MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN

Transkript

1 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK BEFOLKNINGSPROGNOSE BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON OG KONSEKVENSANALYSE NETTO DRIFTSRESULTAT SKATT OG RAMMETILSKUDD Skatt Rammetilskudd LIKVIDITET Arbeidskapitalen Arbeidskapitalens driftsdel FONDSUTVIKLINGEN GJELDSUTVIKLING Generelt om renta Forholdet mellom driftsinntekter og netto renter/avdrag Gjeldsutvikling KONKLUSJON - ØKONOMISK HANDLEFRIHET BUDSJETTOVERSIKT - INVESTERING BUDSJETTOVERSIKT - DRIFT INVESTERINGS- OG FINANSIERINGSPLAN Investeringer år Investeringer år Investeringer år Investeringer år Side 2 av 12

3 1 INNLEDNING I henhold til kommunelovens 44 skal kommunene og fylkeskommunene utarbeide et obligatorisk rullerende langtidsbudsjett - økonomiplanen. Økonomiplanforskriften (forskrift om kommunale og fylkeskommunale økonomiplaner ( )) forsvinner i forbindelse med nye økonomi- og regnskapsbestemmelser gjeldende fra Budsjett 2002 følger Forskrift om årsbudsjett fastsatt av KRD 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 48 nr. 6. Formålet med økonomiplanen er å angi hvilke utgiftsrammer de ulike kommunale avdelinger/etater kan påregne og planlegge innenfor i den planperiode økonomiplanen skal gjelde for. All planleggingsvirksomhet i kommunen skal sees i sammenheng med økonomiplanen. Måsøy kommunes økonomidokument består av tre deler: 1. økonomiplanen budsjett 2002 med ansvarsbeskrivelser 3. detaljbudsjett (legges ikke ved økonomidokumentet) Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2002-priser. 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK Måsøy kommune har hatt en kraftig befolkningsnedgang på 40% fra begynnelsen av tallet til i dag (Gjesvær inkl.). Fra begynnelsen av 1990-tallet har befolkningstallet blitt redusert med 20%. Måsøy kommune er 1600 videre den kommunen som har opplevd størst år og eldre reduksjon i folketallet år 1200 av alle år finnmarkskommunene i år perioden år 800 Folketallsreduksjonen år var i denne perioden på år 10,8%, mens den for 6-12 år 400 hele Finnmark var på 1-5 år 2,3% Befolkningsutviklingen er en viktig faktor i forbindelse med prognosearbeidet. Befolkningsutviklingen påvirker inntektssiden (skatt og rammetilskudd), samt utgiftssiden - hvilke tjenestetilbud kommunen skal prioritere i fremtiden. 0 år Side 3 av 12

4 Diagrammet over viser en prognose på befolkningsutviklingen i Måsøy (SSB 1999). Andelen yrkesaktive reduseres, samt andelen pensjonister øker. 2.1 Befolkningsprognose Befolkningsprognose på bakgrunn av SSB prognoser (middels nasjonal vekst). Befolkningsprognose Befolkningstall pr Befolkningstall 1 for Måsøy kommune fordelt på aldersgrupper Alder Endring 0-5 år år år år år Over 90 år Sum KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON OG KONSEKVENSANALYSE 3.1 Netto driftsresultat Netto drift i % av sum DI R 2000 B 2001 B 2002 B 2003 B 2004 B 2005 Netto driftsresultat driftsinntekter Netto drift i % av sum DI 8,3% 1,7% 0,0% 2,2% 2,0% 3,0% Netto drift i % av sum driftsinntekter bør være på 2-4% for å opparbeide seg reserver. Disse reservene gir kommunen større handlefrihet, og gjør kommunen i stand til å møte svikt i inntekter (skatt/rammetilskudd) og uforutsette økninger på utgiftssiden (lønnsoppgjør, økte renter). I 1999 var gjennomsnittet i finnmarkskommunene 2,3% Skatt og rammetilskudd Skatt KS anslår skatteinntektene til Måsøy kommune i år 2002 til i henhold til det framlagte Statsbudsjettet Skatteinntektene til kommunen er i hele planperioden satt til Svikt i skatteinntektene vil bli kompensert gjennom økt løpende inntektsutjevning. 1 Befolkningstall pr Kommunaløkonomisk statistikk Fylkesmannen i Finnmark Side 4 av 12

5 3.2.2 Rammetilskudd Elementene i rammetilskuddet baserer seg på prognoser fra KS ut fra NB2002. Rammetilskudd Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsordningen Regionaltilskudd Nord-Norge tilskudd Tapskompensasjon Ordinært skjønn Rammetilskudd eks. inntektsutjevning Løpende inntektsutjevning er en del av inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner som skal bidra til å jevne ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Ordningen (løpende inntektsutjevning) blir innført med virkning fra Likviditet Arbeidskapitalen En viss del av kommunens omløpsmidler inneholder leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld. Omløpsmidler korrigert for disse tallene gir oss arbeidskapitalen. Kommunen må ha en likviditetsbeholdning av en viss størrelse siden inn- og utbetalinger ikke kommer til samme tid. Utviklingen av arbeidskapitalen har vært god. Dette kommer av en god del ubrukte lånemidler i Arbeidskapitalen Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapitalen Endring av arbeidskapitalen Arbeidskapitalens driftsdel Ved å korrigere arbeidskapitalen for forhold som bundne fond og ubrukte lånemidler av eksterne lån får vi arbeidskapitalens driftsdel. Arbeidskapitalens driftsdel kan betraktes som kommunens grunnlikviditet. Dersom arbeidskapitalens driftsdel er positiv betyr det at kommunen ikke trenger benytte låste midler for å "drifte" kommunen. Arbeidskapitalens driftsdel Arbeidskapitalen Bundne fond Ubrukte lånemidler Arbeidskapitalens driftsdel Ved utgangen av 2000 var arbeidskapitalens driftsdel målt i prosent av driftsinntektene på rundt 18%. For finnmarkskommunene lå dette forholdet på 2,7%, mens det for landet ekskl. Oslo lå på 0,6%. Side 5 av 12

6 Likviditeten til Måsøy kommune vurderes ut fra arbeidskapitalens driftsdel som god. 3.4 Fondsutviklingen Fondsutvikling R 2000 B 2001 B 2002 B 2003 B 2004 B 2005 Bruk av ubundne fond Avsetning til fond Ubundne fond pr Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond Bundne fond pr fond Forholdet mellom ubundne fond og driftsinntekter var ved regnskap 1999 på 13,6%. Kommunene i Finnmark hadde i snitt 3%. Landet ekskl. Oslo hadde i snitt 4%. 3.5 Gjeldsutvikling Generelt om renta Måsøy kommune hadde ved utgangen av 2000 en total lånegjeld på kr. Kommunen refinansierte det meste av sin lånemasse i februar Ca 22% av den totale lånemassen er med fastrenteavtale på 5,8% (Husbanken). Det er ikke vesentlige reserver i budsjettet, slik at økonomiplanen forutsetter et stabilt eller fallende rentenivå Forholdet mellom driftsinntekter og netto renter/avdrag Måsøy kommune har fortsatt for høy lånegjeld. Dette gjør at en stor del av de eksterne driftsinntektene går med til å betjene netto kapitalutgifter/renter og avdrag. Tabellene under viser dette forholdet. Årsregnskapet for 1999 viser at forholdet mellom netto kapitalutgifter og eksterne driftsinntekter var på 8,5%. Andelen bør ikke overstige 7%. Forholdet hentet fra regnskap de fire siste år: Netto renter/avdrag i prosent av driftsinntektene - regnskapstall Måsøy kommune 9,8% 9,5% 8,5% 8,6% Finnmark 7,1% 6,8% 6,8% 5,7% Landet ekskl. Oslo 3,9% 4,1% 3,8% 2,7% I økonomiplanperioden vil forholdet blir slik: Netto renter/avdrag i prosent av driftsinntektene - i økonomiplanperioden Måsøy kommune 8,9% 8,2% 8,4% 8,2% Side 6 av 12

7 3.5.3 Gjeldsutvikling Tabellen nedenfor viser at lånemassen ved utgangen av 2001 vil være på ca. 40,6 millioner kroner. Ved utgangen av år 2005 vil lånemassen være redusert til ca. 37,4 mill. kroner en total gjeldsreduksjon på 3,2 millioner kr. Det er ingen marginer på avdragsiden. Renter og avdrag R 2000 B 2001 B 2002 B 2003 B 2004 B 2005 Avdrag eksisterende lån Avdrag nye lån avdrag Renter eksisterende lån Renter nye lån renter Restgjeld pr KONKLUSJON - ØKONOMISK HANDLEFRIHET Måsøy kommune er en overføringsavhengig kommune, der rammetilskuddene utgjør en vesentlig del av de frie inntektene. Signaler om at skjønnsmiddelrammen på landsbasis vil bli redusert på sikt, kan følgelig gi utslag i lavere overføringer kommende år. Endringer i kommunens avgifts- og egenbetalingspolitikk bør vurderes for å forsikre oss om at inntektspotensialet er utnyttet best mulig og at subsidier blir satt inn der de gjør mest nytte for seg. Selvkostprinsippet er lagt til grunn for kommunale avgifter. Dekningsgraden på vann er på 79,3%, mens dekningsgraden på avløp er på 91,2%. I forbindelse av kommunestyrets behandling av økonomiplan ble følgende vedtatt: Kommunestyret vedtar det framlagte forslag til økonomiplan Kommunestyret forutsetter en nedskjæring i drifta, event. øking av inntekter, som muliggjør en avsetning hvert år stor kr ,-, hvorav kr ,- avsettes til formannskapets disposisjon og kr ,- til oppfølging av vedlikeholdsplanen. Dette er fulgt opp i økonomiplanperioden. Totale lønnsutgifter var ved budsjett 2001 på 45,8 millioner kroner. Totale lønnsutgifter var ved budsjett 2002 på 49,0 millioner kroner - en økning på 3,1 millioner kroner. I tillegg kommer ekstrapremie til KLP som følge av lønns/g-oppgjøret 2002 beregnet til ca. 1,3 millioner kr. Lønnsutgiftene i 2002 utgjør ca. 63% av totale driftsutgifter. Skatteanslaget er forsiktig i forhold til KS sin prognose av skatteinntektene. Skatteanslaget må sees opp mot inntektsutjevningen. Gjeldsbelastningen er for høy, det vil si at for mye av driftsinntektene går med til kapitalutgifter i driftsregnskapet (renter/avdrag på lån). Side 7 av 12

8 5 BUDSJETTOVERSIKT - INVESTERING INVESTERINGSBUDSJETTET R 2000 B 2001 B 2002 B 2003 B 2004 B 2005 Salg av driftsmidler og fast eiendom 2650 Refusjoner Statlige overføringer Sum inntekter Lønnsutgifter 65 Kjøp av varer/tjenester Sum utgifter Avdrag på lån 402 Utlån og aksjekjøp Avsatt til ubundne kapitalfond 909 Avsatt til likviditetsreserven 563 Sum finanstransaksjoner/ut Finansieringsbehov Dekket slik: Overført fra driftsregnskapet Bruk av lån Aksjesalg og mottatte avdrag Bruk av ubundne kapitalfond 445 Sum Side 8 av 12

9 6 BUDSJETTOVERSIKT - DRIFT DRIFTSBUDSJETTET R 2000 B 2001 B 2002 B 2003 B 2004 B 2005 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Refusjoner - ekskl mva komp Refusjoner - mva kompensasjon Rammetilskudd fra Staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester Kjøp av varer/tjenester Overføringer Avskrivinger Sum driftsutgifter Driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sosial- og næringsutlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstrans Motpost avskrivinger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års overskudd Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til kapitalregnskapet Avsatt til disp. fond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Resultat (overskudd) Side 9 av 12

10 7 INVESTERINGS- OG FINANSIERINGSPLAN Nedenfor følger en oversikt over de investeringer som er lagt inn i investeringsbudsjettet med tilhørende. 5.1 Investeringer år 2002 Ombygging helsesenteret Ombygging helsesenteret Tilskudd Torget Torget Tilskudd Nytt datasystem for legekontoret IT legekontoret Tilskudd Nye etableringslån Etableringslån Side 10 av 12

11 5.2 Investeringer år 2003 Nye etableringslån Etableringslån Nærmiljøsenteret 50% belastning Nærmiljøsenteret Tilskudd I henhold til vedtatt avløpsplan og foreløpig utkast til hovedplan for vann Vann/avløp Tilskudd Investeringer år 2004 Nye etableringslån Etableringslån Nærmiljøsenteret 50% belastning Nærmiljøsenteret Tilskudd I henhold til vedtatt avløpsplan og foreløpig utkast til hovedplan for vann Vann/avløp Tilskudd Side 11 av 12

12 5.4 Investeringer år 2005 Nye etableringslån Etableringslån I henhold til vedtatt avløpsplan og foreløpig utkast til hovedplan for vann Vann/avløp Tilskudd Side 12 av 12