TJENESTEANALYSE FOR BARNEVERNTJENESTEN

Transkript

1 TJENESTEANALYSE FOR BARNEVERNTJENESTEN Utarbeidet av: Sylvia Vik Mittet, enhetsleder Gerd Sæther Jordal, barnevernleder Åndalsnes,

2 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: 2 1. INNLEDNING Bakgrunn Om tjenesten 3 2. KOMMUNENS INNBYGGERE OG VÅRT HJELPEPPARAT FOR BARN OG UNGE Befolkningsgrunnlag og behov Barnevernet og de øvrige hjelpetjenestene for barn og unge Konklusjoner 6 3. RESSURSANALYSE Innledning 6 3.2Prioritering og ressursinnsats Dekningsgrader Produktivitet Konklusjoner KVALITETSANALYSE Kvalitetsbegrepet Målt kvalitet/objektive kvalitetsindikatorer Brukermedvirkning/opplevd kvalitet Opplevd kvalitet fra barn/ungdom Opplevd kvalitet fra foreldre/foresatte Konklusjoner VURDERING AV RESULTATEFFEKTIVITET Tjenesteprofil Utgifter og årsverk per barn i barnevernet Vurdering av resultateffektivitet Konklusjoner OPPFØLGING OG FORBEDRINGSTILTAK 21 Vedlegg: Skjema: Evaluering av tiltaksplan 23 Skjema: "Hva syns du?" 24 2

3 1.INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Våren 2013 takka Rauma kommune ja til et tilbud fra Kommunenes Sentralforbund om å delta i et effektiviseringsnettverk for barneverntjenester. Hensikten med å delta i nettverket var å se på eget arbeid med et «utenfrablikk», å utveksle erfaringer med andre kommuner, og dermed få økt innsikt i egen tjeneste og et godt grunnlag for forbedringsarbeid. Prosessen har pågått i 2,5 år, med i alt 6 samlinger og arbeid mellom samlingene. De andre barneverntjenestene som deltok i nettverket var: Vanylven, Levanger, Vefsn, Vestvågøy, og de to interkommunale barneverntjenestene Hareid/Ulstein/Volda/Ørsta og Evenes/Tjeldsund/Skånland. Grunnen til at barneverntjenesten i Rauma ønska å prioritere tid og penger på å delta i dette nettverket er de store utfordringene vi har hatt over år i forhold til å oppfylle lovkravene når det gjelder frister for undersøkelser og å være ajour med utarbeiding/evaluering av tiltaksplaner for det enkelte barn. I tillegg har det pleid å være store overforbruk i barnevernet. Deltakelse i nettverket ble ansett som viktig i forhold til utvikling av tjenesten med sikte på og å gi gode tjenester til brukerne av barneverntjenesten. I forbindelse med effektiviseringsnettverket skal det utarbeides en tjenesteanalyse. Formålet med dette er å få dokumentert og tydeliggjort hvordan barneverntjenesten i Rauma fungerer, og hva som fungerer bra, og hvilke utfordringer vi har. Denne dokumentasjonen har vi fått gjennom bruk av KOSTRA, brukermedvirkning og analyser gjort av konsulenter i KS. Vi ser på tjenesteanalysen som et viktig verktøy i det videre utviklingsarbeidet for tjenesten, og vil bruke den overfor ledelsen, politikere, i enheten og innad i tjenesten. Tjenesteanalysen vil legges fram for politisk behandling i formannskapet og kommunestyret. 1.2 Om tjenesten Målgruppa for barneverntjenesten er barn og unge mellom 0-23 år som er i risiko for skeivutvikling pga. vanskelige familieforhold (omsorgssvikt, mishandling, særlige behov pga. forhold i heimen). Totalt er det ca 110 barn/unge fra Rauma kommune som er i kontakt med barneverntjenesten inklusiv barn fra andre kommuner som bor i fosterheim i Rauma. Barneverntjenesten i Rauma var fram til organisert som en del av Barne- og familieenheten (sammen med helsestasjon, PPT, fysio/ergoterapi og psykososial tjeneste), som lå under helse og omsorgssektoren. Barneverntjenesten er nå en del av Barn og unge enheten som ble opprettet , som i tillegg til barnevern består av PPT, psykososial tjeneste for barn og unge og helsestasjon (inkl. skolehelsetjeneste, jordmor og fysioterapeut for barn og unge). Barn og unge enheten hører inn under oppvekstsektoren. Enhetsleder har budsjett- og personalansvar for alle de fire tjenestene i enheten, mens barnevernleder har det faglige ansvaret for barneverntjenesten (som 3

4 bl.a. innebærer myndighet til å fatte akuttvedtak etter barnevernloven). Barnevernet har nå 6,3 faste årsverk som er fordelt på 1 barnevernleder, 5 barnevernkuratorer og 30 % sekretærfunksjon (fast fra og med august -15). Barnevernet har tidligere jobbet etter generalistmodellen. Det vil si at alle barnevernkuratorene har arbeidet med mottak, undersøkelser, tiltak i og utenfor hjemmet med alle barn i alle aldersgrupper. Tjenesten deles nå inn i mottak/undersøkelser og tiltak. Èn av barnevernkuratorene fungerer også som nestleder/nk (nestkommanderende), og har bl.a. myndighet til å fatte akuttvedtak ved barnevernleders fravær. Barnevernet i Rauma har et stort fokus på tverrfaglig arbeid, og samarbeider tett bl.a. med de andre tjenestene i Barn og unge enheten. Økonomiplanen er det overordnede styringsdokumentet i kommunen. Hovedmålene der er styrende for de overordnede målene i virksomhetsplanen som utarbeides hvert år. Økonomiplanen behandles politisk i formannskapet og kommunestyret og blir vedtatt i desember hvert år. Barn og unge enheten følger samme rapporteringssystem som de øvrige tjenester i kommunen. Det er rapportering hvert tertial på mål og målstyring. Tertialrapportering og årsmelding går til kommunestyret. I tillegg sender barneverntjenesten rapport til fylkesmannen hvert halvår, med kopi til enhetsleder og rådmann. Mål for Barn og unge enheten er: Sikre tidlig innsats og forpliktende tilnærmingsmåte for alle som jobber med barn og unge, og deres familier. o o o Tidlig innsats: Konsentrert innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes. Hjelp til selvhjelp: Enheten gir foreldrene, skole og barnehageansatte verktøy til å mestre foreldrerollen og hjelpe barn og unge til å utvikle pedagogisk, sosial og psykisk kompetanse for å mestre eget liv både som barn og som voksen. Utviklende: Målet er utvikling av tiltak i tråd med forskning og kunnskapsbaserte erfaringer. Mål for barneverntjenesten: De barna som trenger hjelp etter barnevernloven får forsvarlig hjelp til rett tid. Delmål 1: Barneverntjenesten skal ha ei organisering, kompetanse og et tverrfaglig samarbeid som bidrar til å ivareta barnas rettssikkerhet. Delmål 2: Barn og foreldre som er i kontakt med barneverntjenesten i Rauma skal oppleve brukermedvirkning, at tiltak er målretta og blir evaluert systematisk. Delmål 3: Utvikle barneverntjenesten til det beste for våre brukere på lengre sikt. Delmål 4: Barn i familier med rusproblemer og/eller psykiske vansker skal få tilbud om hjelp og støtte. Delmål 5: Barneverntjenesten skal ha en internkontroll som sikrer at oppgavene blir utført i samsvar med de lovkravene som gjelder. 4

5 Rauma deltar aktivt i det interkommunale barnevernssamarbeidet i regi av ROR (Romsdal Regionråd), bl.a. i faste ledersamlinger i ROR-kommunene Molde, Aukra, Misund, Eide, Vestnes, Fræna og Rauma, hvor det arbeides med felles utfordringer, som f.eks. å få etablert ei barnevernvakt. Barneverntjenestene i Rauma og Vestnes er også i gang med et samarbeidsprosjekt knytta til kompetanseheving. Vestnes kommune ble i 2014 tildelt kr ,- i øremerka midler til dette prosjektet på tvers av kommunegrensa. 2. KOMMUNENS INNBYGGERE OG VÅRT HJELPEPPARAT FOR BARN OG UNGE 2.1 Befolkningsgrunnlag og behov Befolkningsutvikling ut i fra et historisk perspektiv sammenholdt med prognoser for fremtidig utvikling danner grunnlag for planlegging av offentlige tjenester. Kommunen har hatt liten befolkningsvekst etter Antall innbyggere pr er Vi har god arbeidsplassdekning 82 % av kommunens sysselsatte har arbeidsplassen sin i Rauma. Vi har relativt sett liten utpendling på grunn av lang reisetid til nærmeste by, Molde. Rauma er en stor kommune i utstrekning med mange bygdelag. Kommunen er godt profilert som: «Verdens beste kommune for naturglade mennesker» Dekningsgrad viser i hvor stor grad behovet for en bestemt tjenestegrad dekkes. Behovet kan sannsynliggjøres ved å definere aktuell målgruppe. I KOSTRA er dekningsgrad andel innbyggere i en avklart målgruppe som mottar tjeneste. Befolkningsgrunnlaget avgrenses i tjenesteanalysen til målgruppen 0-17 år, selv om barneverntjenesten også yter tjenester i aldersgruppen år. I følge Telemarksforskning kjennetegnes Rauma kommune av at vi har mindre barnekull og flere eldre enn landsgjennomsnittet. Per bor det 1563 barn (0-17 år) i Rauma, de utgjør 21 % av befolkninga. Statistikk fra helsestasjonen i Rauma viser at antall barnefødsler har variert mellom 65 og 94 per år de siste 10 åra, og at det flytter det flere barn til Rauma enn fra. Rauma har en høy andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden. Her ligger vi ca 30 % over landsgjennomsnittet. Andel innvandrerbefolkning er lav, vel halvparten av landsgjennomsnittet. 2.2 Barnevernet og de øvrige hjelpetjenestene for barn og unge Barneverntjenesten i Rauma har fra tidlig på 90-tallet vært organisert sammen med andre hjelpetjenester i ulike enheter (Helse- og sosialenheten, Barne- og familieenheten, Barn og unge enheten). På samme tid ble det også etablert faste tverrfaglige møtedager sammen med BUP hver måned, et system som fortsatt er oppe og går. I forbindelse med psykiatrimidler til kommunene ble det i Rauma kommune satsa på å bygge opp en egen fagtjeneste på dette området, og det ble avsatt egne fagstillinger i forhold til psykososialt arbeid blant barn og unge. I forbindelse med siste omorganisering ble de stillingene som arbeidde med voksne med psykososiale vansker flytta til andre enheter (Kurativ enhet og Enhet for heimebasert omsorg), mens 3,5 årsverk ble igjen i vår enhet 5

6 (Barn og unge enheten), under navnet «Psykososial tjeneste for barn og unge.» Denne tjenesten driver mye viktig forebyggende arbeid, samt behandling av lette til moderate psykiske vansker. I noen barnevernssaker benyttes fagpersoner fra Psykososial tjeneste for barn og unge som et hjelpetiltak etter barnevernloven, f.eks. foreldreveiledning. Barneverntjenesten har sammen med andre tjenester i enheten vært med å drive kurstilbudet BAPP i over 10 år. Dette er et forebyggende tiltak overfor barn/unge som lever i familier prega av voksnes psykiske problem og/eller rusproblem, ei gruppe vi vet er i høg risiko for å utvikle egne vansker. PPT i Rauma har de senere åra vridd mye av virksomheten sin over på systemretta arbeid i form av «PPT tettere på,» og alle skoler/barnehager har sin faste kontaktperson i PPT som også skal fungere som bindeledd til resten av Barn og unge enheten i de tilfellene det er behov for tverrfaglig samarbeid og de er usikre på hvem som bør kobles inn. Fra og med høsten -15 er det etablert faste tverrfaglige team som i tillegg til kontaktpersonen fra PPT også består av en representant fra barnevern, helsestasjon og psykososial tjeneste. Våren -15 vedtok rådmannen og alle enhetslederne innen oppvekst en forpliktende modell for «Tidlig innsats» i forhold til risikoutsatte barn og unge. Barn og unge enheten har høsten -15 hatt en sentral rolle i arbeidet med å gjøre modellen kjent overfor de ulike skolene og barnehagene. 2.3 Konklusjoner Det er noe mindre barnekull i Rauma kommune enn i landsgjennomsnittet. Innbyggere under 18 år utgjør 21 % av befolkninga. Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden ligger 30 % over landsgjennomsnittet. Det er lange tradisjoner for tverrfaglig samarbeid og samorganisering i Rauma kommune. Rauma kommune har satsa på psykososialt arbeid i forhold til barn og unge, og psykososial tjeneste for barn og unge er en sentral samarbeidspart for barneverntjenesten. 3. RESSURSANALYSE 3.1 Innledning Dette kapitlet skal gi en oversikt over hvordan Rauma kommune bruker ressursene sine når det gjelder barnevern. Vi tar utgangspunkt i KOSTRA (Kommune/stat-rapportering) og vurderer indikatorer og nøkkeltall i forhold til områdene prioritering, produktivitet og dekningsgrad. Vi bruker tabeller der våre egne data sammenlignes med de andre kommunene i nettverket og med landsgjennomsnittet. Prioritering gir en indikasjon på hvordan kommunen har brukt sine midler (hvor stor andel av det totale forbruket går til ulike tjenester). Produktivitet uttrykker ressursforbruk pr. produsert enhet. Dekningsgrad viser i hvor stor grad behovet for bestemte tjenester dekkes. Behovet kan sannsynliggjøres ved å definere aktuell målgruppe. I KOSTRA er dekningsgrad andel innbyggere i en målgruppe (f.eks. 0-t.o.m.17 år) som mottar en tjeneste. Ressursanalysen baserer seg hovedsakelig på data fra følgende kilde: KOSTRA tall og nøkkeltall for 2014 publisert den

7 KOSTRA deler barnevern inn i tre funksjoner: 244 Barneverntjenesten: utgifter i forbindelse med råd og veiledning, utredning, saksbehandling og oppfølging av vedtak som gjennomføres av ansatte i barneverntjenesten eller personell engasjert av barneverntjenesten, samt utgifter til sakkyndig bistand og advokat. 251 Barneverntiltak i opprinnelig familie, støttekontakt, tilsynsførere, besøks- og avlastningshjem, hjemmekonsulent, avlastning i hjemmet, barnehageopphold, økonomisk hjelp til barn, foreldre/barn senter. 252 Barneverntiltak utenfor opprinnelig familie, gjelder alle plasseringer utenfor foreldrehjemmet dvs fosterhjem, ungdomshjem, beredskapshjem, akuttinstitusjon, inklusive midlertidige plasseringer. Inklusive hjelpetiltak iverksatt i tillegg til plassering. Mer informasjon, samt grunnlagsdata og nøkkeltall finnes på Prioritering og ressursinnsats Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen disponerer de tilgjengelige økonomiske ressursene. For å synliggjøre kommunenes prioritering bruker KOSTRA netto driftsutgifter da dette viser hvordan de frie inntektene brukes. Nivået på disse nøkkeltallene vil være avhengig av behovet for barnevernstjenester og kommunens frie inntekter (rammetilskudd + skatt) Figur 1: Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år til barnevernet Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy H.V.U.Ø E.S.T Landet uten Oslo Kommentar: Søylene i figuren viser nettoutgifter til barneverntjenester fordelt på alle innbyggere i aldersgruppa 0-17 år i kommunene. Figuren viser store variasjoner både mellom de ulike kommunene og i noen tilfeller også fra år til år. Snittet for landet utenom Oslo var i 2014 kr 7.978,-, mens det for Rauma sin del var på kr 5.673,- Tabellen viser at Rauma kommune er den kommunen i nettverket som bruker minst på barneverntjenester, og at vi bruker langt mindre penger på barnevern enn landsgjennomsnittet. 7

8 Fig 2 Nettoutgifter per innbygger 0-17 år fordelt på funksjoner Nettoutgifter per innbygger 0-17 år fordelt på funksjoner Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy HVUØ ETS Landet uten Oslo Netto driftsutgifter barn ikke plassert (f251) per innb år Netto driftsutgifter barn plassert (f252) per innb år Netto driftsutgifter barnevernstiltak (f244) per innb år Kommentar: Det er store variasjoner i hvordan ressursene brukes i de forskjellige kommunene. Rauma ligger lavest i effektiviseringsnettverket på bruk av økonomiske ressurser til barnevern. De fleste kommunene i nettverket bruker mer til administrasjon og saksbehandling (funksjon 244) enn landsgjennomsnittet, mens Rauma (og Levanger) bruker mindre Det er et felles trekk for alle kommunene at barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (funksjon 252) trekker mest ressurser (både i kr. og relativt sett). Dette gjelder også Rauma kommune, samtidig som vi utmerker oss med å bruke lite penger på tiltak utenfor hjemmet. Rauma kommune bruker også noe mindre enn landsgjennomsnittet til hjelpetiltak til barn som bor heime (251). 3.3 Dekningsgrader Dekningsgraden viser i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. Behovet sannsynliggjøres ved å definere antall personer i aktuell målgruppe. I KOSTRA er dekningsgrad andel innbyggere i målgruppen som mottar tjeneste. Det er mange forhold som påvirker hvor mange som trenger hjelp fra barnevernet. Innledningsvis vil vi peke på noen faktorer som i større grad enn andre vil kunne påvirke behovet for tjenester fra barnevernet. Hvor stor del av befolkningen i kommunen som er i den aktuelle alder for barnevernets inngripen, er en slik faktor. Imidlertid vil barnet sin situasjon i heimen og familieforhold være avgjørende for behovet og om det opprettes barnevernssak. Vi vet at det er enkelte tilstander i familien som i større grad enn andre, kan skape behov for slike tjenester. For eksempel ulike typer belastninger når det gjelder helse, lav utdanning, svak tilknytning til arbeidsmarked, lav inntekt, dårlige boforhold og lite støtte i sosialt nettverk. 8

9 Fig 3 Barn med melding i forhold til innbyggere 0-17 år i % (fra KOSTRA med tall for 2014) 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Barn med melding ift. innb år (%) 4,9 2,5 4,1 5,3 6,0 3,7 3,5 4,1 Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy H.V.U.Ø E.S.T Landet uten Oslo And barn m/melding ifht. innb år Kommentar: Denne tabellen viser at det er store variasjoner mellom de ulike kommunene i nettverket når det gjelder andel barn med melding i % av gruppen 0-17 år. I 2014 mottok barneverntjenesten i Rauma melding om ca. 2,6 % av alle barna i kommunen. Gjennomsnittlig andel for landet utenom Oslo er 4,1 %. Rauma kommune lå lavest i nettverket i forhold til andel barn med melding i løpet av Antall meldinger varierer en god del fra år til år i en liten barneverntjeneste som vår. Her er en oversikt over antall meldinger de siste åra: 2010: : : : : : 59 (pr ) Gjennom KS-nettverket har vi blitt kjent med at det er ulik praksis i fylkesmannsembetene i forhold til registrering i saker hvor barnevernet alt er inne. I Møre og Romsdal har kommunene fått beskjed om ikke å rapportere om nye meldinger i løpende sak, men heller ta opplysningene med i evalueringa. 9

10 Fig 3 Andel barn med undersøkelse av innbyggere 0-17 år for 3 siste årene. 7 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb år Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy H.V.U.Ø E.S.T Landet uten Oslo ,1 2,9 4,5 5,9 5,1 0,0 0,0 3, ,1 2,5 3,8 5,4 4,5 3,2 0,0 4, ,7 2,4 4,4 4,4 6,4 3,9 4,6 4,3 Kommentar: Antall barn med undersøkelser har gått ned i Rauma kommune i perioden Dette er motsatt trend av landet hvor en ser en økning i antall undersøkelser. Dette må ses i sammenheng med at antall mottatte meldinger varierte i perioden. Årsmeldinga fra b.v.tj. viser at det var ble avslutta 26 undersøkelser i 2014, og at dette var færre enn på flere år. (2010: 32, 2011:44, 2012: 35, 2013: 33). Siste halvårsrapport til fylkesmannen viser at barneverntjenesten avslutta 27 undersøkelser første halvår Fig 4 Andel barn med barnevernstiltak i % av barn 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak i % av barn 0-17 år 7,0 6,3 5,9 6,0 5,6 6,2 5,0 5,1 5,0 4,1 4,0 4,0 3,0 2,9 2,4 2,5 2,0 1,9 2,0 1,3 1,0 4,8 1,7 0,0 Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy H.V.U.Ø ETS Landet uten Oslo And. barn m/bv.tiltak ift. innb år And. barn m/tiltak plassert av b.v. av innb år Kommentar: De røde søylene viser andel barn i % av barn 0 17 år med tiltak i opprinnelig familie (F251). De blå viser andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (F252). Figuren viser at barnevernet i Rauma har høy andel barn med tiltak i opprinnelig familie, her ligger vi godt over landsgjennomsnittet. Når det gjelder barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (fosterheim/institusjon) ligger vi aller lavest i nettverket, og også under landsgjennomsnittet. 10

11 3.4 Produktivitet Med produktivitet menes her forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen Fig 5 Årsverk pr barn med tiltak/undersøkelser og andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 mnd. 0,1000 0,0900 0,0800 0,0700 0,0600 0,0500 0,0400 0,0300 0,0200 0,0100 0, ,0 Årsverk per barn med tiltak/undersøkelse og andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 mnd. 86,0 72,0 70,0 0,0739 0,0530 0,0697 0,0618 0,0526 0,0572 0,0931 0,0610 Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy H.V.U.Ø E.S.T Landet uten Oslo Årsverk pr barn med tiltak/undersøkelse Andel undersøkelser gjennomført ila tre måneder 79,0 36,4 47,1 78, Kommentar: Figuren viser at det er store forskjeller, både når det gjelder årsverk i forhold til antall barnevernssaker (blå søyler), og andel av undersøkelser gjennomført innen 3 måneder. For Rauma sitt vedkommende, ligger årsverk pr barn med undersøkelse/tiltak lavest i nettverket, og under landet for øvrig. Dette tilsier at bemanningen i Rauma er lavest i nettverket i forhold til barn med tiltak og undersøkelse. Likevel hadde vi høyest andel undersøkelser gjennomført innen 3 måneder i Fig 6 Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Netto driftsutgifter til barnevernet pr barn i barnevernet Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy H.V.U.Ø E.S.T Landet uten Oslo Kommentar: Tabellen viser at Rauma kommune bruker lite penger per barn i barnevernet, både sammenligna med de andre barneverntjenestene i nettverket og i forhold til landet utenom Oslo. Her er alle barnevernsutgifter, dvs. både saksbehandling/administrasjon og tiltak i og utenfor heimen delt 11

12 på alle barn med barnevernsak i Rauma. Noe av forklaringen på vårt lave forbruk kan ligge i at tiltak gjennom psykososial tjeneste ikke belastes barnevernsbudsjettet. 3.5 Konklusjoner Rauma kommune bruker totalt langt mindre penger på barnevern enn landsgjennomsnittet. Rauma kommune bruker spesielt lite penger på tiltak utenfor opprinnelig familie. Dette kommer både av at Rauma kommune har få barn under omsorg og at utgiftene på hvert av disse barna er forholdsvis lave. Overforbruk i barnevernet har sammenheng med underbudsjettering. Av alle kommunene i nettverket er det Rauma som har lavest bemanning i forhold til antall barn med tiltak og undersøkelse. Likevel hadde vi høyest andel undersøkelser gjennomført innen 3 måneder i Dvs. at produktiviteten i barneverntjenesten er god. Rauma kommune har en kostnadseffektiv barneverntjeneste. 4. KVALITETSANALYSE 4.1 Kvalitetsbegrepet Kvalitetsbegrepet omfatter både objektiv kvalitet (målt) og subjektiv kvalitet (opplevd). Indikatorer for målt kvalitet finner vi blant annet i KOSTRA. For å få indikatorer på opplevd kvalitet må man spørre dem som er direkte berørt. I regi av KS sitt effektiviseringsnettverk har vi gjennom å innføre evalueringsmetodikk av tiltaksplaner rettet mot barna og foreldre gitt dem en reell brukermedvirkning gjennom bruk av evalueringsskjema. Kvaliteten i tjenesten er avhengig av mange forhold. Det kan være kapasitet, kompetanse, saksbehandlingstid, planer, produktivitet, brukerne sin tilfredshet osv. Et viktig poeng i å kunne heve kvaliteten i barnevernet i Rauma er at vi lytter til de som er brukere av våre tjenester, og at vi aktivt arbeider med utvikling av de tjenester som vi yter. Barneverntjenesten har de siste åra arbeidet intenst med å ha fokus på både undersøkelsesfrister og tiltaksplaner samtidig som en har fått økt antall stillinger. 12

13 4.2 Målt kvalitet (Objektive kvalitetsindikatorer) Figur 7 KVALITETSPROFIL Barnevern Snitt land= Andel mld innen 7 dager Antall barn ila året/barn pr Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Meld pr fagstill. Andel barn m/tiltaksplan av alle med tiltak Andel barn m/oms.plan Still m/fagutd av alle fag- Antall barn m/us eller av alle plassert /tilt-stillinger tiltak pr årsverk 65 Rauma Landet uten Oslo Høyeste kommune Laveste kommune Kommentar: De blå søylene viser hvordan Rauma ligger an på ulike kvalitetsindikatorer, både sammenligna med gjennomsnittet for landet utenom Oslo (rød strek) og de andre kommunene i KSnettverket (svart liten firkant viser det høyeste nivået i nettverket, mens lys liten runding viser laveste nivå i nettverket). Andelen meldinger som ble gjennomgått innen ukesfristen i 2014 var noe lavere enn landsgjennomsnittet (som i flg. Rapporteringsbanken lå på 98,6 %). Dette til tross for at 39 av i alt 42 mottatte meldinger ble gjennomgått innen frist. Barneverntjenestens årsmeldinger og halvårsrapporter til fylkesmannen viser imidlertid at barneverntjenestens arbeid stort sett har fungert greit på dette området. Andelen undersøkelser som ble gjennomført innen 3 måneder lå over landsgjennomsnittet. Dette er nytt i f.h.t tidligere år (se figur 8). Årsmeldinger og halvårsrapporter fra tidligere viser at dette har vært ei stor utfordring. Andelen av barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan lå per , bare 1 % under landsgjennomsnittet, men har aldri tidligere vært så høg for Rauma sin del. 56 av 64 barn hadde oppdatert tiltaksplan (87,5 %) ved nyttår. Tilsvarende andel: per : 52 av 65 (65 %), per : 26 av 71 (36,6 %) per : 53 av 63 (84,1 %) Meldinger per fagstilling: I flg. Tabellen mottok barneverntjenesten få meldinger per fagstilling i Her er det viktig å være obs på at antall meldinger varierer en god del fra år til år (jfr. oversikten i ressurskapitlet dekningsgrader). Antall meldinger per fagstilling sannsynligvis vil bli langt høyere i statistikken for

14 Andel av plasserte barn som har omsorgsplan: I følge tabellen var det forholdsvis mange av barna under omsorg som mangla lovpålagt omsorgsplan i Dette gjaldt 2 av 10 barn. Begge disse har nå fått utarbeidd omsorgsplan. Stillinger besatt av fagutdannede av alle fagstillinger: Rauma kommune har fått økt antall stillinger i barneverntjenesten hvert år fra Dette henger sammen med midler som er søkt og fått gjennom tilskudd gitt av fylkesmannen og kommunestyret i Rauma kommune i denne perioden. 6 fagstillinger er besatt av personer med sosialfaglig bakgrunn (sosionomer/barnevernpedagoger med div. videreutdanning). Antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk: Den siste søylen viser at de ansatte i barneverntjenesten i Rauma kommune har flere barn å følge opp enn hva som er vanlig på landsbasis. Figur 8: Andel undersøkelser gjennomført innen 3 måneder Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy HVUØ ETS Landet uten Oslo ,0 33,0 77,0 69,0 72,0 24,6 52,2 76, ,0 57,0 72,0 43,0 73,0 32,3 0,0 73, ,0 86,0 72,0 70,0 79,0 36,4 47,1 78,0 Kommentar: Tabellen viser den svært positive utviklinga Rauma kommune har hatt de siste åra når det gjelder å gjennomføre barnevernundersøkelser innen 3 måneder. 4.3 Brukermedvirkning/ opplevd kvalitet Rauma kommune har fra og med mars -14 tatt i bruk den nye evalueringsmetodikken som anbefales av KS sitt effektiviseringsnettverk. Metodikken er nærmere beskrevet i rapporten «Nå vet vi bedre hva vi gjør Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring» (utgitt av KS i oktober -12). Metodikken legger stor vekt på brukermedvirkning. Det første skjemaet «Evaluering av tiltaksplan» (se vedlegg nr. 1) tar utgangspukt i tiltaksplanens delmål, og foreldre, barn/ungdom og samarbeidsparter bes bl.a. om å tallfeste i hvor stor grad målene er nådd. Man skal også kommentere hvorvidt tiltakene er gjennomført som planlagt, og konkludere om delmål/tiltak skal videreføres/justeres eller avsluttes. Det andre skjemaet, «Hva syns du?» (se vedlegg nr. 2), er en tilbakmelding fra barn, unge og foreldre om deres synspunkter på egen involvering og samarbeid med barneverntjenesten og deres tilfredshet med den hjelpen de har mottatt. 14

15 Bakgrunnen for at vi i Rauma tok i bruk disse skjemaene er først og fremst at barna sin stemme skal komme fram og bli hørt i saker som berører dem. Det er også en kjensgjerning at det er mangelfulle evalueringer av hjelpetiltakene. Det å innføre disse to skjemaene vil være med på å tilrettelegge for endra praksis når det gjelder systematisk evalurering av hjelpetiltak. Det er med på å utvikle en metodikk til bruk for ansatte i barnevernet når de skal evaluere iverksatte tiltak. Tiltaksplanen som er lovpålagt i barnevernet skal bidra til å styrke den faglige kvaliteten på arbeidet, understøtte dialog og myndiggjøring og sikre god forvaltning og rettssikkerhet for våre brukere. Skjemaene er også med på å gjøre delmålene i tiltaksplanen mer konkrete, øke bevisshet om endringer for det enkelte barn og skalere positive og negative erfaringer Opplevd kvalitet fra barn/ungdom Skjemaet «Hva syns du?» ble i perioden mars desember -14 fylt ut av i alt 11 barn/ungdommer som mottok hjelpetiltak fra barneverntjenesten i Rauma. De ble bedt om å krysse av på en skala som går fra 0-9 på 4 ulike tema, og kan komme med kommentarer i tillegg. Det første temaet handler om å bli hørt på, forstått og respektert. Her kryssa 9 barn mellom 7 og 9, 1 barn kryssa på 3, mens. 1 barn valgte og ikke svare. Akkurat samme fordeling finner vi på det andre temaet, «Det vi jobber med er viktig for meg». Når det gjelder det tredje temaet, om barnet har vært med på å bestemme innholdet i tiltaksplanen, svarte også 9 barn mellom 7 og 9, mens 2 barn svarte fra 0-3. På siste tema, om de alt i alt er fornøyd med hjelpa de får, svarte 7 barn mellom 7-9, mens 2 barn svarte mellom 4-6 og 1 barn svarte mellom 0-3. Ett barn benytta kommentarfeltet til å gi ei tydelig tilbakemelding ang. ett av hjelpetiltakene (ville ikke være i besøksheim lenger), som førte til at barneverntjenesten avslutta tiltaket Opplevd kvalitet fra foreldre/foresatte Skjemaet «Evaluering av tiltaksplan» ble benytta ved evaluering av 27 tiltaksplaner i perioden mars desember -14. I mange tilfeller var kun foreldre til stede i møtet sammen med barneverntjenesten, i noen få tilfeller var barnet/ungdommen og/eller andre (barnehage/besøksheim/besteforeldre) til stede. Møtedeltakerne ble bedt om å si sin mening ved å tallfeste i hvor stor grad det hadde skjedd ei endring fra -2 (klar forverring) til +5 (delmål nådd) fra og med arbeidet med hvert enkelt delmål starta. Svarene varierte fra 0 til 5, og gjennomsnittet totalt kom på 3,5. 12 foreldre som mottok hjelpetiltak fra barneverntjenesten i Rauma svarte i samme periode på «Hva syns du?» skjemaet. 11 av dem kryssa av mellom 7-9 på alle 4 temaene, mens 1 forelder valgte bare å fylle ut kommentarfeltet. Samtalen rundt de ulike punktene i skjemaene har vist seg å være minst like viktig som skaleringa. I noen tilfeller har tiltak blitt avslutta, mens de fleste tiltaka har blitt videreført, evt. justert etter evalueringa. 4.4 Konklusjon Barneverntjenesten i Rauma kommune har i løpet av de siste åra vist ei svært postiv utvikling både når det gjelder å overholde frister for undersøkelser og utarbeiding av tiltaksplaner, og er nå omtrent på landsgjennomsnittet. 15

16 Dette har klar sammenheng med at tjenesten er styrka med flere årsverk, samtidig som det har vært fokusert sterkt på disse to målene. Det er fortsatt nødvendig å fokusere på frister og planer for å oppfylle barnas rettigheter etter barnevernloven. Barneverntjenesten har innført evalueringsmetodikken KS anbefaler for å sikre reell medvirkning både fra barn og foreldre. En stor andel av barn og foreldre som har blitt spurt gir uttrykk for at de er fornøyd med hjelpa de mottar fra barnevernetjenesten i Rauma. 5. VURDERING AV RESULTATEFFEKTIVITET I dette kapitlet oppsummerer vi hvordan Rauma kommune ligger an på barnevernsområdet i forhold til andre kommuner, både når det gjelder ressursbruk og kvalitet. Vi vil først ta for oss en tabell kalt «tjenesteprofil» som sier noe om kommunens prioritering av barnevern, dekningsgrader, enhetskostnader og objektivt målt kvalitet. Deretter vil vi se på både på utgifter og personalressurser per barn i barnevernet. Til slutt vil vi komme med våre vurderinger og konklusjoner på bakgrunn av fakta fra de ulike kapitlene i tjenesteanalysen. 5.1 Tjenesteprofil Fig 9 TJENESTEPROFIL Barnevern Snitt land= Prio Dekningsgrader Enhetskostnader Kvalitet Nto d.utg pr innb 0-17 år Andel barn m/meld ifht innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år Rauma And. barn m. BV-tiltak i fht ib år And. barn ikke plass. (f.251) And. barn plassert av BV ift ib år Br. dr.utg. pr barn (244) Landet uten Oslo Br. d.utg. pr barn ikke plassert av BV (251) 78 Nto. dr.utg. pr barn plassert av BV (252) Andel mld Antall barn ila innen 7 dager året/barn pr Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd 128 Meld pr fagstill. 36 Kommentarer: Tjenesteprofilen er ei sammenstilling av utvalgte indikatorer for barneverntjenesten i Rauma (blå søyler) sammenligna med de andre kommunene i KS-nettverket (svart liten firkant viser høyeste score i nettverket, mens hvit liten runding viser laveste) og med landsgjennomsnittet utenom Oslo (rød strek) som er satt til 100%. Prioritering: Den første søylen viser at Rauma kommune bruker svært lite penger på barnevern i forhold til andre kommuner. I 2014 lå vi hele 29% under landsgjennomsnittet i pengebruk per innbygger under 18 år. (Se kapittel 3 Ressursanalyse for utdyping) 16

17 Dekningsgrader: Tabellen viser videre at barneverntjenesten i Rauma i 2014 lå svært lavt både når det gjelder bekymringsmeldinger og barnevernundersøkelser. Dette er imidlertid tall som varierer en god del fra år til år. Rauma kommune har forholdsvis mange barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernet i familien, på dette punktet har vi over tid ligget godt over landsgjennomsnittet. Andel barn med tiltak utenfor egen familie (dvs. i fosterheim, institusjon m.m.) er langt under landsgjennomsnittet. (Se pkt 3.2 for utdypende kommentarer) Videre ser vi at enhetskostnadene er lave for barnevernet i Rauma. Rauma kommune bruker lite penger per barn som er i kontakt med barnevernet, både når det gjelder utgifter til saksbehandling, hjelpetiltak og omsorgstiltak. Når det gjelder kvalitet viser tabellen at andel meldinger som ble gjennomgått innen ukesfristen i 2014 var noe lavere enn landsgjennomsnittet, men her er det bare snakk om noen få meldinger som prosentvis gir stort utslag. Gjennomstrømminga av barn i barnevernet er noe lavere i Rauma, dvs antall barn med tiltak løpet av året delt på antall barn med tiltak pr Andelen undersøkelser som ble gjennomført innen 3 måneder lå over landsgjennomsnittet. (Se pkt 4.2, s. 14, for utdypende kommentarer). Meldinger pr fagstilling lå lavt i forhold til landet i Utgifter og årsverk per barn i barnevernet Fig 10 Brutto driftsutgift pr barn (f244) og årsverk pr barn med tiltak/undersøkelse Brutto driftsutg. per barn (f244) og årsverk per barn med tiltak/undersøkelse ,1000 0,0931 0,0900 0,0800 0,0739 0,0697 0,0700 0,0530 0,0618 0,0610 0,0572 0,0600 0,0526 0,0500 0,0400 0,0300 0, ,0100 0,0000 Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy H.V.U.Ø E.S.T Landet uten Oslo Br. dr.utg.til saksbeh. (f244) pr barn i bv. Årsverk pr barn med tiltak/undersøkelse Kommentar: Tabellen viser at Rauma kommune ligger lavt både når det gjelder utgifter til saksbehandling og årsverk per barn med tiltak eller undersøkelse i barnevernet. 17

18 Fig. 11 Driftsutgifter pr barn plassert/ikke plassert Driftsutgifter pr barn plassert/ikke plassert Vanylven Rauma Levanger Vefsn Vestvågøy H.V.U.Ø E.S.T Landet uten Oslo Br. dr.utg. pr barn ikke plassert av b.v. (f251) Nto. dr.utg. pr barn plassert av b.v. ( f252) Kommentar: De blå søylene viser at barneverntjenesten i Rauma har lavere utgifter pr barn med tiltak i heimen år enn alle de andre barneverntjenestene i nettverket unntatt Evenes/Skånland/Tjeldsund (i deres tilfelle handler det om at utgifter ikke har vært ført riktig). Rauma kommune ligger lavest i nettverket når det gjelder utgifter utgifter per barn som er plassert av barnevernet. 5.3 Vurdering av resultateffektivitet Prioritering/behov Som nevnt i kap 2.1 «Befolkningsgrunnlag og behov» har Rauma kommune noe lavere andel barn og unge (21 %) blant sine innbyggere enn landsgjennomsnittet. Dette virker inn på behovet for barneverntjenester. Sjøl om det tas hensyn til dette viser KOSTRA-tallene at Rauma kommune bruker svært lite penger totalt på barneverntjenester i forhold til andre kommuner (29 % mindre enn landsgjennomsnittet i 2014). (Se kapittel 3 Ressursanalyse for utdyping). Det kan være at behovet for barneverntjenester er noe mindre pga lav andel innvandrerbefolkning, men på den andre sida har Rauma kommune ekstra høy andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden, noe som peker i motsatt retning. Det at barneverntjenesten årlig har hatt merforbruk i forhold til sitt tildelte budsjett vurderer vi som en naturlig konsekvens av at tjenesten ikke har vært tilstrekkelig budsjettert. Barnevern er en lovpålagt oppgave for kommunen, og i lov om barneverntjenester presiserer at ved valg av tiltak for det enkelte barn er det barnets behov og barnets beste som skal vektlegges. Dersom f.eks. et nyfødt barn har behov for et kostnadskrevende tiltak som opphold ved «Foreldre/barn-senteret» i Molde, fører det til behov for økte budsjettrammer. På samme måte plikter barneverntjenesten å sørge for et godt ettervern for ungdom over 18 år som har vært under omsorg av barnevernet, sjøl om dette i noen tilfeller er dyrt for kommunen. I åra framover må Rauma kommune regne med økte utgifter til barnevern bl.a. som følge av at flyktninger (også mindreårige) skal bosettes. 18

19 Dekningsgrad/produktivitet/enhetskostnad Rauma kommune ligger lavt i forhold til andre når det gjelder rapporterte meldinger til barnevernet og andel barn med barnevernundersøkelse. Litt av forklaringa kan ligge i Rauma følger Fylkesmannen i Møre og Romsdal sine retningslinjer og rapporterer ikke ny melding/åpner ikke ny undersøkelse hvis vi allerede er i gang med en undersøkelse, eller barnet allerede har tiltak fra barnevernet. Vi har forstått via nettverket at andre har annen praksis. Dette betyr at barnevernet i Rauma reelt sett følger opp flere bekymringsmeldinger enn det som kommer fram på barnevernsstatistikken. Likevel vurderer barneverntjenesten i Rauma at terskelen for å melde bekymring til barnevernet i mange tilfeller er for høg i vår kommune. De bekymringsmeldingene som kommer inn i all hovedsak er reelle bekymringsmeldinger. Derfor er også henleggelsesprosenten lav, både når det gjelder meldinger og undersøkelser. Til tross for at barneverntjenesten mottar færre meldinger enn andre, har vi en større andel barn enn gjennomsnittet med tiltak i familien (251). Andel brutto utgifter for disse er lavere enn gjennomsnittet. Dette kan forstås slik at terskelen for å få hjelp er forholdsvis lav, mens tiltakene vi gir er rimelige. Barnevernet i Rauma har flere barn og foreldre som får råd og veiledningstiltak fra barneverntjenesten sjøl (244), og/eller fra psykososial tjeneste. Deltakelse i/koordinering av ansvarsgruppe er også et svært billig tiltak. Barneverntjenesten i Rauma har også hatt tradisjon for å sette inn kompenserende tiltak, f.eks. støtte til barnehage, SFO, fritidsaktiviteter, uten at dette har medført spesielt store utgifter per barn. Det at Rauma kommune har få barn under omsorg kan ha sammenheng med at det har vært drevet mye godt forebyggende arbeid over år. På den andre sida kan det være grunn til å spørre: Er terskelen for å fremme sak om omsorgsovertakelse for høg? Barneverntjenesten mener det er viktig å kunne komme tidlig inn med endringstiltak. Endringstiltak i form av systematisk foreldreveiledning/familiesamtaler krever gode personalressurser for å få til, og det betyr at det må vurderes hvor mange saker hver enkelt ansatt kan/bør ha. Det arbeides per i dag aktivt med å evaluere alle hjelpetiltak bl.a. med sikte på å avslutte de sakene som ikke trenger å være i barnevernet, for heller å prioritere tidlig innsats og målretta endringsarbeid. Sjøl om det er et fåtall av barna i barnevernet i Rauma som er plassert utenfor heimen, er utgiftene til disse tiltakene (252) betydelig høyere enn til tiltak i heimen (251). Dette gjelder også de andre kommunene i nettverket, men våre utgifter ligger lavest i nettverket på dette området. Kvalitet/kapasitet Rauma kommune har i tidligere år hatt store kapasitetsproblem i barnevernet, noe som resulterte til høg andel fristbrudd i undersøkelser og at mange barn med hjelpetiltak mangla tiltaksplan. Fylkesmannen konstaterte avvik i forhold til dette fra I 2011 valgte Rauma kommune å øke kapasiteten i barneverntjenesten med 0,5 årsverk, samtidig som det ble søkt Fylkesmannen om øremerka midler i forbindelse med statens satsing på barnevern. Rauma kommune fikk øremerka midler til flg. nye stillinger: 2011: 0,5 årsverk 2012: 0,5 årsverk 2013: 0,6 årsverk 2014: 0,2 årsverk 19

20 Det vil si at stillingsressursene i barneverntjenesten økte fra 4 til 6,3 årsverk fra Andel undersøkelser gjennomført innen 3 måneder er økt proporsjonalt med at kapasiteten er forbedra. Barnevernet sitt mål er at alle undersøkelser skal bli gjennomført innen 3 måneder. Dette har vi fokus på, og ulike tiltak er satt inn. Hovedtiltaket er at 1 ansatt har som hovedansvar å jobbe med undersøkelser. Det jobbes med å utarbeide rutiner, og at en blir god på dette gjennom å få mengdetrening. Når det gjelder andel barn med utarbeidet tiltaksplan er vi så å si kommet opp på landsgjennomsnittet. Barnevernet sitt mål er at alle våre barn og unge skal ha tiltaksplaner. Tiltaksplaner er det viktigste arbeidsverktøyet vi har for å få en god evaluering av tiltakene som er rundt hvert enkelt barn i barnevernet. Barneverntjenesten har hatt fokus på å innarbeide gode rutiner knyttet til brukermedvirkning og målbare tiltaksplaner. Brukertilfredsheten ser ut til å være jevnt over god blant foreldre og barn/unge som mottar hjelpetiltak fra barnevernet i Rauma kommune. Den beslutta kommunestyret store kutt i drift, bl. a. i form av to årsverk i Barn og unge enheten. Samtidig ble det vedtatt at kommunen skal ta i mot 6 mindreårige flyktninger for bosetting i 2016 og 11 i Disse to faktorene kommer til å få svært stor innvirkning på kapasiteten i barnevernet i tida framover. 5.4 Konklusjoner Rauma kommune bruker lite penger på barnevern i forhold til andre kommuner. Barneverntjenesten har ikke vært tilstrekkelig budsjettert. I åra framover må Rauma kommune regne med økte utgifter til barnevern. Terskelen for å melde bekymring til barnevernet i Rauma kommune er ofte høg. Barneverntjenesten er i ferd med å vri virksomheten i retning endringstiltak framfor kompenserende tiltak. Det har skjedd ei radikal forbedring både når det gjelder frister og tiltaksplaner etter at barneverntjenesten ble styrka med 2,3 årsverk! Det skal kuttes to årsverk i Barn og unge enheten i løpet av Rauma kommune skal bosette 17 mindreårige flyktninger i løpet av Det MÅ opprettes nye stillinger i barneverntjenesten mtp. saksbehandling/oppfølging av evt. flyktninger bosatt i fosterhjem (jfr. erfaring fra andre kommuner ). Det MÅ opprettes nye stillinger knytta til bofellesskap for mindreårige flyktninger, enten dette skal organiseres under barnevern eller utenfor. 20

21 6. OPPFØLGING OG FORBEDRINGSTILTAK Tjenesteanalysen gir en oversikt over status slik situasjonen i barnevernet er pr , men den må følges opp med nye og flere analyser for å se at vi fortsetter på riktig kurs. Barnevernet får stadig nye utfordringer som organisasjonen må jobbe offensivt for å møte. Tjenesteanalysen viser gjennomgående at det utføres en kvalitativt godt barnevernsarbeid med muligheter for forbedringer. Samlede utgifter til barnevernet viser at vårt barnevern har lavere nettoutgifter til barnevern enn landet for øvrig. De brukerne som har svart på evalueringsskjema uttrykker stor grad av tilfredshet. Deltakelse i effektiviseringsnettverket for barnevern i regi av KS har stimulert til å ha fokus på utviklingsarbeid blant ansatte i barnevernet, og dette kan også brukes på andre tjenester og ansatte innenfor samme enhet. Barnevernet i Rauma har kommet fram til følgende 3 forbedringsområder: 1. Tidlig innsats/rett hjelp til rett tid Informasjonsvirksomhet overfor ansatte i barnehager/skoler (bl.a. om barnevern, omsorgssvikt, opplysningsplikt osv.). Sammen med skole/ppt ta i bruk ny veileder fra BUFdir. Informasjonsvirksomhet direkte overfor barn på faste klassetrinn om barnevern, alarmtelefonen for barn og unge m.m. fra og med høst -16. (Barnevernproffene anbefaler dette). Gjennomgå og forbedre de skriftlige rutinene for mottak av meldinger og gjennomføring av barnevernundersøkelser. I samarbeid med Vestnes. Alle barn skal ha utarbeidet tiltaksplan med konkrete, målbare mål og treffsikre tiltak. Tiltaksplanene evalueres ved hjelp av evalueringsskjema som sikrer brukermedvirkning. Barneverntjenesten prioriterer kurstilbudet BAPP ved at ansatte deltar som gruppeledere. Vestnes ønsker å kjøpe denne tjenesten fra Rauma kommune. Delta i arbeidet med «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.» «Kjør for livet» i samarbeid med Vestnes våren 16. Samarbeid med Forandringsfabrikken/barnevernsproffene, bli en «Mitt liv-tjeneste» fra høst -16? 21

22 2. Faglig kompetanse Utnytte eksisterende kompetanse best mulig internundervisning samarbeid med barneverntjenesten i Vestnes (både når det gjelder undersøkelser og tiltak) Opplæring av alle barnevernkuratorene (sammen med barneverntjenesten i Vestnes og 3 fra Psykososial tjeneste for barn og unge) i metoden «Forebyggende familieintervensjon» (FFI) våren En barnevernkurator fullfører videreutdanning i familieterapi vår -17. «De utrolige årene» (DUÅ) veiledning i fht sped- og småbarn «Circle of Security» - evidensbasert veiledningsprogram som utøves både mot sped og småbarn, fosterbarn og ungdommer. Dette baserer seg på at de basale behovene for alle barn skal være på plass, trygghet/ tilknytning/ bli sett på sine behov og få støtte ut i fra det. 3. Organisering av tjenesten Felles barnevernvakt for ROR-kommunene som kan ivareta barn i krise utenom kontortid (fra og med 2017) Sekretær utfører viktige merkantile oppgaver og bidrar til å bygge opp gode system og rutiner, slik at de ansatte med fagutdanning kan utnytte sin kompetanse best mulig. Digitalisering: Innføre scanning av klientpost i fagprogram, innføre «Mobilt barnevern» (forutsetter kjøp av nettbrett) og/el. «Visma veilederen»? Bruk av Skype/videokonferanser. Framtidig organisering av tilsyn med fosterbarn avklares våren

23 EVALUERING AV HJELPETILTAK OG TILTAKSPLAN Vedlegg 1 Barnets navn: Vedtak: Evalueringsdato: Deltakere: Hovedmål: Delmål Tiltak Endring f.o.m. når arbeidet med delmålet startet Klar Ingen Delmål forverring endring nådd Er tiltakene gjennomført som planlagt? Konklusjon: (eks. videreføring, justering, avslutting av delmål / tiltak) 1.delmål Foreldre Barn Barnev Tiltak Kommentar (eks hva har fremmet / hemmet): Kommentar: 2. delmål Foreldre Barn Barnev Tiltak Kommentar (eks hva har fremmet / hemmet): Kommentar: 3. delmål Foreldre Barn Barnev Tiltak Kommentar (eks hva har fremmet / hemmet): Kommentar: 23

24 Vedlegg 2 «Hva syns du?» Navn: Dato: Kan du sette en strek på linjene nedenfor for å vise oss hva du synes om kontakten med barneverntjenesten? Å bli hørt Jeg blir ikke hørt på, forstått, respektert. Jeg blir hørt på, forstått, respektert I Det vi jobber med er ikke viktig for meg Hvor viktig Det vi jobber med er viktig for meg I I Jeg har ikke vært med å bestemme innholdet i planen Tiltaksplanen Jeg har vært med å bestemme innholdet i planen I I Jeg er misfornøyd med hjelpen jeg får Alt i alt I I Jeg er fornøyd med hjelpen jeg får Kommentarer: 24