikt - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Pleie og omsorg (B) Holmestrand Sande (Vestf.) Hof Kostragruppe Kostragruppe Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Netto driftsutgifter per tjenesteområde viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. øremerkede tilskudd og brukerbetalinger er trukket fra. Tjenesteområde Pleie og omsorg er definert til funksjonene 234, 253, 254, 255, 256, 261, se nærmere om hva som ligger til de ulike kostrafunksjonene i vedlegget bak i dokumentet. Netto utgiftene er korrigert for utbetalt statstilskudd til vertskommuner for tidligere MPU-institusjoner 2. Det er en økning siste to år innenfor alle gruppene og kommunene. Sande og Hof ligger vesentlig høyere enn Holmestrand i 2017 etter at det er korrigert for utgiftsbehov. Hadde Sande kommune ligget på samme nivå som Holmestrand, ville utgiftene i Sande vært 12,9 millioner lavere. Hadde Hof kommune ligget på samme nivå som Holmestrand, ville utgiftene vært 5,6 mill kroner lavere. Holmestrand ligger lavere enn Kostragruppe 13, men høyere enn 7 og 10. Forskjellen mellom Holmestrand og snittet i Kostragruppe 7 utgjør 5 mill kroner. 2 6 mill kroner er trukket fra funksjon 254 hjemmetjeneste, da dette er utgifter Holmestrand har på grunn av tidligere vertskommune for HVPU reformen. Side 7 av 41

9 Andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg fordelt på kostrafunksjoner 2017 Tjenesteprofilen i en kommune påvirker ressursbruken i stor grad. Kommuner som har prioritert institusjonsomsorg fremfor hjemmetjeneste har ofte høyere ressursbruk enn kommuner som har prioritert hjemmetjeneste. Kostragruppe 13 6% 52% 43% Kostragruppe 10 5% 39% 56% Kostragruppe 07 Hof Sande (Vestf.) 6% 1% 8% 52% 43% 50% 50% 53% 39% Aktvisering Hjemmetjeneste Institusjon Holmestrand 6% 34% 60% 0% 20% 40% 60% 80% Grafen viser at de tre Kostragruppene har en forholdvis lik fordeling; om lag 6 % til aktivisering, i overkant av 50 % til hjemmetjeneste og i overkant av 40 % til institusjon. Hof kommune skiller seg ut med veldig lav andel til aktivisering og høy andel til institusjon. Sande har høy andel til aktivisering og Holmestrand har en høy andel til hjemmetjeneste. Arbeidet med analysen har kartlagt noe feil bruk av funksjoner i alle tre kommuner. Når man ser på nøkkeltall som kun viser enkeltfunksjoner må det korrigeres for feilføringene, slik at nøkkeltallet blir sammenlignbart. Årsaken til at Hof ligger lavt på funksjon 234 aktivisering skyldes blant annet at dagsenteret og kostnader i forbindelse med matombringing er blitt kostnadsført under funksjon 253 institusjon og ikke 234 aktivisering. Uansett kan det synes som at noe av årsaken til lavere ressursbruk i Holmestrand ligger til tjenesteprofilen kommunen har valgt. Det er langt flere heldøgnsbemannede omsorgsboliger i Holmestrand enn i de andre to kommunene. Dette er utgifter som knyttes opp mot tjenesteområde hjemmetjeneste. En årsak til ulik ressursbruk i 2017 kan knyttes til tilbud øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene som regnskapsføres på funksjon 256 (ikke med i oversikten over). Sande brukte 0,7 mill kroner mer til dette i 2017 enn Holmestrand (etter justert for antall innbyggere). Fra 2018 er det inngått nye avtaler og det ser ut til at ressursbruken blir høyere i Holmestrand i I neste tabell fremkommer forventede utgifter til KAD plasser per kommune i 2018: Kommune Årlig sum Sum per innbygger Leverandør Holmestrand (inkl Hof) 2,6+0,8 mill 238,06 Nye Tønsberg legevakt Sande 2 mill 205,63 Legevakta i Drammensregionen Side 8 av 41

10 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Holmestrand 7,8 8,4 7,5 6,0 Sande (Vestf.) 3,1 2,9 2,5 2,6 Hof 2,1 2,3 2,2 2,5 Kostragruppe 07 4,6 4,6 5,2 5,1 Kostragruppe 10 4,7 5,0 5,1 4,5 Kostragruppe 13 4,5 4,6 4,9 4,8 Indikatoren viser gjennomsnittlig antall timer per uke til hjemmesykepleie. Holmestrand har et høyt antall timer per uke og Sande og Hof har et lavt antall timer per uke. Utviklingen viser færre timer utover i perioden i Holmestrand og Sande. Noe av årsaken til høyere gjennomsnittlig antall timer i Holmestrand skyldes flere heldøgns bemannede omsorgsboliger. Ser man kun på de som får tjenester ute i egne hjem som ikke er omsorgsboliger, viser en kartlegging av utførte timer i gjennomsnitt per uke sett opp mot antall pasienter, et snitt på 2,7 timer per person per uke i Sande, 2,8 timer per person per uke i Holmestrand og 4,3 timer per person i Hof. Dette viser at det kan se ut til at det ytes mer hjelp per bruker i Hof sammenlignet mot de andre to kommunene. Side 9 av 41

11 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Holmestrand 6,1 4,8 5,9 7,0 Sande (Vestf.) 10,6 15,2 15,0 15,6 Hof 15,1 13,6 14,8 16,2 Kostragruppe 07 9,2 9,2 9,4 9,5 Kostragruppe 10 10,6 11,3 10,8 11,4 Kostragruppe 13 9,5 9,8 10,0 10,7 Indikatoren viser gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får. Sande og Hof skiller seg ut med vesentlig høyere antall tildelte timer pr uke enn Holmestrand. De ligger også over snittet i Kostragruppene. Det er noe usikkert hvorvidt kommunene tolker likt hva som ligger til praktisk bistand i innrapporteringen. Det er derfor kartlagt antall årsverk som jobber med praktisk bistand og antall mottakere av praktisk bistand for å kunne vurdere om det er forskjeller: Antall årsverk Antall mottakere 2017 hjemme uten BPA Mottakere per årsverk Holmestrand 3, Sande* 3,5 94 (104*) 27 Hof 1, *I tillegg til disse mottakerne får mottakere i omsorgsbolig hjemmehjelp fra den samme personalgruppen i Sande, tar man hensyn til det blir mottakere per årsverk 29. Det kan se ut til at det er en forskjell mellom kommunene. De ansatte som jobber med praktisk bistand i Holmestrand gjør dette for flere mottakere og det betyr trolig færre timer per mottakere. Forskjellen mellom Sande og Holmestrand utgjør om lag 1,3 årsverk og forskjellen mellom Hof og Holmestrand om lag 0,5 årsverk. Noe av årsakene til dette skyldes lengre reisevei i Sande og i Hof, men det er også en forskjell i frekvens. I Sande viser en opptelling at 90 % av brukerne får hjelp annen hver uke, mens i Holmestrand får de fleste hjelp til praktisk bistand hver tredje uke. Side 10 av 41

12 Oppsummering prioritet KOSTRA Nøkkeltallet netto driftsutgifter per innbygger korrigert for utgiftsbehov sier mye om hvordan kommunene prioriterer. Indikatoren sier ikke noe om produksjonsvolumet eller effektivitet. Det kan synes som at pleie og omsorg har vært høyere prioritert i Sande og Hof enn i Holmestrand. Holmestrand har prioritert pleie og omsorg høyere enn sin kostragruppe 7. Tjenestens samlede profil viser en høyere andel til hjemmetjeneste i Holmestrand, trolig grunnet flere heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Dette er en av årsakene til lavere ressursbruk i Holmestrand sammenlignet mot de andre kommunene. Det er avdekket noe feil regnskapskapsføring mellom kostrafunksjonene i de tre kommunene. Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke hjemmesykepleie er høy i Holmestrand og gjennomsnittlig antall timer per uke av praktisk bistand er høy i Sande og Hof. Det beregnes et innsparingspotensial etter korrigert for utgiftsbehov på 12,9 mill kroner i Sande og 5,6 mill kroner i Hof dersom ressursbruken legges til samme nivå som i Holmestrand. Ser man på fordelingen per funksjon kan det synes som at potensialet ligger til funksjon 253 institusjon. Det beregnes et innsparingspotensial etter korrigert for utgiftsbehov på 5 mill kroner i Holmestrand dersom ressursbruken legges til samme nivå som Kostragruppe 7. Kostragruppe 13 (kommuner over innbyggere) ligger høyere i ressursbruk enn Holmestrand (3,7 mill kroner). For å avklare flere årsaker til ulik ressursbruk og mulig innsparingsområder kan man se nærmere på Kostranøkkeltall for produktivitet. Side 11 av 41

13 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester og årsverk i brukerrettede tjenester per mottaker i 2017 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Holmestrand ,41 Sande (Vestf.) ,48 Hof ,59 Kostragruppe ,48 Kostragruppe ,49 Kostragruppe ,52 Indikatoren viser enhetskostnadene ved den aktuelle tjenesten som ytes i kommunen og evt. kjøp fra private er ikke med i nøkkeltallet. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker av kommunale pleie og omsorgstjenester er lik Korrigerte driftsutgifter til funksjonene 234,253,254,261,262 / (mottakere av hjemmetjenester pr antall plasser i kommunale institusjoner pr 31.12)) *1000. Sande ligger omtrent på samme nivå som i Holmestrand og Hof ligger høyest. Både Sande og Holmestrand ligger lavere enn Kostragruppene, mens Hof ligger vesentlig høyere enn Kostragruppene. Videre er det knyttet antall årsverk per mottaker av pleie og omsorgstjenester til grafen, og denne følger samme kurve. Unntaket er Holmestrand som ligger lavere på årsverk. Nøkkeltall for gjennomsnittlig kostnad per årsverk ligger høyt. Dette kan tyde på at årsverk ser ut til å være underrapportert innenfor tjenesteområdet og det jobbes nå med å korrigere dette. Mottakere defineres her som mottakere av hjemmetjenester og antall plasser i kommunale institusjoner. Det ser ikke ut til at det er enhetskostnadene per mottaker som får tjenester i egen kommune som er hovedårsaken til at ressursbruken er høyere i Sande. Når det gjelder Hof kan det være en årsak. Noe av dette vil trolig måtte forklares i smådriftsulemper og større reiseavstander. Side 12 av 41

14 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Holmestrand Sande (Vestf.) Hof Kostragruppe Kostragruppe Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Institusjonsplasser er definert som plasser i alt, institusjoner med kommunal drift, barneboliger og avlastningsboliger inkludert. Både i Holmestrand og i Sande er det barneboliger og avlastningsinstitusjoner, dvs. nøkkeltallet viser ikke kostnadene per sykehjemsplass i de to kommunene. Holmestrand og Sande ligger omtrent på samme nivå i 2017 og har begge hatt stor vekst siste to år. Hof ligger vesentlig lavere i 2014 og 2015 og vesentlig høyere i 2016 og Det har i denne perioden ikke vært sammenheng mellom kostnadsføring på funksjoner og antall plasser rapportert inn som institusjonsplasser. Tallene over kan ikke brukes slik de foreligger, og det er gjort korrigeringer på nøkkeltallet senere i analysen. Både Sande og Holmestrand har hatt en vekst siste år og ligger begge nå over alle kostragruppene. Noe av årsaken til vekst i Sande har vært etableringen av egen ressursavdeling på 3 plasser. Holmestrand fikk økt pleiefaktor ved sykehjemmet i Side 13 av 41

15 Utgifter per beboerdøgn i institusjon Holmestrand Sande (Vestf.) Hof Kostragruppe Kostragruppe Kostragruppe Brutto driftsutgifter per liggedøgn for alle institusjoner som utgiftsføres på KOSTRA funksjon 253 (sykehjem, aldershjem, barne- og avlastningsbolig). Gjelder både kommunale og private institusjoner, også opphold kjøpt utenfor egen kommune. I dette nøkkeltallet vil også overbelegg bli tatt hensyn til. Holmestrand har hatt en jevn økning siste fire år og ligger nå høyere enn de det sammenlignes med her. Hof ligger høyest. Sande lå lavt i 2014 og 2015, men har hatt en kraftig økning siste to år. Alle de tre kommunene ligger over Kostragruppene. Side 14 av 41

16 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Holmestrand Sande (Vestf.) Hof Kostragruppe Kostragruppe Kostragruppe Indikatoren viser enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Nøkkeltallet påvirkes av om tjenestemottakerne får mye eller lite tjenester, da en hjemmetjenestemottaker kan være en bruker i heldøgns bemannet bolig men også en bruker som mottar hjelp en gang hver 14. dag. Utgifter per hjemmetjenestemottaker er redusert i perioden i Holmestrand og ligger lavt i Sande. Høyere andel heldøgns bemannete omsorgsboliger i Holmestrand er hovedårsaken til at Holmestrand ligger høyest. Side 15 av 41

17 Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Holmestrand 5,9 % 6,1 % 5,8 % 6,1 % Sande (Vestf.) 6,6 % 6,9 % 6,6 % 6,1 % Hof 4,7 % 4,9 % 4,4 % 4,6 % Kostragruppe 07 6,6 % 6,9 % 6,6 % 6,2 % Kostragruppe 10 6,9 % 7,2 % 7,0 % 6,8 % Kostragruppe 13 7,0 % 7,2 % 7,0 % 6,8 % Salgs- og leieinntekter i prosent av brutto driftsutgifter innenfor tjenesteområdet viser om tjenesten over tid "tapper" kommunekonsernet for ressurser eller finansieres av brukerne. Dersom kommunen har vedtatt en lavere pris for tjenesten enn hva kostnadene over tid er, vil dette innebære en subsidie til brukeren av denne tjenesten i forhold til brukere av andre tjenester. Det er lik andel i Sande og Holmestrand i 2017, men en mye lavere andel i Hof. Det er avdekket at Hof har hatt lavere prisnivå på tjenestene enn i Holmestrand. Både kostragruppe 10 og 13 har en høyere andel enn i Sande og Holmestrand. Dette kan tyde på at det er et mulig potensial å øke brukerbetalingene. Side 16 av 41

18 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Holmestrand 8,8 % 9,2 % 10,6 % 12,7 % Sande (Vestf.) 13,6 % 11,5 % 13,0 % 13,7 % Hof 9,7 % 7,7 % 7,4 % 10,0 % Kostragruppe 07 8,8 % 9,3 % 9,6 % 9,9 % Kostragruppe 10 9,2 % 9,2 % 9,7 % 9,8 % Kostragruppe 13 8,9 % 9,2 % 9,4 % 9,3 % Andel avtalte årsverk 3 av kommunalt ansatt personell med legemeldt sykefravær av totalt antall avtalte årsverk i kommunale brukerrettede tjenester i pleie- og omsorgstjenesten. Sykefravær blir ansett som å være knyttet til kvaliteten på tjenestene, både direkte og indirekte. Dersom det ikke tilsettes vikar, medfører fravær at det blir mindre tid til hver enkelt tjenestemottaker. Ved vikarinnsats er det fare for at viktig erfaring går tapt eller må opparbeides på nytt over tid. Nye ansatte kan også skape usikkerhet i hverdagen for mange tjenestemottakere. Sykefraværet i Holmestrand og Sande har vært stigende og ligger høyt sammenlignet med kostragruppene. Sykefraværet i Hof lå lavt i 2015 og 2016 men hadde en stor økning i Etter første halvår 2018 ser man en reduksjon i sykefraværet innenfor programområde/sektor Helse og velferd i begge kommunene. Holmestrand hadde et sykefravær på 10,86 % og Sande hadde et sykefravær på 11,0 %. 3 Avtalte årsverk er ansatte som har inngått skriftlig arbeidsavtale om ansettelse utover 1 uke uavhengig av stillingsstørrelse registreres i Arbeids- og velferdsetatens Arbeidstaker-arbeidsgiverregister (Aa-reg). Både personer med fravær og deres eventuelle vikarer inngår i avtalte årsverk med sin avtalte arbeidstid. Side 17 av 41

19 Effektivitet Pleie og omsorg Holmestrand Sande (Vestf.) Hof Effektivitet viser om man produserer mer eller mindre tjenester enn landsgjennomsnittet for samme utgift. Tall over 100 betyr at kommunen produserer mer enn snittet. Effektivitet måles ved å dele produksjonsindeks på utgift for det aktuelle rapporteringsområdet sine funksjoner. Produksjonsindeksen innenfor pleie og omsorg er; timer hjemmesykepleie og praktisk bistand, oppholdsdøgn i institusjon og andel av institusjonsplasser som er i enerom. Utgift måles ved korrigert brutto driftsutgift per innbygger behovsjustert. Tall over 100 betyr at aktuell kommune produserer mer enn gjennomsnittet for samme utgift. I perioden kommer Sande ut med høyest effektivitet og Hof med lavest effektivitet. Spesielt i 2014 og 2015 var Sande vesentlig mer effektiv enn landsgjennomsnittet. Det foreligger ikke data for effektivitet i 2017 grunnet manglende rapportering fra kommunene. Det må bemerkes at noe av forskjellene her kan skyldes ulik tolkning av rapportering og feil rapportering av data. Oppsummering produktivitet og effektivitet Nøkkeltall for produktivitet sier noe om hvor mye det koster å produsere en tjeneste. Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester viser enhetskostnaden ved aktuell tjeneste som produseres i kommunen (kjøp fra andre private inngår ikke her). I 2017 var kostnad per mottaker lavest i Sande og høyest i Hof. Når man tar med årsverk til pleie og omsorg per mottaker ser man omtrent samme bilde. Utgifter per institusjonsplass (både sykehjem og barneboliger) ligger omtrent på samme nivå i Holmestrand og Sande, men vesentlig høyere i Hof. Dette nøkkeltallet må korrigeres for feilføringer og andre forhold, se nærmere om dette senere i analysen. Utgifter per beboerdøgn gir et bedre bilde av samlet ressursbruk, da denne tar hensyn til overbelegg og kjøp av plasser. Alle tre kommuner ligger høyere enn kostragruppene. Utgifter per hjemmetjenestemottaker påvirkes av tjenesteprofilen og er høyest i Holmestrand trolig grunnet flere heldøgnsbemannede omsorgsboliger. En kartlegging av brukertimer hjemmesykepleie og Side 18 av 41

20 årsverk kan gi et noe bedre sammenligningsgrunnlag. Omfanget av tjenester til MPU og rus/psykiatri, tilgjengelighet til tjenestene, ATA tid, bemanningsfaktor og lønnsansiennitet er andre forhold som kan forklare ulik ressursbruk. Det kan se ut til at inntekter i % av utgifter ligger mye lavere i Hof. Sykefraværet i Holmestrand har vært stigende og fraværet ligger høyt i både Sande og Holmestrand, men lavere i Hof. Kommunene har en positiv utvikling i sykefraværet i Det kan se ut til at det er Sande som kommer ut som mest effektiv av de tre kommunene og Hof den minst effektive. Det kan være at det ligger noe underrapporterte tall på timer til hjemmesykepleie og praktisk bistand. Siste gruppering av nøkkeltall som tas ut fra KOSTRA er nøkkeltall for dekningsgrad. Kan ulik ressursbruk forklares med at det er flere som mottar tjenester i Sande og Hof enn i Holmestrand? Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Holmestrand 33,8 % 23,7 % 21,9 % 19,3 % Sande (Vestf.) 24,1 % 23,5 % 24,2 % 24,9 % Hof 20,1 % 19,2 % 20,2 % 20,6 % Kostragruppe 07 22,9 % 22,0 % 22,7 % 22,3 % Kostragruppe 10 25,2 % 25,7 % 24,6 % 25,7 % Kostragruppe 13 24,3 % 24,4 % 24,5 % 24,6 % Teller= Antall brukere som har omfattende bistandsbehov Nevner= Alle brukere med gyldig tjenesteforhold Det kan se ut til at Sande har flere brukere med omfattende bistandsbehov sammenlignet med Holmestrand og Hof. Et nøkkeltall som ikke beregnes i Kostra i dag, men som kan beregnes er andelen som mottar hjemmetjenester fordelt på aldersgrupper. Dette bør videre sees opp mot andelen institusjonsplasser i % av befolkningen 80 år og over. I Holmestrand er 7,1 % av innbyggerne over 80 år beboere på institusjon, mens det i Sande er 10,1 % og i Hof 11,9 %. Kostragruppene ligger på en andel på mellom 11,1 % og 11,7 %. Det er en lav andel av innbyggerne i Holmestrand som bor på institusjon, dette har også sammenheng med flere heldøgnsbemannede omsorgsboliger. En skulle derfor anta at Side 19 av 41

21 det er en høyere andel av innbyggerne over 80 år som mottar hjemmetjenester i Holmestrand. Andel av innbyggere over 80 år som mottok hjemmetjenester i 2017: 45% 40% 35% 30% 29% 31% 38% 31% 34% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Det er imidlertid færre av innbyggerne over 80 år som mottar hjemmetjenester i Holmestrand, selv om andelen som bor på institusjon av innbyggere over 80 år ligger lavere. Sande ligger likt som Kostragruppe 7 og 13, mens Hof ligger høyere. Dette kan indikere at terskelen til å få hjemmetjeneste for eldre over 80 år lå noe høyere i Holmestrand i Ser man på andel yngre mottakere mellom 0-66 år som mottar hjemmetjenester, blir det en annen konklusjon. Det er en høyere andel unge hjemmetjenestemottakere i Holmestrand. Forskjellen mot Sande er 30 mottakere og Hof 24 mottakere. Det har vært en forholdsvis stor økning i antall mottakere i Holmestrand siste år. Sett i forhold til at det i 2017 fortsatt er en lavere andel som mottar hjemmetjenester så viser dette at terskelen har vært høyere i Holmestrand enn i Sande og Hof. Mottakere av støttekontakt Holmestrand Sande (Vestf.) Hof Antall personer som mottar støttekontakt pr Det er flere mottakere av støttekontakt i Sande og økningen har vært stor fra 2016 til Side 20 av 41

22 Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Holmestrand 28,0 % 27,0 % 28,0 % 28,0 % Sande (Vestf.) 22,0 % 23,0 % 23,0 % 26,0 % Hof 30,0 % 30,0 % 28,0 % 30,0 % Kostragruppe 07 26,0 % 26,0 % 26,0 % 26,0 % Kostragruppe 10 30,0 % 29,0 % 30,0 % 30,0 % Kostragruppe 13 27,0 % 27,0 % 27,0 % 26,0 % Indikatoren viser tilbudet på heldøgns plasser på institusjon og i kommunalt disponert bolig i forhold til befolkningen 80 år og over. I bolig telles antall beboere, i institusjon antall plasser (korrigert for utleie). Teller: Plasser i institusjon (sykehjem, aldershjem, boform m/ heldøgns omsorg og pleie), korrigert for utleie over kommunegrensene, inkl. private inst. samt beboere i bolig m/ heldøgns bemanning, inkludert boliger for personer med utviklingshemming (MPU-boliger). Nøkkeltallet sier noe samlet om dekningsgraden til de som trenger mest bistand. Holmestrand ligger jevnt på 28 % mens Sande ligger vesentlig lavere og Hof høyere. I tabellen nedenfor er MPU boliger tatt ut og denne viser dekningsgraden for sykehjemsplasser og heldøgnsbemannede boliger i forhold til aldersgruppen over 80 år. Holmestrand Holmestrand Sande Hof Sum Antall over 80 år Antall sykehjemsplasser Antall boliger med heldøgnsbemanning Sum plasser og boliger Dekning over 80 år 21,3 % 16,1 % 25,8 % 19,8 % Side 21 av 41

23 Det er høyest dekningsgrad i Hof og lavest dekningsgrad i Sande. Hadde Holmestrand hatt samme dekningsgrad som i Hof ville det vært 20 flere sykehjemsplasser/omsorgsboliger. Forskjellen mellom Sande og Holmestrand utgjør også 20 plasser/boliger. Oppsummering dekningsgrad Nøkkeltall for dekningsgrad sier noe om hvem og hvor mange som får tjenester. Det synes som at Sande har flere brukere med omfattende bistandsbehov sammenlignet med Holmestrand. Det er en høyere andel yngre hjemmetjenestemottakere i Holmestrand, spesielt i Andel mottakere av hjemmetjenester over 80 år er lavere i Holmestrand, som kan tyde på at terskelen for å motta hjelp har ligget høyere i Holmestrand. Mottakere av både hjemmetjenester og støttetjenester har økt mye i Holmestrand fra 2016 til Det er langt flere mottakere av støttekontakt i Sande enn i de to andre kommunene. Holmestrand og Hof har en høyere andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av befolkningen over 80 år enn i Sande som har forholdsvis lav dekning. Annen datakartlegging Kostra viser et overordnet bilde og gir oss enkelte indikasjoner på hvorfor det er ulik ressursbruk mellom de tre kommunene. Hovedbildet er at pleie og omsorg er høyere prioritert i Sande og Hof enn i Holmestrand. Holmestrand har en tjenesteprofil med høyest andel til hjemmetjeneste, men det kan synes som at terskelen for å få hjelp er noe høyere enn i Sande og Hof. Beregninger viser at det er spesielt innenfor funksjon 253 pleie i institusjon at forskjellen er størst. I det følgende er det kartlagt pleiefaktor, årsverk og brukere innenfor de ulike tjenesteområdene. Til slutt er det gjort en kartlegging av kjøp av private tjenester. Tjeneste institusjonsdrift Pleiefaktor på de ulike avdelingene er kartlagt og vil være en forklaringsvariabel på ulik ressursbruk. Side 22 av 41

24 0,82 Kortidsplasser 0,82 0,82 0,81 0,81 0,80 0,80 0,80 0,80 0,79 0,79 Avd A Holmestrand Avd. D Hof Rehab i Sande Det er ingen store forskjeller innenfor pleiefaktor på kortidsplasser. 1,15 Skjermet enhet 1,10 1,09 1,05 1,00 0,95 0,93 0,94 0,90 0,85 Avd B i Holmestrand Avd. A i Hof Hus C i Sande Det er lik pleiefaktor i Hof og Sande. I Holmestrand ligger pleiefaktoren noe høyere. Forskjellen utgjør 1,5 årsverk som tilsvarer i underkant av 1 mill kroner. Det er ikke kartlagt om det er store forskjeller mellom brukerbehov, men i Sande er det etablert en egen ressursavdeling for de mest krevende pasientene. Det er ingen egen avdeling til dette i de andre kommunene. Side 23 av 41

25 Langtid og demente 1,40 1,20 1,21 1,00 0,80 0,60 0,65 0,78 0,93 0,65 0,40 0,20 0,00 Avd. C i Holmestrand Avd. D i Holmestrand Avd. B i Hof Hus E/F i Sande Hus D/G i Sande Årsak til høyere pleiefaktor ved Hus D/G i Sande er ressursavdelingen som samlet utgjør en forskjell på 6,7 mill kroner. Avd B i Hof ligger høyere enn de andre langtidsavdelingene, forskjellen utgjør 1,5 årsverk. Dette er imidlertid en avdeling på kun 6 plasser, mens de andre avdelingene har mellom plasser. Det vil være vanskelig å redusere ned til samme pleiefaktor, og løsningen må i tilfelle være å øke med antall plasser. Nøkkeltallet korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal institusjonsplass vist tidligere i analysen er samlede kostnader per plass inkludert barne- og avlastningsboliger. Videre er det for 2017 avdekket noe feilføring mellom funksjoner. I nøkkeltallet nedenfor er det justert for dette. Det er også justert for ressursavdelingen i Sande og ekstraordinært vedlikehold i Holmestrand i Grafen vil derfor vise kostnader per sykehjemsplass som er mer sammenlignbart enn nøkkeltallet som ble presentert tidligere i analysen. Justerte kostnader per sykehjemsplass Holmestrand Sande Hof Etter justeringene er det en forskjell på kroner per plass mellom Sande og Holmestrand (1,2 mill kroner). Det er flere avdelingsledere på sykehjemmet i Sande, og etter at det tas hensyn til dagsykepleierne utgjør forskjellen 0,5 mill kroner. Forskjellen mellom nattjenesten i Sande og Side 24 av 41

26 Holmestrand utgjør om lag 1 mill kroner i I 2018 er det gjort økninger i årsverk nattjeneste ved sykehjemmet i Holmestrand, så forskjellen her vil bli mindre i Overtidsbruken ved de tre sykehjemmene lå i 2017 på omtrent samme nivå (0,4 mill i Hof, 0,5 mill i Holmestrand og 0,6 mill i Sande). I nøkkeltallet i grafen over ligger også kostnader til lokaler. Etter at det justeres for ekstraordinært vedlikehold ser man at Holmestrand har høyere utgifter til lokaler og forskjellen utgjør 1 mill kroner. Dette skyldes blant annet høyere frekvens på renhold i Holmestrand sammenlignet med Sande. Det er betalt spisepause på sykehjemmet i Sande og ikke betalt spisepause i Holmestrand og Hof. En overgang fra ikke betalt til betalt antas å få en merkostnad, så det bør også være motsatt effekt. Dette forklarer noe av forskjellen i ressursbruk og kan anslås til et sted mellom 1-3 mill kroner. Hof ligger fortsatt med høy utgift per plass også etter justeringene. Forskjellen mellom Holmestrand og Hof utgjør 6,5 mill kroner. Det er vanskelig å beregne hvor mye av dette som skyldes smådriftsulemper (23 plasser mot 54/57 i Sande og Holmestrand). Det må antas at skal kostnadene reduseres til samme nivå som i Holmestrand må driften legges om, som for eksempel øke plasser for å hente ut stordriftsfordelene. Tjeneste Ordinære hjemmetjenester (ikke i Bofellesskap eller omsorgsboliger) Antall timer snitt månedlig 2017 Antall Personer Antall årsverk Antall trygghetsalarmer Pasienter per årsverk Timer per person per uke Holmestrand , ,2 2,8 Hof , ,6 4,3 Sande , ,6 2,8 Det er kartlagt faktiske timer hjemmesykepleie og antall personer i juni og desember og beregnet et snitt ut ifra det. Denne beregningen er noe usikker, da det kan ligge underrapporterte timer i grunnlaget. Det kan se ut til at det ytes flere timer per person per uke i Hof og at det behandles færre pasienter per årsverk i Hof enn i de andre to kommunene. Noe av årsaken kan være lengre reiseavstander i Hof. Hadde Hof hatt samme pasienter per årsverk som Sande kunne man redusert her med 2 årsverk eller om lag 1 mill kroner. Forskjellen mot Holmestrand utgjør 1,5 mill. Tjenester Bofellesskap og omsorgsboliger Status per : I tabellen nedenfor fremkommer antall pasienter ved de ulike boligene og antall årsverk i pleie. Pleiefaktor beregnes ved å ta årsverk delt på antall pasienter. Holmestrand Antall Antall årsverk Pleiefaktor Kommentar pasienter 3 tallet 23 16,5 0,72 Omsorgsbolig hjemmetjeneste Rovebakken 24 16,5 0,69 Omsorgsbolig hjemmetjeneste Tyribo* 16(3) 14,5 0,9(4,5) Psykiatri hjemmetjeneste Roveveien ,1 1,89 MPU-boliger Tunnelveien 8 15,7 1,96 MPU-boliger Side 25 av 41

27 tallet 5 9,9 1,98 MPU-boliger Tunnelveien 11 5,3 0,48 MPU-boliger Traneveien 2/5 10,4/3,4 5,2/0,7 Barnebolig og Avlastning *Tyribo blir vanskelig å beregne en samlet pleiefaktor siden det her ligger 3 plasser med vesentlig høyere bemanning. Traneveien 2 10,38 5,19 Barnebolig Traneveien 5 3,42 0,68 Avlastning Hof Antall pasienter Antall årsverk Pleiefaktor Kommentar Veset 8 3,3 0,41 Heldøgnsbemannet omsorgsbolig Springvannsløkka 6 12,3 2,05 MPU-boliger Vestbo 2 9,8 4,9 Finansieres av staten Sande Antall Antall årsverk Pleiefaktor Kommentar pasienter Bof institusjon 3 6,34 2,11 Barnebolig og Avlastning Bof hjemme ,84 MPU-boliger Bofellesskap for demente 8 5,63 0,7 Heldøgnsbemannet omsorgsbolig *Bof er virksomhet Bolig og fritid Det er ikke store forskjeller innenfor hjemmetjeneste og heldøgnsbemannede omsorgsboliger, men pleiefaktoren er noe høyere på 3 tallet i Holmestrand. Avd. C i Hof har lav pleiefaktor, men har i tillegg bemanning inne fra sykehjemmet. MPU boliger: Forskjellen på pleiefaktor MPU boliger mellom Sande og Holmestrand utgjør 1,35 årsverk (0,35 årsverk Roveveien 17 og 1 årsverk Tunnelveien 44-46). Forskjell på pleiefaktor MPU boliger mellom Sande og Hof utgjør om lag 1 årsverk. Barneboliger: Forskjellen på pleiefaktor barneboliger mellom Sande og Holmestrand er stor, men det er utfordrende å sammenligne da det kan være store forskjeller på tjenestebehovet til brukerne. Når man ser på nettoutgiften for disse brukerne i 2017 etter fratrekk for ressurskrevende tilskudd ligger denne noe høyere i Holmestrand (0,5 mill kroner). Det er en forskjell mellom kommunene i forhold til turnus og bonus ordninger innenfor boligene. I Sande ble det i 2017 innført en bonusordning som medførte økte nettokostnader med 0,6 mill kroner ved Bolig og fritid. Som kompensasjon for langvakter/oftere helgejobbing utbetales en godtgjøring pr. arbeidet time til fast ansatte i minimum 50 % stilling. Bakgrunnen for prøveprosjektet er ønsket om å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse for deltidsansatte, øke nærværet, øke opplevd kvalitet for brukerne samt være en attraktiv arbeidsgiver. Side 26 av 41

28 Tjenester aktivisering Tjenester som omfattes her er blant annet kommunenes utgifter til dagsentre for hjemmeboende, aktivitetssentre for personer med utviklingshemming, dagaktivitetstilbud, støttekontakt, matombringing, frivillighetssentral. Det er høy ressursbruk i Sande og lav ressursbruk i Hof. Noe av årsaken til høy ressursbruk i Sande er tilbudet kommunen har ved Empus. I 2017 ble det overført 5,5 mill kroner til EMPUS som kommunens bidrag til tjenesteområdet. I tillegg ble det betalt 0,6 mill kroner til VTA plasser. I Holmestrand kjøpes det VTA plasser for 2 mill kroner (Revetal, Veksthuset, Jobbintro og Grantoppen) og bevilgning til Svingen aktivitetssenter på 2,5 mill kroner. Forskjellen utgjør om lag 1,6 mill kroner. Kjøp av private tjenester Status per I tabellen nedenfor ligger ikke kjøp av sykehjemsplasser. I 2017 ble det både i Sande og i Holmestrand kjøpt plasser for om lag 3 mill kroner. I Hof ble det ikke kjøpt plasser i Andre brukere hvor det ble kjøpt private plasser i 2017 er: Holmestrand Antall brukere Sum brutto Ressurskr.tilskudd Sum netto Rus og psykiatri Utviklingshemmet Utviklingshemmet Omfattende atferdsavvik Sum Sum per innbygger I 2017 ble det samlet sett nettokostnader på kjøp fra private med 12 mill kroner i Holmestrand. Det er spesielt enkelte brukere som krever mye ressurser og som tabellen viser kostet tre av brukerne netto 7,5 mill kroner, etter fratrekk for ressurskrevende tilskudd. Hof Antall brukere Sum brutto Ressurskr.tilskudd Sum netto Utviklingshemmet Utviklingshemmet Sum Sum per innbygger I 2017 ble det samlet sett nettokostnader på 5,7 mill kroner i Hof på kun 2 brukere. Sande Antall brukere Sum brutto Ressurskr.tilskudd Sum netto Rus og psykiatri Sum Sum per innbygger 388 Side 27 av 41

29 I 2017 ble det oppstart på flere brukere i Sande, dvs. helårseffekten av disse kommer først i Når man ser på sum per innbygger kommer Hof ut med en høyere kostnad i 2017, noe som forklarer noe av høy ressursbruk til pleie og omsorg i Hof (2,3 mill ift. Holmestrand). Forskjellen mellom Sande og Holmestrand utgjør 7,8 mill kroner. Privat BPA Status per Mottakere av privat BPA 2017 Antall mottakere Sum brutto Ressurskr.tilskudd Sum netto Holmestrand Sande Sum 23 Det var Holmestrand vedtak knyttet til kjøp av privat BPA tjeneste for 6 brukere, samlet nettokostnad 4,5 mill kroner. Det var i Sande vedtak knyttet til kjøp av privat BPA tjeneste for 12 brukere og en samlet nettokostnad på 12 mill kroner. I Hof ble det ikke kjøpt privat BPA tjeneste i Oppsummering svar på problemstilling 1 Problemstilling 1 var å finne årsaker som kan forklare ulik ressursbruk mellom kommunene. Ser man på forskjeller mellom Sande og Holmestrand kan hovedårsakene til ulik ressursbruk pleie og omsorg på 12,9 mill kroner oppsummeres slik (sortert etter anslått beløp i mill. kroner): Tjenesteområde Kommentar Sum i mill kr. Ressursavdeling i Sande Egen ressursavdelingen på tre plasser. 6,7 Økning på 6,6 årsverk og 3,7 årsverk natt Privat BPA Nettoutgift til privat BPA utgjorde 12 mill i Sande 4,0 og 4,5 mill i Holmestrand, en forskjell på 7,5 mill kroner. Vanskelig å beregne hvor mye disse tjenestene ville belastet hjemmetjenestene, men forskjellen anslås til 4 mill kroner. Terskel hjemmetjeneste Lik andel mottakere hjemmetjeneste over 80 år 1,7 skulle tilsi færre mottakere Empus og VTA plasser Nettoforskjell på utgifter til VTA og tiltak arbeid 1,6 Nattjeneste og lederspenn Flere årsverk nattjeneste og forskjell i lederspenn 1,5 sykehjem ATA tid hjemmetjeneste Like mange pasienter og lik ATA tid 1,4 Betalt spisepause Vanskelig å beregne men kan forskjellen kan 2,0 utgjøre mellom 1-3 mill kroner Støttekontakt 20 flere mottakere av støttekontakt og 0,7 gjennomsnitt på Akutthjelp Ulike ressursbruk KAD plasser grunnet ulike avtaler 0,7 Bonusordning Bolig og fritid Utbetalt bonus i Sande som kompensasjon for 0,6 langvakter og oftere helgejobbing Praktisk bistand Høyere frekvens i Sande enn i Holmestrand, men også trolig mer tid til kjøring 0,6 Side 28 av 41

30 Kjøp private tiltak psykiatri rus Bofellesskap MPU og barnebolig Lokaler institusjon I 2017 ble det kjøp mer private plasser i - 7,8 Holmestrand enn i Sande. Netto brukte Holmestrand 7 mill mer enn Sande i 2017 Ulik pleiefaktor anslått (MPU, barnebolig) -1,0 Høyere utgifter i Holmestrand på lokaler blant annet grunnet høyere frekvens renhold -1,0 Det må bemerkes at summene over er kun anslag og at denne oversikten kun viser hovedårsakene til ulik ressursbruk i Et område som ikke er kartlagt i dette prosjektet er merkantile stillinger og antall tjenesteledere. Ser man på forskjeller mellom Hof og Holmestrand kan hovedårsakene til ulik ressursbruk innenfor pleie og omsorg på 5,6 mill kroner oppsummeres slik: Tjenesteområde Kommentar Sum Effektivitet hjemmetjeneste Det kan se ut til at det ytes flere timer per person 1,5 per uke i Hof og at det behandles færre pasienter per årsverk i Hof enn i de andre to kommunene. Noe av årsaken kan være lengre reiseavstander i Hof. Pleiefaktor sykehjem Det er vanskelig å beregne hvor mye av dette som 6,5 skyldes smådriftsulemper (23 plasser mot 54/57 i Sande og Holmestrand). Det må antas at skal kostnadene reduseres til samme nivå som i Holmestrand må driften legges om, som for eksempel øke plasser for å hente ut stordriftsfordelene. Privat BPA Det ble ikke kjøpt privat BPA i Hof i ,0 Side 29 av 41

31 Mulig innsparingspotensialet pleie og omsorg på kort sikt (økonomiplanperioden) Ulik ressursbruk mellom kommuner innenfor et tjenesteområde har i stor grad med politisk prioritering å gjøre over tid. KOSTRA nøkkeltallene i denne analysen viser at pleie og omsorg har vært høyere prioritert i Sande og Hof enn i Holmestrand. Hvordan den nye kommunen ønsker å prioritere ressursene framover vil påvirke samlet ressursbruk. På kort sikt, som i denne sammenheng er de neste fire år (økonomiplan), anbefaler prosjektgruppa at det tas utgangspunkt i funnene omtalt i tabellen over. På den måten vil tjenestetilbudet på sikt bli mer likeverdig for alle innbyggerne i den nye kommunen. Det er nå nedsatt grupper på tvers av kommunene som jobber med finne gode løsninger på fremtidig struktur og organisering innenfor pleie og omsorg. Prosjektgruppa håper at anbefalingene i denne analysen vil være til hjelp inn i dette arbeidet. Institusjon KOSTRA nøkkeltallene viser at det har det vært en stor økning i ressursbruken i Sande siste to år. En viktig årsak til dette er opprettelsen av egen ressursavdeling på sykehjemmet med 3 plasser. Denne avdelingen yter tjenester til svært ressurskrevende pasienter og forklarer om lag 7 mill kroner av forskjellene i Holmestrand kjøper i 2018 private tjenester for samme type pasienter til kostnader som er høyere enn plasskostnaden ved Sandetun. Det foreslås derfor å opprettholde avdelingen, og det bør heller vurderes om det er behov for å øke antall kommunale plasser av denne type. Sykehjemmet i Sande har flere avdelingsledere og en høyere nattbemanning. Nattbemanningen blir mer lik i 2018, da det er gjort økninger av denne i Holmestrand. En endring i avdelingslederstrukturen i Sande vil kunne øke lederspennet og kan medføre økte kostnader til sykefravær og overtid. En innføring av ikke betalt spisepause ved sykehjemmet vil kunne medføre kostnadsreduksjoner. Hof sykehjem har høy kostnad per plass hovedsakelig grunnet smådriftsulemper. Skal plasskostnaden reduseres må det etter prosjektgruppas vurdering gjøres strukturelle endringer. Eksempelvis kan avdeling C/ omsorgsboligene omgjøres til sykehjemsplasser eller man kan øke antall plasser ved eksisterende avdelinger der det er fysisk mulig. Det er i denne analysen ikke gjort detaljerte sammenligninger mellom kjøkkendriften i de tre sykehjemmene. Det må imidlertid antas at det kan være stordriftsfordeler å hente ut her, ved å samlokalisere kjøkken og/eller vaskeri. Det er nedsatt en egen prosjektgruppe som ser på dette. Hjemmetjeneste Det er vanskelig å bruke KOSTRA nøkkeltall for å vurdere ressursbruk innenfor hjemmetjenesten. Det viste seg også å være utfordrende å kartlegge faktiske utførte timer opp mot årsverk. Noe av årsaken til det ligger i ulik praksis på registrering av timer. Kartlagte data kan imidlertid indikere at det har vært ulik terskel i når det ytes tjenester kommunene imellom. Det er flere brukere av hjemmetjeneste over 80 år i Sande og Hof og det er flere mottakere av støttekontakt. Samlokaliseringen av tjenestekontoret vil trolig endre dette og prosjektgruppa foreslår at alle vedtak revurderes og at revurdering av vedtak gjøres oftere enn slik det har vært praktisert. Kartleggingen viste også en lavere ATA tid enn forventet i alle tre kommuner. ATA tid er såkalt «ansikt til ansikt tid», dvs. den tiden den ansatte faktisk yter hjelp til hjemmetjenestemottakeren. Tid utover dette er i hovedsak reisetid og pasientadministrasjon. En effektivisering av kjøreruter vil kunne være et mulig innsparingspotensial. Horten kommune har hatt gode erfaringer knyttet til innføring av et IT verktøy kalt Side 30 av 41

32 SPIDER. Det anbefales å vurdere innkjøp av dette, da verktøyet vil forenkle arbeidet med fordeling av kjøreruter. Det sikrer at riktig bemanning drar til rett sted og kan også medføre lavere sykevikarutgifter. Det anbefales videre at kommunene vurderer på nytt behov for rapporttid og turnus for øvrig, slik som tidspunkt for oppstart av dagvakter. Hof hjemmetjeneste ligger i dag adskilt fra Holmestrand hjemmetjeneste og drives på samme måte som om Hof var egen kommune. Det antas at en samlokalisering av tjenesten, både knyttet til nattjeneste, praktisk bistand og øvrig hjemmetjeneste, vil kunne medføre redusert ressursbruk. Bofellesskap og boliger Beregning av pleiefaktor innenfor bofellesskap viser ikke store forskjeller mellom de heldøgnsbemannede omsorgsboligene. Det er større forskjeller mellom MPU boligene og noe av det kan skyldes mindre enheter i Holmestrand enn i Sande. Det anbefales at det gjøres en kartlegging av omsorgsbehovet og en vurdering på om det er mulig på sikt å endre til større enheter i Holmestrand. Det er store forskjeller i bemanning mellom barneboligene i de to kommunene. Det anbefales at det gjøres en kartlegging av omsorgsbehovet i disse boligene og en utredning hvorvidt samlokalisering kan være hensiktsmessig både faglig og økonomisk. Det mottas ressurskrevende tilskudd for de aktuelle brukerne, slik at forskjellen i samlet ressursbruk ikke var vesentlig stor i Aktivisering og kjøp av private tjenester I Sande har det over tid blitt prioritert mer ressurser til Arbeids og aktivitetssentre samt VTA plasser, og dette forklarer 1,6 mill kroner av forskjellig ressursbruk i Prosjektgruppa anbefaler at det i økonomiplanperioden gjøres en vurdering av om det bør reduseres til samme nivå som i Holmestrand. Det er ulik praksis i innvilgelse av privat BPA mellom kommunene og forskjellen mellom Sande og Holmestrand var på 7,5 mill kroner i I 2018 jobbes det med å reetablere kommunal BPA ordning som på sikt kan overta de private BPA ordningene. Det er videre kartlagt at det også innvilges privat BPA til brukere over 67 år, dvs. brukere som ikke har rettighetsfestet BPA. Det anbefales av prosjektgruppa at brukere av privat BPA som ikke har rettighetsfestet BPA ivaretas i egen etablert hjemmetjeneste. Kjøp av øvrige private tjenester til brukere innenfor rus, psykiatri, utviklingshemmede og brukere med større atferdsproblemer var høyt i Holmestrand og Hof i Netto etter ressurskrevende tilskudd brukte Holmestrand 12 mill kroner og Hof 5,8 mill kroner. Enkelte brukere er ekstremt ressurskrevende og det vurderes at det for disse vil være vanskelig å etablere et godt nok tilbud i egen kommune til en lavere kostnad. Men for brukere innenfor rus og psykiatri anbefaler prosjektgruppa at det etableres egne kommunale tilbud som vil kunne redusere ressursbruken til private kjøp. Inntektspotensialet I KOSTRA analysen fremkom det at Salgs- og leieinntekter innenfor helse- og omsorg i % av brutto driftsutgifter lå med en lavere andel enn Kostragruppe 10 (Sande sin kostragruppe) og 13 (kommuner over innbyggere) i alle tre kommuner. Det bør tas en gjennomgang av all brukerbetaling knyttet til pleie og omsorgstjenester. Tjenester som etter loven kan finansieres etter selvkost prinsippet bør prisjusteres opp. Side 31 av 41

33 Nedenfor er de ulike tiltakene oppsummert og inndelt i område organisasjon og struktur, arbeidsmåte og prosess og tilbud og omfang. Det er satt opp en anslått årlig beløp på tiltaket, men ikke vurdert når i økonomiplanen innsparingstiltaket bør legges inn. Organisasjon og struktur Nr Navn på tiltak Beskrivelse av tiltak Konsekvenser av tiltaket Årlig sum 1 Slå sammen Hof og Holmestrand hjemmetjeneste -1,9/-0,3 2 Øke plasser sykehjem Hof 3 Flytte/utvide avdelinger sykehjem Hof Samlokalisere, praktisk bistand i Hof og Holmestrand og samlokalisering av natt i ny kommune 2020 Endre avd. C omsorgsboligene til sykehjemsplasser Flytte pasienter fra avd. B til avd. A og D Konsekvenser for brukerne vil være at noen vil få endret tidspunkt for tjenester og det antas å kunne redusere kostnadene med 0,3 mill på praktisk bistand og 1,9 mill nattjeneste Større sykehjemsavdelinger vil medføre mer effektiv ressursbruk Noen brukere vil kunne få tjenester ved et annet sykehjem i den nye kommunen. Større avdelinger, mer effektiv ressursbruk -1,0-1,2 4 Pleiefaktor Boliger MPU og barneboliger Redusere pleiefaktor i Holmestrand til Sande nivå Må utredes. Om behovet tilsier at pleiefaktor må ligge høyere, i så fall vil ikke innsparing kunne effektueres -1,0 Arbeidsmåte og prosess Nr Navn på tiltak Beskrivelse av tiltak Konsekvenser av tiltaket Årlig sum 5 SPIDER Effektivisere kjørelister i begge kommuner Øke ATA tid fremfor tid til kjøring. Mer fornøyde ansatte. Riktig kompetanse til riktig bruker. -1,5/-1,5 6 Ny turnus hjemmetjeneste begge kommuner 7 Revurdering av vedtak i begge kommuner 8 Ikke betalt spisepause Endre turnus begge kommuner Nye rutiner for revurdering av vedtak Innføre ikke betalt spisepause ved Sandetun sykehjem 9 Aktiv forsyning Innkjøp av medisinsk forbruksmateriell 10 Samarbeid med NAV 11 Velferdsteknologi tiltak Endre arbeidstid ift behovet til brukerne, må sees i sammenheng med SPIDER prosjektet og samlokalisering av Holmestrand/Hof, antatt innsparing 0,5 i Holmestrand og 1,0 i Sande Brukerne får mindre innflytelse ift. når tjenestene skal ytes. Kan medføre at brukere får redusert antall timer, antatt innsparing 0,5 i Holmestrand og 1,0 i Sande Ny turnus, ny fordeling av spisepauser, noe mindre tid sammen med pasientene, behov for egnet rom utenfor avdelingen Vil kunne medføre mer effektiv håndtering av medisinsk forbruksmateriell og mer kontroll på forbruk og mindre sløsing -0,5/-1,0-0,5/-1,0-2,0 Eget prosjekt Ta sats prosjektet Mindre ekstra innleie -0,2 Digitale trygghetsalarmer, E- låser, medisindispenser 12 Samlokalisering Samlokalisering kjøkken og/eller Satsing på velferdsteknologi er nødvendig for å kunne få effektuert innsparingene og dempe nye behov. Kan medføre økt brukerbetaling Større enheter og mer effektiv drift Må utredes -1,0 Side 32 av 41

34 vaskeri Tilbud og omfang Nr Navn på tiltak Beskrivelse av tiltak Konsekvenser av tiltaket Årlig sum 15 Heldøgns botilbud til personer med alvorlig rusproblematikk Bygge opp eget kommunalt tilbud Flytting av brukere. Redusere kostnader til private kjøp i Holmestrand -4,0 16 Rettighetsfesting BPA i Sande 17 Fra privat til kommunal BPA i Sande 18 Strengere tildelingspraksis hjemmetjeneste Tilby brukerne tjenester innenfor ordinær hjemmetjeneste Tilby brukerne kommunal BPA Likeverdig forståelse av tjenestenivået n Sande og Hof 19 EMPUS i Sande Redusere overføringer til EMPUS 20 Støttekontakt Redusere antall mottakere av støttekontakt i Sande 21 Brukerbetaling Kartlegge satser innenfor tjenesteområde 22 Frivillig sektor Øke samarbeid med frivillig sektor Mindre valgfrihet ift. når og av hvem tjenester blir gitt Bedre faglig og økonomisk kontroll for kommunen Brukerne får hjelp på riktig nivå, her anslått til 4 mill i Sande og 1 mill Hof. Dette tiltaket bør settes opp mot slutten av planperioden. Redusert omfang og kvalitet på aktivitetstilbud til mennesker med utviklingshemming Færre får innvilget støttekontakt i Sande, kan medføre dyrere tiltak på et senere tidspunkt Økt brukerbetaling for enkelte brukergrupper Mer samarbeid med frivillig sektor vil kunne være en viktig bidragsyter for å kunne få effektuert enkelte av tiltakene -4,6-1,5-4,0/-1,0 Må utredes *Utover tiltak i tabellene foreslås det også å endre til lik frekvens på vask ved sykehjemmene. Det vil redusere kostnader til pleie og omsorg i Holmestrand, men ligger i rammene til programområde teknisk. Årlig sum beregnet er kun anslag og må vurderes nærmere i økonomiplan og budsjettarbeidet. Dersom tiltakene kan effektueres som satt opp i tabellen vil det medføre en reduksjon i årlig kostnad på 13,5 mill kroner i Holmestrand og 18,5 mill kroner i Sande, til sammen 32 mill kroner. Ytterligere krav til innsparing kan effektueres dersom svært kostnadskrevende enkeltbrukere faller fra uten av nye kommer til. Det er innført nytt rapporteringsverktøy og etablert gode månedlige rapporteringsrutiner som vil fange opp dette. -1,6-0,7 Side 33 av 41

35 Redusere ressursbruk pleie og omsorg på lang sikt Med lang sikt menes her utover økonomiplanperioden. Alle er kjent med eldrebølgen som nå begynner å nærme seg. Dersom man bruker SSB sin prognose for framskrivning og forutsetter middels nasjonal vekst vil antall eldre (over 80 år) i den nye kommunen få følgende utvikling de neste 10 år: Vekst av eldre fram mot 2028 Vekst eldre år fra 2018 nivå Vekst eldre over 90 år fra 2018 nivå I økonomiplanperioden vil antall innbyggere over 80 år trolig øke med 68 i 2021 og 118 i 2022 (vekst ift. antallet i 2018). Dersom rammene til pleie og omsorg i den nye kommunen reduseres med om lag 30 mill kroner i denne perioden må det forutsettes at veksten dekkes av økt demografioverføring. Det er fra 2023 at eldrebølgen forventes å starte for fullt. Det medfører at den nye kommunen allerede i gjeldende økonomiplanperiode bør starte planleggingen ift. forventet økt behov for nye omsorgboliger/sykehjemsplasser. Forutsatt like stor andel sykehjemsplasser/omsorgsboliger som i dag og middels nasjonal vekst kan det akkumulerte behovet vises slik: Akkumulert behov for nye plasser/boliger I denne prognosen er det forutsatt at 19,8 % av innbyggerne over 80 år har en heldøgnsbemannet omsorgsbolig eller sykehjemsplass, slik andelen er i dag. Side 34 av 41

36 De overordnede føringer som ligger i ulike stortingsmeldinger og som den nye kommunen skal innrette seg etter i fremtiden, kan kort oppsummeres i følgende punkter: Kommunene skal yte mer gjennom: Flere forebyggende tjenester Flere spesialiserte tjenester Flere tjenester der brukere bor Pasientene sine behov og ønsker skal stå i sentrum Bedre samhandling intern i kommunene og mot spesialisthelsetjenesten Bedre kvalitet på tjenestene Når man i tillegg vet at livsstilssykdommer representerer de største helsemessige utfordringene for våre innbyggere i fremtiden, er det viktig å legge en klar og helthetlig strategi for hvordan man skal systematisere og organisere tjenestene våre for å benytte mulighetsrommet både økonomisk og kapasitetsmessig. Den demografiske utviklingen viser at innbyggerne i aldersgruppen år vil øke vesentlig og de mottar i dag stor grad av tjenester. Det vil gi stor økonomisk gevinst å gjøre denne aldersgruppen friskere gjennom forebyggende tiltak, og dermed bedre i stand til å motta tjenester i hjemmet. Dette fordrer at kommunen allerede nå endrer kurs og satser mer på forebygging. En strategi frem mot 2030 vil gi mulighet for å planlegge langsiktig og helhetlig, og bør fokusere på: fforebyggende tiltak, tjenesteinnovasjon, teknologi, kompetanse og kommunikasjon. Nedenfor følger prosjektgruppas anbefalinger til fokusområder innenfor helse og velferd fremover for å sikre dette. Rett tjeneste til rett tid Å utarbeide en omforent omsorgstrapp er nyttig for å synliggjøre hvilket spenn av tjenester en kommune har innen helse og omsorg. Den kan bidra til å øke forståelse både internt i avdeling for helse og omsorg, men også eksternt, mot innbyggerne. Det blir lettere å forstå hva som kan forventes av tjenestetildeling. Hva er godt nok? Vedtaksfatter må ha et godt samspill med både utøver, pasient og pårørende, i henhold til tillitsbasert praksis. Det vil være essensielt at en omforent omsorgstrapp sammenstilles med nye tildelingskriterier for de ulike nivåene i omsorgstrappen. Hvilke kriterier som legges til grunn for tildeling av de ulike tjenestene må synliggjøres. Dette medvirker til at kommunens tildelingspraksis blir transparent, og etterprøvbar. Dette vil igjen føre til mer rettferdig fordeling av tjenester i kommunen. Eksempel på omsorgstrapp: Side 35 av 41

37 Velferdsteknologi Det er viktig å fortsette arbeide med å utforske mulighetsrommet som velferdsteknologi kan gi og sette bruken inn i en helhetlig sammenheng. Ved å fokusere på velferdsteknologi som frihetsteknologi kan man fortsette å tenke at teknologi også kan gi brukere frihet til å bo hjemme så lenge som mulig. Teknologi koster er det da akseptabelt å stille krav om brukerbetaling i forbindelse med tjenesteutøving utover det lovpålagte? Dette er et viktig spørsmål som må løftes opp på et politisk nivå. Teknologi kan bidra til å forenkle tilværelsene for både brukere og arbeidsprosessene for de ansatte, og det bør legges til rette for at tilgjengelige teknologibaserte løsninger tas i bruk av- og i samarbeid med bruker og pårørende. Frivillige kan også være en støttende aktør her. Det anbefales å utarbeide en plan for bruk av fremtidens teknologi i helse og omsorg. Denne bør ligge som en del av en helhetlig strategi for hvordan man skal møte fremtidens helse og omsorgsutfordringer. Frivillig sektor Det finnes allsidig kompetanse og store ressurser i frivillige lag- og organisasjoner. Det anbefales å kartlegge mulighetene man har for samhandling. Det frivillige organisasjonslivet har ofte et stort ønske om å bidra positivt i samfunnet, men opplever ofte mangel på struktur og system på hva de kan bidra med. I et slikt arbeid er det viktig å skape møteplasser for brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner og lag i den nye kommunen for å gjensidig nyttiggjøre seg av ressurser og tilbud fra helse- og omsorgsavdelingen til det beste for pasienter og brukere. Følgende forutsetninger må imidlertid være på plass for at frivillig ressursinnsats skal kunne være effektiv: Kommunen erkjenner at den har hovedansvaret for å dekke hjelpebehovet, men at frivillig innsats kan være et viktig og nødvendig supplement for kvalitetsforbedring Kommunen identifiserer aktuelle kvalitetsforbedringer i tjenesteytingen som kan dekkes av frivillige, krav til aktuelle bidragsytere og avklarer et gjensidig forpliktende samspill med kommunen og dens tjenesteytere jfr eksempler på konkrete samarbeidstiltak på Side 36 av 41

38 Krav om kommunal administrativ styring, regulering og rapportering holdes på et minimumsnivå og baseres på respekt for frivillighetens egenart. Frivillig innsats løftes frem, synliggjøres og verdsettes i det offentlige rom jevnlig Kommunens satsing på frivillig innsats er godt forankret i kommunens styringsdokumentasjon og systematisk ledet Forebyggende arbeid, rehabilitering og hverdagsmestring Rehabilitering og hverdagsmestring Det bør jobbes for å videreutvikle hverdagsrehabilitering til å bli en tverrfaglig tilnærmings praksis. Slik rehabilitering med vante oppgaver i vante omgivelser gir de beste resultatene. Det foreligger ingen sikker forklaring på hvorfor det er slik, men trolig motiverer kjent miljø til å ta opp igjen tidligere gjøremål. Det understøttes også av at pasienter som får arbeidstrening knyttet til det som er kjent raskere greier seg bedre selv. Rehabiliteringstiltaket med mest gjennomgående virkning på tvers av alle diagnoser, er fysisk trening Hverdagsmestring som tankesett på sykehjem, dag-/aktivitetssenter og i hjemmetjenesten gjennom økt kompetanse hos ansatte på aktiv omsorg. Ergo og fysioterapitjenesten etablerer balanse- og styrketreningsgrupper tilrettelagt for brukere med ulik funksjonsnivå. Forskning viser at trening har effekt uavhengig av alder. Alle ansatte må se viktigheten av at brukere opprettholder egen mestring i hverdagens aktiviteter. Fokus og innsats på «laveste» nivå i trappa er best effektive bruk av ressurser. Jobbe med å implementere pasientforløp og pakkeforløp i samhandling med helseforetakene. Forebyggende arbeid Forebyggende hjemmebesøk implementeres som et fast tilbud fra ergo og fysioterapitjenesten og videreutvikles som en tjeneste innen kommunens satsing på tidlig intervensjon. Fallforebyggende arbeid ved at ergo og fysioterapeuter benytter standardisert kartlegging ved oppdaging av redusert funksjon hos bruker og følger opp med målrettede tiltak. Det iverksettes registrering av antall brudd i institusjon og i hjemmet for å måle og kvalitetssikre at tiltakene som settes inn gir ønsket effekt. Målet er redusert ansatt brudd pr. år. Hvert brudd medfører store ressurser og kostnader. Tiltak som forebyggende hjemmebesøk og fallforebyggende treningstilbud (balansestyrketrening) er på sikt svært kostnadseffektive tiltak for kommunen, og er samtidig et godt tilbud for innbyggeren. Etablering av ulike treningstilbud for ulike diagnosegrupper via kommunale og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. Sikre at kommunen totalt sett har et variert gruppetilbud og at ansatte og innbyggere er kjent med gruppetreningstilbudene. Viktig tiltak for å utnytte ressurser på best effektive måte, samt at innbyggerne/brukerne opplever ofte dette som et godt tilbud sett opp mot det sosiale perspektivet, deling av erfaring og bygging av nettverk. Ergo og fysioterapitjenesten ved Frisklivssentralen utvikler nye frisklivstiltak og videreutvikler «Sterk og stødig» ved å rekruttere flere frivillige seniorer til instruktører og som ledere av treningsgrupper. Revidering av planer Det foreslås at det utarbeides en demensplan. Planen bør inneholde en rekke konkrete tiltak som vil kunne medføre at de demente kan bli boende hjemme lengre. Tiltakene må sikres at de kan spores i kommunens overordnede styringsdokumentasjon dvs. planer og budsjettrammer. Side 37 av 41

39 Det foreslås å utarbeide en kompetanse- og rekrutteringsplan. Tiltak som kan sikre at kommunen på sikt får tilgang på den kompetansen de trenger kan være: Gi økonomisk støtte og tilrettelegging for at unge ansatte kan ta videreutdanning. Det er viktig å sikre at ansatte som tar videreutdanning får kontraktsfestet bindingstid for å sikre at kommunen kan nyttiggjøre seg av den kompetanse de tilegner seg Gjennomføre en kartlegging av hvilken kompetanse kommunen ønsker å knytte til seg. Videreutdanning bør forankres basert på denne kartleggingen Tilby gode oppfølgings ordninger for lærlinger Arbeide aktivt for at studenter kan gjennomføre praksis innen kommunens ulike avdelinger Arbeide systematisk mot utdanningsinstitusjoner for å markedsføre den nye kommunen som en attraktiv arbeidsplass som kan tilby stabile arbeidsplasser både under og etter utdanning Det foreslås å revidere Boligsosial handlingsplan. Fremtidig behov på heldøgnsbemannede omsorgsboliger og boliger for funksjonshemmede bør inngå som en del av planen. Hvordan vil fremtidens eldre bo? Prosjektgruppa har diskutert såkalte «Stjerneboliger» i arbeidet med analysen. Det bygges boliger med baser og felles områder i midten. Kanskje vil fremtidens eldre i større grad ha et ønske om å bo sammen med andre, eksempelvis i felles bokollektiv der man først kan hjelpe hverandre, før det etter hvert må ytes tjenester fra enten det offentlige eller det private. Hentet fra Aftenposten Eldre stortrives i bokollektiv Side 38 av 41