Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret /10

Transkript

1 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret /10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet for 2. tertial 2010 tas til etterretning Vedlegg: Budsjettkommentarer fra enhetene BAKGRUNN 0 KONKLUSJON Etter 1 tertial hadde vi en inndeling av enhetene etter status: Smiler 13 Litt bekymret 4 Bekymret 1 Sterkt bekymret 0 Om vi hadde gjort samme vurdering etter 2. tertial ville antall Litt bekymret vært redusert til 3 og gruppen Smiler vært økt til 14 Enhetslederne haf blitt bedt om å anslå årsresultat for sin enhet. Summerer en anslagene og trekker fra det som er foreslått i budsjettregulering til disse blir merforbruket på enhetene ca kr På netto finans og konsesjonskraft forventes et tilsvarende mindreforbruk, og da bør regnskapet for 2010 kunne gjøres opp i balanse. Høye energipriser, svikt i skatteinntekter (på landsbasis) med mer kan selvsagt ødelegge bildet noe, men det ligger en reserve i at noen av enhetslederne som anslår et nullresultat kan få et mindreforbruk. 1 STATUS PROGRAMOMRÅDENE Progrom Budsjett Beløp Avvik 01 Kommunestyre, nemnder, utvalg Administrasjon Kirker

2 31 Kulturarbeid Bibliotek, kino, museum Barnehager Skoler Næringsutvikling Landbruk Miljø, vilt Plan, oppmåling, saksbehandling Vann, avløp, renovasjon Veier og samferdsel Boligforvaltning, boligbygging Brann- og feiervesen Forebyggende helsearbeid Legetjeneste. Helsemessig beredskap NAV Barnevernstjenesten Pleie- og omsorg i institusjon Plei- og omsorg i hjemmet Tabellen over viser bokført regnskap pr og periodisert budsjett for samme periode. Regnskapet avlegges på programområder. Vi følger imidlertid opp budsjettet på enhet (ansvar) og det er enhetene som blir analysert i denne saken. (NB Sum programområder og Sum ansvar skal ikke bli det samme, mest fordi Kirker er med i programområdene, men er ikke med under ansvar) STATUS PÅ ENHETENE Tabellen under viser status pr Budsjettet er periodisert, dvs delt opp på måneder etter forventet forbruk/inntekt i den enkelte måned. Dette er vanskelig å få helt korrekt grunnet variasjoner fra år til år, eks Hele skjønnstilskuddet for barnehager for 2010 kom i februar mens det i fjor kom i to terminer i 2. og 3. tertial. Vi har derfor laget en kolonne (Periodiseringsavvik) for å forklare de største avvikene. I kolonnen Refunderes er korrigert for utgifter som er påløpt uten dekning, men der det senere kommer en refusjon, eks sykepenger, eller dekning fra fond. I kolonnen for Avvik er mindreforbruk pluss og merforbruk minus. jan- aug jan-aug Ansvar (T) Bokført Periodisering Refunderes Korrigert Budsjett Avvik Politikere Rådmann Styrer Rindal barnehage Styrer Bolme barnehage Styrer Øvre Rindal barnehage Felles oppvekst Rektor Rindal skole Rektor Øvre Rindal skole Kulturkonsulent Næringsrådgiver Miljøkonsulent Jordbrukssjef

3 Jordbrukssjef Skogsjef Avdelingsing. anlegg Avdelingsing. bygg Oppmålingsing Kommunelege I Barnevernsleder Pleie og omsorgsleder Leder NAV Det kan være avvik mellom det enhetslederne oppgir som avvik og det som står i tabellen, eks på Rindal skole og Pleie og omsorg. Årsaken er at det er gjort føringer i perioden mellom enhetslederne skrev sine kommentarer og saken ble laget. Følgende områder har god styring og trenger ikke kommentarer utover det som de har skrevet i vedlegget. De regner med å avslutte året med mindreforbruk, eventuelt et lite merforbruk.: Politikere Rådmann Styrer Rindal barnehage Styrer Bolme barnehage Styrer Øvre Rindal barnehage Rektor Øvre Rindal skole Næringsrådgiver Miljøkonsulent Jordbrukssjef Skogsjef Oppmålingsing. Barnevernsleder Pleie og omsorgsleder Disse mener å få et merforbruk på mindre enn kr De prøver å minimalisere merforbruket, og har god styring. Ikke nødvendig med kommentarer utover det de skriver selv: Felles oppvekst Kommunelege I Leder NAV Da gjenstår 4 områder som kommenteres: Kultur Rindal skole Anlegg Bygg KULTUR Kulturkonsulenten anslår at merforbruket i 2010 blir kr , Av dette utgjør kr svikt i kinodrifta. Kr er lønnsutgifter på Rindalshuset som er ekstraordinære og kr er ekstra lønnskostnader i mottaket på Rindalshuset.

4 RINDAL SKOLE Det er brukt kr mer enn budsjettert i årets 8 første måneder. Det er først og fremst vikarutgiftene som er årsaken til dette. Det vil kommer ca kr mer enn budsjettert i refusjoner fra andre kommuner og fylket, og det er et lite etterslep på sykelønnsrefusjoner. For 3. tertial viser beregninger at skoleskyss blir kr dyrere enn budsjettert. Det søkes også om budsjettregulering av en del nye tiltak, se egen sak om budsjettregulering. ANLEGG Anlegg hører egentlig ikke til på denne lista om en skal bruke enhetsleders tro på at det blir et nullresultat i Merforbruket etter 2 tertial er ca kr Mesteparten av lønna vil bli ført på investering i de neste 3-4 månedene. Dette gir lave lønnskostnader på drift og redusert behov for spiker. Om det er nok til å komme i 0 vil tiden vise. BYGG Merforbruket er kr etter at det er korrigert for forventet skadeforsikring på kr og kr i periodisering av prosjekter (Rindalshuset, Utvendig vedlikehold). Etter 1. tertial var avviket kr Tar en i betraktning en budsjettregulering på lønn på kr , kan en si at situasjonen er uendret. Poster med merforbruk: Lønn korrigert med sykepenger, eks prosjekter Materiell, eks prosjekter Vedlikehold eks prosjekter Energi Snøbrøyting Servicekostnader Skadeforsikring Sum større poster Poster med mindreforbruk: Husleie Telefon, vaskemidler Kontorutstyr, festeavgifter Det er ikke realistisk å spare inn noe vesentlig i siste tertial. Målet må være å ikke øke merforbruket. 2 FELLESUTGIFTER /-INNTEKTER Renter Et lån i Kommunalbanken med flytende rente (pt-rente) har hatt et snitt på ca 2,5 % rente i 1. halvår. Vi har imidlertid store lån tilknyttet Nibor-renta med negativ (for oss positiv) margin, og disse har vært billigere enn pt-renten. Nibor-renta var pr 10.september 2,65 % og har vært stabil i 2. tertial. Pt-renta i Kommunalbanken var 2,70 % ved utgangen av august.. Det er budsjettert med en snittrente i 2010 på 3,5 %. Renteutgiftene vil bli lavere, men vi får mindre i renteinntekter og rentekompensasjon.

5 Konsesjonskraftinntekter Det positive med høye strømpriser er at Rindal kommune får større konsesjonskraftinntekter. Vi kan få opptil 0,5 mill mer enn budsjettert. På den annen side er det grunn til å tro at budsjettene på energi ikke holder Øvrige fellsutgifter/-inntekter Det ligger ikke an til store avvik her. LIKVIDITET Likviditeten har vært god i 2. tertial. SKATT Høsten 2009 ble det ble skrevet ut 3,37 mill i restskatt til skatteyterne i Rindal. Pr var 100 % krevd inn!. Det var det beste resultat i de midtnorske fylkene.