Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Transkript

1 Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon

2 Situasjon og utfordring Resultatet: Netto driftsresultat (etter kom regnskapsregler) 1,1 % Netto drift res. kor. for premieavvik og MVA inv. 4.0 % Akkumulert resultat 2,7 % Bedriftsøkonomisk eks moms og premieavvik 2,0 % Behov for overskudd m vekst og inv. 2 3 % Manglende margin ca. 3 6 % (etter forsiktighet og hvordan man regner) Ønskelig bedring av utgiftsbalansen: 40 til 80 millioner kroner 2

3 Sammenligningskommunene PLO favoritter, Askøy og gr. 13 Kommune Befolkning 1.1 Vekst Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Fjell ,1 % 164, Stjørdal ,7 % 24, Alstahaug ,1 % 39, Askøy ,0 % 285, Enebakk ,7 % 54, Nannestad ,3 % 35, Vestby ,1 % 116, Gruppe ,2 % 80, Gruppe 13 er alle kommuner > utenom Oslo, Bergen Trondheim og Stavanger. 3

4 Drift i pluss og akkumulert overskudd Minus etter pensjonsavvik og MVA refusjon investeringer Svake resultater uansett tellemåte i

5 Arbeidskapital etter KOSTRA og NKRF sin modell Arbeidskapital Reell arbe Brutto driftsinntekter i kroner per inn Fjell 19,0 % 13,7 % Stjørdal 10,8 % 2,7 % Alstahaug 17,9 % 6,4 % Askøy 21,9 % 2,0 % Enebakk 38,2 % 17,3 % Nannestad 28,3 % 23,8 % Vestby 45,1 % 26,1 % Arbeidskapitalen må oppfattes litt begrenset 5

6 Konklusjon vedrørende kommuneøkonomien Kommunen går i minus etter reglene. MVA komp. Investeringer er driftsfremmed inntekt Kommunen skyver en del utgifter foran seg (Premieavvik) Kommunen har underskudd og tåler ikke fortsatt vekst og store investeringer Kommunen har noe arbeidskapital Forbedring av driftsresultatet med ca. 60 mill. kr anbefales. Økte inntekter er like bra som mindre utgifter 6

7 Små inntekter (skatteinntektene øker) Kommunen har små rammeoverføringer, ingen eiendomsskatt, og små salgsinntekter. Andre driftsinntekter er også moderate 7

8 Skatt aug pr innb. og % av landet er lovende ved utg. av august Kvam ,2 % Fusa ,0 % Samnanger ,5 % Os ,8 % Austevoll ,8 % Sund ,5 % Fjell ,7 % Askøy ,3 % Vaksdal ,5 % Modalen ,2 % Osterøy ,2 % Meland ,0 % Øygarden ,5 % 8

9 Utgiftsbehovet Utgiftsbehovet er 103,1 % av landet. Barnetallet driver behovet opp. Behov for sosial hjelp og PLO demper det 9

10 Betydelig potensial for innsparing Størst innsparingspotensial, men ikke innen PLO 10

11 Teoretisk mulig innsparing; ca. 210 millioner ved kopiering av billigste løsning i valgte kommuner. Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Delformål Netto kost pr just. innb. (1000 kr) Fjell Bruker minst Kommune, bruker minst 25 % er erfaringsmessig mulig å spare om KST vil Fjell Antall akt innb. 2) Behov per innbygger Pr. akt innb (1000 kr) Innsparing, bruker minst Delformål Totalt (mill kr) Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 119,30 105,58 Enebakk ,72 23,5 Undervisning 87,50 65,99 Nannestad ,51 76,2 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Pleie og omsorg Samhandling Helse Sosial inkl intro. Barnevern Administrasjon og styring Tekniske formål Totalt Skoleskyss 2,13 0,94 Alstahaug ,20 Gr skole for voksne 0,14-0,06 Enebakk ,20 4,6 101,7 SFO 5,65 2,91 Askøy ,74 4,1 Lokaler 17,11 12,37 Askøy ,73 16,8 Kultur 1,31 1,04 Askøy ,27 6,3 Kirke 0,58 0,45 Vestby ,13 3,0 9,3 11,46 10,29 Alstahaug % 0,83 19,3 0,97 0,82 Vestby % 0,13 3,0 1,77 1,44 Vestby % 0,34 8,0 2,16 1,74 Nannestad % 0,31 7,3 1,09 1,01 Vestby % 0,10 2,2 3,44 2,83 Vestby % 0,58 13,4 Vann, avløp og renovasjo 0,00-0,75 Alstahaug ,75 Brann- og ulykkesvern 0,54 0,38 Askøy ,15 3,6 Fysisk planlegging med m 0,28 0,19 Alstahaug ,09 2,0 Samferdsel 0,57 0,42 Askøy ,15 3,5 21,0 Bolig -0,01-0,41 Alstahaug ,39 9,1 Tilrettelegging/bistand, næ 0,16 0,04 Vestby ,12 2,8 208,7 11

12 Behov for helsetjenester 12

13 Helseutgifter 13

14 Ressursbruk etter oppgave Middels stor utgifter til diagnose og behandling og moderate utgifter til forebygging helse og sosial. Lite til helse og sosial 14

15 Netto utgift til skole og helsestasjon 15

16 Oppsummering helse Middels utgifter til helse Innsparingspotensial i forhold til Vestby på ca. 7 mill. kr Innsparingspotensial i forhold til samhandling på ca. 4 mil. kr 16

17 Behov for medfinansiering 17

18 Samhandlingsutgiftene er som for gruppe 13 18

19 Behovet for PLO Ung befolkning med lite omsorgsbehov, få PU >16 år; 74 % av landet. Dødelighet større enn Askøy lavere enn Vestby 19

20 Utgifter til PLO pr innbygger (ikke korrigert) over tid Kan se ut til at Fjell har økt kapasiteten fra 2011 til 2012 mer enn behovet skulle tilsi, men veksten 2009 til 2011 er under middels 20

21 Utgifter PLO med og uten kor. 21

22 Strukturen i tjenesten m/lite inst.kap. Fjell bruker mye både til institusjon og hjemmetjeneste 22

23 Hjemmetjeneste med store utgifter. Egenfinansiering tunge brukere ikke stor. Godt tilbud til eldre? 23

24 Moderat kapasitet i omsorg med døgnbemanning i forhold til

25 Brutto utgifter pr bruker er ikke store Utgiftene pr bruker kunne kansje vært mindre med få PU brukere? 25

26 Ikke mange timer tildelt pr bruker i hjemmetjenesten, men sykepleie 26

27 Bruttokostnad pr plass Kostnadene pr plass er noe store. 27

28 Mange med fagutdanelse 28

29 Ikke lønn som fortjent? 29

30 Høyeste andel med høgskole el 30

31 Bruk av korttidsopphold sykehjem 31

32 Dekningsgrad pr innb. 80+ er stor. Andel med institusjon og døgnbemanning samlet har middels dekning. Er den litt dyr når 50 % k tid 32

33 Dekning er middels stor med rimelig løsning? 33

34 Dekning < 67 år svært god ref. PU andel, med dyre løsninger 34

35 Fjell får dekket en liten andel av kostnadene i institusjon fra brukerbetaling. Lav andel korttidsplasser kan forklare stor egenandel inst. Jf. Os 35

36 Moderat betaling 36

37 Moderat betaling pr time 37

38 Mange brukere med lite bistandsbehov 38

39 Brukere med omfattende behov i hj. tjenesten 39

40 Ikke nødvendig åbo alene for å få hjelp i Fjell 40

41 Kjøp fra andre/private praktiseres i stor grad 41

42 Oppsummering PLO Netto utgiftene er små for hele tjenesten. Bare tre kommuner har lavere korrigerte kostnader. Små kostnader til tunge brukere/(funksjons hemmede) virker logisk Dekningsgradene er faktisk litt høye, spesielt for brukere over 80 år Mange brukere med lite omfattende behov Løsningene er kanskje litt dyre pga. mange korttidsplasser Mange ansatte med fagutdanning fra videregående, og svært mange med høyskole/universitet. Middels gjennomsnittlig lønnskostnad (usikre tall)? Moderat sykefravær 42

43 Behovsutvikling HHMH 43