SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE

Transkript

1 SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE

2 Ståstedsanalyse Hensikten med analysen er å gi folkevalgte og administrasjon et grunnlag for å drøfte sentrale problemstillinger og utfordringer i egen kommune. Analysen etablerer en felles forståelse av nåsituasjonen som utgangspunkt for konstruktive diskusjoner og planlegging. Ståstedsanalysen er organisert på følgende måte: 1. Utviklingstrekk faktisk utvikling Folketall og demografi Økonomiske utviklingstrekk 2. Prognoser Innbyggerprognoser og demografi Konsekvensjustert økonomi

3 BEFOLKNING OG DEMOGRAFI FAKTISK UTVIKLING 3

4 Folketallsutvikling fra

5 5

6 6

7 Tall pr Innbyggere 0-1 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere over 90 år Innbyggere i alt Tall pr Innbyggere 0-1 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere over 90 år Innbyggere i alt % , , ,0 13, , ,8 6 5, , ,3 7

8 8

9 9

10 BEFOLKNING OG DEMOGRAFI PROGNOSER Basert på alternativ LLML fra SSB som står for lav nasjonal vekst med forutsetninger om: lav fruktbarhet, lav levealder, middels innlandsmobilitet og lav netto innvandring, da dette er det alternativet som passer best i forhold til den faktiske utviklingen i Dønna. 10

11 11

12 12

13 Tall pr Innbyggere 0-1 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere over 90 år Innbyggere i alt Tall pr Innbyggere 0-1 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere over 90 år Innbyggere i alt

14 14

15 15

16 KOMMUNEØKONOMI FAKTISK UTVIKLING 16

17 Først litt begreper Kommunenes inntekter Skatt på formue og inntekt + Eiendomsskatt + Andre direkte og indirekte skatter + Rammetilskudd = Frie inntekter + Brukerbetalinger + Salgs- og leieinntekter + Overføringer med krav til motytelse + Andre statlige overføringer + Andre overføringer = Sum driftsinntekter 17

18 Begreper Kommunenes utgifter Lønnsutgifter + Sosiale utgifter + Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod. + Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteprod. + Overføringer til andre + Avskrivninger + Fordelte utgifter = Sum driftsutgifter 18

19 Begreper Netto driftsresultat Sum driftsinntekter - Sum driftsutgifter = Brutto driftsresultat + Eksterne finansinntekter - Eksterne finansutgifter = Netto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Netto driftsresultat er den økonomiske handlefriheten og uttrykker det overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger. 19

20 Begreper Regnskapsmessig resultat Netto driftsresultat Bruk av tidligere års mindreforbruk (overskudd) Bruk av fond Bruk av likviditetsreserve Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidligere års merforbruk (underskudd) Avsatt til fond Avsatt til styrking av likviditetsreserven Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Sammenhengen mellom drift og investering går en vei, en kan bruke løpende driftsinntekter til investering. 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 Korrigert netto driftsresultat ,4 mill.kr.! 25

26 26

27 KOSTRA-ANALYSE FAKTISK UTVIKLING 27

28 Tidsserie Skjervøy, nominelt 28

29 29

30 Tidsserie Skjervøy, nominelt 30

31 Utgifter pr.innbygger Skjervøy Lønnsutg. Sosiale utg. Kjøp i prod. Kjøp erst. prod. Overføringer Sum driftsutgifter Endringer nominelt og i prosent, : Lønnsutg. : ,- + 56,2 % NB!! Sosiale utg. : , ,1 % Kjøp i prod. : ,- + 38,1 % Kjøp erst. prod. : , ,7 % Overføringer : - 26,- - 0,5 % Sum driftsutg. : ,- + 57,4 % 31

32 32

33 Kostra-data sammenligning arter 33

34 Kostra-data sammenligning arter 34

35 Noen sammenligninger 2015 Skjervøy kommune har nest høyeste inntektene pr. innbygger. Det er bare Sømna som har et høyere inntektsnivå. Når det gjelder driftsutgifter ser vi at Skjervøy kommune har et utgiftsnivå som ligger fjerde høyest og at lønnsutgifter pr. innbygger ligger nest høyest. Hvis vi gjør en sammenligning med gjennomsnittet av driftsutgifter for de 7 andre kommunene finner vi at Skjervøy kommune ligger kr. 943,- høyere enn dette gjennomsnittet. Hvis Skjervøy skulle driftet på gjennomsnittet her, burde driftsutgiftene samlet vært om lag 3 mill.kr. lavere. Hvis vi trekker ut Steigen i denne sammenligningen ligger Skjervøy kr ,- høyere pr. innbygger eller om lag 7,5 mill.kr. høyere. Tilsvarende sammenligning uten Steigen for lønnsutgifter viser at Skjervøy har en lønnsutgift som er kr ,- høyere enn gjennomsnittet pr. innbygger noe som indikerer samlede lønnsutgifter 12 mill.kr. høyere. 35

36 Tidsserie ansvarsområder - prioritering 36

37 Tidsserie ansvarsområder - prioritering Tjenesteområder over tid - nominelt Brutto driftsutgifter (1000 kr.) Helse- og omsorg Grunnskole Adm, styring og fellesutgifter Barnehager Samferdsel Barnevern Kultur Sosialtjeneste Bolig Brann og ulykke Styring og kontrollvirksomhet Kirke Fysisk planlegg., natur mm Næringsformål Sum utvalgte tjenester

38 Tidsserie ansvarsområder - prioritering 38

39 Tidsserie ansvarsområder - prioritering Pr. innbygger over tid - nominelt Pr. innbygger Helse- og omsorg Grunnskole Adm, styring og fellesutgifter Barnehager Samferdsel Barnevern Kultur Sosialtjeneste Bolig Brann og ulykke Styring og kontrollvirksomhet Kirke Fysisk planlegg., natur mm Næringsformål Sum utvalgte tjenester

40 Endringer i prosent etter tjenesteområder Endringer i % Helse- og omsorg 12,1 Barnevern 99,0 Adm, styring og fellesutgifter 12,5 Bolig 31,3 Kultur 21,4 Fysisk planlegg., natur mm. 91,4 Samferdsel 9,1 Sosialtjeneste 14,1 Brann og ulykke 21,5 Barnehager 1,9 Styring og kontrollvirksomhet 1,4 Kirke -3,2 Næringsformål -50,7 Grunnskole -5,8 Pr. innbygger ,6 102,0 11,0 29,5 19,7 88,8 7,6 12,5 19,9 0,5 0,0-0,4-51,4-7,1 Endr. i kr. pr. innb flere åringer i perioden, 9 flere år, 2 mer over 90 år 3 flere 0-1 åringer, 17 flere 2-5 åringer 64 færre barn i skolepliktig alder i perioden 40

41 Tjenestesammenligning ansvarsområder Tjenestesammenligning 2015 Brutto driftsutgifter 2015 Skjervøy Nordreisa Vardø Nordkapp Sømna Steigen Vikna Båtsfjord Helse- og omsorg Grunnskole Adm, styring og fellesutgifter Barnehager Samferdsel Barnevern Kultur Sosialtjeneste Bolig Brann og ulykke Styring og kontrollvirksomhet Kirke Fysisk planlegg., natur mm Næringsformål Sum utvalgte tjenester

42 Tjenestesammenligning ansvarsområder 42

43 Tjenestesammenligning ansvarsområder Pr. innbygger 2015 Pr. innbygger Skjervøy Nordreisa Vardø Nordkapp Sømna Steigen Vikna Båtsfjord Helse- og omsorg Grunnskole Adm, styring og fellesutgifter Barnehager Samferdsel Barnevern Kultur Sosialtjeneste Bolig Brann og ulykke Styring og kontrollvirksomhet Kirke Fysisk planlegg., natur mm Næringsformål Sum utvalgte tjenester

44 Tjenestesammenligninger 2015 Skjervøy ligger fjerde høyest av disse kommunene når det gjelder sum driftsutgifter utvalgte tjenester pr. innbygger. En sammenligning med gjennomsnittet av de 7 andre kommunene på tjenesteområder ser vi Skjervøy ligger kr ,- høyere pr. innbygger, som gir et potensiale på om lag 7 mill.kr. Hvis vi trekker ut Steigen av denne sammenligningen finner vi at Skjervøy ligger kr ,- høyere pr. innbygger, noe som indikerer et potensiale på noe over 13 mill.kr. Eller ser vi at; Skjervøy brukte kr ,- mer pr. innbygger til samferdsel Skjervøy brukte kr ,- mer pr. innbygger til helse og omsorg Skjervøy brukte kr ,- mer pr. innbygger til boligformål Skjervøy brukte kr. 675,- mer pr. innbygger til administrasjon Skjervøy brukte kr. 426,- mer pr. innbygger til barnevern Skjervøy brukte kr. 231,- mer pr. innbygger til brann og ulykke 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 Disposisjonsfondet var på rundt 15 mill.kr. ved årsskiftet! 53

54 54

55 55

56 56

57 KONSEKVENSJUSTERT ANALYSE En framskriving av kommunens økonomi de neste 4 år med utgangspunkt i prognose for skatt og rammetilskudd 57

58 SKJERVØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING DRIFTSINNTEKTER ( 1000 kr. ) Kommunen ART INNTEKTSARTER R-2014 R-2015 B Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Andre statlige overføringer Sum frie inntekter Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer SUM DRIFTSINNTEKTER Forutsetninger Framskrivningen er gjort med utgangspunkt i regnskap 2015 Rammetilskudd og skatt er prognostisert etter prognosemodellen versjon 1602KS modell etter Kommuneproposisjon 2017 og RNB 2016 Det er ikke prognostisert endringer i demografi for Skjervøy Øvrige inntekter er fremskrevet med 3 %. 58

59 SKJERVØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING DRIFTSUTGIFTER EKSKL. AVSKRIVNINGER 590 ( 1000kr. ) ART UTGIFTSARTER R-2014 R-2015 B Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester i prod Kjøp av varer og tjenester erstatt. prod Overføringer Avskrivninger Interne overføringer Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (ekskl. 590) Driftsutgiftene er fremskrevet med 3 % fra regnskap 2015 unntatt lønnsutgiftene som er framskrevet med 4 % 59

60 SKJERVØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING FINANSINNTEKTER (1000 kr.) R-2014 R-2015 B Renteinntekter Renteinntekter formidlingslån Aksjeutbytte Forsinkelsesrenter Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 Mottatte avdrag utlån Mottatte avdrag sosiale utlån FINANSINNTEKTER FINANSUTGIFTER (1000 kr.) R-2014 R-2015 B Renteutgifter Renteutgifter formidlingslån Forsinkelsesrenter/gebyrer Avdrag på lån Utlån FINANSUTGIFTER Beløpene er hentet fra økonomiplanen. 60

61 SKJERVØY KOMMUNE - KONSEKVENSJUSTERING BUDSJETTSKJEMA (1000 kr.) R-2014 R-2015 B Sum driftsinntekter Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Til drift og finansiering av investeringer Sum driftsutgifter (ekskl. avskrivn. ) Endringer i året - NB!! Til nye tiltak og avsetninger Brukt til investeringer Øk. belastning nye tiltak Bruk av avsetninger Avsetninger (ekskl. brukt til inv.) Netto avsetninger Årets overskudd Årets underskudd Tidligere overskudd/underskudd OMSTILLINGSUTFORDRING

62 Konklusjoner Befolkning og demografi Nedgang i folketallet på personer fra 1951 (- 39,3 %) Nedgang på 101 personer fra 2003 (- 3,3 %) 63 færre barn i alderen 0-5 år (- 25,4 %), 142 færre 6-15 år, (- 31,0 %). Samlet sett 205 færre personer 0-15 år fra Samlet sett er det blitt 158 flere personer over 67 år. Prognosen indikerer en nedgang på ca. 50 personer totalt. 0-5 år ser ut til å få en økning på 9 personer, mens 6-15 års gruppen ser ut til å få en nedgang på ca. 12 personer åringene synes å bli redusert med hele 140 personer Antatt nedgang for aldersgruppen år på 56 personer og en økning på rundt 99 flere åringer, vil gi økt press på utgifter innenfor pleie- og omsorg inn mot

63 Konklusjoner Kommuneøkonomi Handlefriheten har variert mye perioden sett under ett men lå på et bra nivå i Netto driftsresultat bør stabiliseres på rundt 1,5-2 % av sum driftsinntekter Kommunen har hatt en balansert vekst mellom inntekter og utgifter Lånegjelda har vært høy men er gradvis redusert i % av sum driftsinntekter og ligger nå på nivå med tromskommunene. Lånegjelda har fra 2006 økt med 40,6 mill.kr. Gjeldsbelastningen ligger på et moderat nivå og noe under gjennomsnittet for kommunene i Troms. Kommunen er sårbar for økning i rentenivået 63

64 Konklusjoner Kommuneøkonomi Arbeidskapitalens driftsdel, eller driftslikviditeten, har vært negativ fra 2007, men har bedret seg de siste årene. Den er fortsatt negativ noe som indikerer at utgiftspresset er for høyt og må reduseres Fondsbeholdningen er relativt bra og vi ser at kommunen ligger over gjennomsnittet i Troms både når det gjelder sum fond og disposisjonsfondet. Det er viktig å opprettholde nivået på disposisjonsfondet i årene framover for å ha en buffer for å møte fremtidige utfordringer. 64

65 Konklusjoner Kostra-tidsserie etter arter Fra 2006 til 2015 har; Lønnsutgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 56,2 % - NB!! Sosiale utgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 106,1 %. Kjøp i produksjon pr. innbygger har økt med kr ,- eller 38,1 % Kjøp som erstatter produksjon pr. innbygger har økt med kr ,- eller 218,7 % Overføringer pr. innbygger har gått ned med kr. 26,- eller 0,5 % Samlede driftsutgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 57,4 % 65

66 Konklusjoner Kostra-sammenligning etter arter i 2015 Skjervøy kommune har nest høyeste inntektene pr. innbygger. Det er bare Sømna som har et høyere inntektsnivå. Når det gjelder driftsutgifter ser vi at Skjervøy kommune har et utgiftsnivå som ligger fjerde høyest og at lønnsutgifter pr. innbygger ligger nest høyest. Hvis vi gjør en sammenligning med gjennomsnittet av driftsutgifter for de 7 andre kommunene finner vi at Skjervøy kommune ligger kr. 943,- høyere enn dette gjennomsnittet. Hvis Skjervøy skulle driftet på gjennomsnittet her, burde driftsutgiftene samlet vært om lag 3 mill.kr. lavere! Hvis vi trekker ut Steigen i denne sammenligningen ligger Skjervøy kr ,- høyere pr. innbygger eller om lag 7,5 mill.kr. høyere. Tilsvarende sammenligning uten Steigen for lønnsutgifter viser at Skjervøy har en lønnsutgift som er kr ,- høyere enn gjennomsnittet pr. innbygger noe som indikerer samlede lønnsutgifter på 12 mill.kr. høyere. 66

67 Konklusjoner Kostra-tidsserie Skjervøy kommune har fra 2011 til 2015 prioritert mange tjenesteområder. Kommunen har: Brukt kr ,- mer pr. innbygger til helse og omsorg enn i I samme periode ble det 71 flere åringer, 9 flere åringer og 2 flere over 90 år i Skjervøy. Brukt kr ,- mer pr. innbygger til barnevern enn i 2011 Brukt kr. 872,- mer pr. innbygger til administrasjon enn i 2011 Brukt kr. 473,- mer pr. innbygger til bolig enn i 2011 Brukt kr. 437,- mer pr. innbygger til kultur enn i Det er også verdt å merke seg at det har vært en samlet vekst i utvalgte driftsutgifter i kommunen på 20,6 mill. kr. Dette tilsvarer kr ,- pr. innbygger eller 7,8 %. 67

68 Konklusjoner Kostra-tjenestesammenligning 2015 Sammenligningen på tjenesteområder viser følgende; Skjervøy ligger fjerde høyest av disse kommunene når det gjelder sum driftsutgifter utvalgte tjenester pr. innbygger. Hvis vi tar gjennomsnittet av utgifter pr. innbygger for de andre syv kommunene i denne sammenligningen her finner vi at Skjervøy ligger kr ,- høyere pr. innbygger. Hvis vi multipliserer med antall innbyggere får vi et potensiale på om lag 7 mill.kr. Hvis vi trekker ut Steigen av denne sammenligningen finner vi at Skjervøy ligger kr ,- høyere pr. innbygger, noe som indikerer et potensiale på noe over 13 mill.kr 68

69 Konklusjoner Kostra-tjenestesammenligning 2015 Sammenligningen på tjenesteområder viser ellers; Skjervøy brukte kr ,- mer pr. innbygger til samferdsel Skjervøy brukte kr ,- mer pr. innbygger til helse og omsorg Skjervøy brukte kr ,- mer pr. innbygger til boligformål Skjervøy brukte kr. 675,- mer pr. innbygger til administrasjon Skjervøy brukte kr. 426,- mer pr. innbygger til barnevern Skjervøy brukte kr. 231,- mer pr. innbygger til brann og ulykke 69

70 Konsekvensjustering Omstilling En videreføring av aktivitetsnivået fra 2015 tilsier at kommunen vil få en omstillingsutfordring på nesten 6,5 mill. kr. i 2018 for å gå i balanse. Hvis ikke kommunestyret gjør grep og foretar en kursendring vil Skjervøy kommune kunne få et akkumulert underskudd på om lag 53 mill.kr. pr ! 70

71 Muligheter Hvis kommunen benytter muligheten som ligger i å gjøre grep nå har Skjervøy kommune en god mulighet til å Opprettholde en bærekraftig økonomi over tid Over tid frigjøre ytterligere midler til å utvikle Skjervøysamfunnet DET STORE SPØRSMÅLET BLIR DA GRIPER KOMMUNESTYRET DENNE MULIGHETEN? 71

72 DRØFTING Drøfting av kommunens økonomiske situasjon og utfordringer Hvordan ser kommunestyret på disse utfordringene? Hvordan skal Skjervøy kommune møte omstillingsbehovet? Hvilke økonomiske mål ønsker kommunestyret å styre etter? Ordføreren er møteleder administrasjonen noterer signaler 72

73 DRØFTING Drøfting av kommunens økonomiske situasjon og utfordringer Se nøyere på sammenlignbare kommuner som er kompakt Hvordan er prosessen videre? Sette mål verne skole og helse 10 mill. i 2017 og 20 mill. i 2018 Se nøyere på lønnsutgifter og pensjon lønnsanalyse Høyt sykefravær hva kan gjøres? Organisering i virksomheter for mange? Hva er status på tjenestenivå/områder ressursanalysen Se nærmere på organisasjonsstrukturen organisasjonsanalysen Tjenestenivået i Skjervøy? Ansattoversikt på hvert tjenesteområde 73

74 DRØFTING Drøfting av kommunens økonomiske situasjon og utfordringer For høyt tjenestenivå? Økt næringsutvikling! Antall ansatte opp mot prioriterte arbeidsoppgaver Legetjenesten privat versus offentlig sjekk ut Vurdere inntektene og nye inntekter som en del av omstillingen Hva tjener vi penger på og hva «taper» vi på Selvkostprinsippet på boliger? Sjekke faktiske regnskap boligformål Folketallsregistrere arbeidsinnvandrere? Havneavgifter industrikaier? Hvordan bruker vi kompetansen vår organisatorisk vinkling 74

75 DRØFTING Drøfting av kommunens økonomiske situasjon og utfordringer Stillingsendringer i forhold til turnus Inntektene/foreldrebetalinger barnehager går ned Sterkere bruk av frivillighet i eldreomsorgen Økt tilskudds-jakt Velferdsteknologi! Helseforebygging Interkommunale samarbeid? Eventuelt vertskommunemodellen Kommunestyret er pragmatisk! 75

76 DRØFTING Drøfting av kommunens økonomiske situasjon og utfordringer 76

77 DRØFTING Drøfting av kommunens økonomiske situasjon og utfordringer 77

78 DRØFTING Drøfting av kommunens økonomiske situasjon og utfordringer 78

79 DRØFTING Drøfting av kommunens økonomiske situasjon og utfordringer 79

80 EVALUERING Opplevelser av dagen i dag? Ris og ros 80

81 Oppsummering og evaluering 81