1. tertial Kommunestyret

Transkript

1 Kommunestyret

2 Innhold Befolkningsutvikling... 3 Sykefravær... 4 Økonomi

3 litvikling Befolkningsutvikling Pr består Rælingens befolkning av innbyggere. Veksten første kvartal er på 0,3 %, og utgjør 45 innbyggere. Fødselsoverskuddet utgjør 23 og nettoinnflyttingen 22 innbyggere. Antall fødte hittil i år viser et noe lavere nivå enn tidligere, noe som viste seg også i forrige kvartal (4. kvartal 2017). Bevegelser i befolkningen Den prosentvise veksten i 1. kvartal er på samme nivå som veksten i Akershus fylke. Forutsatt lik vekst i antall innbyggere gjennom hele året vil veksten på årsbasis bli 1 %, og vi vil ha over innbyggere i løpet av 3. kvartal i år. De siste årene har imidlertid veksten variert betydelig mellom kvartalene, spesielt nettoinnflyttingen, som varierer etter hvilke nye boligfelt som ferdigstilles. I de nyeste boligbyggeprognosene forventer vi å ferdigstille 118 nye boliger i 2018, som tilsvarer en befolkningsvekst på mellom 1 og 2 %. 3

4 Sykefravær Sykefraværet for 1. kvartal 2018 var på 8,6 %, hvorav 3 % var korttidsfravær. Dette er på samme nivå som 1. kvartal i fjor, og korttidsfraværet har sunket med 0,1 prosentpoeng. 8,6 % tilsvarer 22 dager pr. ansatt pr. år, eller 20 dager hvis man trekker fra ferie. Influensaen kom for fullt i 1. kvartal, noe som antakelig har hatt innvirkning på tallene. Sykefraværet i pleie og omsorg er nå på 9,7 %, hvorav 3,5 % er korttidsfravær. Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng i fht samme periode i fjor. Historisk sett er det dog et godt resultat, og det er kun i 2016 vi hadde et bedre tall for pleie og omsorg i 1. kvartal. Man regner 2-4 % som et normalt sykefravær. Sykefraværsrutinene har vært i bruk i godt over to år og skal gi tidligere og tettere oppfølging av ansatte med sykefravær. Dette er krevende, men verktøykassen som hører med rutinene vil samtidig kunne lette oppfølgingen for lederne. Det er viktig nå at vi fortsetter det gode arbeidet for å holde sykefraværet nede. Trend 1. kvartal Barnehagene har en liten reduksjon fra 12,8 % til 12,6 %. Det fordeler seg på 4,2 % korttidsfravær og 8,4 % langtidsfravær, og det er langtidsfraværet som har gått litt ned. Det er store forskjeller blant barnehagene. Tre barnehager ligger i segmentet 14,6 % til 19,7 %, mens én barnehage har over 20 %. Skole og SFO hadde 8,5 % (mot 7,9 % i fjor), - 7,1 % i skolene og 17,7 % på SFO. Skolene har gått litt ned, mens SFO ene har økt med over 5 prosentpoeng. På skolene varierer sykefraværet fra 2,7 % til 9,2 %, mens SFO varierer fra 6,1 % til 27,4 %. Støtteenhetene hadde 4,4 % sykefravær mot 6,0 % i fjor. 2,0 % er korttid, og 2,4 er langtidsfravær. Det spenner fra 0,6 % til 5,9 %. 4

5 Økonomi Prognosene for 2018 viser balanse ved 1. tertial. Resultat Resultat 1. tertial Regn Bud Avvik Skatt og rammetilskudd Enhetsrammer Sentral lønn og pensjon Sentrale driftskostnader Finans Overført til investeringer Sentrale kostnader Resultat Prog Bud Avvik Skatt og rammetilskudd Enhetsrammer Sentral lønn og pensjon Sentrale driftskostnader Finans Overført til investeringer Sentrale kostnader Resultat Driftsresultat i prosent av driftsinntekter Resultatet angir om den løpende driften er robust og har nok reserver til å møte kostnadssvingninger. Resultatet viser samlet avsetning til generelt disposisjonsfond. Regnskapet ved 1. tertial er 36 mill bedre enn periodisert budsjett i samme periode. De foreløpige avvikene skyldes i hovedsak manglende periodiseringer. Den beregnede prognosen for 2018 viser balanse, der negative prognoser på enhetsrammene oppveies av positive prognoser på pensjon og finans. Det ligger noe negativ usikkerhet i enhetsrammene knyttet til innføring av ny lærernorm. Sentrale kostnader til lønn og pensjon viser positivt avvik på 4 mill. Dette skyldes i hovedsak pensjon. Kommunens kostnader knyttet til lønnsoppgjøret er ennå ikke klart. 5

6 Enhetsrammer 1. tertial Regn Bud Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Pleie og omsorg Teknisk Enhetsrammer Prog Bud Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Pleie og omsorg Teknisk Enhetsrammer Enhetene har en samlet negativ prognose på 7 mill, og avvikene er fordelt på flere tjenesteområder. Støtteenhetene forventer et negativt avvik først og fremst knyttet til store utgifter til snørydding på eiendomsenheten. Skolene forventer store negative avvik som delvis oppveies av forventet overskudd på tilskudd til voksenopplæring. Det er engangsutgifter til innføring av Ipad i skolen og tilrettelagte tiltak på flere skoler. I tillegg er det usikkerhet knyttet til innføring av ny lærernorm fra høsten Barnehagene forventer omtrent balanse ved årets slutt ut i fra dagens forutsetninger. Men det er en del usikkerhet for barnehagene fra høsten. Fra 1. august innføres ny pedagognorm, og barnehagene må øke andelen pedagoger i barnehagen. Normen er finansiert, men rekrutteringen av pedagoger er utfordrende. I tillegg er det foreslått en ny bemanningsnorm, men tidspunkt og detaljer rundt innføringen av denne er foreløpig ikke helt klart. Dersom ny bemanningsnorm blir vedtatt, vil det medføre at de kommunale barnehagene må øke antall årsverk i barnehagene. På felles barnehage er det knyttet noe usikkerhet til refusjon for barn som går i barnehager i andre kommuner. Kultur forventer balanse. Helse og sosial forventer samlet balanse ved årets slutt. Hvorav enhet familie og helse viser et forventet merforbruk, noe som skyldes at de ikke har funnet inndekning for det prosentvis kuttet i Nav derimot forventer mindreforbruk, som er knyttet til noe lavere kostnader til sosialhjelp enn forventet. Pleie og omsorg viser et samlet negativt avvik på omtrent 1,3 mill. Hvorav institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og tjenestekontoret forventer merforbruk, forventes det noe mindreforbruk hos enhet tilrettelagte tjenester og felles helse. Institusjonstjenesten melder om kjøp av to institusjonsplasser i en periode, samt noe høyere bemanning enn planlagt på enkeltavdelinger p.g.a. syke pasienter med mye uro. I hjemmetjenesten meldes det om noe merforbruk knyttet til ny ressurskrevende enkeltsak. Tjenestekontoret forventer merforbruk knyttet til avlasterdommen, samt økt kostnad til kjøpte avlastningstjenester pga. forsinkelser i kommunalt avlastningstilbud. Tilrettelagte tjenester derimot forventer mindreforbruk som skyldes forsinket oppbemanning, rekrutteringsutfordringer, samt utflytting av bruker med kjøpt plass. Forventet mindreforbruk på fellles helse er knyttet opp mot netto effekten for avsluttede og reduserte ressurskrevende enkelt tiltak. Teknisk forventer et negativt avvik først og fremst knyttet til store utgifter til snøbrøyting i vinter. 6

7 Frie inntekter Skatt 1. tertial Regn Bud Avvik Januar Februar Mars April Sum Rammetilskudd 1. tertial Regn Bud Avvik Innbyggertilskudd Skjønnsmidler Veksttilskudd Inntektsutjevning Rammetilskudd Prog Bud Avvik Skatt Rammetilskudd Skatt og rammetilskudd Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd, og er inntekter som kommunen selv kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Historisk sett har Rælingen hatt en skattevekst på omtrent samme nivå som landet. I 2014 og 2015 ble veksten noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens i 2016 og 2017 ble den høyere. For 2018 er det lagt til grunn en vekst tilsvarende anslagene på nasjonalt nivå, og selv om vi ser en positiv utvikling de første månedene av året beholder vi det opprinnelige anslaget. Det nasjonale anslaget er heller ikke justert vesentlig i revidert nasjonalbudsjett. 7

8 Disposisjonsfond Prog Endring Flyktningfond Pensjonsfond Kompetansefond Øvrige fond med formål Sum fond med formål Generelt disp.fond Sum disp.fond Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter Disposisjonsfondet er oppsparte midler og angir evnen til å håndtere perioder med endrede betingelser uten å måtte endre tjenestetilbudet. Det forventes ingen vesentlige endringer i fond med formål i 2018, og med en resultatprognose på balanse forventes heller ingen vesentig endring i disposisjonsfondets generelle del. 8

9 Lånegjeld Prog Endring Lånegjeld investeringer Lånegjeld formidlingslån Utlån Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld Lånegjeld i prosent av driftsinntekter Investeringer Netto kostn 1.tert Vann og avløp Boliger Gruppeboliger Inv.finansiert av selvkost og leie Skole og barnehage Sykehjem 0 Adm/IKT/maskiner/ utstyr/kirken Veg Idrett og friluftsliv Inv.finansiert av frie inntekter Totalt Kommunen gjør låneopptak for å finansiere investeringer og formidlingslån. Lånegjeld i prosent av driftsinntekter var lav i 2017 da låneopptaket ble utsatt til I 2018 øker den derfor mye da det kommer toppen av årets låneopptak er det første av 3 år hvor det er forventet veldig høye låneopptak gitt at investeringsplanen følges slik den foreligger. Investeringskostnadene i 1. tertial ligger på 56 mill. På gruppeboliger er utgiftene hovedsakelig knyttet til Lognsdalen boliger og Løvenstadvegen boliger. Utgiftene på skole og barnehage har gått til Smestad skole, ombyggingen på Marikollen og Fjerdingby skole Utgiftene på Adm-gruppen har hovedsakelig gått til sentrumsutviklingen og investeringstilskudd til kirken. Detaljer om de enkelte prosjektene finnes i vedlegget «Enhets- og prosjektsider 1. tertial 2018». 9

10 Finanskostnader Prog Bud Avvik Renteinntekter Renteutgifter Internfakturering Rentekompensasjon Avdrag Finans Finanskostnader i prosent av driftsinntekter Finanskostnadene viser hvor stor del av inntektene som er bundet opp i å betjene lån, og dermed et uttrykk for belastningen lånegjelden har på driftsbudsjettet. Renteinntekter og -utgifter forventes å bli som budsjettert, men med positiv usikkerhet på renteinntekter hvor vi forventer å se en positiv effekt av fondsplasseringer og at gjennomsnittlig innskudd i 1. tertial ligger noe høyere enn budsjettert. Internfaktureringen blir lavere enn budsjettert da Ipad-prosjektet har laget en ekstern leasingavtale i stedet for en intern. Dette medfører i sin tur at avdragsutgiftene reduseres med tilsvarende beløp. Resten av den positive prognosen på avdrag er knyttet til at levetiden på kommunens anleggsmidler er høyere enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Rentekompensasjonen blir noe lavere enn budsjettert da Husbanken har endret renteberegningen som ligger til grunn for kompensasjonen. 10

11 Rælingen kommune Postboks Fjerdingby Besøksadresse: Bjørnholthagan Fjerdingby Telefon: E-post: [email protected] 11