Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet Funksjonshemmedes råd Eldrerådet Kommunalstyret for levekår / Kommunalstyret for oppvekst / Kommunalstyret for byutvikling / Kommunalstyret for miljø og utbygging / Stavanger formannskap (AU) / Kommunalstyret for kultur og idrett / Stavanger formannskap / AGGREGERTE STYRINGSDATA FOR SAMARBEIDENDE STORKOMMUNER -ASSSRAPPORTER 2014 (RAPPORTERINGSÅR 2013) Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Sammendrag Stavanger kommune deltar i storbynettverket ASSS Aggregerte Styringsdata for Samarbeidede Storkommuner. Dette er et samarbeid mellom kommunene Fredrikstad, Bergen, Trondheim, Tromsø, Sandnes, Drammen, Oslo, Bærum, Kristiansand og Stavanger. KS er sekretariat for samarbeidet. Årlig utarbeides en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, og enkeltrapporter for de ti kommunene. Hovedfokus i ASSS-rapportene er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Rapportene presenterer situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gir grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. I ASSS-nettverket fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Sammenligninger med andre sammenlignbare kommuner gir et bilde av kostnadsnivået, produksjon og effektivitet innenfor de ulike tjenestene. Stavanger kommune har innenfor de fleste tjenestetilbud god kvalitet sammenlignet med andre kommuner, men driver mindre effektivt enn ASSS-snittet på alle områder utenom kommunehelse. 1

2 AGGREGERTE STYRINGSDATA FOR SAMARBEIDENDE STORKOMMUNER - ASSSRAPPORTER (RAPPORTERINGSÅR 2013) Bakgrunn for saken 1. Saken gjelder Hovedfokus i ASSS-rapportene er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Rapportene består av to rapporter, én kommunerapport og én hovedrapport. Rapportene presenterer situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gir grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. 2. ASSS Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner ASSS-kommunene omfatter Norges 10 mest folkerike kommuner: Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Til sammen bor om lag 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskap- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene KOSTRA-tall som finnes på SSB sin internettsider består av mange tusen indikatorer. Gjennom ASSS-samarbeidet plukker de ti største kommunene ut de indikatorene som egner seg best for sammenlikning mellom kommuner. De indikatorene som er plukket ut, er også gjenstand for betydelig bedre kvalitetskontroll enn andre indikatorer som finnes i KOSTRA. Det må likevel påpekes at det for enkelte områder fremdeles kan være forskjeller mellom kommunene i måten å føre utgifter på. Det kan også forekomme feilføringer som påvirker resultater. Dette gjelder spesielt kvalitetstall, og tall som bygger på bruker- og ansattinformasjon innenfor ulike sektorer. Tallene i ASSS-rapportene må derfor ikke forstås som absolutte. ASSS-rapportene omhandler de åtte tjenesteområdene: Grunnskole, barnehage, barnevern, kommunehelsetjeneste, pleie og omsorg, sosialtjenesten, byggesak og eiendomsforvaltning. ASSSnettverket bygger sitt arbeid på kommuneregnskapene (KOSTRA i -tall) og ulike undersøkelser av brukere og medarbeidere. Flere av indikatorene i rapportene er bearbeidet, og kan således ikke lastes direkte ned fra SSB sine Kostra-tall. 3. Analyseopplegg Det er betydelige forskjeller mellom ASSS-kommunene med hensyn til inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. Alle analyser bygger på konserndata. I og med at ASSS-kommunen har forskjellig inntektsgrunnlag, kan de heller ikke ha samme nivå på de kommunale tjenestene. Kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha bedre tjenestetilbud enn kommunene med de laveste inntektene. Kommunene har også forskjellig utgiftsbehov. Forskjeller i utgiftsbehov skyldes forskjeller i befolkningssammensetning, forskjeller i sosioøkonomiske forhold og forhold i bosettingsmønster. En kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fange opp forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Analysene i ASSS-rapportene har brukt kostnadsnøklene i inntektssystemet til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når vi sammenlikner ressursbruken kommunene imellom. i KOSTRA, KOmmune STat RApportering, er et nasjonalt system, som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet 2

3 I analysene er gjennomsnittstallet for ASSS-kommunene vektet med folketallet i hver kommune. Det vises forskjeller i ressursbruk (utgifter som brukes), forskjeller i produksjon (hva vi produserer) og effektivitet (hvor mye produksjon vi får av utgiftene som brukes). Produksjon av tjenester måles ved hjelp av produksjonsindekser ii. Forskjeller i effektivitet måles ved å se på produksjon av tjenester innenfor hver sektor i forhold til ressursinnsatsen. Produksjonsindeksene tar utgangspunkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste. I sum skal disse fange opp både kvantitet og kvalitet. For hver indikator blir produksjonen i Stavanger målt i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er en svakhet at rapportene med tall fra 2013 først blir klar september/oktober I løpet av 2014 har økonomien i Stavanger blitt strammere, og det er i løpet av året tatt grep for å redusere utgiftene. Det betyr at ressursbruken i Stavanger innenfor flere sektorer allerede er på vei ned. Rådmannen vil likevel påpeke at de tallene som fremkommer i ASSS-rapportene er de tallene som er kvalitetssikret best, og som er best egnet for sammenligning mellom de ti største kommunene. Funnene i ASSS-rapportene vil bli vurdert i videre planlegging av tjenesteutviklingen i de ulike sektorene. 4. Grunnskole Tjenenesteområdet skole omfatter følgende Kostra- funksjoner: 202 Grunnskole, 213 Voksenopplæring, 215 Skolefritidstilbud, 222 Skolelokaler og 223 Skoleskyss. Grunnskolesektoren i ASSS-nettverket preges av stabilitet over tid og forskjellene mellom kommunene blir mindre. Det er små endringer både når det gjelder ressursinnsats og resultater. Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning var i gjennomsnitt kr i Når det korrigeres for prisstigningen, har ASSS-kommunene en økning i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev på 0,8 prosent det siste året. Forskjellene mellom kommunene er tilsynelatende små på utgifter per elev, men når det multipliseres opp med antall elever blir det betydelige beløp. Tas det utgangspunkt i gjennomsnittlig utgift per elev, bruker Stavanger 57 millioner mer enn gjennomsnittet. Stavanger bruker kr 3921 mer per elev, og multipliseres dette med antall elever får vi 57 millioner. Tallet viser hvor mye ressurser Stavanger bruker per elev i forhold til ASSS-snittet. Når vi vurderer disse tallene, som er hentet direkte fra Kostra, er det viktig å være klar over at kommunene har ulike utgiftsbehov og ulikt inntektsgrunnlag. Hver kommune tilpasser sin drift til lokale forutsetninger og prioriteringer. Når vi skal sammenlikne ressursbruk, er KS beregning av en ressursbruksindikator nyttig. Den viser ressursbruken i forhold til utgiftsbehovet og i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Når vi ser på regnskapstallene direkte fra Kostra, har for eksempel Stavanger forholdsvis høye driftsutgifter, 5 ii «Bedre måling av tjenesteproduksjon i kommunene», Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Per Tovmo (SØFrapport 6/11) 3

4 prosent over gjennomsnittet. Men når vi korrigerer for utgiftsbehovet, ligger også Stavanger nær gjennomsnittet med bare 0,7 prosent over snitt ASSS. Dette betyr at når vi tar hensyn til hvilket behov innbyggerne i Stavanger har, ligger Stavanger 0,7 prosent over ASSS-snittet. I forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole ligger Stavanger lavt. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 380 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 50 mill. kroner. Dette betyr at gitt ellers like forutsetninger prioriterer Stavanger skole lavere enn ASSS-snittet per innbygger. Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5 trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8 trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Figuren viser at Stavanger har en effektivitet som lå 1,2 prosent under ASSS-snittet. Stavanger hadde nedgang i effektivitet på 1,9 prosent fra 2012 til Pleie og omsorg Tjenesteområdet pleie og omsorg omfatter følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktivisering- og servicefunksjoner overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon, 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende og 261 Institusjonslokaler. Tjenestene kan gis i brukerens hjem, eller i institusjon. Brukere som bor i omsorgsbolig, bofellesskap eller samlokaliserte boliger er hjemmetjenestemottakere. Beboere som bor i institusjon, er på rehabilitering eller avlastningsopphold er institusjonsmottakere. Hjemme- og 4

5 institusjonstjenester står for omtrent halvparten av utgiftene hver seg. Noen kommuner legger vekt på hjemmetjenester - og da vil utgiftene til hjemmetjenester utgjøre en større andel enn i kommuner som prioriterer institusjonstilbud. Kapasitet av institusjonsplasser er en viktig faktor ved analyse og forklaring av ulike sammenhenger mellom bistandsbehov, dekningsgrader og enhetsutgifter. Kommunens samlede utgifter er et produkt av hvor mange som mottar tjenester (dekningsgrad) og hvor mye tjenester den enkelte bruker mottar (enhetskostnad/utgift per bruker). I nominelle kroner har utgift per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester økt med ca årlig fra 2011 til De fleste ASSS-kommunene har en økning som er omtrent lik snittet, men et par av kommunene har hatt lavere vekst. I 2013 kostet hver tjenestemottaker i gjennomsnitt kr Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Stavanger hadde i 2013 ressursbruk som var 15 prosent over snittet i ASSS. Beløpsmessig hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 250 mill. kroner. Dette betyr at gitt ellers like forutsetninger prioriterer Stavanger pleie og omsorg høyere enn ASSS-snittet per innbygger. Stavanger har prioritert å gi tjenester til mange. Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsplasser i institusjon - Legetimer per uke F 253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapitimer per uke F 253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Antall enerom i institusjon 5

6 - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren over viser at i 2013 var det Kristiansand, Drammen og Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivinger og sosiale utgifter. Figuren viser at Stavanger hadde en effektivitet som lå 5,5 prosent under ASSS-snittet. Stavanger har høyest forbruk på driftsutgiftene, og har samtidig den høyeste produksjonen av ASSS-kommunene. 6. Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling og rehabilitering. Kommunene ønsker å se nøkkeltall og tjenesteprofiler på et overordnet nivå for kommunehelsetjenesten samlet. Imidlertid er kommunene også opptatt av at utvikling av nye og bedre styringsindikatorer må gjøres på deltjenestenivå. Figuren under viser netto driftsutgift per innbygger til kommunehelsetjeneste de tre siste år. Stavanger har en utgift per innbygger på kr 1950, noe som gjør at vi er nest høyest i ASSS-nettverket. Befolkningens behov for tjenester er viktig grunnlag for hvilke og hvor mye tjenester som skal tilbys. Kort kan vi si at behovet for tjenester bør ha stor betydning for kommunes prioritering. Det er imidlertid ikke enkelt å måle behov, eller å dokumentere kommunens «samlede» behov på en slik måte at det kan ha direkte nytte når vedtak om prioriteringer, kapasitet og kostnad skal gjøres. 6

7 Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjon. Figuren under viser av Stavanger bruker 4,1 prosent mer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dette sammenfaller med netto driftsutgifter per innbygger som ligger 4,3 prosent over ASSS-snittet. Dette utgjør omtrent 82 kroner mer per innbygger enn ASSS-snittet. Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeut (F ) i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i forhold til fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Figuren under viser at i 2013 var det Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor kommunehelse, mens Oslo hadde minst effektiv. Stavanger hadde en effektivitet på 2,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Her ser vi at selv om Stavanger har høye utgifter klarer vi også produsere mange tjenester noe som betyr at vi er effektive. 7. Sosialtjenesten Tjenesteområdet sosiale tjenester omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer, 273 Kommunale sysselsettingstiltak, 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosial tjenester), 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Økonomisk sosialhjelp. 7

8 Flere trekk ved befolkningssammensetningen kan påvirke omfanget av sosiale tjenester i en kommune. Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn, andel skilte/separerte og andel arbeidsledige er noen faktorer som spiller inn. Andel husholdninger med lavinntekt er en annen faktor som også ses i sammenheng med sosialhjelp. Boutgifter, bostøtteordninger og arbeidsmarkedet har også stor betydning for behovs- og utgiftsnivået knyttet til dette tjenesteområdet. De ulike tjenesteprofilene er i stor grad en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Figuren under viser netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Stavanger har en utgift per innbygger år på kr 3898, noe som gjør at vi ligger under ASSS-snittet. Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunene bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-nettverket. Figuren under viser at Stavanger bruker 12,8 prosent mer enn ASSS-snittet, noe som er høyest av alle ASSS-kommunene. Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning 8

9 Figuren over viser at i 2013 var produksjonen innenfor sosialtjenesten størst i Bærum og Oslo, og lavest i Kristiansand og Fredrikstad. Stavanger har en effektivitet 1,1 prosent over ASSS-snittet. 8. Barnevern Tjenesteområdet barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste, 251 Barnevernstiltak i familien og 252 Barnevernstiltak utenfor familien. Etter mange år med kraftig vekst i andel barn med undersøkelser viser tallene for siste treårsperiode at dette har stabilisert seg for mange av kommunene. Flere kommuner justerer praksis eller innfører nye rutiner for å sikre kvaliteten i tjenesten, noe som gir utslag i nøkkeltallene. Andel barn som mottar barneverntiltak er relativt stabilt for de fleste av nettverkskommunene, men vi ser en svak økning i andel barn som blir plassert utenfor hjemmet. Figuren under viser netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år. Det er stor variasjon mellom kommunen, i 2013 varierer det mellom kr 5232 i Bærum til kr 9416 i Drammen. Stavanger har en utgift på kr 6958 per innbygger 0-17 år. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Stavanger bruker her 3,8 prosent over ASSS-gjennomsnittet. 9

10 Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser at i 2013 var produksjonen innenfor barnevern størst i Sandnes og Drammen, og lavest i Bærum. For å måle effektivitet tas det også hensyn til brutto driftsutgifter. Stavanger har en effektivitet på 0,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. 9. Barnehager Netto driftsutgift per innbygger 1-5 år har når det justeres for prisstigningen økt for kommunene i nettverket som helhet. Økningen fra 2012 til 2013 er på 9,9 prosent. Utgiftene er på kr , per innbygger 1-5 år i Det er verdt å merke seg at dette ikke er tall per barnehagebarn, men altså er innbygger i aldersgruppen 1-5 år. Noe som betyr at kommuner som har færre barn i barnehage kan se ut til å bruke mindre per barn enn de faktisk gjør og motsatt. For å få et mer korrekt bilde av dette, må dekningsgrad tas hensyn til. 10

11 Ressursbruksindikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (med utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Når vi ser på regnskapstallene direkte fra Kostra, har Stavanger driftsutgifter på 9 prosent over gjennomsnittet. Men når vi korrigerer for utgiftsbehovet, bruker Stavanger 7,8 prosent over gjennomsnittet. I Stavanger utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 540 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 70 mill. kroner. Tjenesteområdet barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole, 211 Styrket tilbud til førskolebarn og 221 Førskole lokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren). Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigerte oppholdstimer i kommunale og private barnehager i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning og annen pedagogisk utdanning - Antall m2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i forhold til antall barnehagebarn 11

12 Figuren over viser at i 2013 var det Fredrikstad og Kristiansand som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnehager, mens Oslo og Stavanger hadde minst effektiv produksjon. Stavanger hadde 4,4 prosent lavere produksjon enn ASSS-snittet i Stavanger hadde nedgang i effektiviteten på 2,6 prosent fra 2012 til Andre områder Innenfor ASSS-samarbeidet finnes det også andre nettverk. Rådmannen har i denne saken valgt å ikke omtale disse ytterligere, men nedenfor nevnes noen. En god byggesaksbehandling er viktig for både «søker» og «nabo». Gjennombyggesaksarbeidet ivaretar og balanserer kommunen en rekke ulike hensyn og interesser. For den som eier en bygning er byggesaksbehandling ofte en sentralt element i hvordan man oppfatter kommunens rolle vedrørende service og forvaltning. Byggesaksfeltet regulerer av Plan og bygningsloven. Stavanger kommune har høyere antall nye søknader i 2013 enn snitt i ASSS-nettverket. Kommunen klarer samtidig å holde kostnadsnivået lavt. Bystyret vedtok en vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og aktuelle uteområder høsten Strategien bygger på en omfattende registrering og analyse av den tekniske tilstanden til kommunens bygningsmasse og uteområder i tilknytning til skoler, barnehager og sykehjem. Kommunene ligger i underkant av ASSS-snittet på de ulike indikatorene i tjenesteprofilen. Nettverket for kultur og idrett har pause ut 2015, og tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Rådmannen ønsker allikevel å oppsummere kostnadsnivået sammenliknet med ASSSkommunene. Stavanger kommune bruker 6,06 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter på kultur og idrett. Dersom vi korrigerer for statlige kulturinstitusjoner samt kapitalutgiftene som belastes drift som følge av folkehallene IKS bruker kommunen 4,6 prosent noe som er 0,35 prosent mer enn ASSS-snittet. Ved å skille mellom tjenestene til kultur og til idrett kan vi si noe om hvordan kommunen har prioritert. Netto driftsutgifter til kultur i prosent av kommunenes totale netto driftsutgifter er 1 prosent, mot ASSS-snittet som er på 1,5 prosent. I motsetning bruker Stavanger 2 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter til idrett målt mot ASSS-snittet på 1,43 prosent. Figuren under viser Stavanger kommune totalt med først 6,06 prosent, deretter 4,60 prosent av kommunens netto driftsutgifter. I tillegg viser figuren prioriteringen mellom idrett og kultur sammenliknet med ASSS-kommunene. 12

13 11. Avslutning Stavanger kommune har et godt tjenestetilbud innen de aller fleste tjenesteområdene. Figuren under viser Stavanger sine driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov på grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialhjelp, barnevern og barnehager. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 310 mill. kroner. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Inger Østensjø rådmann Kristine C. Hernes direktør økonomi Marianne S. Schwerdt saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 13