Innspill elevråd/ungdomsråd

Transkript

1 Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3) Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det skal treffes avgjørelser i kommunen som angår dem personlig? Hvordan fungerer ungdomsråd/elevråd? Sekretær har manglet siden 13.februar Rådet fungerer men sekretæren mangler. Har hatt møter 2 ganger i måneden (Saker: ungdomsdager i samarbeid med kulturbadet, kulturkortet) Vet elevrådet at man kan sende saker til ungdomsråd? Lite kommunikasjon mellom ungdomsråd og elevråd. Blir deres meninger tatt på alvor? Kommunestyret og media legger merke til hva vi gjør. Ungdomsrådsskolering flere ganger i året, men man kan ikke sende så mange man ønsker. Kun ledere i elevrådet på vgs som får opplæring. Skulle gjerne hatt en stol ved bordet i kommunestyret. Elevrådet ved Sandnes barneskole har diskutert punkt 1 og 2 under medbestemmelse. Tatt opp i klassene på forhånd. Forslag til flere tiltak som kan sikre barns medbestemmelse. 1. Elevrådsleder og nestleder fra alle skolene blir innkalt til møte med kommunen (skolekontor / ordfører?) en gang i året for å diskutere og bli hørt i saker som angår dem / skolen. 2. Elevene ønsker flere avstemninger når ting skal avgjøres. Rask tilbakemeldinger i saker de tar opp i elevrådet.

2 Artikkel 18: God omsorg 1) Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å få informasjon og tilgang på råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen? 2) Hvordan samarbeider de kommunale tjenestene om å bistå foreldre i foreldrerollen? 3) Hvordan samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge? Har dere noen tanker om hvordan man kan hjelpe foreldre til å være gode foreldre? Hva er en god forelder? En som hører på deg, har respekt for deg og bør ha noen regler Foreldre som har det vanskelig bør få råd og veiledning.

3 Artikkel 19: Vern mot overgrep 1) Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn? 2) Hvilke rutiner/systemer har kommunen for å kunne fange opp/avdekke vold og overgrep av barn, herunder kunnskap om hvem man skal melde til i slike saker? Vet dere hvem dere skal henvende dere til hvis dere ønsker å varsle fra om vold og overgrep? Egne foreldre, helsesøster Bør være mer informasjon om hvor man kan hendende seg. Har man opplevd at det blir tatt tak i når man har det vanskelig: Undersøkelser Ungdata, elevundersøkelsen. Utviklingssamtaler. 3) Hvordan informerer kommunen barn og unge om hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold og overgrep som har rammet dem selv eller noen de kjenner? 4) Hvem samarbeider kommunen med i saker som angår vold og overgrep?

4 Artikkel 20: Særskilt vern og støtte 1) Hvordan sikrer kommunen at: a. Barn som er plassert utenfor hjemmet får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse- og sosialtjenester samt barnehage og skole? b. Enslige mindreårige som er bosatt i kommunen får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helseog sosialtjenester samt barnehage og skole? Har dere noen tanker om hvordan barnevernet kan gå inn å hjelpe barn som trenger et nytt hjem? Hvis et barn skal få et nytt hjem hva tenker dere er viktig for barnet? At man føler seg trygg i det nye hjemmet, at kulturen/miljøet ikke er så forskjellig fra den man er vant med. Religion bør kanskje også være lik. Man må få mye informasjon. Viktig å få vite hvorfor blir man flyttet. Bør barnet få være i en familie i nærheten? Det avhengig av årsak. Vanskelig å flytte fra venner, kommer også an på alder. 2) Hva gjøres for at barn, i tråd med avgjørelser i saken, kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk? 3) Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksen alder får informasjon og tilbud om videre helhetlig oppfølging fra kommunen?

5 Artikkel 23: Fullverdig liv 1) Hvordan har kommunen tilrettelagt (universell utforming) av offentlige bygg eller andre arenaer slik at barn og unge med funksjonsnedsettelser har tilgang til tilbudene på lik linje med andre barn? 2) Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelse utsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? 3) Hvordan samarbeider kommunens ulike enheter for å sikre et samordnet tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser? Hvis et barn eller en ungdom er funksjonshemmet (ser dårlig, sitter i rullestol, hører dårlig e.l.) hvordan kan man legge til rette for at barnet/ungdommen føler seg inkludert i miljøet på samme måte som de funksjonsfriske? Utfordring at det er en voksen med på slep. Medelevene kan få opplæring i hvordan man kan hjelpe. Andre ungdommer kan ivareta tryggheten i stedet for assistenten. Det at man har en assistent tilstede gjør at de faller litt utenfor elevmiljøet. Undervisning på eget rom gjør kanskje at man blir litt utenfor miljøet hele tiden. Ikke tilrettelagt godt på SUS for tiden. Blir bedre. Godt tilrettelagt i sentrum for rullestolbrukere. 4) Hvem samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen?

6 Artikkel 24: God helse 1) Hva gjør kommunen for at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter? 2) Hva gjør kommunen for at alle barn kan være fysisk aktivitet ut fra sine forutsetninger? 3) Hva gjør kommunen for å følge opp de nasjonale anbefalingene for å fremme et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet i skole og barnehage? 4) Hvordan er midlene fra 2014 brukt til økning av kapasitet i kommunens helsestasjons- og skolehelsetjeneste? Ev. med antall stillinger? Har dere noen tanker om hva man kan gjøre for at alle barn skal få et godt helsetilbud? Hvordan kan man legge til rette for at barn og unge får god helse? Et godt helsevesen er viktig. Velferdsgoder vi har i Norge er viktig. Å være i aktivitet. Godt tilbud av aktiviteter. Frokost på videregående gjør at mange kommer på skolen for å spise frokost. Da blir man også værende resten av dagen. Austbø lager varmmat en gang i måneden. Tjøtta har 20 minutter aktivitet i matpausen. Ungdomsskolen skal få en time aktivitet om dagen. Vgs. Ungdommene ønsker mer informasjon om effekter av fysisk aktivitet. Oppfølging på skolen. Miljøet man vokser opp i har mye å si for levevaner. 5) Hvilke tiltak har kommunen innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten/helsestasjon for ungdom? Hvilke tiltak mangler?

7 6) Hvilke helsetjenester tilbyr kommunen barn og unge, herunder habilitering og rehabilitering? 7) Hvordan følger kommunen opp barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre? Artikkel 26: Sosiale tjenester og 27: Levestandard 1) Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barn og unges behov er synlig Har dere noen tanker om hva et barn bør ha (Alt fra mobil, nettbrett, klær til mulighet for å gå i kartlegging, vurdering og avgjørelser på kino og delta på fritidsaktiviteter)? om tjenester etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og Ha råd til å gå på kino, viktig å ha tilgang til internett hvor kommunikasjon skjer. Man må ikke velferdsforvaltningen? ha mobil, nettilgang er det viktigste. På nettet skjer mye planlegging. Hvis man ikke har facebook er man vanskelig å få tak i. 2) Hvem samarbeider NAV med i saker der det er behov for flere tjenester? 3) Hvilken kunnskap har kommunen om barn/unge og familier som lever under fattigdomsgrensen? Viktig å kunne delta på fritidsaktiviteter (fotball, musikk ). Ikke på Tjøtta. Mer klespress på ungdomsskolen enn på vgs. Hva må være tilstede for at barn og unge føler at de har en god levestandard? Burde ha et hus i god stand, privatliv er viktig, eget rom.

8 Artikkel 27: Levestandard 1) Har kommunen en oppdatert boligsosial handlingsplan? Hva må være tilstede for at barn og unge føler at de har en god levestandard? 2) Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta familier med barn og unges boligbehov og nødvendig oppfølging i trygge nærmiljø? 3) Har kommunen en handlingsplan eller planer om å lage en handlingsplan for å motvirke barnefattigdom?

9 Artikkel 28: God utdanning 1) Hva gjør kommunen for å fange opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole, også barn som ikke har barnehageplass? 2) Hvordan arbeider kommunenes PPtjeneste i disse tilfellene? 3) Hvilke tiltak har kommunen som skole- og barnehage-myndighet iverksatt for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/forebygge mobbing? 4) Hvordan følges dette opp i barnas fritid? ev. i samarbeid med frivillig sektor. 5) Beskriv kommunens planer og tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring, både tverrfaglig og i skolesystemet. (Det lange løpet: bhg. grunnskole vgo). 6) Hva gjør kommunen for at: Har dere noen tanker om hva som skal til for at en skal ha det godt på skolen? Venner, godt klassemiljø, ikke mobbing. Et godt klassemiljø: respektert, alle skal være inkludert, utestenging er Grupperinger gjør at det kan være vanskelig for dem som ikke er i en gruppe. Mobbing er et tema på skolen. Undersøkelser. Vet ikke hvilke tiltak som ble satt i gang etter undersøkelsen. Forskjellig motivasjon blant elevene til å gå på skolen. Hva kjennetegner en motiverende lærer: En lærer som er flink til å se hver enkelt elev, artige og varierende undervisningsmetoder, en kul lærer, tilrettelegger undervisning. Blir ikke så godt tilrettelagt for de som ligger langt foran. Mange elever på hver lærer gjør at det kan ta lang tid å få hjelp. Hva mener dere bør gjøres for å hindre frafall fra videregående skole? Feilvalg av linje hvis man er kommet for langt ut i skoleåret er det en fare for at man ikke begynner på nytt. De som henger litt etter på ungdomsskolen kan falle fra på vgs. Har faget utdanningsvalg på ungdomsskolen som forbereder oss på vgs. Ta tak i de som begynner å henge etter på vgs. Hva er de viktigste elever i ungdomsskolen er motiverte for å gå på skolen og motiverte for å begynne på videregående skole? Velge noe som inspirerer deg. Viktig å velge en linje man ønsker å gå. Inntrykk av at elevene velger det man ønsker selv. Gjøres det noe for å motivere dem som ikke gjør noe: Tror dem blir tatt ut for å bli snakket med. Usikker på om dette hjelper. Forstyrrende at noen sitter og ikke følger med.

10 a. Samiske barn i kommunen får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. b. Barn fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Artikkel 31: Kultur og fritid 1) Hvordan tilrettelegger kommunen for tilgangen til egnede og like muligheter for lek og kulturell utfoldelse? (også i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner) 2) Hvilke systemer har kommunen for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv? Har dere noen tanker om hva man kan gjøre for at barn og unge skal få være i aktivitet og delta på det de ønsker? Vanskelig for dem i distriktet å delta på aktiviteter på grunn av kommunikasjon (bussruter, ferger). Godt tilbud av aktiviteter i Sandnesjøen, men dårligere for dem som bor i distriktet. Mye tid må brukes på reise. Ungdomsrådet jobber for å få mange av aktivitetene på kulturbadet inn på kulturkortet. Økonomi burde ikke være et hinder for deltakelse.