Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Transkript

1 Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt over nivået på gebyrer og avgifter i kommunene... 4 Brutto og netto driftsresultat... 5 Forenklet Kostra (KommunalStatligRapportering) analyse for NY Kvinesdal... 5 Ny Kvinesdal vs. «Null» alternativet... 6 Sist revidert Side 1

2 Økonomisk grunnlag Det er tatt utgangspunkt i regnskapet til de to kommunene for Gjennom noen oversikter og nøkkeltall vises den økonomiske statusen for kommunene. Beregningene per innbygger er basert på innbyggertall per ; Hægebostad Kvinesdal Sum Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld i mill kr* LG per innbygger Gjeld i % av brt. driftsinntekter Hægebostad 116, ,5 % Kvinesdal 427, ,3% Ny kommune 544, *Gjeld til investeringer, også til VAR-sektoren. Ikke videreutlån. I denne tabellen ser vi at vi har ca i gjeld i snitt per innbygger i de to kommunene. Landssnittet er ca kr utenom Oslo. Begge kommunene har minimumsavdrag. Avdrag 2015 Gjenstående avdragstid Avskrivninger 2015 Hægebostad 3,8 26,0 8,1 Kvinesdal 17, ,17 Pensjon Begge kommunene er medlem av KLP (Kommunal Landspensjonskasse) og SPK (Statens Pensjonskasse). Premieavvik er en utsatt utgiftsføring av deler av det enkelte års pensjonsutgift. Begge kommunene fordeler utgiftsføringen over 7 år. Kvinesdal har avsatt hele premieavviket på fond for å dekke premieavviket Tall i mill kr Skyldig premieavvik Hægebostad 1,4 Kvinesdal 22,3 Ny kommune 23,7 Sist revidert Side 2

3 Anleggsmidler Anleggsmidler i balansen sier noe om hvor mye kommunene har investert, og hvilke verdier vi har. Investeringene kan være finansiert med lån eller egenkapital. Oversikten viser bokført verdi (investert beløp redusert med avskrivninger) i regnskapene til kommunene, og denne reflekterer som regel ikke en markedsverdi eller en reell verdi. Oversikten gir likevel et grunnlag for å vise noe om hva det er investert i de siste årene. Tall i mill kr pr Hægebostad Tomter 38,2 Tekniske anlegg, mv 20,6 Veier, ledningnett 11,9 Skoler, bhg, boliger 109,8 Institusjoner, adm.bygg 54,4 Annet 12,9 Sum anleggsmidler 247,9 Tall i mill kr pr Kvine sdal Tomter 83,3 Utstyr, maskiner 5 år 26,4 Utsyr, maskiner 10 år 14,7 Utsyr, maskiner 20 år. 79,04 Eiendommer og anlegg 40 år 317,2 Eiendommer og anlegg 50 år 119,1 Sum anleggsmidler 639,7 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden Oversikten i tabellen under viser planlagte investeringer i vedtatt budsjett for 2016, samt den vedtatte handlingsplanen for Når det gjelder handlingsplanen er det kun første året som er bindende. Det betyr at det kan bli endringer for perioden Tall i mill kr, inkl mva Kvinesdal Hægebostad Vann-avløprenovasjon 6,12 18,1 Skoler og barnehager 4,6 0,7 Helse-sosialomsorg 1,95 2,9 Annet 63,31 1,3 Sum budsjett ,98 23,1 Vann-avløprenovasjon 31,66 18,1 Skoler og barnehager 26 5,6 Helse-sosialomsorg 32,5 17,2 Annet 84,96 9,2 Sum HP ,12 50,1 Sist revidert Side 3

4 Aksjer i Agder Energi Begge kommunene har eierandeler i Agder energi. De balanseførte verdiene på aksjene ble beregna i forbindelse med salget i 2002, og kommunene vurderte da selskapet til å være verd ca. 8 milliarder kr. Hvor mye selskapet er verd i dag, er avhengig av etterspørsel i markedet. I tabellen nedenfor er det likevel lagt inn et usikkert anslag på verdi av selskapet, på 14,5 milliarder for å se hvordan dette hadde sett ut i regnskapene. Tall i mil kr Eierandel Bokført verdi Anslått verdi Utbytte 2015 Kvinesdal 2,312% 186,0 16,2 Hægebostad 1,359% 109,0 197,1 9,5 Hægebostad har tidligere solgt ca 35 % av sin eierandel og midlene ble brukt til å betalt ned gjeld og investeringer. Fondsmidler Pr i mill kr Ubundne driftsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringfond Bundne investeringfond Kvinesdal 67,2 26,7 2,5 4,6 Hægebostad 2,5 5,5 12,6 4,5 Oversikt over nivået på gebyrer og avgifter i kommunene (Gebyrer per ) Kvinesdal Hægebostad Årsgebyr vannforsyning (Sentrum) Årsgebyr vannforsyning (Knaben) Årsgebyr avløpstjenester (Sentrum) Årsgebyr avløpstjenester (Knaben) Årsgebyr renovasjon Eiendomsskatt boliger 0 0 Sum Kvinesdal kommune har to avgiftsområder på vann og avløp, det er sentrum og Knaben. Tilkoblingsavgift for vann og avløp i sentrum er kr. I tillegg til årsgebyret har Kvinesdal forbruksgebyr på vann og avløp. Tilkoblingsgebyr vann på Sist revidert Side 4

5 Knaben er kr og tilkoblingsgebyret avløp Knaben er kr ,-. Prisene i tabellen for Kvinesdal er oppgitt i eks. moms. Begge kommunene har makspris på barnehager. Når det gjelder betaling for tjenester innen helse og omsorg er dette lovregulert. Kvinesdal kommune har kun eiendomsskatt på verk og bruk. I 2015 utgjorde det 61,6 mill. Konsesjonskraftsalg utgjorde 6,3 mill. Forbruk per innbygger vil øke ved en sammenslåing av Kvinesdal og Hægebostad kommune slik at konsesjonskraftsalget vil øke. Brutto og netto driftsresultat Brutto driftsresultat forteller hvordan balansen mellom ordinære driftsutgifter og ordinære driftsinntekter er. En god økonomi har høyere driftsinntekter enn driftsutgifter. Når vi korrigerer brutto driftsresultat for finansinntekter og finansutgifter får vi netto driftsresultat. Dette bør være positivt over tid for at kommunen skal kunne sette av til uforutsett/ prosjekter eller finansiere investeringer. Fylkesmannen anbefaler at kommunene oppnår et netto driftsresultat på 1,75 % av driftsinntektene over tid. ( Tall kr. ) Tekst / år Kvinesdal Hægebostad Driftsinntekter: ,8 Driftsutgifter: 562,5 165,6 Brutto driftsresultat: 5,5-12,8 Brutto driftsres i % av driftsinnt. 1-8,4 Netto driftsresultat i % 5,7 0,5 Det er kun Kvinesdal kommune som har et positivt bruttodriftsresultat. Det er kun Kvinesdal kommune som har oppnådd lik eller bedre enn anbefalt netto driftsresultat på 1,75% Forenklet Kostra (KommunalStatligRapportering) analyse for NY Kvinesdal Denne enkle analysen er laget i løpet av kort tid, og det er brukt foreløpige kostratall. Dersom man slår sammen Hægebostad og Kvinesdal kommune vil man få en kommune med ca 7700 innbyggere. Den nye kommune vil ha relativt store ekstrainntekter utover rammetilskudd. Kvam (kommune nummer 1238) kommune har ca 8500 innbyggere og har relativt store ekstrainntekter. Det er således nærliggende å kunne sammenligne den nye sammenslått kommunen med kommunegruppe som Kvam tilhører i Kostra. Sist revidert Side 5

6 I Kostra tilhører i dag Hægebostad kostragruppe 5 og Kvinesdal kostragruppe 12. Kvam tilhører kostragruppe 11, se Kostragruppen er innrettet på en slik måte at kommunene som tilhører samme kostragruppe er sammenlignbare kommuner i forhold til inntekter, utgifter, befolkning osv.. Hvilken kostragruppe Ny Kvinesdal vil bli plassert i kan være vanskelig å avgjøre helt eksakt på forhånd, men for enkelthets skyld tenker man seg at Ny Kvinesdal blir plassert i kostragruppe 11 som er den samme kostragruppen som Kvam tilhører. Dersom vi tar utgangspunkt i kostragruppe 11, og sammenligner Ny Kvinesdal med kostragruppe 11 får man følgende resultat: 1034 Hægebostad 1037 Kvinesdal 1238 Kvam KG 11 Vektet gj.snitt K+H Diff. KG 11 - Vektet gj.snitt pr. innbyggere Total diff for NY Kvinesdal Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger kr kr kr kr kr ,84 kr ,84 kr Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten kr 5 107,00 kr 2 810,00 kr 3 138,00 kr 2 595,00 kr 3 317,99 kr -722,99 kr Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,10 kr ,10 kr Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb kr 9 404,00 kr 4 922,00 kr 5 151,00 kr 4 460,00 kr 5 913,21 kr ,21 kr Mulig innsparingspotensiale dersom man driver likt med gj.snitt KG 11 kr Gjennomsnittsberegning av Hægebostad kommune, og Kvinesdal kommune, er vektet i forhold til innbyggertallet i den enkelte kommune mot summen av NY Kvinesdal. Teoretisk sett vil det være mulig å foreta nettoinnsparing inntil kr 74 mill i den nye kommunen og samtidig levere tjenester på gjennomsnittsnivå i kostragruppe 11. En slik innsparing vil nødvendigvis medføre store endringer i dagens tjenestestruktur. I nettodriftsutgifter inngår vanligvis alle utgifter og alle inntekter (gebyrer, egenbetaling, husleie m.v.) slik at får å nå samme nettodriftsnivå vil man sannsynligvis både øke inntektene (øke gebyr og egenbetaling), og minske utgiftene. Kostadsnøkkelene f.eks. avstandskriteriet kan være forskjellig, og det tas forbehold om dette kan påvirke resultatet. Ny Kvinesdal vs. «Null» alternativet I forhold til at hver av kommunene blir stående alene etter vil den nye kommunen basert på dagens opplysninger få følgende ekstra inntekter: Hægebostad Kvinesdal Endring basistilskudd 2016 kr kr Endring Sør Norge tilskudd 2016 kr kr Økt konsesjonskraftsalg kr Økt eiendomsskatt på verk og bruk kr SUM kr kr Totalt utgjør dette ca 8,7 mill pr år. Sist revidert Side 6

7 Som vi også ser av tabellen vil Hægebostad sine rammeoverføringer bli redusert som følge av endring av basistilskudd og Sør-Norge tilskudd med i underkant av ca kr 4 mill, og Kvinesdal reduseres med ca 2,1 mill. Total reduksjon for begge kommunene blir ca 6,1 mill dersom man velger å gå for et såkalt «null alternativ» dvs. stå alene etter INGAR (Inntektsgarantiordningen) vil bidra til å dempe denne reduksjonen i 2017 og de neste årene. Sist revidert Side 7