Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT

Transkript

1 Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT HAMAR KOMMUNE

2 OPPDRAGSGIVER: RAPPORT NR: RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: KVALITETSSIKRET AV: FORSIDEBILDE: Hamar kommune R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg Rune Holbæk Per Schanche Shutterstock.com DATO: R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

3 Innhold 1 Analyse av kvantitative data Generelt om KOSTRA-analysen Samlet kostnadsnivå i kommunene Pleie og omsorg Institusjon Hjemmebaserte tjenester Oppsummering KOSTRA-analysen Tjenesteprofilen innen pleie og omsorg Andelsmessig fordeling av kommunens nettodriftsutgifter Netto driftsutgifter pleie og omsorg Brukere og plasser Andre brukere, i hovedsak eldre Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre Ulike type sykehjemsplasser for eldre Kostnader pr. sykehjemsplass Mennesker med psykisk utviklingshemming mv Tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming under 18 år Antall brukere under 18 år Tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming mv. over 18 år Antall brukere over 18 år Årsverk og andel plasser Psykisk helse og rus Årsverk psykisk helse og rus Antall brukere over 18 år Oppsummering av tjenesteprofilen innen pleie og omsorg Helse (KOSTRA) Kommunenes behov for helsetjenester Utvikling i utgifter over tid Prioritering Driftsutgiftene fordelt på ulike tjenesteområder Årsverk kommunehelsetjenesten Oppsummering helse Folkehelseprofil Folkehelseprofil Bruddskader Pasientforløp Kvalitet R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

4 7 Fremtidig behov for tjenester Demografisk utvikling Fremtidig behov for tjenester Ingen vridning av tilbudet fra institusjon til hjemmetjenester «Boligtrappen» i Hamar Boligtilbud for eldre i de nordiske landene Framskrivning av forekomst av demens R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

5 1 Analyse av kvantitative data Analysen vår bygger på både kvantitativ analyse og kvalitativ analyse knyttet til forskning på området, i tillegg til informasjon fremkommet i gjennomgangen av helse og omsorgstjenesten i Hamar. I dette vedlegget har vi samlet ulike analyser av kvantitative data innen pleie og omsorg og helse. En sentral kilde er informasjon om økonomi i tillegg til utvalgte nøkkeltall innenfor de ulike tjenesteområdene. Hamar kommune er sammenlignet med andre kommuner ved hjelp av standardiserte nøkkeltall, hentet fra KOSTRA-databasen hos SSB. I tillegg har vi gjort supplerende analyser på et grundigere nivå innenfor pleie og omsorg. Data fra blant annet Folkehelseinstituttet, Kommunebarometeret og SAMDATA er hentet inn for å supplere analysegrunnlaget. Formålet med analysen er å få nødvendig innsikt i kostnadsnivå og dimensjonering av ulike tjenester innen tjenestene som er berørt av gjennomgangen for å forsøke å svare ut problemstillingene som kommunen og vi har reist i forbindelsen med gjennomgangen. Agenda Kaupang har gjennomført en sammenlikning av aktuelle tjenesteområder innenfor pleie/omsorg og helse. Vi har sammenlignet Hamar med andre relevante kommuner. Analysen bygger på data fra KOSTRA og data fra Agenda Kaupangs egenutviklede database. Data som presenteres er blant annet korrigert for forskjeller i behov i kommunene. Dette er nødvendig for å kunne foreta en sammenlikning på tvers av kommuner. KOSTRA gir ikke tilstrekkelig data for å kunne sammenlikne prioritering og dimensjonering av tjenester for ulike brukergrupper innen pleie og omsorg. Agenda Kaupang har derfor utviklet en modell som gjør det mulig å få frem data knyttet til ulike brukergrupper på tjenestenivå innenfor pleie og omsorg. Hamar står overfor en sterk økning i behovet for pleie- og omsorgstjenester fram mot 2040 på om lag 60 prosent dersom dagens praksis videreføres. Dette som følge av økt andel innbyggere over 80 år og dermed flere med demenssykdom. De første årene er det gruppen mellom år som øker, mens det faktisk er en reduksjon i gruppen mellom 80 og 89 år. Dette medfører at kommunens inntekter reduseres for denne aldersgruppen, noe som igjen medfører at kommunen må tilpasse seg endringene. På slutten av 2020-tallet vokser gruppen mellom 80 og 89 år og på 2030-tallet er det gruppen over 90 som øker. Utviklingen er et uttrykk for at de store etterkrigskullene gradvis blir eldre. Skal kommunen klare å imøtekomme og ivareta innbyggernes behov utover i perioden, er kommunen helt avhengig av å planlegge og dimensjonere sine helse- og omsorgstjenester på en slik måte at innbyggerne gis mulighet til å ta et aktivt ansvar for egen helse, og at man får mulighet til å være aktiv og bli boende i eget hjem så lenge som mulig. Mange vil ha omfattende behov for bistand og omsorg, og ha behov for tjenester i heldøgns tjenester eller bistand i institusjon. Dette må også kommunen planlegge for videre. Det er foretatt en analyse knyttet til hvordan kommunen ivaretar dette i dag, og hvilke grep man bør gjøre for å yte tjenester mer i tråd med innbyggernes behov, BEON-prinsippet, nasjonale føringer og økonomiske rammer. Når det gjelder begrepet kvalitet forholder vi oss til ulike variabler på systemnivå, da særlig knyttet opp til hvordan kommunen har dimensjonert sine tjenester innenfor helse og omsorgstjenesten (BEON), og hvordan de klarer å utnytte kapasiteten på en kostnadseffektiv måte. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

6 1.1 Generelt om KOSTRA-analysen Vi har foretatt en analyse av Hamar kommunes kostnader sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. Kommunene er valgt ut i samarbeid med oppdragsgiver. Det er lagt vekt på å velge kommuner som enten oppdragsgiver eller konsulent fra før har kjennskap til, og/eller kommuner som kan ha noe å lære bort. I tillegg har det vært et ønske fra kommunen å bli sammenlignet med nabokommunene Lillehammer, Stange og Gjøvik. I tillegg har Hamar blitt sammenlignet med Kongsberg, Fjell, landsgjennomsnittet utenom Oslo og kommunegruppe 13 1, som Hamar tilhører. Fjell er inkludert i utvalget, fordi kommunene driver rimelig innenfor PLO. Kongsberg er tatt med da dette er en kommune på tilsvarende størrelse som Hamar, innenfor samme kommunegruppe. Kommunegruppe 13 er tatt med for å få en trygg sammenligning. Spesielle forhold og regnskapsfeil vil ikke kunne påvirke tallene i en kommunegruppe like mye som i enkeltkommuner. Kommunegruppe 13 består av 40 store kommuner utenom de fire største byene. Størrelsene på sammenligningskommunene varierer fra ca til i overkant av innbyggere. I Hamar var det pr registrert innbyggere og kommunen er dermed den største kommunen i denne sammenlikningen. Tabellen under viser at alle kommunene har hatt en vekst i innbyggertallet fra 2005 til 2016, i tillegg fremkommer det sentrale karakteristika ved kommunene som er benyttet i sammenlikningen. Tabell 1-1: Karakteristika ved de ulike kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Kilde: KOSTRA Innbyggere Innbyggere Vekst i folketallet Areal Innbyggere pr. Kommunegruppe Behovskorrigerte frie inntekter pr. innb. % av Kommuner siste 5 år % km 2 km 2 landsgjennomsnitt Hamar % ,8 % Kongsberg % ,3 % Lillehammer % ,6 % Stange % ,4 % Gjøvik % ,5 % Fjell % ,4 % Landet uten Oslo % ,1 % Kostragruppe % ,4 % 1 Også benevnt «KOSTRA-gruppe 13» R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

7 1.1 Samlet kostnadsnivå i kommunene Vi sammenligner samlede netto driftsutgifter pr. innbygger (utgifter minus egenbetaling og statstilskudd). Dette er den kostnaden kommunestyret må bevilge. Vi har brukt regnskapet for Vi bruker det organisasjonsnøytrale KOSTRA-regnskapet i vår sammenligning. Kommunale tjenester er delt inn i et sekstitalls tjenester, de såkalte KOSTRA-funksjonene. Vi ser på alle funksjoner fra 100 Politisk styring til 393 Drift av gravplasser. Vi korrigerer regnskapene for ulikheter i behov etter metoden i statsbudsjettet (utgiftsutjevningen i det kommunale inntektssystemet). Før vi kan sammenligne med andre kommuner, må vi korrigere for forskjeller i behov. Vi bruker Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) behovsberegning i inntektssystemet til kommunene. Det vil si korreksjon for ulikheter i demografi, geografi og sosiale forhold. Hamar har et samlet utgiftsbehov på 99 % av landsgjennomsnittet i statsbudsjettet for 2017 jf. figuren under. 160 % Utgiftsbehov etter statsbudsjettets metode 140 % 120 % 100 % 99 % 98 % 99 % 101 % 99 % 96 % 100 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Landet uten Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Oslo Kostragruppe 13 Administrasjon 93 % 94 % 94 % 95 % 94 % 94 % 98 % 100 % PLO 116 % 97 % 113 % 111 % 107 % 77 % 88 % 100 % Helse 98 % 96 % 98 % 100 % 98 % 94 % 91 % 100 % Grunnskole 88 % 100 % 90 % 92 % 93 % 117 % 88 % 100 % Barnehage 87 % 99 % 92 % 97 % 91 % 112 % 120 % 100 % Barnevern 96 % 95 % 87 % 97 % 96 % 105 % 126 % 100 % Sosial 102 % 92 % 90 % 95 % 100 % 74 % 163 % 100 % Total 99 % 98 % 99 % 101 % 99 % 96 % 100 % 100 % Figur 1-1: Utgiftsbehov etter statsbudsjettets metode. Kilde: KOSTRA og Agenda kaupang sine egne beregninger Vår konklusjon er at Hamar kommune har et samlet kostnadsnivå på den samlede tjenesteproduksjonen over gjennomsnittet for kommunegruppe 13, se figuren under. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

8 Netto driftsutgift per innbygger korrigert for behov Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrupp e 13 Kirke Kultur Sosial Barnevern Barnehage Grunnskole Helse Pleie og omsorg Administrasjon Figur 1-2: Netto driftsutgift pr. innbygger korrigert for behov. Kilde: KOSTRA 2016 Figuren over fordeler utgiftene i ni tjenestegrupper: barnehage, grunnskole, kultur, kirke, PLO, helse, sosial, administrasjon og barnevern. Tekniske tjenester holdes utenfor da mesteparten av tjenestene her er selvkostfinansiert. Hamar sine utgifter til helse er lavere enn snittet i KOSTRA-gruppe 13. De øvrige tjenesteområdene har høyere kostnad pr. innebygger enn snittet i KOSTRA-gruppe 13 Utgiftene innenfor de ulike tjenestene varierer mellom kommunene, men bildet er at Hamar sine utgifter ligger høyere enn sammenlikningskommunene innenfor de fleste tjenesteområdene Vi kan deretter regne om kostnadsforskjellene til millioner kroner, ved å multiplisere med innbyggertallet i Hamar. Hamar driver samlet sett i underkant av 128 mill. kr dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Kostnadsforskjellene er slik for de ulike tjenestene: Dyrere tjenester i Hamar: kultur og kirke (23,9 mill. kr), sosial (10,8 mill. kr), barnevern (2,1 mill. kr), barnehage (6,2 mill. kr), grunnskole (29,1 mill. kr), PLO (39,4 mill. kr) og administrasjon (17,4 mill. kr) Rimeligere tjenester i Hamar: helse (0,9 mill. kr) Analysene viser at det er en rekke tjenester som holder utgiftsnivået i Hamar høyt. PLO-tjenestene, skole, kultur og kirke er de største bidragsyterne. Tall for alle kommunene fremkommer i figuren under. Basert på den foreløpige analysen og KOSTRA er vurderingen at det er mulig å drive PLO billigere enn man gjør i Hamar. Alle kommunen i sammenlikningen, minus Kongsberg samt gjennomsnittet i R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

9 KOSTRA-gruppe 13, driver tjenestene rimeligere enn Hamar. Fjell, som driver vesentlig rimeligere enn Hamar, er kjent for en svært hjemmebasert profil på PLO-tjenesten. Det er i tillegg gjennomført detaljerte regnskapsanalyser som viser noen feilføringer i KOSTRA, men uten at dette påvirker hovedbudskapet. I neste delkapittel vi vi gjennomføre en ytterligere analyse av nøkkeltall innen pleie og omsorg. 1.2 Pleie og omsorg Kommunene rapporterer selv inn, etter hvert i betydelig grad automatisk, til styringsverktøyet KOSTRA (kommune-stat-rapportering). Dette gir kommunen mulighet til både å følge egen utvikling over tid, men også sammenligne seg med andre kommuner. Helse og omsorg avgrenses i denne analysen til alle de kommunale PLO-tjenestene. Det betyr en helt klart definert gruppe KOSTRA-funksjoner (Kommunelovens tjenesteinndeling) og IPLOStjenester (Helselovgivingens tjenesteinndeling), se tabellen under. Tabell 1-2: Tjenester innenfor pleie og omsorg i KOSTRA KOSTRA-funksjoner IPLOS-tjenester 234 Aktivisering Dagsenter, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm 253 Pleie i institusjon Langtidsplass sykehjem, korttidsplass sykehjem, barnebolig, avlastningsbolig barn og unge 254 Pleie i hjemmet Hjemmehjelp, praktisk bistand/opplæring, praktisk bistand brukerstyrt personlig assistent (BPA), hjemmesykepleie, omsorgslønn, privat avlastning 261 Institusjonslokaler Drift av sykehjem og barnebolig (ikke IPLOStjeneste) Samlede netto driftsutgifter til PLO i Hamar i 2016 var 611 mill. kr. Det utgjør kr pr. innbygger (før behovskorrigering), se tabellen under. Tabell 1-3: Regnskap PLO i Hamar Kilde: KOSTRA Vi har fått tilsendt regnskapet i Hamar for å sjekke om kommunen har ført utgifter i tråd med gjeldende KOSTRA-veileder. Regnskapsanalysen viser følgende: Lønn og pensjon ser ut til å være ført i tråd med KOSTRA-veilederen Tilskudd til ressurskrevende brukere er fordelt på tjenester, i tråd med KOSTRA-veilederen De totale utgiftene til stab- og støttefunksjoner er fordelt på tjenestene, i tråd med KOSTRAveilederen R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

10 Følgende korreksjoner er foretatt i regnskapsanalysen for de vesentlige feilføringene 2 : Det er gjort flere mindre korrigeringer av mindre vesentlighet. Det er kun de vesentligste korrigeringene som kommenteres her Utgifter for dagtilbud til mennesker med utviklingshemming på ansvar Hamar arbeid og aktivitet (HAA) er ført på to KOSTRA-funksjoner. Ca. ¾ av utgiftene er ført på 273 og resten på 234. Vi har etter dialog med tjenesten korrigert et beregnet beløp fra Hamar arbeid og aktivitet og overført fra KOSTRA-funksjon 273 til 234 (innen PLO). Endringen utgjør ca. 9,8 mill. kr mellom KOSTRA-funksjonene Utgifter til Avd. C1 og C2 er flyttet fra KOSTRA-funksjon 254 til 253 med til sammen kr Utgifter til Finsalhagen omsorg er flyttet fra KOSTRA-funksjon 253 til 254 med kr Utgifter til administrasjon barn og familie på 3,9 mill. kr er ompostert fra KOSTRA-funksjon 234 til 243 En utfordring når vi ser på netto driftsutgifter er at fondsavsetninger ikke inngår i beregningen. Vi har derfor også korrigert for fondsavsetning på kr til Flykningskontoret Siden Hamar er en vertskommune for brukere etter HVPU-reformen, har vi korrigert for dette ved sammenlikning med andre kommuner. Dette gjelder 22 brukere og utgjør 28,85 mill. kr for 2016 PLO-regnskapet i KOSTRA omfatter alle typer brukere. Tallene inkluderer både eldreomsorg, tjenester til personer med psykisk utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser og psykisk helse/rus. Før vi kan sammenligne med andre kommuner, må vi korrigere for forskjeller i behov tilsvarende metodikk beskrevet tidligere i rapporten. Vi bruker Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) behovsberegning i inntektssystemet til kommunene. I behovsanalysen innen pleie og omsorg inngår i alt åtte ulike kriterier og de er antall eldre og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år har størst vekt. Behovet for PLO-tjenester i Hamar er 116 % av gjennomsnittet for landet, mens behovet i kommunegruppe 13 er 97 %. Behovet i de andre kommunene vi sammenligner med, varierer fra 59 % til 122 %, se figuren under. Årsaken til at Hamar har et forventet behov for PLO-tjenester over snittet for landet skyldes i hovedsak høy andel eldre innbyggere. 2 Det er foretatt ytterligere justeringer som ikke er ramset opp i listen under. Dette er feilføringer under kr R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

11 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Behov pleie og omsorg Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrupp e 13 Innb. 0-1 år (0,39%) 77 % 90 % 78 % 91 % 89 % 115 % 136 % 98 % Innb. 2-5 år (0,82%) 82 % 96 % 86 % 99 % 90 % 115 % 113 % 103 % Innb år (2%) 91 % 102 % 92 % 93 % 94 % 119 % 91 % 106 % Innb år (1,5%) 100 % 94 % 108 % 100 % 102 % 119 % 89 % 104 % Innb år (9,57%) 97 % 99 % 98 % 98 % 98 % 98 % 120 % 101 % Innb år (10,99%) 124 % 108 % 117 % 117 % 116 % 79 % 79 % 103 % Innb år (20,21%) 137 % 104 % 126 % 117 % 119 % 54 % 78 % 101 % Innb. over 89 år (10,66%) 147 % 107 % 117 % 105 % 102 % 57 % 96 % 95 % Reiseavst. innan sone (1,11%) 36 % 73 % 65 % 98 % 78 % 89 % 51 % 63 % Reiseavst. til nabo-krets (1,11%) 45 % 79 % 85 % 95 % 96 % 141 % 49 % 74 % Basis-kriteriet (1,41%) 28 % 33 % 32 % 46 % 30 % 37 % 1 % 23 % Dødelighet (13,11%) 99 % 89 % 99 % 106 % 109 % 92 % 107 % 101 % PU 16 år og over (14,03%) 95 % 85 % 122 % 133 % 100 % 95 % 72 % 93 % Ugifte 67 år og over (13,11%) 133 % 98 % 122 % 110 % 116 % 59 % 94 % 99 % PLO 116 % 97 % 113 % 111 % 107 % 77 % 88 % 97 % Figur 1-3: Kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester De behovskorrigerte utgiftene til PLO i Hamar i 2016 var kr pr. innbygger. Det utgjør ca kr mer pr. innbygger enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, og sammen med Kongsberg høyest blant sammenligningskommunene, se figuren under. Det er viktig å være klar over at Hamar er vertskommune etter HVPU-reformen. Det gjør at kommunen har utgifter for brukere som ikke andre kommuner har. Vertskommunetilskudd føres sjelden eller aldri på tjenestene, men sentralt. Kommunens utgifter til PLO må derfor sees i sammenheng med dette og kan være en av flere forklaringer på hvorfor kommunen ligger høyere enn kommuner som ikke har vertskommunebrukere. Figuren under viser også viktigheten av å korrigere for behov, for å kunne sammenligne med andre kommuner. Hamar har nest høyest utgifter innen pleie og omsorg og høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Forskjellene reduseres betraktelig når vi korrigerer for behovet. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

12 Tall i kroner Tall i kroner Netto driftsutgift til pleie og omsorg Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrupp e 13 Netto dr.utg pr. innb Netto dr.utg pr. innb, korrigert for behov Figur 1-4: Netto driftsutgifter til pleie og omsorg og korrigert for behov. Kilde: KOSTRA 2016 og egne analyser Vi har tidligere vist utviklingen i utgifter innen pleie og omsorg for Hamar. I figuren under ser vi hvordan utviklingen har vært i sammenligningsutvalget når det gjelder utgifter pr. korrigerte innbygger Netto driftsutgift til pleie og omsorg over tid, behovskorrigert Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Kostragruppe Figur 1-5: Netto driftsutgifter til pleie og omsorg over tid, behovskorrigert R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

13 Tall i kroner Figuren viser at Hamar har redusert utgiftene sin i perioden når vi ser utgiftene i forhold til innbyggere. Utgiftene i 2016 ligger på nivå med 2014, og nest høyest i sammenlikningen. Ett av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor PLO-sektoren, er fordelingen av ressursene mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. På dette området arbeider de fleste kommuner ut fra et prinsipp om at tjenesten bør gis på laveste effektive omsorgsnivå og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig. Det betyr stor vekt på hjemmebaserte tjenester og aktivisering. Figuren under viser hvordan de behovskorrigerte PLO-utgiftene fordeler seg på KOSTRAfunksjoner. Hamar bruker mer både til pleie i institusjon og på pleie i hjemmet enn sammenligningskommunene. I tillegg er utgifter til institusjonslokalene høyere enn i de andre kommunene. Derimot bruker kommunen mindre enn de andre kommunene på aktiviserings- og servicetjenestene. Regnskapsanalysen vår viste at Hamar fører utgifter til Hamar arbeid og aktivitet på kommunale sysselsettingstiltak tilsvarende 9,8 mill. kr (sosial i KOSTRA). Dette gjør at disse utgiftene ikke kommer med i figuren under. Netto driftsutgifter pr. innbygger fordelt på funksjon Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser - Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Institusjonslokaler Helse- og omsorgstjenester i institusjon Figur 1-6: Netto driftsutgift pr. innbygger fordelt på funksjon. Kilde: KOSTRA 2016 og Agenda Kaupang (ikke data fra KOSTRA-gruppe 13) Analysene våre viser et teoretisk innsparingspotensial for PLO-tjenestene i Hamar på i underkant av 40 mill. kr sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Dette gjelder spesielt innenfor områdene hjemmebaserte tjenester til alle brukergrupper (37,2 mill. kr) og utgifter til institusjonslokaler (13,3 mill. kr). Hamar er en vertskommune og har som følge av dette ansvar for 22 brukere. Hamar kommune mottar inntekter fra staten for å ivareta disse brukernes behov for kommunale tjenester. I 2016 mottok Hamar i underkant av 30 mill. kr i statlig tilskudd. Inntektene føres på KOSTRA-funksjoner for andre statlige tilskudd. Utgiftene føres etter hvor tjenestene produseres. Vi får dermed en situasjon hvor Hamars tjenester virker omtrent 29,85 mill. kr dyrere enn de i realiteten er. Beregnet innsparingspotensial må korrigeres for dette og utgjør 10 mill. kr etter vertskommunebrukere er trukket fra. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

14 En nærmere analyse av tilbudet til innbyggere år, viser at Hamar gir tilbud til relativt mange innbyggere i denne aldersgruppen i forhold til sammenligningskommunene, både på institusjonsog hjemmetjenester. Det er 9,6 % av yngre eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester. Gjøvik er et unntak i sammenlikningen da de yter tilbud til en stor andel i denne aldersgruppen. Se figuren under. Andel innbyggere år som mottar PLO-tjenester Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrupp e 13 Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål år 1,8 1,4 1,6 1,7 4,2 1,2 1,5 1,4 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 1,4 1,1 1,6 1,3 1,1 0,7 1,5 1,4 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år 6,4 6,7 5,4 5,1 8,9 6,0 6,7 5,9 Figur 1-7: Dekningsgrad for tjenestene samlet sett aldersgruppen år. Kilde: KOSTRA 2016 Når det gjelder aldersgruppen over 80 år og oppover, er det 48 % som mottar pleie- og omsorgstjenester i Hamar. Det er flest mottakere av hjemmetjenester med nærmere 32 %, på nivå med landsgjennomsnittet. Hamar har høyest andel mottakere som mottar institusjonstjenester av sammenligningskommunene. Gjøvik og Fjell har flest mottakere med tjenester i boliger med heldøgns bemanning, 3,5 prosentpoeng over Hamar, jf. figuren under. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

15 Andel innbyggere 80 år og over som mottar PLO-tjenester Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over 0 Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrupp e 13 4,0 2,9 2,2 1,6 7,7 7,5 3,8 3,3 12,7 12,4 12,2 10,1 8,5 6,5 13,0 11,6 31,8 34,7 30,0 29,8 38,1 37,7 32,4 29,3 Figur 1-8: Dekningsgrad tjenester til innbyggere 80 år og over. Kilde: KOSTRA 2016 R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

16 Tall i prosent Institusjon Institusjonstjenesten omfatter utgifter til pleie og omsorg i institusjoner, inklusive korttidsopphold. KOSTRA skiller ikke på ulike brukergrupper. Dette medfører at utgifter til barnebolig og avlastning for barn og unge i avlastningsbolig også fremkommer i disse utgiftene. Sammenligningen av utgifter innen institusjon inkluderer alle utgifter knyttet til drift av institusjonen, det vil si ressursinnsats til pleie og omsorg, renhold, kjøkken, vaktmestertjenester, drift av bygninger m.m. Vi har sett at kostnader til pleie i institusjon er høy i Hamar. Høye institusjonskostnader kan skyldes to forhold: høyt antall plasser (høyt volum) og/eller dyr drift pr. plass (høy enhetspris). Av figuren under fremgår det at institusjonsdekningen i Hamar er i det øvre sjiktet, og vesentlig høyere enn Stange, Gjøvik og Fjell. KOSTRA viser at 12,7 % av innbyggerne over 80 år i Hamar var på sykehjem. Dette er nest høyest i vår sammenligning. 14 Dekningsgrader institusjon aldersfordelt Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 0 Hamar Kongsberg Lillehamm er Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragru ppe 13 12,7 12,4 12,2 10,1 8,5 6, ,6 1,4 1,1 1,6 1,3 1,1 0,7 1,5 1,4 Figur 1-9: Dekningsgrad på institusjon, aldersfordelt. Kilde: KOSTRA 2016 Det neste spørsmålet vi ønsker å belyse, er enhetsprisen på institusjon (sykehjem, aldershjem og barnebolig/avlastningsbolig). Bruttoutgift pr. kommunal plass er produksjonskostnaden for kommunale plasser (egenbetaling er ikke trukket fra). I figuren under fremkommer det at en kommunal plass i Hamar koster 1,2 mill. kr. Dette er over landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe 13, men lavere enn i Kongsberg og Fjell. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

17 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunale plass Hamar Kongsberg Lillehamm er Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrup pe 13 Korrigerte brutto driftsutgifter til lokaler Korrigerte brutto driftsutgifter til pleie Figur 1-10: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunale institusjonsplass. Kilde: KOSTRA 2016 og egne analyser Figuren viser at det er relativt stor variasjon i enhetskostnadene. Stange har lavest enhetskostnad pr. kommunal plass, rundt 1 mill. kr pr. plass, mens i Fjell er enhetskostnaden nesten 1,8 mill. kr pr. plass. Enhetskostnadene i Hamar ligger i mellomsjiktet i sammenligningen. Utgiftene til lokaler er høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen, men lavere enn Fjell og Kongsberg. Utgiftene til pleie ligger i midtsjiktet. Antall plasser i institusjon varierer mellom kommunene. Vi har vist at Hamar, Kongsberg og Lillehammer er de kommunene som har høyest dekningsgrad for innbyggere over 80 år. I figuren under ser vi at flere av kommunene bruker de plassene de har og vel så det. Både Hamar, Kongsberg og Lillehammer har over 100 % belegg på plassene sine. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

18 Prosent ,5 107 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 108,9 99,5 95,5 91,2 97,5 101, Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Figur 1-11: Belegg i institusjon. Kilde: KOSTRA Korttidsplasser i sykehjem Korttidsplass i sykehjem er for personer som i en overgangsperiode har omfattende pleiebehov som følge av akutt svikt eller sykdom, eller som i en overgangsperiode trenger trening/gjenopptrening eller avlastning. Et slikt tilbud betyr mye for pasientflyten innenfor PLO-tjenesten, og er en viktig del av en tiltakskjede som kan bidra til å dempe behovet for sykehjemsplasser og gi brukerne mulighet til å bo lengre i eget hjem. Mange kommuner strever med å styre bruken av korttidsplassene sine. Dette kan skyldes flere årsaker. Antall plasser avsatt til korttidsplasser og arbeidsmetodikk på korttid samt forhold ved pasientene, spiller en stor rolle. Fjell har definert 45 % av plassene sine til korttidsformål. I Hamar er 20,2 % av sykehjemsplassene i 2016 definert som korttidsplasser, noe som er litt høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Se figuren under. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

19 Tall i prosent 50 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold , , ,2 19,9 17,5 18,9 18, Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Figur 1-12: Antall plasser avsatt til tidsbegrenset opphold. Kilde KOSTRA 2016 I noen kommuner kan det være en utfordring at korttidsplassene i praksis ikke fungerer som planlagt ved at de fylles av personer som bruker plassene over lang tid. Det betyr at ikke alle korttidsplasser fungerer slik de er tenkt. Viktigst er altså hvor mange av plassene som i praksis fungerer som korttidsplasser, uavhengig av hvordan plassene er definert. Statistikken over gjennomstrømningen for korttidsplassene gir informasjon om hvordan disse plassene faktisk fungerer. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

20 Statistikken i figuren under illustrerer at gjennomsnittlig opphold på korttidsplassene i Hamar er på 24,4 døgn. Dette er høyere enn hele sammenligningsgrunnlaget vårt, og indikerer at korttidsplassene ikke brukes optimalt. Det er ikke registrert data fra Stange kommune på dette temaet, Stange er derfor ikke med i figuren. 25 Gjennomstrømning på korttidsplasser i sykehjem Hamar Kongsberg Lillehammer Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Opphold pr. plass 14,7 13,7 15,9 24,9 19,9 18,3 19,9 Personer pr. plass 8,8 6,2 11,2 7,6 11,9 8,5 8,9 Oppholdsdøgn pr. opphold 24,4 22, ,2 13,9 19,6 20,2 Figur 1-13: Gjennomstrømning på korttidsplasser i sykehjem R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

21 Kroner Kvadratmeter Lokaler institusjon Vi har sett at Hamar har høye driftsutgifter til institusjonslokaler. Utgiftene pr. innbygger er kr, omtrent 320 kr mer enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Høye utgifter til lokaler kan komme av mye areal eller høye driftsutgifter pr. kvm. Hamar har 276 kommunale plasser i institusjon iht. KOSTRA Samlet areal for dette formålet blir da kvm. Areal pr. kommunal plass i institusjon varierer fra 91 i Lillehammer til 420 kvm i Fjell, jf. figuren under. Institusjonslokaler Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrupp e 13 Kroner pr. kvm Kvm pr. kommunale plass Figur 1-14: Driftsutgifter pr. kvm institusjonslokale og antall kvm pr. kommunale plass Figuren viser at Hamar har et gjennomsnitt kvm pr. plass på 159 kvm. Dette utgjør 47 kvm mer enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 pr. plass. Hamar sin brutto driftsutgift pr. kvm var kr i Det er omtrent 70 kr lavere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, men nest høyest blant kommunen i sammenlikningen. Vurderingen er derfor at Hamars høye utgifter pr. innbygger må sees i sammenheng med relativt høye enhetskostnader pr. kvm og mange kvm plasser innen sykehjem og 8 avlastningsplasser for barn R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

22 Tall i prosent Egenbetaling Egenbetaling for langtidsplass på sykehjem følger statlige regler og avhenger av trygdeinntektene til beboerne. Inntektene pr. plass avhenger også av antall korttidsplasser i sykehjem. Korttidsplassene gir vesentlig lavere egenbetaling enn langtidsplasser. Opphold i institusjon som gjelder avlastning, kan kommunene ikke kreve vederlag for. Egenbetaling på institusjon utgjorde 13,1 % av brutto driftsutgifter til institusjoner i Hamar i Dette er høyere enn de andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget og høyere enn landsgjennomsnittet, jf. figuren under. Forhold knyttet til inntektsforholdene til innbyggerne, andel korttidsopphold og/eller dekningsgraden har betydning. Forskjeller i egenbetaling kan også skyldes forhold rundt kommunenes arbeid med vederlagsberegningen. Kvaliteten på arbeidet kan variere, men erfaringen er at kommunene har fått en mer profesjonell saksbehandling av arbeidet knyttet til vederlagsberegning. 14 Egenbetaling i PLO Brukerbetaling i institusjon i forhold til brutto driftsutgifter Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av brutto driftsutg 0 Hamar Kongsberg Lillehamme r Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrup pe 13 13,1 11,3 12,9 12,7 10,2 4,7 12,6 12,5 2,1 0,6 0,5 0,6 1,5 0,8 1,2 1,1 Figur 1-15: Egenbetaling innen pleie og omsorg. Kilde: KOSTRA 2016 Betaling i hjemmetjenesten er også styrt av forskrift. Kommunene kan ikke kreve betaling for tjenester som omhandler personlig bistand, men tjenester i form av hjemmehjelp er vederlagsberettiget. Figuren over viser at bare en liten andel av kommunens egenbetaling er knyttet til tjenester i hjemmet. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

23 Tall i kroner Hjemmebaserte tjenester Hjemmetjenester omfatter ulike brukergrupper og ulike tjenester. Det gjelder alt fra enkle tjenester, som for eksempel hjemmehjelp, til komplekse tilbud i form av boliger med heldøgns bemanning. Det gjelder tilbud til både eldre, mennesker med funksjonsnedsettelser, psykisk utviklingshemming og psykisk syke. Vi har tidligere vist at Hamar har høye kostnader til hjemmebaserte tjenester i vår sammenligning Høye kostnader kan komme av høyt volum (mange brukere/mange timer) og/eller høye kostnader pr. bruker/pr. time (høye enhetspriser). KOSTRA viser at litt over 4 % av innbyggerne i Hamar kommune mottok hjemmetjenester i en eller annen form i Kostnaden pr. bruker var i overkant av kr i Hamar. Dette er noe over gjennomsnittet i kommunegruppe 13 ( kr), jf. figuren under Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 0 Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrupp e Figur 1-16: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Man kan ikke legge for stor vekt på forskjellene i figuren over. I brukergruppen for hjemmetjenester er det store forskjeller når det gjelder tjenester og pleiebehov. Tildelingspraksis varierer dessuten mellom kommunene. Noen kommuner velger å gi mange tjenester, men da lite til hver. Lite tjenester til mange gir en lavere kostnad pr. bruker. Andre velger en lav dekningsgrad, med mye tjenester til hver bruker. Dette gir høyere kostnad pr. bruker. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

24 Tall i prosent Brukere i hjemmetjenesten I neste figur viser vi dekningsgraden innen hjemmetjenesten, fordelt på alder. Dekningsgrader hjemmetjenester aldersfordelt Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over 0 Hamar Kongsberg Lillehamm er Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragru ppe ,2 2,6 1,7 2,8 1,7 2,1 2 6,4 6,7 5,4 5,1 8,9 6 6,7 5,9 31,8 34, ,8 38,1 37,7 32,4 29,3 Figur 1-17: Dekningsgrader hjemmetjenester aldersfordelt Figuren viser at hovedvekten av de som mottar hjemmetjenester, er over 80 år. Andelen i de ulike aldersgruppene som mottar hjemmetjenester varierer mellom kommunene i vårt sammenligningsgrunnlag. Hamar ligger over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, men lavere enn Gjøvik, Fjell og landsgjennomsnittet. Andel brukere i alderen år er noe høyere i Hamar enn i KOSTRAgruppe 13, på nivå med Kongsberg, men lavere enn Gjøvik. Hamar har den høyeste andelen innbyggere under 66 år som får tjenester. Her er det viktig å huske at KOSTRA-tallene ikke skiller mellom om brukerne har psykisk utviklingshemming, har rus- eller psykiske helseproblemer eller er eldre. En nærmere analyse av dette kommer vi til i kapittel 2 Tjenesteprofilen innen pleie og omsorg. Ser vi på hvilken hjelp brukerne får i neste figur, ser vi at profilen er relativ lik i alle kommunene, minus Fjell som har et høyere gjennomsnittlig timetall til hjemmesykepleie enn praktisk bistand pr. uke. Hamar tildeler færre timer hjemmesykepleie enn snittet i kommunegruppen men noe høyere antall timer praktisk bistand. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

25 Antall timer Tildeling av timer til praktisk bistand og hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 0 Hamar Kongsberg Lillehamme r Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrup pe 13 4,2 7,8 2,9 3,9 5,2 6,6 4,9 4,9 11,3 11, ,5 9,2 5,5 9,8 10 Figur 1-18: Tildeling av timer til praktisk bistand og hjemmesykepleie. Kilde: KOSTRA 2016 Ressurskrevende tjenester Kommunene kan søke om tilskudd til dekning av ekstra kostnader til de tyngste brukerne i PLO («tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester»). De brukerne det gjelder, får for det meste tjenester i hjemmet (inkludert bemannede boliger). Tilskuddet reduserer nettoutgiften i hjemmebaserte tjenester, men kommunenes egenandel er fortsatt høy. For tiden dekker staten 80 % av utgiftene over 1,1 mill. kr (1,7 mill. kr for brukere med diagnose psykisk utviklingshemming). I figuren under har vi beregnet hvordan disse utgiftene påvirker ressursbruken til hjemmetjenester i kommunene. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

26 Kroner pr. innbygger Anslag på utgifter pr. innbygger til vertskommunebrukere, tunge brukere og andre brukere av hjemmetjenester Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Andre brukere Vertskommunetilskudd, statstilskudd Tunge brukere, statstilskudd Tunge brukere, egenfinansiert Figur 1-19: Netto driftsutgifter etter korrigering av forskjeller i behov til hjemmetjeneste. Kilde: KOSTRA 2016 og SHDIR Figuren over viser et anslag på fordeling av utgifter til henholdsvis vertskommunebrukere, tunge brukere og andre brukere av hjemmetjenester. Vi ser at tunge brukere medfører betydelig egenfinansiering, på tross av også stort statlig tilskudd. Tall fra 2016 viser at Hamar fikk utbetalt et statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester på kr pr. innbygger, og er nest høyest i sammenlikningen. Kommunens egenfinansiering utgjorde kr og er nest høyest i sammenlikningen. Hamar er vertskommune for institusjonstjenester for HVPU-reformen og får statstilskudd for å ta seg av brukere som har bosatt seg i kommunen etter at institusjonene ble lagt ned på 1990-tallet. Vi korrigerer for slike spesielle forhold ved å forutsette at utgifter til disse brukerne tilsvarer vertskommunetilskuddet. Tilskuddene varierer. Figuren viser at Hamar fikk 976 kr pr. innbygger i såkalt «vertskommunetilskudd». 1.3 Oppsummering KOSTRA-analysen Analysen har så langt vist at kommunens kostnader innen pleie og omsorg samlet sett er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Sammenlikner vi Hamar med Fjell, som er kjent for å ha sterkt fokus på hjemmebaserte tjenester og relativt lave kostnader, ser vi at Hamar har et vesentlig dyrere tilbud. Analysen har vist at Hamar har høye kostnader både til hjemmetjenester og til institusjon. Dekningsgraden for eldre i institusjon er høyere i Hamar enn i de øvrige kommunene. Samtidig har våre analyser vist at kommunens utgifter innenfor institusjonstjenesten har økt fra 2000 og frem til og med Det kan dermed se ut som om Hamar ikke i stor nok grad har klart å vri tilstrekkelige ressurser fra institusjonsbaserte til hjemmebaserte tjenester ved å satse på forebygging og gjøre den enkelte i stand til å ta ansvar for egen helse og egen bolig. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

27 Mill. kroner I figuren under viser vi det teoretiske potensialet for å redusere utgiftene, og/eller snu ressursinnsatsen, fra institusjon til tjenester i hjemmet. 50 Endret utgift med andre kommuners utgiftsnivå Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragruppe Service og aktivitet 13,1 8,0 16,8 1,8 16,8 12,2 8,3 261 Institusjonslokaler - 9,0-22,2-25,3-18,8-7,0-6,9-13,3 254 Hjemmetjenester - 25,5-53,0-86,7-15,8-39,8 15,3-37,2 253 Institusjon 31,9 9,4-8,2-28,4-83,6 50,3 2,7 Figur 1-20: Endrede utgifter innen pleie og omsorg ved å kopiere sammenligningskommuner Figuren viser at: Hamar har lavere utgifter til aktivisering enn sammenlikningsutvalget. Forskjeller i kostnadsnivået for gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 og Hamar utgjør over 8 mill. kr. Hamar har høye utgifter til institusjonslokaler. Sett i forhold til gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 utgjør dette en differanse på 13,3 mill. kr. Hovedvekten av utgifter innen institusjon er knyttet til personalkostnader. Utgifter til dette varierer veldig. Hadde Hamar ligget på utgiftsnivået til gjennonsittet for KOSTRA-gruppe 13, ville Hamar brukt 2,7 mill. kr mer til dette formålet. Hadde Hamar hatt samme utgiftsnivå som Fjell som har et vesentlig lavere utgiftsnivå, ville differansen utgjort i underkant av 84 mill. kr. Alle kommunen i sammenlikningen har lavere utgifter til hjemmetjenester enn Hamar. Utgiftene innenfor KOSTRA-gruppe utgjør 37 mill. kr mindre enn i Hamar. Tabellen over indikerer at det bør være et potensial for å redusere utgiftene innen PLO i Hamar. Som vi har vist er Hamar en vertskommune og mottar vertskommunetilskudd på i underkant av 30 mill. kr. Dette er inntekter som ikke føres på tjenester, men sentralt. Utgiftene til disse brukerne ligger i hovedsak på tjenester ført som pleie og omsorg i KOSTRA. Dette kan være en av flere forklaringer på hvorfor kommunen ligger høyere enn kommuner som ikke har vertskommunebrukere. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

28 2 Tjenesteprofilen innen pleie og omsorg Dataene i KOSTRA er ikke alene nok til å konkludere rundt Hamars prioriteringer av tjenester innen PLO. For å gjøre et ytterligere dypdykk har Agenda Kaupang utviklet en database, hvor vi manuelt innhenter informasjon for kommunene vi har oppdrag for. Dette er data som ikke er tilgengelig i KOSTRA, og som medfører at vi må velge andre sammenligningskommuner i den videre, dyptgående analysen innenfor PLO. Utvalgte kommuner er blant dem Agenda Kaupang har jobbet med innenfor PLO, og som vi derfor har god kjennskap til. Dette medfører at vi i tillegg til å sammenligne, også kan si noe om årsakssammenhenger, omsorgsprofiler mv. Hensikten med sammenligningen er å sammenligne prioriteringer og kostnadsnivå mellom ulike kommuner, med formål om å kunne lære av andre (beste praksis). Kommunene som er valgt ut fra databasen, er: Karmøy Mandal Østre Toten Halden Tønsberg Askim Gjennomsnitt for 12 kommuner 4 I tabellen under viser vi objektive data knyttet til kommunene vi benytter som sammenligningskommuner i detaljgjennomgangen innenfor PLO. Tabell 2-1: Objektive data knyttet til utvalgskommunene Tabellen viser at kommunene er noe ulike både når det gjelder innbyggere, vekst, areal, frie inntekter mv. I den videre analysen har vi tatt hensyn til at ulike kommuner har ulike behov, jf. figur 1-4 omtalt tidligere i vedlegget. Analysen tar utgangspunkt i KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon og 261 Institusjonslokaler. Tjenester og budsjett knyttet til andre funksjoner er ikke tatt med i denne analysen. For eksempel gjelder dette 4 Består av store og mellomstore kommuner fra Agenda Kaupangs database innen PLO R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

29 tjenester til brukere i kategorien Psykisk helse under 18 år. Disse kan eksempelvis være ført på helsestasjonene og har KOSTRA-funksjon 232 og/eller 233 Sammenligningene omhandler antall brukere og kostnader pr. bruker for likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene i sammenligningene. Sammenligningsgrunnlaget I sammenligningen har vi gjennomført sammenstilling av tre brukergrupper: personer med utviklingshemming eller medfødt/tidlig ervervet utviklingsforstyrrelser, psykisk helse og tjenestene til eldre. 5 Når det gjelder antall brukere pr innbyggere totalt i kommunene, kan forskjellene som avdekkes, skyldes flere forhold: Forskjell i antall innbyggere med eksempelvis funksjonshemming pr. innbygger og forskjell i behov for bistand Forskjell i tjenestetilbud til brukere med likartet behov Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet til å vurdere betydningen av forskjellen i andel brukere og deres behov. Det betyr at forskjellen i antall brukere pr innbyggere kan skyldes begge forhold. For å få mest mulig ut av tallmaterialet, har vi valgt å dele brukerne i to grupper, over og under 18 år, innenfor tjenester til personer med utviklingshemning/utviklingsforstyrrelse og psykisk helse. Ressursene er koblet til de to gruppene. Ikke alle kommunene som har vært med i sammenligningen har hatt dette skillet, men vi har beregnet kostnadene på de to aldersgruppene. 5 I analysen benyttes kategorien Andre brukere, hovedsakelig eldre. Denne kategorien favner ulike brukere, men er primært brukere med aldersrelaterte sykdommer og funksjonsnedsettelser. I tillegg favner brukergruppen brukere som har behov relatert til ME, MS, ALS og tilsvarende R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

30 2.1 Andelsmessig fordeling av kommunens nettodriftsutgifter Den andelsmessige fordelingen av kommunens netto utgifter til PLO er basert på data innhentet direkte fra kommunen. I neste figur ser vi hvordan ressursbruken innenfor kommunens PLO fordeler seg på ulike grupper. Hvor stor andel av netto driftsutgifter til Pleie og omsorg går til ulike brukere? Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. barn Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. Voksne vertskommunebrukere Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. Voksne eks. vert. Psykisk helsearbeid og rus barn 23 % 2 % 5 % 14 % Psykisk helsearbeid og rus voksne 7 % Andre brukere, i hovedsak eldre Institusjonstilbud Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns pleie- og omsorg Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg 7 % 42 % Figur 2-1: Fordeling av ressursbruken på ulike grupper innenfor kommunens pleie og omsorg Figuren viser at: 72 % av kommunens utgifter innen PLO benyttes til eldre i institusjon, omsorgsbolig og ulike hjemmetjenester 42 % av utgiftene til eldre er knyttet til institusjonstjenesten 21 % av utgiftene benyttes til mennesker med utviklingshemning mv. og hovedvekten av utgiftene går til voksne. Hamar er en vertskommune etter HVPU-reformen og har vertskommunebrukere som legger beslag på 5 % av den totale utgiften i PLO 7 % av utgiftene innen PLO benyttes til psykisk helsearbeid og rus R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

31 Tall i kroner 2.2 Netto driftsutgifter pleie og omsorg Figuren under viser netto driftsutgifter til PLO, og hvordan disse fordeler seg mellom ulike brukergrupper når det korrigeres for behov. Netto driftsutgifter til Pleie og Omsorg pr. innbygger korrigert for behov Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Snitt 12 utvalgte Andre brukere, i hovedsak eldre Psykisk helsearbeid og rus Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst Figur 2-2: Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger, korrigert for behov Tabellen viser at Hamars kostnader til pleie og omsorg ligger nest høyest i vår sammenligning og over snittet for de 12 utvalgte kommunene, heretter kalt referansegruppen. KOSTRA-analysen presentert tidligere i rapporten, viste også at Hamar hadde høye utgifter. Kommunene i vår database er ulike, men mange har et høyere kostnadsnivå enn for eksempel kommunegruppene de tilhører. Dette er viktig å ha med seg inn i den videre analysen. Noen kommuner, for eksempel Lier som ligger som en av kommunene i referansegruppen, har relativt lave utgifter til tjenester ført under pleie og omsorg i KOSTRA. Utgifter til brukergruppen Andre brukere, i hovedsak eldre varierer mellom kommunene. Utgiftene til denne brukergruppen er nest høyest i Hamar, og høyere enn gjennomsnittet for referansegruppen. Hamars utgifter til brukergruppen psykisk helse/rus er også nest høyest og over gjennomsnittet i referansegruppen. Bildet endres noe når vi ser på utgifter til brukergruppen mennesker med psykisk utviklingshemming mv. Hamar har nest lavest utgifter av kommunene i sammenligningen og under snittet for referansegruppen. Hamar ligger i det høyere sjiktet på utgifter til PLO enn de øvrige kommunene i sammenligningen. I figuren under skal vi se hvordan utgiftene fordeler seg på ulike brukergrupper innenfor kategoriene som benyttes. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

32 Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns pleie- og omsorg Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Snitt 12 utvalgte Andre brukere, i hovedsak eldre Institusjonstilbud Psykisk helsearbeid og rus voksne Psykisk helsearbeid og rus barn Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. Voksne eks. vert. Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. Voksne vertskommunebrukere Netto driftsutgifter til Pleie og Omsorg pr. innbygger korrigert for behov Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. barn Figur 2-3: Nettodriftsutgifter fordelt på ulike brukergrupper. Kilde: Kommuneregnskap og data fra kommunene Som vi har vist tidligere, bruker Hamar mye ressurser på institusjonstjenesten for eldre. Figuren viser at dette også er tilfelle i mange av sammenligningskommunene, men utgiftene varierer fra rundt til kr pr. korrigerte innbygger. Hamar ligger her i det øvre sjiktet, med kr pr. korrigerte innbygger. Vi har tidligere sett at Hamars kostnader til hjemmeboende ligger i det øvre sjiktet når vi analyserer data på KOSTRA-nivå. I figuren over har vi fordelt kostnadene til hjemmetjenester på ulike brukergrupper. Vi ser da at bildet endres noe. Hamar ligger på et mellomnivå. To kommuner har lavere utgifter enn Hamar. Utgiftene i Hamar er likevel noe høyere enn gjennomsnittet i referansegruppen. Kommunens utgifter til tjenester definert som hjemmetjenester i KOSTRA, må derfor sees i sammenheng med tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning og psykisk helse/rus, og tjenester i heldøgnsboliger for eldre. Når det gjelder tjenester i heldøgnsbemannede boliger Andre brukere, i hovedsak eldre), har kommunen moderate utgifter til dette, på nivå med referansegruppen. Vi ser at alle kommunene har et slikt tilbud og at to av kommunene benytter betydelig mer midler til dette formålet enn Hamar. Kommunens kostnader innen psykisk helse og rus er knyttet til voksne, og nivået på kostnadene er nest høyest i sammenligningen med kr pr. innbygger korrigert for behov. Hamar har ikke oppgitt å ha kostnader til barn innen det samme fagområdet. Dette er også tilfelle i flere av de øvrige kommunene i sammenligningen. Når det gjelder kostnader til utviklingshemmede mv. over 18 år, ligger Hamars kostnader til dette i det nedre sjiktet i sammenligningen og under snittet i referansegruppa med kr pr. innbygger korrigert for behov (totalt sett). Hamar er vertskommune og har derfor utgifter (og inntekter) som kommuner uten verskommunebrukere har. I Hamar utgjør dette 850 kr pr. innbygger korrigert for behov. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

33 Aksetittel Når det gjelder psykisk utviklingshemmede mv. under 18 år, ser vi at kommunenes kostnader til dette varierer fra 135 til 791 kr pr. innbygger (totalt sett). Hamars kostnader til dette ligger på et lavt nivå, med 355 kr pr. innbygger og kostnadene er lavere i Hamar enn gjennomsnittet i referansegruppen. 2.3 Brukere og plasser I neste figur viser vi hvor mange brukere/plasser kommunen har innenfor de ulike tjenestene. Antall brukere/plasser er korrigert for kommunens samlede behov og er beregnet pr innbyggere. På den måten får man et sammenlignbart tall som ikke avhenger av kommunestørrelse. Antall brukere/plasser pr innbyggere totalt pr. innbygger justert for behov Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Snitt 12 utvalgte 37,6 23,5 28,7 36,7 25,3 31,5 28,9 Andre brukere, i hovedsak eldre Sykehjem 6,3 7,0 8,3 4,6 3,6 7,4 6,1 Psykisk helse og rus Voksne 11,5 17,4 13,5 10,0 9,2 12,1 10,9 Psykisk helse og rus Barn 0,0 1,6 0,0 0,0 0,0 0,7 0,5 Psykisk utviklingshemmede/medf. utv. forst. Voksne 0 4,2 4,3 6,4 2,8 12,9 5,3 5,6 Psykisk utviklingshemmede/medf. utv. forst. Barn 2,5 1,1 1,4 1,3 2,3 2,4 2,1 Figur 2-4: Antall brukere/plasser pr innbygger justert for behov Figuren viser at totalt antall brukere varierer betydelig mellom kommunene. Hamar har flest brukere samlet sett. Brukergruppen Andre brukere, i hovedsak eldre i Hamar ligger i det øvre sjiktet. Andel brukere som mottar ulike tjenester og er hjemmeboende er høyest i Hamar. Andel brukere på institusjon i Hamar ligger på et mellomnivå, rett over snittet for referansegruppen. Hamar kommune har noe lavere andel brukere innen psykisk helse- og rusarbeid (voksne) enn hovedvekten av kommunene i sammenlikningen, men over snittet for referansegruppen. Når det gjelder andel registrerte brukere under 18 år innen psykisk helsearbeid, har de færreste kommunene oppgitt å ha dette. Dette betyr imidlertid ikke at de ikke yter kommunale tjenester til denne brukergruppen. Erfaring tilsier at denne brukergruppen ivaretas av helsestasjon, lege, PPT og skole og er derfor ikke med i denne kartleggingen. Når det gjelder antall brukere med en diagnose knyttet til utviklingshemming/utviklingsforstyrrelse, har Hamar kommune nest lavest andel brukere over 18 år i vår sammenligning. Når det gjelder psykisk utviklingshemmede mv. under 18 år, ligger brukernivået i det øvre sjiktet. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

34 Antall brukere/plasser 2.4 Andre brukere, i hovedsak eldre Vi har tidligere vist at Hamar ligger i det nedre sjiktet i vår sammenligning når det gjelder antall brukere innenfor kategorien Andre brukere, i hovedsak eldre. I figuren under ser vi hvordan dette fordeler seg på ulike tjenester til målgruppen. For å få sammenlignbare tall mellom kommunene er det korrigert for forskjeller i behov før brukerne er fordelt på de forskjellige tjenestene og det er beregnet hvor mange dette utgjør pr innbyggere i de forskjellige kommunene. Brukere/plasser pr innbyggere totalt pr. innbygger justert for behov fordelt pr. type tjeneste. Andre brukere hovedsakelig eldre Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Snitt 12 utvalgte Trygghetsalarm 18,7 9,8 17,8 20,3 9,4 8,5 12,4 Matombringing 5,6 0,0 5,0 4,2 3,9 0,0 2,7 Arbeids- og aktivitetstilbud/andre dagtilbud (Ikke NAV tilbud) 3,2 4,6 3,8 0,2 0,6 8,2 3,8 Støttekontakt/organisert fritidstilbud 4,6 1,1 0,2 1,5 0,8 0,3 1,7 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og personlig assistanse (PA) 1,2 0,3 0,2 0,4 0,0 0,4 0,4 Omsorgslønn 0,0 0,2 0,0 0,3 0,4 0,0 0,3 Praktisk bistand 14,4 8,5 9,0 19,1 18,4 19,2 14,0 Hjemmesykepleie 19,5 16,1 18,3 26,8 29,7 22,5 20,6 Bolig med heldøgns pleie- og omsorg eldre 2,9 0,5 0,4 5,3 7,8 0,8 2,6 Sykehjem 7,7 7,0 7,4 5,0 5,4 7,4 6,6 Figur 2-5: Brukere/plasser fordelt på tjenester til andre brukere, i hovedsak eldre. Andel brukere pr innbygger korrigert for behov Figuren viser at det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder andel brukere fordelt på de ulike tjenestene. Hamar ligger i det øvre sjiktet på andel brukere pr innbygger korrigert for behov samlet sett. Andel brukere som mottar trygghetsalarm i Hamar er nest høyest i sammenlikningen, med 18,7 brukere. Østre Toten ligger høyest i sammenligningen med 20,3 brukere. Andel brukere med matombringing varierer. To kommuner har ikke dette. Hamar har flest brukere her, med 5,6 brukere pr korrigert for behov. Tønsberg og Karmøy har ikke denne tjenesten. Andel brukere som deltar i dag- og aktivitetstilbud, varierer også mellom kommunene. Hamar ligger under gjennomsnittet i referansegruppen og tre av kommunene i sammenligningen, med 3,2 brukere pr innbygger korrigert for behov. Andel brukere med støttekontakt, tjenester organisert som BPA, er høyere i Hamar enn de øvrige kommunene i sammenlikningen. Hamar har ikke oppgitt å ha mottakere med omsorgslønn i denne brukergruppen. Hamar ligger på et mellomnivå når det gjelder mottakere av praktisk bistand og hjemmesykepleie. Andelen som mottar hjemmesykepleie er rett under snittet i referansegruppen. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

35 Antall årsverk Figuren viser at Hamar også ligger på et mellomnivå når det gjelder andel plasser i bolig med heldøgnsbemanning. Andelen plasser i Hamar utgjør 2,9 plasser. Snittet for referansegruppen er 2,6. Når det gjelder institusjon, varierer andelen brukere fra 5 til 7,7. Hamar ligger høyest sammen med Tønsberg og Mandal. Gjennomsnittet for referansegruppen ligger 1,1 plasser lavere enn Hamar Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre I neste figur viser vi årsverk pr innbyggere korrigert for behov knyttet til praktisk bistand og hjemmesykepleie. Årsverk pr innbygger korrigert for behov Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Praktisk bistand Egen regi 0,4 0,0 0,2 0,4 0,3 0,6 0,4 Hjemmesykepleie Egen regi 4,4 4,9 4,9 3,6 2,4 4,1 3,6 Snitt 12 utvalgte Figur 2-6: Oversikt over årsverk i hjemmebasert omsorg, pr innbygger justert for behov 6 Figuren viser variasjoner i hvordan kommunen prioriterer praktisk bistand og hjemmesykepleie til brukergruppen Andre brukere, i hovedsak eldre. Hamar ligger i det øvre sjiktet i sammenlikningen når vi ser kapasitet (årsverk) innenfor denne tjenesten samlet pr innbyggere. Andel årsverk innen praktisk bistand ligger på nivå med gjennomsnittet i referansegruppa. Årsverk til hjemmesykepleie ligger på et mellomnivå med 4,4 årsverk pr innbygger. Dette er 0,8 høyere enn i referansegruppen. Omfang av tjenester og terskel for å få tildelt tjenester varierer mellom kommunene. I neste figur ser vi andel årsverk i hjemmetjenesten i forhold til brukere. 6 Mandal skiller ikke ut årsverk til praktisk bistand. Årsverk er fordelt basert på vedtakstimer for Karmøy har ikke skilt ut årsverk til praktisk bistand. Årsverkene til hjemmesykepleie inneholder også årsverk til praktisk bistand R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

36 Antall årsverk Årsverk pr. 100 brukere Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsber g 14 Snitt 12 utvalgte Hjemmesykepleie 22,7 30,5 26,8 13,6 8,1 18,4 17,3 Praktisk bistand Egen regi 2,5 0,0 1,8 2,0 1,7 4,5 2,8 Figur 2-7: Oversikt over årsverk i hjemmebaserte tjenester, pr. 100 brukere Figuren over viser at Hamar fortsatt ligger i midtre sjiktet når det gjelder andel årsverk innen hjemmesykepleie pr. 100 bruker med 22,7. Referansegruppen har et gjennomsnitt på 17,3 årsverk. Når det gjelder årsverk til praktisk bistand, varierer dette fra 1,8 i Mandal til 4,5 i Tønsberg. Karmøy har ikke skilt ut årsverk til dette og tallene ligger inne i årsverk hjemmesykepleie. Gjennomsnittet i referansegruppen utgjør 2,8 årsverk og er høyere enn i Hamar hvor andelen utgjør 2,5. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

37 Antall plasser Ulike type sykehjemsplasser for eldre Dekningsgrad innenfor heldøgns pleie og omsorg omfatter tilbud i sykehjem og omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Dette er hovedsakelig tilbud til de eldre innbyggerne i kommunen. Kommunens dekningsgrad, samt bruk av korttidsplasser, har betydning for både prioritering og dimensjonering av øvrige tjenester, spesielt hjemmetjenester, til denne målgruppen. Neste figur viser hvordan variasjonen i kommunene i utvalget benytter sine sykehjemsplasser. Plasser i syke- og aldershjem pr innbygger 80 år og over Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Ø-hjelps plasser 2,3 3,2 2,8 2,4 2,6 2,9 2,5 Forsterket kortidsplasser 0,0 0,0 5,6 0,0 0,0 15,6 3,2 Snitt 12 utvalgte Korttidsplasser inkl avlastningplasser for eldre 19,2 33,7 21,2 16,6 24,4 9,7 22,5 Plasser egen palliativ enhet 3,4 1,9 0,0 0,0 3,9 3,4 3,2 Rehabiliteringsplasser 6,8 2,5 2,8 7,1 13,2 3,9 6,3 Sykehjem langtid (somatisk) 68,3 59,1 79,0 42,7 38,2 87,5 71,6 Sykehjem spesialplass langtid (demente) 53,1 69,9 57,8 35,5 37,5 37,0 48,7 Figur 2-8: Type plasser i sykehjem pr innbygger 80 år og over Figuren viser at det er en viss variasjon i hvordan kommunene bruker sine sykehjemsplasser. Hamar har oppgitt at sykehjemsplassene i hovedsak utgjør langtidsplasser. Andel langtidsplasser i Hamar utgjør rundt 121 plasser pr innbygger 80 år og over. Av dette er 53 plasser avsatt til mennesker med demenssykdom. 68 av plassene er ordinære langtidsplasser. Andel plasser som benyttes til korttidsopphold (ulike), varierer fra ca. 38 plasser i Karmøy til 23 plasser i Østre Toten. Hamar har oppgitt å ha i underkant av 28 ulike plasser pr innbygger over 80 år avsatt til korttidsformål. I summen ligger også andel plasser avsatt til rehabilitering. Andel rehabiliteringsplasser varierer fra 2,5 i Karmøy til 13,2 i Halden. Hamar har oppgitt å ha 12 rehabiliteringsplasser. Dette utgjør i denne sammenligningen 6,8 plasser. Andel plasser til palliativ omsorg i institusjon varierer også mellom kommunene, fra 0 til ca. 4 plasser. Hamar har 3,4 plasser avsatt til dette formålet. Tilbud i form av øyeblikkelig hjelp varierer mellom kommunene. Hamar har 2,3 plasser avsatt til dette formålet. De øvrige kommunene ligger fra 2,4 til 3,2 plasser pr innbyggere korrigert for behov. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

38 2.4.3 Kostnader pr. sykehjemsplass Kostnader til sykehjem varierer mellom kommunene. Når det gjelder kostnad pr. plass, er det kostnader til bemanning og ikke kostnader til bygningsdrift som har den største betydningen. I figuren under ser vi på kommunenes kostnader pr. sykehjemsplass. Netto driftsutgifter pr. sykehjemsplass. Utgifter både til funksjon 253 og 261) Tall i kroner Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Snitt 12 utvalgte Figur 2-9: Netto driftsutgifter pr. sykehjemsplass Figuren viser at netto kostnader pr. sykehjemsplass varierer mellom kommunene. Karmøys kostnader er høyest, med kr pr. plass. De rimeligste plassene finner vi i Tønsberg, med kr. Gjennomsnittet i referansegruppen utgjør kr pr. plass, på nivå med Hamar, hvor netto driftsutgift pr. sykehjemsplass utgjorde kr i R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

39 Aksetittel 2.5 Mennesker med psykisk utviklingshemming mv. Tidligere i analysen har vi korrigert for kommunens samlede behov. I neste figur viser vi hvordan netto driftsutgifter til psykisk utviklingshemmede mv. fordeler seg på gruppen innbyggere 0 17 år og år. Drift. utg. psykisk utv. hemmede/medfødt funksj. forst. til barn og unge pr. innbygger 0-17 år Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Snitt 12 utvalgte Tilskudd ressurskrevende brukere Netto driftsutgifter Figur 2-10: Netto driftsutgifter til psykisk utviklingshemmede mv. barn og unge pr. innbygger 0 17 år Figuren viser at driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 0 17 år i Hamar ligger nest høyest i sammenlikningen, med kr. Utgiftene i Hamar er vesentlig høyere enn gjennomsnittet i referansegruppen. For å forklare hvordan tjenestene er prioritert i Hamar kommune, har vi også sammenstilt driftsutgiftene til brukergruppen og hvordan tilskuddet til ressurskrevende tjenester fordeler seg mellom kommunene. Figuren over viser at andel tilskudd varierer mellom kommunene og at Hamar har nest høyest refusjon pr. innbygger. Resultatet av dette er at kommunens nettodriftsutgifter til denne brukergruppen reduseres vesentlig, til nest lavest i sammenlikningen og lavere enn gjennomsnittet i referansegruppen. I neste figur ser vi hvordan dette forholder seg når vi ser på brukergruppen over 18 år. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

40 Aksetittel Drift. utg. psykisk utv. hemmede/medfødt funksj. forst. til voksne pr innbygger år Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Snitt 12 utvalgte Tilskudd ressurskrevende brukere Netto driftsutgifter Figur 2-11: Netto driftsutgifter til psykisk utviklingshemmede mv. inkl. tilskudd, pr. voksne innbygger år Figuren viser at Hamar kommunes driftsutgifter til denne brukergruppen ligger i mellomsjiktet. To kommuner har høyere bruttodriftsutgifter til dette enn Hamar. Andel refusjon som Hamar mottar i form av ressurskrevende tjenester, er noe lavere enn de øvrige kommunene (sett ift. utgiftene) og gjør at kommunen har høyere netto driftsutgifter og er nest høyest i sammenlikningen. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

41 2.5.1 Tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming under 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger Hvilke tjenester som ytes til denne målgruppen, varierer kommunene imellom. I neste figur viser vi hvordan netto driftsutgifter til psykisk utviklingshemmede pr. innbygger under 18 år er fordelt på ulike typer tjenester. Drift. utg. psykisk utv. hemmede/medfødt funksj. forst. (ikke fratrukket tilskudd ress.krev brukere) til barn og unge pr. innbygger 0-17 år Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse Ambulerende miljøarbeidertjeneste Omsorgslønn Privat avlastning (Oppdragsavtaler) Avlastning - bolig Ikke i egen regi Snitt 12 utvalgte Avlastning - bolig Egen regi Barnebolig driftet av andre Barnebolig egen regi Figur 2-12: Driftsutgifter psykisk utviklingshemmede mv år Figuren viser: Hovedvekten av utgiftene i Hamar er knyttet til avlastning i bolig Utgifter til barnebolig varierer i utvalget fra 128 kr (Halden) til kr (Østre Toten). Utgiftene i Hamar er lave Utgifter til avlastning i bolig varierer fra 954 kr (Karmøy) til kr i Hamar Utgifter til avlastning i familier varierer mellom kommunene. Hamars kostnader ligger rett under gjennomsnittet i referansegruppen med 225 kr pr. innbygger 0 17 år Alle kommunene har utgifter til omsorgslønn. Utgiftene varierer. Hamar har høyest utgifter og over gjennomsnittet for referansegruppen Ikke alle kommunene i vår sammenligning har ambulante tjenester for barn og unge. Hamars utgifter er lave Alle kommunen, minus Hamar, har tjenester organisert som BPA/PA (brukerstyrt personlig assistanse) for barn og unge Kostnader til støttekontakt varierer mellom kommunene, fra 0 kr (Karmøy) til 250 kr (Tønsberg). Hamars utgifter til dette formålet ligger på et mellomnivå over gjennomsnittet i referansegruppen med 101 kr pr. innbygger 0 17 år R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

42 2.5.2 Antall brukere under 18 år I neste figur viser vi hvordan antall brukere fordeler seg pr. tjeneste for aldersgruppen under 18 år. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud, for eksempel både avlastning og støttekontakt. Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Barnebolig 0,0 0,2 0,3 1,0 0,0 0,3 0,2 Avlastning - bolig (Antall aktive vedtak) 2,1 1,4 2,5 4,1 4,4 5,0 3,4 Privat avlastning (Oppdragsavtaler) 6,1 3,9 1,7 5,2 6,8 3,1 4,3 Omsorgslønn 5,7 0,8 2,0 1,4 3,2 3,8 2,8 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og personlig assistanse (PA) Brukere/plasser pr innbyggere 0-18 år fordelt pr. type tjeneste. Psykisk utviklingshemmede/medf. utv. forst. barn Snitt 12 utvalgte 0,0 0,0 0,3 0,3 0,0 0,1 0,1 Støttekontakt/organisert fritidstilbud 0,0 2,8 3,4 2,4 4,3 7,6 3,9 Ambulerende miljøarbeidertjeneste 2,3 0,0 0,0 0,0 0,2 0,1 0,3 Figur 2-13: Antall brukere/plasser pr innbyggere, 0 17 år (= under 18 år) Andel brukere innenfor ulike tjenester varierer mellom kommunene. Figuren over viser: Andel brukere i barnebolig er lav i alle kommunene. Østre Toten har høyest andel. Hamar har ikke oppgitt å ha dette (men har oppgitt å ha noen utgifter) Andel brukere med avlastning i Hamar ligger samlet sett i det øvre sjiktet. Andel brukere med privat avlastning ligger høyt. Andel brukere i avlastningsbolig er relativt lavt og lavere enn gjennomsnittet i referansegruppen Andel brukere med omsorgslønn varierer mellom kommunene. Hamar har flere mottakere enn de øvrige kommunene i sammenlikningen som mottar denne tjenesten Tjenester organisert som BPA er relativt lave i alle kommuner. Tre kommuner har ikke BPA og Hamar er en av kommunene som ikke har dette Andel brukere med støttekontakt varierer mellom kommunene. Hamar har ikke oppgitt å ha brukere til dette (feilregistrering/manglende registering) Andel bruker som mottar ambulerende miljøarbeidertjeneste varierer. Tre av kommunen i sammenlikningen har ikke dette. Hamar har oppgitt å ha dette og andelen brukere er høyest i sammenlikningen R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

43 2.5.3 Tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming mv. over 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger I neste figur viser vi netto driftsutgifter til psykisk utviklingshemmede mv. pr. innbygger i alderen år. I denne oversikten er ikke tilskuddet til ressurskrevende brukere fratrukket. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud, for eksempel både avlastning og støttekontakt. Drift. utg. psykisk utv. hemmede/medfødt funksj. forst. (ikke fratrukket tilskudd ress.krev brukere) til voksne pr innbygger år Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Ambulerende miljøarbeidertjeneste Arbeids- og aktivitetstilbud Ikke i egen regi Arbeids- og aktivitetstilbud Egen regi Støttekontakt/organisert fritidstilbud Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og personlig assistanse (PA) 0 Snitt 12 utvalgte Omsorgslønn Privat avlastning (Oppdragsavtaler) Avlastning - bolig Ikke i egen regi Avlastning - bolig Egen regi Bofellesskap kjøp Bofellesskap egen regi Figur 2-14: Driftsutgifter psykisk utviklingshemmede pr. voksne innbygger år Figuren viser følgende: Halden har høyest utgifter pr. innbygger år samlet sett. Utgiftene er i hovedsak knyttet til tjenester i bolig. Hamar kommunes kostnader til dette formålet ligger i det øvre sjiktet og over nivået for referansegruppen. Hamar ivaretar dette i egenregi Utgifter til avlastning i bolig varierer mellom kommunene og utgiftene er relativt lave. Hamar har ikke oppgitt å ha utgifter til avlastning i familier for denne brukergruppen Figuren viser at alle kommunene minus Hamar har utgifter til omsorgslønn Tre av kommunene, inkludert Hamar, har ikke oppgitt å ha utgifter til BPA-ordning for denne brukergruppen Alle kommunene har utgifter til støttekontakt. Utgiftene i Hamar ligger lavt og under gjennomsnittet for referansegruppen Kostnader til arbeid- og aktivitetstilbud varierer. Hamars utgifter ligger på et mellomnivå i sammenlikningen, under gjennomsnittet for referansegruppen Flere av kommunene i vår sammenligning, inkludert Hamar, har skilt ut utgifter til ambulante tjenester for brukergruppen. Hamar har nest høyest utgifter til dette og over gjennomsnittet i referansegruppen R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

44 2.5.4 Antall brukere over 18 år I neste figur viser vi antall brukere av ulike tiltak i alderen år. Brukere/plasser pr innbyggere år fordelt pr. type tjeneste. Psykisk utviklingshemmede/medf. utv. forst år Boliger med bemanning - Psykisk utviklingshemmede/medf. utv. forst Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Snitt 12 utvalgte 5,2 3,5 2,6 4,5 4,1 5,1 4,2 Avlastning - bolig 0,2 0,6 0,5 0,1 1,6 0,6 0,5 Privat avlastning (Oppdragsavtaler) 0,5 0,5 0,1 0,0 1,8 0,6 0,6 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og personlig assistanse (PA) ,1 0,2 0,0 0,2 0,1 0,0 0,1 Omsorgslønn 0,4 0,3 0,5 0,4 1,6 2,1 1,0 Støttekontakt/organisert fritidstilbud 5,4 2,6 5,4 4,5 7,0 2,5 4,2 Arbeids- og aktivitetstilbud 3,6 2,2 2,3 1,7 4,5 5,1 3,1 Ambulerende miljøarbeidertjeneste 2,3 1,1 15,5 2,5 1,4 0,9 2,0 Matombringing 1,5 0,0 0,0 0,1 0,9 0,0 0,3 Trygghetsalarm 0,2 0,3 0,3 0,0 0,3 0,0 0,2 Figur 2-15: Brukere/plasser pr innbygger år Figuren viser at: Hamar har flere brukere i bolig med bemanning enn sammenligningskommunene. Dette må sees i sammenheng med at Hamar er en vertskommune. Hamar, Østre Toten og Tønsberg er alle vertskommuner og ligger høyest i sammenlikningen Alle kommunene har avlastning i bolig for denne målgruppen, men andelen brukere er lav. Hamar ligger under snittet for referansegruppen. Når det gjelder avlastning i familier, har ikke alle kommunene brukere innenfor denne kategorien. Hamar har dette og andel brukere er lav Hamar har oppgitt å ha 0,1 bruker som mottar BPA i aldersgruppen (ikke skilt ut utgifter til dette). Andelen brukere er lav i alle kommunene Hamar kommune har færre brukere som mottar omsorgslønn innenfor denne målgruppen enn snittet i referansegruppen Andel brukere med støttekontakt varierer mellom kommunene. I Hamar ligger andelen nest høyest av sammenligningskommunene (5,4) og høyere enn snittet i referansegruppen (4,2) Andel brukere med dagtilbud/arbeids- og aktivitetstilbud varierer mellom 1,7 i Østre Toten til 5,1 brukere i Tønsberg. Hamar ligger på et mellomnivå, noe over gjennomsnittet i referansegruppen Andel brukere som mottar ambulante miljøarbeidertjenester, varierer mellom kommunene. Mandal ligger høyest med 15,5. Hamar har 2,3 mottakere innenfor denne tjenesten, noe over nivå på gjennomsnittet i referansegruppen Andel brukere som mottar matombringing og trygghetsalarm varierer. Hamar har noen flere brukere som mottar matombringing enn kommunene i sammenlikningen. Andel brukere som R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

45 Årsverk pr plass har trygghetsalarm i Hamar er på nivå med mange av sammenlikningskommunene. Andelen er lav. Dette er også tilfelle i de øvrige kommunene Årsverk og andel plasser Vi ser her nærmere på årsverk og andel plasser i bolig med personalbase. Figuren under viser plasser pr relevante innbyggere år, det vil si de innbyggerne som er i målgruppen. 3,5 Psykisk utviklingshemmede/medf. utv. forst. voksne y = -0,383ln(x) + 2,4809 R² = 0,1046 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Hamar 0,5 0, Plass pr 1000 innbyggere år Figur 2-16: Årsverk og andel plasser psykisk utviklingshemmede mv. plass pr innbyggere år Det fremgår av figuren en svak statistisk sammenheng mellom andel plasser og andel årsverk pr. plass. Kommuner med lav andel boliger for formålet, har gjennomgående høyere bemanning pr. bruker enn det vi ser i kommuner med høy andel plasser. Dette kan henge sammen med at de brukerne som får et slikt tilbud, er de som har høyest omsorgsnivå og et omfattende behov for tjenester. For de kommunene som har mange plasser avsatt til dette formålet, vil det oftest være en større variasjon i brukergruppen og behov for tjenester vil variere, fra lette behov til svært omfattende behov. Figuren viser at antall årsverk i Hamar kommune ligger rett under snittet i forhold til andel plasser til brukergruppen. Figuren viser en variasjon, hvor noen kommuner har lavere andel årsverk pr. plass, og noen høyere. Dette henger selvsagt sammen med brukernes behov, men de bygningsmessige strukturene for boliger, dagtilbud mv. spiller også inn her. Gjennomgangen i Hamar tyder på at god organisering med bruk av årsverk på tvers av bolig og ambulante tjenester. En utfordring som kan påvirke behov for årsverk i bolig er at en relativ stor andel brukere har et mindre tilbud om dag- og aktivitetstilbud enn det de ønsker. Årsaken til dette er blant annet manglende kapasitet på Hamar arbeidssenter. Når brukerne bor i ulike boliger og trenger bistand og tilsyn, kan dette være en medvirkende årsak til at behovet for årsverk øker. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

46 2.6 Psykisk helse og rus Kostnader til psykisk helse og rus innenfor PLO fremkommer i figuren under Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger korrigert for behov; psykisk helse og rus Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Snitt 12 utvalgte voksne barn Figur 2-17: Nettodriftsutgifter, psykisk helse og rus behovskorrigert Figuren over viser at kostnader til formål innen psykisk helse og rus varierer betydelig mellom kommunene. Hamars kostnader til dette formålet ligger i det øvre sjiktet, med kr pr. innbygger korrigert for behov. Utgiftene er kun knyttet til tjenester innenfor brukergruppen voksne. Dette ser vi også er tilfellet i de øvrige kommunene i sammenlikningen. I tillegg til utgifter ført under PLO i KOSTRA, kan også mange kommuner ha ført utgifter for denne brukergruppen under Sosial i KOSTRA. En av tjenestene, Bo-oppfølgingsteamet i RoP (4 stillinger) gir tilbud til alle brukergrupper i kommunene uavhengig av om de er brukere av RoP-teamet eller Psykisk helseteam. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

47 2.6.1 Årsverk psykisk helse og rus Antall årsverk fordelt på ulike tjenestetyper innen psykisk helse og rus fremkommer i neste figur. Årsverk.Psykisk helsearbeid og rus år per innbygger år 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Arbeids- og aktivitetstilbud, samt dagtilbud 0,1 0,5 0,2 0,0 0,1 0,3 0,2 Forebyggende/psykososialt tilbud 1,4 2,3 2,2 1,3 1,0 0,8 1,1 Boliger med personalbase - psykisk helse og rus 0,5 0,8 0,0 0,3 0,5 2,1 1,0 Snitt 12 utvalgte Figur 2-18: Årsverk Psykisk helsearbeid og rus år Andel årsverk til ulike tjenester innen psykisk helse og rus varierer mellom kommunene. Figuren viser at Hamar ligger på et mellomnivå, under snittet i referansegruppen. Tønsberg har flest årsverk til boligformål. Mandal har ikke oppgitt å ha dette. Hamar ligger på et mellomnivå, med 0,5 årsverk. Andel årsverk til ambulante forebyggende- og psykososiale tilbud ligger på et mellomnivå i Hamar, noe over gjennomsnittet for referansegruppen. En kommune oppgir at de ikke har årsverk knyttet til arbeids- og aktivitetstilbud for målgruppen. For de kommunene som har dette, ser vi at andel årsverk varierer fra 0,1 i Halden og Hamar til 0,5 i Karmøy. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

48 2.6.2 Antall brukere over 18 år I neste figur viser vi antall brukere av ulike tiltak i alderen år. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud. Brukere/plasser pr innbyggere år fordelt pr. type tjeneste. Psykisk helsearbeid og rus år Boliger med personalbase - psykisk helse og rus Hamar 16 Karmøy 15 Mandal 15 Østre Toten 15 Halden 14 Tønsberg 14 Snitt 12 utvalgte 0,9 0,9 1,2 0,4 0,8 2,6 1,2 Forebyggende/psykososialt tilbud 12,6 16,5 20,3 20,0 0,0 11,6 12,2 Støttekontakt/organisert fritidstilbud 1,0 1,8 0,5 3,2 1,9 2,0 1,9 Arbeids- og aktivitetstilbud 0,0 4,5 3,0 0,1 3,7 3,7 3,4 Privat avlastning (Oppdragsavtaler) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 Matombringing 0,3 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,1 Trygghetsalarm 0,4 0,2 0,1 0,3 0,0 0,0 0,2 Figur 2-19: Antall brukere psykisk helsearbeid og rus fordelt på tjenester plasser pr innbyggere år Figuren viser at antall brukere varierer mellom kommunene: Andel brukere i bolig varierer fra 0,4 i Østre Toten til 2,6 i Tønsberg. Hamar ligger under snittet i referansegruppen med 0,9 bruker pr korrigerte innbygger Andel brukere med forebyggende/psykososialt tilbud varierer fra 0 i Halden til rundt 20 i Mandal og Østre Toten. Hamar ligger på nivå med referansegruppen med 12,6 brukere pr innbygger år Andel brukere med støttekontakt eller som deltar i organisert fritidstilbud varierer fra 0,5 i Mandal til 3,2 i Østre Toten. I Hamar utgjør denne andelen 1 Andel brukere med et arbeids- eller aktivitetstilbud varierer fra 0 i Hamar til 4,5 i Karmøy. Hamar har ikke oppgitt å ha dette (men har utgifter) Halden og Tønsberg har oppgitt å ha mottakere innenfor avlastning for denne målgruppen. De andre kommunene har ikke dette Flere kommuner oppgir at de ikke har brukere med matombringing innenfor denne kategorien. Hamar har brukere her, men andelen er lav Andel brukere med trygghetsalarm er lav. Hamar er blant kommunene som har dette og andel brukere er lav R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

49 2.7 Oppsummering av tjenesteprofilen innen pleie og omsorg Vår gjennomgang viser at kommunen prioriterer økonomiske ressurser til institusjonstjenesten høyere enn til hjemmebaserte tjenester til eldre innbyggere. 42 % av utgiftene innen PLO er knyttet til institusjonstjenester for eldre. Dette vurderes å ligge høyt og ikke nødvendigvis i tråd med hovedprinsippene i samhandlingsreformen (BEON-prinsippet Beste effektive omsorgsnivå). Kostnader til sykehjem ligger forholdsvis høyt i vår sammenligning, mens kostnadene pr. plass ligger under snittet for referansegruppen. Hovedvekten av plassene i sykehjem benyttes til langtidsplasser. Andel plasser som benyttes til korttidsplasser, ligger på et mellomnivå i sammenlikningene. Vi har vist at Hamar har relativt høye utgifter knyttet til hjemmetjenester. Hovedårsaken finner vi når vi analyserer data under KOSTRA, hvor vi analyserer kostnader på ulike brukergrupper og tjenester. Detaljgjennomgangen innen pleie og omsorg viser at kommunen prioriterer brukergruppen Andre brukere, i hovedsak eldre og at kommunens utgifter til denne gruppen ligger på et mellomnivå, over snittet i referansegruppen. Andel årsverk innenfor den ambulante hjemmetjenesten i Hamar ligger over gjennomsnittet i sammenlikningene. Dette gjelder både når vi ser årsverk i forhold til antall innbyggere og antall brukere. Analysene viser at kommunen ligger på et mellomnivå når det gjelder brukere i hjemmesykepleien, med i underkant av 20 brukere pr innbygger korrigert for behov. Kommunens netto driftsutgifter til barn og unge (psykisk utviklingshemning/utviklingsforstyrrelser mv.) med behov for pleie- og omsorgstjenester, ligger i det nedre sjiktet når man tar hensyn til tilskuddet til ressurskrevende tjenester. Hovedvekten av utgiftene overfor denne brukergruppen er knyttet til avlastning i bolig. Andel brukere ligger i det nedre sjiktet og gjør at Hamar har høye enhetskostnader til dette formålet. Hamar kommunes netto driftsutgifter til psykisk utviklingshemmede over 18 år ligger i det øvre sjiktet av sammenligningskommunene (netto). Andel refusjon som kommunen mottar i form av ressurskrevende tjenester ligger noe lavere enn for sammenlikningskommunene og gjør at kommunens totale utgifter til denne brukergruppen er noe høye. Utgiftene til denne brukergruppen er i hovedsak knyttet til tjenester i boligene. Hamars kostnader til boligformål ligger i det øvre sjiktet i sammenligningsutvalget. Kommunen ivaretar dette i egenregi. Hamar er en vertskommune og dette medfører at kommunen har utgifter som andre kommuner ikke har. Dette er brukere som primært har tilbud i bolig hvor det tilrettelegges med tjenester. Dette kan være en av flere forklaringer på at kommunen har flere brukere enn øvrige kommuner i sammenlikningen. Kommunens utgifter til dag- og aktivitetstilbud ligger på et mellomnivå i sammenligningen og over snittet i referansegruppen. Andel brukere som mottar dette, er noe høyere enn gjennomsnittet i referansegruppen. Psykisk helsearbeid og rus har et utgiftsnivå i det øvre sjiktet over snittet i referansegruppen. Hovedvekten av brukerne mottar ulike ambulante og forebyggende tiltak. En liten andel mottar tjenester i form av tjenester i bolig. Hamar har færre mottakere her enn snittet i referansegruppen. Erfaringen fra andre kommuner viser at kommuner med stedlig bemanning i bolig, har høyere utgifter til denne brukergruppen enn de som ikke har dette. Kostnadene i Hamar er knyttet til voksne, i form av tjenester i boliger, institusjonstjenester og til forebyggende psykososialt tilbud. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

50 3 Helse (KOSTRA) Gjennomgangen i Hamar kommune er knyttet til tjenester ført under pleie og omsorg, i KOSTRA. Vi velger likevel å presentere en kort analyse av tjenestene ført under helse i KOSTRA da tjenester som er med i denne gjennomgangen, f.eks. fysioterapi og ergoterapi føres på denne KOSTRAfunksjonen. Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA I henhold til KOSTRA blir følgende utgifter normalt sett rapportert under området kommunehelse: Funksjon 232: Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste: Her inngår all helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for eldre og helsestasjon for innvandrere og all skolehelsetjeneste. Dette innbefatter foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse og sosial: Under denne funksjonen hører miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste, smittevern og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven, sosialt forebyggende arbeid som bevilgningsfunksjon/skjenkekontroll, forebyggende edruskapsarbeid, krisesentre og utekontakt Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering: Her føres utgifter til leger med og uten driftsavtale og kommunalt ansatte leger, sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor, legevakt, fysioterapi, ergoterapi, inklusiv fysioterapeuter og ergoterapeuter R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

51 3.1 Kommunenes behov for helsetjenester Hamar kommunes beregnede behov for helsetjenester basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) kriteriesett for rammetildeling til kommunene, er 98 % av landsgjennomsnittet. 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Behov helse Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrupp e 13 Innb. 0-1 år (2,37%) 77 % 90 % 78 % 91 % 89 % 115 % 136 % 98 % Innb. 2-5 år (5%) 82 % 96 % 86 % 99 % 90 % 115 % 113 % 103 % Innb år (12,16%) 91 % 102 % 92 % 93 % 94 % 119 % 91 % 106 % Innb år (9,10%) 100 % 94 % 108 % 100 % 102 % 119 % 89 % 104 % Innb år (30,62%) 97 % 99 % 98 % 98 % 98 % 98 % 120 % 101 % Innb år (20,43%) 124 % 108 % 117 % 117 % 116 % 79 % 79 % 103 % Innb år (7,38%) 137 % 104 % 126 % 117 % 119 % 54 % 78 % 101 % Innb. 89 år og over (1,79% 147 % 107 % 117 % 105 % 102 % 57 % 96 % 95 % Reiseavst. innan sone (2,89%) 36 % 73 % 65 % 98 % 78 % 89 % 51 % 63 % Reiseavst. til nabo-krets (2,89%) 45 % 79 % 85 % 95 % 96 % 141 % 49 % 74 % Basis-kriteriet (5,36%) 28 % 33 % 32 % 46 % 30 % 37 % 1 % 23 % Helse 98 % 96 % 98 % 100 % 98 % 94 % 91 % 96 % Figur 3-1: Beregnet behov for helsetjenester. Kilde: KOSTRA 2016 Det er særlig andel eldre innbyggere som trekker opp behov for helsetjenester i Hamar. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

52 Tall i kroner 3.2 Utvikling i utgifter over tid Hvordan utgiftene innenfor helse utvikler seg over tid varierer mellom kommunene og kan skyldes flere forhold. I Hamar har utgifter til helse variert i perioden fra 2012 til 2016, jf. figuren under Netto driftsutgift til kommunehelse over tid, behovskorrigert Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragruppe Figur 3-2: Utvikling i driftsutgifter over tid, korrigert for behov. Kilde KOSTRA 2016 Hamar og Gjøvik har hatt nedgang i utgifter innen helse. Særlig fra 2015 til 2016 har utgiftene til dette blitt redusert i Hamar. Dette er motsatt av f.eks. gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, hvor utgiftene har hatt en stabil lav vekst gjennom hele perioden. Hamar sine utgifter til helse ligger i det lavere sjiktet sammen med Lillehammer og Gjøvik. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

53 Tall i kroner 3.3 Prioritering Kommunenes prioritering av helsetjenester uttrykkes gjennom netto driftsutgifter pr. innbygger. Sammenligningskommunenes prioriteringer kan leses i etterfølgende figur Netto driftsutgift til kommunehelse Kostragrupp Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet e 13 Netto dr.utg pr. innb Netto dr.utg pr. innb, korrigert for behov Figur 3-3: Netto driftsutgifter til kommunehelse. Kilde: KOSTRA 2016 Den lyseblå søylen viser netto utgift pr. innbygger uten behovskorrigering, mens den mørkeblå søylen viser netto utgift pr. innbygger etter behovskorrigering. Sammenligningen viser at Hamar kommune har et netto utgiftsnivå til helsetjenester som ligger i det lavere sjiktet i sammenlikningen. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

54 3.4 Driftsutgiftene fordelt på ulike tjenesteområder En nærmere analyse av hvordan de samlede driftsutgiftene til helsetjenestene fordeler seg på de tre tjenesteområdene som er nevnt innledningsvis, kan være nyttig. Det gir nærmere kunnskap om hvordan ressursene er fordelt og om kommunen har opplagte innsparingsmuligheter eller behov for styrking av noen av områdene. En slik oversikt er presentert i neste figur. Figur 3-4: Behovskorrigert netto driftsutgift helse pr. innbygger, behovskorrigert. Kilde: KOSTRA 2016 Helsetjenesteområdet 241 diagnose, behandling og rehabilitering er det mest ressurskrevende av kommunenes helsetjenester. Hamar kommune har de laveste driftsutgifter til dette området blant sammenligningskommunene. Forebyggende helsearbeid er det minst ressurskrevende området innen helse i KOSTRA. Figuren ovenfor viser at Hamar har nest høyest utgifter til dette i sammenlikningen. Hamar sine utgifter til helsestasjon ligger på nivå med gjennomsnittet for KOSTRAgruppe 13. Vi mangler data for gjennomsnittet i landet og dette er bakgrunnen for at data herfra ikke forekommer i figuren. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

55 Årsverk pr innb. 3.5 Årsverk kommunehelsetjenesten I figuren nedenfor gjengir vi noen aktuelle tall for årsverksinnsatsen i kommunehelsetjenesten i Hamar kommune sammenlignet med de andre kommunene. 30 Årsverk fagfolk i helsetjenesten pr innbyggere Kostragruppe Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet 13 Psykiatriske sykepleiere 7,5 3 2,9 8,9 3,6 1,8 4,4 4,4 Leger 9,4 9,6 10,2 8 9,2 7,7 8,6 8,4 Fysioterapeuter 9,1 9,6 8,2 8,3 11,6 6,1 7,3 7,3 Ergoterapeuter 3,7 3,8 2,5 4,9 4,1 3,6 3,9 4 Figur 3-5: Årsverk psykiatriske sykepleiere, leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Kilde: KOSTRA 2016 Figuren viser noe variasjon i andel årsverk. Hamar har relativ høy dekning totalt sett, sett i forhold til KOSTRA-gruppe 13. Andel psykiatriske sykepleiere er nest høyest i Hamar med 7,5 pr innbygger. Stange kommune ligger høyest med 8,9 årsverk pr innbygger. Hamar ligger også i det øvre sjiktet når det gjelder legeårsverk, med 9,4. Dette er 1 årsverk høyere pr innbygger enn for KOSTRA-gruppe 13. Årsverk til fysioterapi ligger også høyere i Hamar enn i KOSTRA-gruppe 13, men lavere enn i Kongsberg og i Gjøvik. Årsverk til ergoterapi er lavere i Hamar enn i KOSTRA-gruppen og er i det lavere sjiktet i sammenlikningen totalt sett. I neste figur ser vi på hvordan kommunene prioriterer jordmor og helsesøstre for de yngste barna. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

56 Årsverk pr innbyggere 250 Årsverk helsesøster og jordmor Hamar Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Jordmor nyfødte 64,4 48,5 57,7 66,7 27,8 129, ,9 Helsesøster 0-5 år 98,9 101,7 92,5 83,9 81,8 98,2 73,1 69,4 Figur 3-6: Årsverk helsesøster (pr innbygger, 0-5 år) og jordmor (pr fødte barn). Kilde: KOSTRA 2016 Figuren viser årsverk pr innbygger i nevnte kategori. Det er dette sammenligningsgrunnlaget som benyttes i KOSTRA og som gjør at tallene blir veldig høye. Figuren viser en viss variasjon i årsverkene. Når det gjelder årsverk til jordmor skiller Fjell seg ut i sammenlikningen, med 129,6 årsverk pr fødte barn. Ser man bort fra Fjell ser vi at Hamar har et nivå på jordmortjeneste som ligger i det øvre sjiktet i sammenlikningen med 64,4 årsverk til jordmortjeneste. Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 er 48,9. Årsverk til helsesøstre pr innbyggere i alderen 0 5 ligger også i det øvre sjiktet i Hamar med 98,9. Dette er vesentlig høyere enn snittet i KOSTRA-gruppe 13 (69,4). R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

57 Mill. kroner 3.6 Oppsummering helse Analysen viser at Hamar har hatt nedgang i utgifter innen helse. Særlig fra 2015 til 2016 har utgiftene til dette blitt redusert. Dette er motsatt av f.eks. gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, hvor utgiftene har hatt en stabil lav vekst gjennom hele perioden. Hamar sine utgifter til helse ligger i det lavere sjiktet sammen med Lillehammer og Gjøvik. Hadde Hamar lagt seg på kostnadsnivået i de øvrige kommunene innen helse totalt sett, ville utgiftene til helse økt. Det er bare Gjøvik som driver helsetjenesten rimeligere enn Hamar totalt sett, jf. figuren under. Endret utgift med andre kommuners kostnadsnivå Kongsberg Lillehammer Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragrupp e Helsestasjon 1,9-1,0-2,1-1,1 3,0 1,9-0,1 241 Diagnose, behandling og rehabilitering 17,1 3,8 20,0 4,3 15,4 13,5 1,6 233 Forebyggende helsearbeid - 2,8-2,8 2,7-3,8-6,1-0,1-0,7 Figur 3-7: Endrede utgifter ved å kopiere andre kommuners utgiftsnivå. Kilde KOSTRA og Agenda Kaupang R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

58 4 Folkehelseprofil Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan helsen fordeler seg hos innbyggerne. Folkehelsearbeid er alles ansvar. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsearbeid er langsiktig og systematisk samfunnsutviklingsarbeid rettet mot hele befolkningen. Folkehelseloven er rammeverket for alt helsefremmende og forebyggende arbeid og som krever innsats fra alle fagområder og nivåer. 4.1 Folkehelseprofil Folkehelseinstituttet lager hvert år en folkehelseprofil for hver kommune, basert på tilgjengelig data. Figuren under viser Hamar sin profil i Den røde linjen viser gjennomsnittsverdien i landet som helhet. Grønn verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, mens en rød verdi viser at kommunen ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet. Tabell 4-1: Folkehelseprofil 2017 for Hamar kommune. Kilde: Folkehelseinstituttet R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

59 Tabellen over viser at Hamar har utfordringer når det gjelder lavinntektshusholdninger, barn av enslige forsørgere og andel uføretrygdede. Dessuten har kommunen høyere forekomst av psykiske helseplager. 4.2 Bruddskader Akutte skader i hofte og lår er den diagnosegruppen som hyppigst resulterer i behov for økt omsorgsnivå 7. Rundt 80 % av skader og ulykker hos eldre skyldes fall. Behandling og rehabilitering av et gjennomsnittlig hoftebrudd koster stat og kommune ca kr det første året % av dette er utgifter for kommunene. Etter to år er totalkostnadene mellom kr og 1 million pr. pasient 8. Folkehelseinstituttet tar ut statistikk på blant annet hoftebrudd. Tallene er dessverre ikke av nyeste dato, men vurderes likevel som nyttige og fremkommer i figuren under. Figuren viser utviklingen innen lårhalsbrudd for befolkningen i Hamar kommune i perioden Den viser en gledelig nedgang, men fortsatt slik at man i en toårsperiode har hatt 1,7 hoftebrudd pr innbyggere i Hamar kommune. Fallskader er både dyrt, som vist over, og det er en stor belastning for den det gjelder og dens pårørende. Det gledelige er at fall og fallskader kan forebygges, og balanse- og styrketrening er gode og effektive tiltak. Figur 4-1: Lårhalsbrudd for befolkningen i Hamar kommune i perioden Kilde: Folkehelseinstituttet R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

60 5 Pasientforløp Det vil være viktig for en kommune å bidra til at innbyggere som har hatt behov for spesialisthelsetjeneste, kommer tilbake til så god funksjon som mulig i etterkant. Vi har vist i Figur 1-10 at et institusjonsopphold koster i overkant av 1 mill. kr pr. år pr. bruker og i Figur 1-16 at hjemmetjenester koster i snitt litt over kr pr. år pr. bruker. For hver bruker som greier seg uten hjemmetjenester før innleggelse, men trenger det etterpå, får kommunen betydelige økte utgifter. Samdata kommune-rapporteringen (Helsedirektoratet) registrerer i hvilken grad pasienter innlagt på sykehus har omsorgstjenester før innleggelse, og behov for omsorgstjenester etter sykehusopphold. Figuren under viser at mange kommuner klarer å holde behovet for omsorgstjenester etter sykehusinnleggelser lavere enn Hamar kommune. Pasientflyt, hendelser pr 1000 i Fra ingen tjeneste til sykehus og tilbake til hjemmetjenesten 2 Fra ingen tjeneste til sykehus og tilbake til institusjon 3 Fra hjemmetjeneste til sykehus og tilbake til institusjon 141 Figur 5-1: Pasientflyt kommune og spesialisthelsetjenesten. Kilde: Samdata Kommune Som vi skal se i neste kapittel, viser Kommunebarometeret at antall innleggelser har gått noe ned, og Hamar ligger på et mellomnivå. Den indikatoren med tydelig negativ utvikling, er antall døgn med utskrivningsklare pasienter på sykehus. Der er Hamar kommune på 312. plass av alle landets kommuner. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

61 6 Kvalitet I denne analysen vil vi bruke data fra Kommunebarometeret i analysen av tjenestekvalitet. Kommunebarometeret er en rangering av norske kommuner etter en vurdering av kvalitet og kostnadsnivå i det samlede tjenestespekteret basert på offentlig tilgjengelige data. Kommunene rangeres på grunnlag av 200 indikatorer og vekter vedtatt av Kommunal Rapport. I endelig versjon av Kommunebarometeret 2017, publisert i juli og basert på kvalitetsdata og KOSTRA-tall for 2016, er Hamar på en 46. plass. Da er plasseringen korrigert med hensyn til økonomiske rammebetingelser. Ser vi bare på nøkkeltallene og ignorerer økonomiske forutsetninger, er kommunen på en 65. plass. Nøkkeltallene er samlet sett klart bedre enn normalen i Kommune-Norge og har hatt en svært god utvikling siste år. Kommunal Rapport gjør noen endringer i metoden hvert år. Nye og bedre nøkkeltall kommer til, mens andre fjernes. Dette påvirker kommunene sin plassering i forhold til hverandre. En god plassering et enkelt år kan skyldes tilfeldigheter på samme måte som en dårlig plassering. Likevel: I hovedsak vil kommuner som ligger langt nede på en tabell som regel ha en del å lære av kommunene som er i toppen av den samme tabellen. Hamar er nå helt i toppsjiktet innen grunnskole og vann, avløp og renovasjon. Kommunen har hatt god utvikling og er også inne på topp 100-lista hva gjelder kultur og miljø og ressurser. Kommunen har sine svakeste plasseringer innen sosialtjeneste (383. plass), barnevern (336. plass) og helse (312. plass). Helse og til dels sosial har hatt en positiv utvikling, mens barnevern har gått i feil retning. Pleie og omsorg har hatt en positiv utvikling, men ligger fortsatt langt nede på lista. Det er det viktig å vite at registrering i denne sektoren er betydelig omarbeidet i denne utgaven av Kommunebarometeret, med flere nøkkeltall som skal gi et bilde av tilbudet i hele omsorgstrappa. Målet er å bli mindre orientert mot sykehjem og gi et bredere bilde av tjenestene. Ulempen er at en del kommuner vil oppleve kraftig endring i plassering i år som følge av endret metode. Figur 6-1: Hamar kommunes plassering på Kommunebarometeret over tid, sammenlignbare data. Kilde: Kommunebarometeret 2017, Kommunal Rapport R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

62 De faktorene som bidrar til bedring innen pleie og omsorg er økt antall plasser til demente. Bare det siste året har antallet plasser for demente økt med 6 %, men fortsatt har kommunene langt fram til å fylle behovene her. Noe økt andel med relevant fagkompetanse hos de ansatte og økt bruk av lege og fysioterapeut på sykehjem slår også positivt ut. Det har også vært en økning i andel med funksjonshemninger som får bistand til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Den indikatoren med tydeligst negativ utvikling, er antall døgn med utskrivningsklare pasienter på sykehus. Se tabellene under. Figur 6-2: Plassering av helse og omsorg i Hamar kommune på kommunebarometeret Kilde: Kommunebarometeret Kommunal rapport R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

63 Når det gjelder helse, er det særlig økning i dekningsgrad av helsesøstre og helseundersøkelser i skolehelsetjenesten som slår positivt ut. Mer relevant for vår analyse er at det også er en nedgang på 9,5 % på antall sykehusinnleggelser pr innbyggere. Derimot har gjennomsnittlige netto driftsutgifter til forebygging gått ned for de siste fire årene, Denne indikatoren er fortsatt vurdert som god. Figur 6-3: Plassering av helse i Hamar kommune på kommunebarometeret. Kilde: Kommunebarometeret Kommunal rapport Selv om utviklingen innen pleie og omsorg og helse har gått i riktig retning, er det viktig å påpeke at kommunen ligger lavt på disse områdene, særlig innen helse. Figuren under viser hvordan de ligger an i forhold til sammenlignbare kommuner. Vi ser at både gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen og flere av de andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget også scorer lavt innen eldreomsorgen. Unntakene er Gjøvik og Fjell. Innen helse er Hamar i det nedre sjiktet i vårt sammenligningsgrunnlag. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

64 Figur 6-4 Rangering på kommunale tjenester. Kilde: Kommunebarometeret Kommunal Rapport Kompetanse en viktig kvalitetsindikator i tjenesten Et annet parameter på kvalitet, er de ansattes kompetanse. Tilstrekkelig kompetanse og utnyttelsen av den, er helt avgjørende både for den opplevde kvaliteten og ressursbruken og den kan også påvirke kostnadene. Erfaringen er at dersom man har ansatte med feil eller manglende kompetanse, kan dette medføre behov for flere årsverk. På samme måte kan riktig kompetanse og god organisering medføre behov for færre årsverk/ansatte. Vi ser av figuren under at Hamar kommune har 77 % med relevant fagutdanning i brukerrettede tjenester, noe som også ble fremhevet i Kommunebarometeret som en styrke i Hamar. Det er høyere andel ansatte enn kommunegruppen, men lavere andel enn Gjøvik og Fjell og en økning fra tidligere år. Andelen med høyskoleutdanning er økt fra % fra R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

65 Antall timer Andel ansatte med relevant fagutdanning i brukerrettede tjenester PLO 100% 90% 80% 70% 77 % 70 % 72 % 78 % 79 % 75 % 74 % 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Hamar Kongsberg Stange Gjøvik Fjell Landet uten Oslo Kostragruppe % 27 % 33 % 40 % 40 % 34 % 35 % 41 % 43 % 40 % 39 % 39 % 40 % 39 % Figur 6-5: Andel ansatte med relevant fagutdanning i brukerrettet tjeneste PLO. Kilde: KOSTRA 2016 Også dekningsgrad av lege og fysioterapeut på sykehjem er en viktig kvalitetsindikator. Her ser vi at legetimer er noe bedre enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, mens fysioterapitimer ligger under. 3 Lege og fysioterapi pr. beboer på sykehjem 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Hamar Kongsber g Lilleham mer Stange Gjøvik Fjell Landet Kostragru Kostragru Kostragru uten Oslo ppe 13 ppe 13 ppe 13 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,79 0,67 0,96 0,47 0,99 2,87 0,56 0,68 0,68 0,68 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,4 0,39 0,19 0,14 0,75 0,77 0,41 0,45 0,45 0,45 Figur 6-6: Lege- og fysioterapitimer pr. beboer på sykehjem R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

66 Utviklingen stiller økte krav både til kapasitet og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er ikke bare behov for personale med mer kompetanse, men delvis også med en annen kompetanse enn det man tradisjonelt har tenkt og planlagt for i tjenestene. Utviklingen stiller større krav til samarbeid og det er behov for innovasjon og utvikling av tjenestene i tråd med endrede behov. Det er sjelden at en tjenesteyter alene kan levere de tjenestene brukerne trenger. Mange brukere har behov for flere tjenester samtidig og over lang tid. Det er derfor behov for mer teambasert tjenesteyting og en flerfaglig tilnærming. Veksten i behov for tjenester i kommunene skaper bærekraftutfordringer. Det vil bli problematisk og kostbart å rekruttere nok helse- og sosialpersonell. Dette gjør det nødvendig å utnytte de samlede ressursene bedre, for å skape helhet og kontinuitet. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

67 7 Fremtidig behov for tjenester 7.1 Demografisk utvikling Figurene som følger viser registrert utvikling for perioden og framskrevet utvikling for perioden Framskrivingen er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Denne framskrivingen bygger på en videreføring av registrerte trender for flytting og for dødelighet og fruktbarhet. Resultatene for hele kommunen er vist i figuren under Samlet befolkning i Hamar Figur 7-1: Antall personer i Hamar Registrert utvikling og framskrevet utvikling Kilde: Alternativ MMMM til Statistisk sentralbyrå (SSB) Ved inngangen til 2017 bodde det personer i Hamar kommune, jf. figuren over. Siden 1986 har folketallet økt med rundt innbyggere. Framskrivningen til SSB innebærer en økning på rundt personer til Utviklingen for de eldre er vist i figuren under Eldre i Hamar år år år Figur 7-2: Antall eldre over 67 år i Hamar Registrert utvikling og framskrevet utvikling Kilde: Alternativ MMMM til Statistisk sentralbyrå R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

68 Hamar kommune vil få en sterk vekst for alle de eldste aldersgruppene i perioden til 2040, jf. figuren over. For tiden er det gruppen mellom 67 og 79 år som vokser sterkest. Antall eldre over 80 år begynner å vokse på 2020-tallet og øker med rundt personer frem til Voksne i Hamar år år Figur 7-3: Antall voksne mellom 20 og 66 år i Hamar Registrert utvikling og framskrevet utvikling Kilde: Alternativ MMMM til Statistisk sentralbyrå I de sist 25 årene har det vært en betydelig økning i antall voksne mellom 45 og 66 år, mens det har vært en mer moderat økning for voksne mellom 20 og 44 år (jf. figuren over). I årene frem til 2040 vil begge de to gruppene øke omtrent like mye. Flyttingen til kommunen er blant annet avhengig av antall boliger som blir bygget. Framskrivingen til SSB omfatter ingen analyse av fremtidig boligbygging eller hvordan boligbyggingen påvirker flyttingen for ulike aldersgrupper. En økning i boligbyggingen vil kunne gi høyere innflytting enn i framskrivingen til SSB. 7.2 Fremtidig behov for tjenester Behov for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg Vi har foretatt en beregning av behovet for tre utvalgte tjenesteområder som følge av demografiske endringer for hele perioden fra 1988 til Beregningen tar utgangspunkt i utviklingen av personer i kommunen som er av sentral betydning for behovet for de aktuelle tjenestene. Behovet i årene fremover er beregnet ved hjelp av de demografiske kriteriene i det statlige inntektssystemet. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

69 Beregnet behov for tjenester = 100 Hamar Barnehage Grunnskole Befolkning i alt Pleie og omsorg Figur 7-4: Beregnet behov for tre utvalgte tjenester (2016=100) i Hamar kommune I de nærmeste årene vil det bli behov for flere plasser i barnehagene, jf. figuren over. Etter hvert vil det bli flere elever i grunnskolen. Veksten vil imidlertid være klart sterkest for pleie- og omsorgstjenester med en økning av behovet på 58 % frem til Også i perioden fra 1988 og frem til i dag har det vært en betydelig økning i behovet for pleie- og omsorgstjenester. Behov og demografi. Hamar (2016=100) år år 90+ år Behov for pleie- og omsorgstjenester 158 Figur 7-5: Beregnet behov for pleie- og omsorgstjenester (2016=100) i Hamar kommune og utvikling av tre aldersgrupper eldre (2016=100) som sentral del av grunnlag for beregning av behovet Figuren over viser den beregnede økningen i pleie- og omsorgstjenester sammen med utviklingen av de eldste aldersgruppene. Utviklingen av antall eldre er av særlig betydning for disse tjenestene. De første årene er det gruppen mellom år som øker, mens det faktisk er en reduksjon i gruppen mellom 80 og 89 år. På slutten av 2020-tallet vokser gruppen mellom 80 og 89 år og på 2030-tallet er det gruppen over 90 som øker. Utviklingen er et uttrykk for at de store etterkrigskullene gradvis blir eldre. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

70 Millioner 2016-kroner Kommunens økonomiske planlegging må ta hensyn til utviklingen i tjenestebehovet. Det må være samsvar mellom løsninger på lang og kort sikt. 7.3 Ingen vridning av tilbudet fra institusjon til hjemmetjenester Vi har brukt data fra KOSTRA til å beskrive utviklingen de siste 15 årene for utgiftene til pleie og omsorg Brutto driftutgifter i faste priser. Hamar Hjemmeboende Aktivisering Institusjon Figur 7-6: Bruttoutgifter 2000 til 2016 i faste 2016-priser for pleie og omsorg fordelt på hjemmeboende, aktivisering og institusjon. Kilde: KOSTRA og egne beregninger I perioden fra 2000 til 2016 har de samlede utgiftene økt med rundt 350 mill. kr. Økningen har vært omtrent like sterk for hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester, med en noe sterkere vekst for institusjonstjenesten. Kommunen har brukt drøyt halvparten av utgiftene på hjemmebaserte tjenester gjennom hele perioden, slik figuren under viser. Disse tjenestene blir gitt til eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne og til mennesker med psykisk helse- og rusproblemer. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

71 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Prosentvis fordeling av bruttoutgifter 55 % 52 % 54 % 54 % 3 % 4 % 4 % 3 % 41 % 44 % 42 % 43 % Hjemmeboende Aktivisering Institusjon Figur 7-7: Bruttoutgifter 2000 til 2016 i faste 2016-priser for pleie og omsorg fordelt på hjemmeboende, aktivisering og institusjon. Prosentvis fordeling. Kilde: KOSTRA og egne beregninger I denne perioden er tendensen for landet for øvrig en vridning fra institusjonsbasert omsorg til mer hjemmebasert omsorg i tråd med samhandlingsreformens intensjoner og BEON-prinsippet. Utviklingen i Hamar er altså ikke på linje med det som er vanlig i mange andre kommuner og landet for øvrig. Andelen av utgiftene som blir brukt på institusjon er i 2016 omtrent på linje med landet som helhet som hadde en andel på 44 %. For landet som helhet har andelen blitt redusert hvert år siden Os og Stjørdal er blant kommunene som har satset mest på hjemmebasert omsorg. Her er andelen som blir brukt på institusjon på rundt 20 %. Situasjonen i disse kommunene viser at også Hamar har potensial for betydelig økt satsing på tjenester i hjemmet. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

72 Dekningsgrader for døgntilbud de siste ti år Som neste steg i analysen har vi sett på utviklingen de siste ti år for dekningen for heldøgnstilbudet for gruppen over 80 år, basert på rapporteringen gjennom KOSTRA, jf. figuren under Dekning over 80 år 12,2 11,1 11,6 11,5 11,8 11,1 11,4 11,2 11,1 11,2 3,1 3,2 3 3,1 3,1 2, I bolig med heldøgns bemanning Beboere på institusjon Figur 7-8: Andelen av personer over 80 år med tilbud på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning 9. Ingen rapportering av bolig med heldøgns bemanning Kilde: KOSTRA Dekningen for de to tilbudene vist i figuren over er på omtrent samme nivå gjennom hele perioden. Unntaket er 2016 hvor dekningen for de to tilbudene har økt. Økningen i dekningsgraden i 2016 kan ha sammenheng med at kommunen er inne i en periode med en reduksjon i antall personer over 80 år. Dersom antall plasser som tildeles personer over 80 holdes på samme nivå, vil nødvendigvis dekningen øke. Når antall over 80 år reduseres ytterligere de nærmeste årene, kan det vært lurt å rette oppmerksomheten mot kriteriene for tildeling for denne gruppen. For landet som helhet er tilsvarende dekning for institusjon på 13,3 % og i bolig med døgnbemanning på 3,5 %. Samlet er dekningen for heldøgnstilbudet for landet på 16,8 %, som altså er 0,6 prosentpoeng lavere enn Hamar kommune. 7.4 «Boligtrappen» i Hamar «Boligtrappen» i Hamar 2017 Personer som mottar pleie- og omsorgstjenester bor enten i egne hjem eller de får et tilbud om sykehjem eller en kommunal bolig. Tabellen under viser hvor mottakerne av tjenester med døgntjenester bor. Den omfatter imidlertid ikke tilbudet til personer med utviklingshemming. De to neste tabellene er basert på en detaljert kartlegging fra tjenestestedene i Hamar i forhold til alderssammensetningen til brukerne og omfanget av ledige plasser på dette tidspunktet. Kartleggingen viste at det ikke var noen ledige plasser ved årsskiftet. 9 Dekningen rapportert i KOSTRA stemmer nesten, men ikke helt med rapporteringen fra Hamar i et eget regneark (jf. tabell 7-2). En mulig forklaring kan være at de to rapporteringene er foretatt på ulike tidspunkt R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

73 Tabell 7-1:Antall personer med tilbud om sykehjem eller kommunal bolig i Hamar kommune 31. desember Kilde: Hamar kommune Personer Fordeling Sykehjem - langtid (inkl kjøp) % Sykehjem korttid, rehabilitering og KAD % Kommunale boliger med døgnbemanning % I alt % Ved inngangen til 2017 var det 372 personer som fikk et tilbud med døgnbemanning, jf. tabellen over. Av disse var litt over en firedel (28 %) som fikk tilbud i en kommunal bolig. I neste tabell er brukerne fordelt på tre aldersgrupper. Tabell 7-2: Antall personer med pleie- og omsorgstjenester fordelt på tre aldersgrupper (under 67 år, år og over 80 år) i Hamar kommune 31. desember Kilde: Hamar kommune Personer Dekning Under 67 år Sykehjem - langtid (inkl kjøp) 6 0,0 % Sykehjem korttid, rehabilitering og KAD 1 0,0 % Kommunale boliger med døgnbemanning 19 0,1 % I alt 26 0,1 % år Sykehjem - langtid (inkl kjøp) 38 1,0 % Sykehjem korttid, rehabilitering og KAD 14 0,4 % Kommunale boliger med døgnbemanning 21 0,6 % I alt 73 2,0 % Over 80 år Sykehjem - langtid (inkl kjøp) 176 9,8 % Sykehjem korttid, rehabilitering og KAD 32 1,8 % Kommunale boliger med døgnbemanning 65 3,6 % I alt ,2 % På slutten av året 2016 var 208 av 267 pasienter på sykehjemmet over 80 år, jf. tabellen over. Det betyr at 11,6 % av alle eldre over 80 år hadde plass på sykehjem. For landet som helhet var tilsvarende andel på 13,6 %. Dekningen i Hamar kommune er altså vesentlig lavere enn landet som helhet. Den relativt lave dekningen kan tyde på at Hamar har godt utbygde hjemmetjenester som gjør at brukerne kan bo lengre i egne hjem. I 2016 tilbød Hamar boliger med bemanning hele døgnet til 3,6 % av eldre over 80 år, noe som er akkurat samme nivå som landet som helhet. Videreføring av dagens praksis «Nullalternativet» I neste figur har vi beregnet hvor mange plasser kommunen trenger dersom dagens dekning videreføres og utviklingen i befolkningen blir som beskrevet i figur 7-5. Beregningene er ment som referanse for å vise effekten av planlagte endringer i tilbudet. Resultatene av beregningene i et slikt «nullalternativ» er vist i figuren under. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

74 Antall brukere Antall brukere 600 Fremskrivning alternativ 0 (i alt) Kommunale boliger med døgnbemanning Sykehjem korttid, rehabilitering og KAD Sykehjem - langtid (inkl kjøp) Figur 7-9: Beregnet antall brukere av sykehjem og kommunale boliger med døgnbemanning med dagens dekningsgrader for tre aldersgrupper De første årene er det beregnet et behov omtrent på dagens nivå, jf. figuren over. I 2040 er det beregnet at det er behov for et tilbud til 589 brukere, noe er 59 % høyere enn dagens nivå på 372 brukere. I 2022 er det beregnede behovet på tilnærmet samme nivå som i dag. Den neste figuren under viser det beregnede behovet for aldersgruppen over 80 år. Resultatene av beregningene illustrerer den demografiske utviklingen i denne gruppen. 500 Fremskrivning alternativ 0 (80 år+) Kommunale boliger med døgnbemanning Sykehjem korttid, rehabilitering og KAD Sykehjem - langtid (inkl kjøp) Figur 7-10: Beregnet behov for sykehjem og kommunale boliger til eldre over 80 år med heldøgns bemanning med dagens dekningsgrader R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

75 7.5 Boligtilbud for eldre i de nordiske landene Det er foretatt en sammenlikning av botilbudet til eldre i de nordiske landene i figuren under. Dekning Norden 80+ i 2011/2012 Finland Danmark Sverige Norge (grov) Norge (fin) 14,4 13,3 15,6 22,6 14,1 3,7 4, Institusjon Andre boliger Andel over 80 år med tilbud Bolig med heldøgns bemanning Institusjon + bolig Figur 7-11: Andel over 80 år med tilbud om institusjon og boliger med bemanning, hele eller deler av døgnet I Norge blir det også tilbudt omsorgsboliger uten heldøgns bemanning. I 2011 var det 4,8 % av eldre over 80 år med et slikt tilbud (jf. figuren over). Dette året var det 14,1 % med tilbud på sykehjem og 3,7 % for omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Den samlede dekningen var altså på 22,6 % i I de andre nordiske landene blir det ikke utarbeidet statistikk som gir mulighet til å skille ut heldøgnstilbudet. Derfor er det bare foretatt en sammenlikning av den samlede dekningsgraden for ulike botilbud. I de tre andre landene varierer denne dekningen mellom 13,3 % i Danmark og 15,6 % i Sverige. Tilbudet i Norge er med andre ord langt mer omfattende enn det som er vanlig i de andre nordiske landene. Videre blir det gitt en oversikt over langsiktige utviklingstrekk for omfanget av ulike botilbud og for hjemmetjenester i de andre nordiske landene. Dette blir gjort med utgangspunkt i andelen av befolkningen over 65 år med ulike tilbud. Disse andelene er naturlig nok lavere enn andelen av befolkningen over 80 år, presentert tidligere i avsnittet. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg

76 Figur 7-12: Dekning for aldergruppen over 65 år over tid for hjemmetjenester og ulike botilbud for eldre i Sverige, Finland, Danmark og Norge. Fargeforklaring: Blått=institusjon og omsorgsbolig, Rødgule nyanser=hjemmetjenester. Kilde: Lagt frem av Szebehely på konferanse arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet og KS 4. juni 2015 Det er store variasjoner i omfanget av tilbudet i de nordiske landene. Tilbudet er mest omfattende i Norge og minst omfattende i Sverige. I alle de fire landene går utviklingen i retning av at det er en lavere andel av befolkningen som får et tilbud. Utviklingen gjelder både institusjon og ulike hjemmetjenester. 7.6 Framskrivning av forekomst av demens Demens hva er det? Demens er et syndrom kjennetegnet av: Svikt i kognitive funksjoner som hukommelse, orienteringsevne, forståelse, abstrakt tenkning og vurderingsevne Sviktende emosjonell (følelsesmessig) kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets aktiviteter Symptomene varierer fra pasient til pasient. Hos rundt 80 % er hukommelsessvikt første symptom, mens demens hos andre kan starte med språkproblemer (afasi), personlighetsforandring eller orienteringsvansker. Det er vanskelig å stille diagnosen tidlig i forløpet. Mange forskjellige sykdommer kan føre til demens. De to vanligste er Alzheimers sykdom, der hjernecellene av hittil ukjente årsaker ødelegges, og vaskulær demens som kan skyldes tilstopping eller forsnevring av hjernens blodårer. Det antas at % av demenstilfellene skyldes Alzheimers sykdom og om lag 25 % vaskulær demens, mens de øvrige tilfellene forårsakes av en rekke forskjellige sykdommer. De fleste tilfeller av demens utvikler seg gradvis og fører etter hvert til en fullstendig hjelpeløshet. R Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg