1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2017/716-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 7/ Utvalg for helse og omsorg 11/ Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik/Kristin Grindstuen Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering Dokumenter i saken: 1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering 2 X Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Ingress Som et ledd i arbeidet med omstilling og effektivisering innenfor pleie og omsorg foreslås det nå å revidere kriteriene for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Gjeldende kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal ble vedtatt av Kommunestyret i Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse tjenestene til brukernes behov og til endrede økonomiske rammer. Rådmannen er gitt fullmakt til å foreta justeringer av kriteriene slik at de samsvarer med gjeldende lover og forskrifter, men foreslåtte endringer går utover dette og saken legges derfor fram til politisk behandling. Forslag til kriterier går fram av eget vedlegg til saken. Faktiske opplysninger Kriteriene for tildeling av tjenester og bruken av disse er styrende for hvilke tjenester som skal gis til hvilke brukere og omfanget på tjenesteytingen; altså legges fundamentet for spørsmål knyttet til kompetanse og ressursbruk gjennom disse kriteriene. Rådmannen har på bakgrunn av endrede behov hos brukerne, innføring av ny teknologi og ikke minst endrede økonomiske rammevilkår funnet det

2 nødvendig å foreta en revidering av tildelingskriteriene for helse- og omsorgstjenestene som ble vedtatt i 2013 både de hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenestene. Verdigrunnlaget i pleie- og omsorgstjenestene Gjennom behandlingen av pleie- og omsorgsplanen Egenmestring Trygghet Livskvalitet, har Kommunestyret vedtatt hvilket verdigrunnlag som skal ligge til grunn for tjenesteytingen i Midtre Gauldal. Her slås fast at målet er at alle skal ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, med tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål i forhold til behov og ut fra LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå). LEON og BEON prinsippet og omsorgstrappen Tidlig innsats/intervensjon er et sentralt prinsipp ved tildeling av tjenester også innenfor helse og omsorg. Målsettingen er at tjenesten(e) gis raskt når behov oppstår og avsluttes ved egenmestring. Helsefremmende og forebyggende innsats skal bidra til at innbyggerne klarer seg selv og er selvstendige så lenge som mulig, samt også til en hensiktsmessig ressursutnyttelse. Helsefremming og forebygging er helt i tråd med nasjonale føringer for framtidens helse- og omsorgstjenester. LEON betyr laveste effektive omsorgsnivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel-tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser. Målet er at innbyggerne skal opprettholde størst mulig grad av egenmestring og livskvalitet, at tjenester gis med sikte på at brukerne skal bo hjemme så lenge som mulig, og at eventuell reduksjon i funksjonsnivå skal forebygges og motvirkes ved først å sette inn tiltak som fremmer egenmestring. En av de viktigste forutsetningene for god økonomisk styring av kommunale helseog omsorgstjenester, er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester kan tildeles og utføres på Beste Effektive Omsorgsnivå (BEON). Tildeling av tjenester i tråd med BEON - prinsippet krever at den som tildeler tjenester har god oversikt over de ulike tiltakene i tjenestestrukturen og alltid sørger for at tiltak på lavere nivå er prøvd ut før mer omfattende tiltak settes inn. Figuren over viser omsorgstrappen. Mottakere av pleie- og omsorgstjenester er ofte brukere av tjenester/tilbud på flere trinn i trappen samtidig, og ofte i ulike kombinasjoner. IPLOS 2

3 For å kunne gi tilrettelagte tjenester som kan imøtekomme tjenestemottakers behov, trengs god kunnskap om brukerens funksjonsnivå. IPLOS (individbasert pleie og omsorgsstatistikk)er et verktøy i denne funksjonsvurderingen. I kriterier for tildeling av tjenester vektlegges ulike variabler som gir opplysninger om søkers/tjenestemottakers behov for bistand ut fra grad av funksjonsnedsettelse. Det er redegjort for de ulike variablene og de vurderinger som foretas i vedlagte hefte Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester Midtre Gauldal kommune. Her går det også fram hvilke tjenester som omfattes av IPLOS-registeret/når IPLOS ikke skal brukes. I kommunene er IPLOS en del av den relevante og nødvendige dokumentasjon for saksbehandling og utøvelse av tjenestene, og bruken av IPLOS ble obligatorisk i alle landets kommuner i Registeret er et nasjonalt med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker eller mottar nærmere definerte kommunale pleie- og omsorgstjenester. Målet med IPLOS er å bidra til - systematisk kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter - kvalitetsutvikling av tjenesten - god ressursutnyttelse, samt likeverdige og virkningsfulle tjenester Praksis for tildeling av tjenester Gjennom SSBs KOSTRA-tall får vi informasjon om gjeldende praksis for tildeling av tjenester i Midtre Gauldal. Tall for Hjemmetjenester: Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester, pr innbyggere år Mottakere av hjemmetjenester, pr Innbyggere 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over MG Kostragr. 10 Sør-Tr.l. Landet 47,9 54,6 46,2 49, ,0 40,7 36,2 38,0 Andel beboere i bolig med heldøgns bemanning 42,0 38,1 70,0 52,5 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 8,0 5,5 3,8 3,5 Institusjonsbruk: Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år over 19,8 16,3 19,7 18,3 Andel innbyggere 67 og over som er beboere på institusjon 5,3 6,0 5,7 4,9 3

4 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 16,9 16,1 15,4 13,3 Tallene viser at flere av innbyggerne i Midtre Gauldal mottar hjemmetjenester enn i Sør- Trøndelag og landet for øvrig. Samtidig er kostnadene pr. bruker lavere enn i sammenlikningskommunene. Dette betyr at kommunen yter små tjenester/tjenester med mindre omfang til mange brukere. Det er flere av innbyggerne 80 år og eldre som har plass i institusjon enn i sammenlikningskommunene. Gjeldende regelverk Det er først og fremst Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som regulerer kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Her beskrives hvilke tjenester kommunen har plikt til å tilby alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, hvilke rettigheter brukerne/pasientene har og hvilke tjenester som skal være gratis. Lovens bestemmelser utfylles gjennom Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Tildeling av tjenester skjer gjennom enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Lover som regulerer kommunale tjenester åpner i stor grad for skjønnsutøvelse og lokale vurderinger. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapitel 4 tar for eksempel for seg kravet til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet: Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlig. Ulike faggrupper kan ha ulik tilnærming til og vurdering av behovet hos samme bruker; noen kan ha stort fokus på rehabilitering og hjelp til selvhjelp, mens andre faggrupper kan ha en tilnærming som innebærer å overta mer av omsorgen. Statistikk fra SSB viser forskjeller i ressursbruk basert på ulik faglig vurdering, skjønnsutøvelse og politisk prioritering. Dette innebærer at kommunen innenfor det til enhver tid gjeldende nasjonale regelverk har et handlingsrom til selv å bestemme hvilken profil en ønsker å ha på tjenesteytingen. Etter nærmere regler er det er adgang til å kreve egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester som gis både i og utenfor institusjon. Fastsetting av egenandeler og betalingssatser omfattes ikke av denne saken. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/kommuneplanens samfunnsdel Innholdet i saken er forankret i følgende mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel: Mål: Folk i Midtre Gauldal får gode helse- og omsorgstjenester I henhold til vedtatt Handlingsprogram med økonomiplan skal enhet for pleie og omsorg arbeide for å realisere denne målsettingen ved å: Gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid: - gjennom å utvikle og implementere reviderte tildelingskriterier for omsorgstjenester (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå LEON-prinsippet) 4

5 Saken er også forankret i pleie og omsorgsplan «Egenmestring Trygghet og Livskvalitet», samt i nasjonale føringer for utvikling av tjenesteområdet. Det vises spesielt til St.m. nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg og St.m. nr. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Kommunen skal gi pleie- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere i henhold til gjeldende lover og forskrifter, statlige føringer, gjeldende planer og individuell vurdering. De statlige føringene for de neste årene er at det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse,.. Gjennom pleie- og omsorgsplanen 2013 Egenmestring Trygghet Livskvalitet er det politisk vedtatt at målet for helse- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal er at brukerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og i størst mulig grad mestre dagliglivets gjøremål. Her slås også fast at det skal tas det utgangspunkt i omsorgstrappen for tildeling av tjenester. Kapasiteten/alle tiltak i omsorgstrappen sett under ett vurderes til å være tilstrekkelig til å dekke innbyggernes behov pr. i dag. Ressursene kan imidlertid utnyttes mer effektiv hvis en tar hensyn til LEON prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) i enda større grad enn det som er tilfellet i dag. Målsettingen er at tjenester skal tildeles ut fra den enkelte brukers funksjonsnivå og på et så lavt nivå som mulig. Dette betyr å bygge opp om og ha fokus på brukernes egne ressurser, bidra til størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet. Den kommunale tjenesteytingen bør altså dreies enda mer mot å gi bistand/opplæring/tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål heller enn å motta hjelp, altså å prioritere tjenester på de laveste nivåene/trinnene i omsorgstrappen en dreining fra å tenke hjemmesykepleie til mer praktisk bistand og opplæring. Terskelen for å tildele hjemmesykepleie bør altså heves. I dette inngår også å prøve ut nye/andre måter å kombinere/sette sammen tjenestetilbudet til en bruker på. Dette innebærer å gjøre vedtakene mer spesifikke i forhold til sammensetning av tjenestene, altså hvorvidt det gis praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie. Samtidig bør det generelt vurderes å heve terskelen noe for at kommunal tjenesteyting skal kunne utløses. Sett under ett handler dette om en praksis som gjør det mulig å kanalisere en større del av ressursbruken til de brukerne som har størst behov. Målsettingen om en utsettelse av institusjonsinnleggelse/at flere skal kunne bo lenger i egen bolig, får som konsekvens at det blir flere brukere i hjemmetjenesten som vil ha behov for mer omfattende tjenester i form sykepleiefaglig kompetanse, ofte i kombinasjon med teknisk kompetanse (betjening av smertepumper, ernæringspumper, oksygenbehandling, osv.). Det er vesentlig at det er aksept blant ansatte, brukere og pårørende for at omfang og varighet på hjemmesykepleie (og andre typer tjenester) skal vurderes kontinuerlig. Kvalitetssikrede rutiner for en slik kontinuerlig vurdering er sentral. Tildelingen av tjenester innenfor pleie og omsorg blir gjort med utgangspunkt i ett sett med vurderings-/tildelingskriterier. Kriteriene i seg selv og anvendelsen av dem er avgjørende for innholdet i de vedtak om tildeling av tjenester som til enhver tid fattes. De danner altså grunnlaget for utformingen av pleie- og omsorgstilbudet i kommunen. Målsettingen med en helhetlig gjennomgang og framstilling av tildelingskriteriene er å synliggjøre kriteriene for politikere, ansatte og brukere. Videre synes det viktig å bidra til en klargjøring av hvilke tjenester kommunen er pliktig til å yte, samt hvilke vurderinger som gjøres når søknader om ulike tjenester behandles. Det aller viktigste er likevel å bidra til å sikre at søkere om kommunale tjenester får en tverrfaglig, helhetlig og likeverdig behandling. På bakgrunn av vedtatte tildelingskriterier vil det bli nødvendig med en gjennomgang av prosedyrer og rutiner knyttet til bruken av dem. Det bør også arbeides aktivt med 5

6 forventningsavklaringer overfor innbyggerne/brukerne, og serviceerklæringene må revideres. Dette arbeidet pågår nå. Det understrekes at alle vedtak fattes på bakgrunn av en individuell og helhetlig vurdering av søkerens totale livssituasjon. Oppsummert vil en dreining i bruken av tildelingskriteriene som skissert i saksframlegget bety at terskelen for tildeling av pleie- og omsorgstjenester som hovedtrekk heves i forhold til dagens praksis. Økonomiske konsekvenser Arbeidet med en revidering/klargjøring av tildelingskriteriene har ikke omfattet en beregning av økonomiske konsekvenser ved en dreining av tjenesteytingen som skissert i saksframlegget. Hensikten er at både ressursbehov og bruk skal bli mer oversiktlig enn før, og at man totalt sett innenfor pleie og omsorg skal kunne redusere ressursbruken. Vridning av ressurser fra institusjonsopphold til hjemmetjenester og satsingen på heldøgns bemannede omsorgsboliger kan i stor grad tilskrives nasjonale føringer. Kommunen bør satse på omsorgsboliger med heldøgns bemanning som et alternativ til sykehjemsplass når det etter en vurdering ut fra tildelingskriteriene viser seg å være mer økonomisk lønnsomt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslag til kriterier for framtidens pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal. Kriteriene tas i bruk fra Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige justeringer for at kriteriene til enhver tid samsvarer med gjeldende lover og forskrifter. Ved omfattende endringer legges der fram sak for Kommunestyret. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide nye serviceerklæringer for tjenestene. 6