FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

Transkript

1 FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015

2 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE

3 Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene i Sør- Trøndelag Snitt for kommunene i landet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester i kr Årsverk i brukerretta tjenester pr. mottaker 0,61 0,50 0,48

4 Er driftsutgiftene per mottaker uttrykk for reelle behov eller er det uttrykk for raushet? Noen forklaringer: Større andel eldre år Større andel innbyggere med utviklingshemming Geografi og organisering Stor andel institusjonsplasser (21,8 % i 2013, mot landssnitt 18,8 %, varierende fra 7 % til over 80 %). Andel institusjonsplasser har økt etter reformen, i de kommunene med lavest dekning. Lav terskel for tildeling av tjeneste?

5 Brukersammensetningen? Andelen hjemmeboende med høy timesats (35 t/u og over, 2013) er lavere på Frøya (4,3 %) enn snitt for landet (6,5 %) og vesentlig lavere enn på Hitra (11,6 %). Ulik vurdering av behov? Ulikt skjønn? Fordelt på aldersgrupper: Hitra Frøya Landet Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov 0-66 år 50 26,5 19,6 Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov år 15,8 11,6 12,9 Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov 80 år og over 10 10,5 11,7

6 Eldreomsorgens betydning? Frøya kommune. Prognoser fra SSB år Sum Totalt folketall prognoser Andelen 80+ i % 5,9 5,1 5,0 5,9 6,6 7,6

7 7 % sykehjemsdekning i 2015 utgjør 19 plasser, i plasser og i plasser. Realistisk? Antallet eldre over 80 år øker først i vesentlig grad etter 2030 på Frøya I likhet med de fleste andre kommunene, vil Frøya få størst utfordringer i aldersgruppen 0 67 år. Rus, psykiske lidelser, folkehelseutfordringer, frafall videregående opplæring, innvandrerhelse etc.

8 Omsorgspolitikk er 80 % boligpolitikk Beinskardet et avgjørende skritt i riktig retning. Frøya kommune bruker fortsatt hoveddelen av sine institusjonsplasser til bofunksjonen, i mindre grad til korttidsplasser, behandling etc. En institusjonsorientert kommune

9 Kan heldøgns tjenestetrygghet bare gis i institusjonelle rammer? Sykehjemmets framtidige rolle må defineres, også på Frøya Dagens praksis er kostbar (SØF-rapport fra 2005) og ikke i tråd med morgendagens kvalitetskrav, forventninger og behov (ref. side 14 og 15 i Adresseavisen av ) Høy sykehjemdekning vil ikke være bærekraftig

10 Å bo over lengre tid i institusjon kan være i motstrid til satsning på hverdagsrehabilitering/mestring. En verdig og funksjonell boform virker stimulerende på funksjonsnivået hos innbyggerne Morgendagens eldre-populasjon vil ikke ønske institusjonelle løsninger Sykehjemmet vil være for viktig til å kunne brukes som boform

11 MYTENE SOM MÅ AVLIVES! Alderdom = sykdom Lykken i livet = mye hjelp fra kommunen God omsorg = mye ressurser Heldøgns trygghet = sykehjem/institusjon Tidlig yting av timer = forebygging Eldre med demens = trenger behandling Teknologien = farlig og fremmedgjørende

12 Velferdsstatens politikk Hverdagsmestring Partnerskap Fra passiv til aktiv Teknologien Trygghet for tjenester Individualitet også i heldøgns omsorg Gjenvinne tapt verdighet Fra 0 til 110 år, ikke eldreomsorg Tilstrekkelig og nødvendig faglighet Ny kompetanse

13 Omsorgsbegrepet Kan fortsatt oppfattes som passiviserende og et uttrykk for overtakende tjenesteadferd. En utfordring for tjenestepraksis og profesjonene i de fleste kommuner. All daglig praksis og kommunikasjon mellom tjenesteyter og mottaker skal bære preg av fokus på mestring, stimulering av evnen til egenmestring, aktivisering og en meningsfull hverdag ut fra egne forutsetninger

14 Særlig har eldre, enslige menn blitt «offer» for en passiviserende praksis, og gjøre-for-adferd Også tjenesten på Frøya har potensiale for endring av daglig tjenestepraksis i retning mestringsfokus Privat praksis/omsorg er ikke lov, det tjenestebeskrivende enkeltvedtaket skal gjelde Frøya har god fagdekning i pleie og omsorg. Andelen fagutdanna utgjør 82 %, mot landet 74 %

15 Frøya sin satsing på folkehelse, livsglede-omsorg, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi samt begynnende omsorgsboligsatsing, er nøkkelområder for å utvikle morgendagens helse og omsorg. Kritisk hvordan en bygger omsorgsboligene!! Når hver 5. innbygger på Frøya som er 80 år og eldre i 2013 bor i institusjon, indikerer det at profilen på tilbudene må endres.

16 Folkehelsa Lavt utdanningsnivå, skolegang er tydeligvis ikke høyt nok verdsatt?? Grunnskolen sliter med mistrivsel, frafall i vgo er nesten på 30 % Ellers er det større utfordringer enn gjennomsnittlig når det gjelder livsstilsrelaterte problemer Alle sektorene og hele lokalsamfunnet må her på banen!!

17 Andelen elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning, er stigende med års-trinnene Hver 4. lærertime av totalt antall lærertimer nyttes til spesialundervisning Er vedtak om spesialundervisning riktig vei å gå? Er det uttrykk for ønska/uønska praksis? Alle elever har etter loven krav på individuelt tilpassa opplæring!

18 Bruken av kompetanse? Mye å hente på å jobbe mer tverrfaglig i daglig praksis, særlig i tjenestene til barn og unge og utsatte familier Organisasjonen bærer fortsatt preg av litt tette skott De ulike profesjonene kan jobbe godt hver for seg, men i mindre grad profesjonelt tverrfaglig

19 Rekrutteringsutfordringer

20 Ønskemålet fra statlige myndigheter er at kommunene utvider kompetansespennet for aktuelle kandidater til å jobbe innenfor sektoren Mer miljøarbeiderkompetanse, terapeuter, aktiviseringskompetanse etc. Bruke kompetansen riktig Vedvarende negativt fokus på sektoren fra ulike aktører, styrker ikke rekrutteringsmulighetene (ref. vi har snart kommunevalg)

21 NOU 11: 2011 FORESLÅR AT KOMMUNENE INNGÅR PARTNERSKAP MED FRIVILLIGSAMFUNNET FRIVILLIGSENTRALEN BLR ET VIKITG REDSKAP FOR Å KOORDINERE FRIVILLIG INNSATS FRIVILLIG INNSATS KAN NEDFELLES I ENKELTVEDTAK PÅ TJENESTER TIL DEN ENKELTE

22 Strategier Fra I til H Mestringsfokus i tjenesteyting, systematisert Reell tverrfaglig praksis Fleksibilitet i boformene Ta teknologien i bruk Økt rom for frivilligsamfunnet Hele lokalsamfunnet med i arbeid med folkehelsa Gi rom for lederskap, aksept for ledelse

23 KOMMUNENE OG HELSETJENESTENE OM 20 ÅR? ETTERSPØRSELSESPRESS OG SÆRLIG DE ELDRE HAR VILJE TIL Å BRUKE EGNE RESSURSER YNGRESEKTOREN HAR VOKST SEG STØRRE ENN ELDREBØLGEN OMSORGSBEGREPET HAR FÅTT ENDRA INNHOLD FLERE TILBYDERE AV TJENESTER

24 ET FLERKULTURELT SAMFUNN TEKNOLOGI-REVOLUSJON (ref. innslag om kroniker) BORGERNE MÅ TA STADIG MER ANSVAR, FOR SEG SJØL OG HVERANDRE HOSPITALENE ER FÆRRE OG YTTERLIGERE SPESIALISERT SYKEHUS HJEMME

25

26 Fugl Fønix De tror på fremtiden De tror at tekniske løsninger reduserer kostnadene i pleie- og omsorg De er ikke redde for at det tas i bruk roboter i pleie- og omsorgstjenesten De har tiltro til fremtidens legemidler og til alternativ medisin De har tror på seg selv og ser lyst på fremtiden, men de tror at den offentlig sektor får det vanskeligere i årene som kommer.