Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Transkript

1 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014

2 Norge har forpliktelser etter barnekonvensjonen og konvensjonen gjelder som norsk lov. I følge barnekonvensjonen artikkel 24 har barn rett til best mulig helse og helsehjelp. Her heter det at det skal legges vekt på utvikling av de primære helsetjenestene. Barneombudet er derfor glad for at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjenester. De primære helsetjenester og det forebyggende helsearbeid blant barn er ikke bare viktig for en god barndom, det får konsekvenser for hele livet. Vårt hovedfokus i dette innspillet er naturlig nok helsetjenester til barn og unge, med vekt på de erfaringer vi gjorde oss og anbefalinger vi kom med i forbindelse med prosjektet «Helse på barns premisser» i. Styrking av skolehelsetjenesten og det psykiske helsetilbudet i kommunen Når man skal styrke det primære helsetilbudet til barn og unge må man styrke de helsetjenestene som barn og unge bruker, og som de selv ønsker. Barneombudet mener at den største utfordringen i primærhelsetjenesten er å få opp en robust skolehelsetjeneste til barn og unge. Skolehelsetjenesten har en viktig oppgave med å jobbe helsefremmende og forebyggende for barn og unge. Men som vi skriver i fagrapporten «Helse på barns premisser» fra 2013, har helsesøster ofte flere funksjoner: «Skolehelsetjenesten, med helsesøster i spissen, skal ikke bare gi vaksiner eller gi råd om kosthold og prevensjon. Helsesøster har også en mulighet til å være en viktig voksenperson for barn på flere måter. Hun oppleves ofte som en ufarlig voksen som barn kan snakke med når livet byr på store utfordringer. Helsesøster kan lytte, hun kan gi råd og hun kan hjelpe barn med å komme i kontakt med andre tjenester hvis hun ser at det er nødvendig. Det er mye forebyggende helsearbeid i det». ii Som en del av dette er skolehelsetjenesten og viktig for den psykiske helsen da den kan jobbe forebyggende med utviklingen av psykisk uhelse. Tjenesten har en unik mulighet til å komme i kontakt med barn og unge, gi dem råd, og hjelpe med det de måtte slite med. At skolen er en viktig arena for å jobbe med psykisk helse, viser også en fersk rapport fra NIFU. Rapporten viser at også et stort flertall av lærerne mener at skolen har en viktig funksjon i dette arbeidet iii. Barneombudet er glade for Regjeringen og Helse- og omsorgsdepartementet vil styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten med ytterligere 200 millioner over neste års budsjett. Vi vil understreke at en styrking av disse tjenestene må skje jevnt over flere år, og det er nødvendig at midlene øremerkes. Disse tjenestene må i tillegg ha mer kompetanse på psykisk helse. Enten ved å ansette en psykolog i tjenestene, eller koble tjenestene tett opp til en psykisk helsetjeneste i kommunen. Den anbefalte (minste)normen for skolehelsetjenesten, er 800 elever per stilling i vdg skole, 550 elever per stilling i ungdomsskolen og 300 elever per stilling i barneskolen iv. Minstenormen er det minimum av stillinger som må ansettes for at tjenesten skal klare å utføre dagens lovpålagte oppgaver. 2

3 I Norge mangler det ca stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm kan virkeliggjøres. Helsedirektoratet har regnet seg frem til at det vil koste ca 900 millioner å styrke kapasiteten til helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom en nasjonal minstenorm for bemanning v. Barneombudet vil understreke at midler til skolehelsetjeneste må øremerkes for en periode på minimum 5 år. En manglende øremerking av ekstrabevilgningen på 180 mill til helsestasjons- og skolehelsetjenesten over Statsbudsjettet i 2013 førte til at i snitt halvpartene av kommune brukte midlene på alt annet enn helsestasjonsvirksomheten vi. Barneombudet mener at det at en tjeneste ligger langt under anbefalt norm, eller i verste-fall er ikkeeksisterende, er uforsvarlig. Hva ønsker barn og unge selv? Skolehelsetjenestens manglende kapasitet har vært et tilbakevendende tema hos Barneombudet i flere år. I forbindelse med utarbeidelsen av «Helse på barns premisser» vii, hadde vi mange møter med barn og unge. Alle barna var helt tydelige i sitt budskap: Helsesøster må være på skolen hver dag. Det må være nok ansatte i tjenesten. helsesøster må kunne mer om psykisk helse, eller det må ansettes en psykolog i tjenesten. Barn opplever at det er mange som sliter med psykiske problemer eller har utfordringer som gjør at det ville være fint å snakke med en fagperson med mye kompetanse på psykisk helse. Dette kan løses på flere måter: a) En psykolog ansatt i skolehelsetjenesten, eller b)..at en psykolog ansatt i kommunes psykiske helsetjeneste har tjenestetid i skolen, eller c)..at en psykolog ansatt i spesialisthelsetjenesten har tjenestetid i skoen. Barns klagemuligheter forutsetter noe konkret å klage på En sentral faktor i en forsvarlighetsvurdering av en tjeneste er hvorvidt det er tilstrekkelig ansatte til å utføre oppgavene. Det vet vi at det ikke er i dag. Skal barn har en reell klagemulighet på en manglende skolehelsetjeneste er første bud at det er fastlagt en rettslig bindende minimumsnorm for hvor mange helsesøstre som skal være ansatt i tjenesten. 3

4 Barneombudets anbefalinger for å styrke skolehelsetjenesten: Myndighetene må fastsette en rettslig bindende minimumsnorm for hvor mange helsesøstre som skal være ansatt i barne-, ungdoms- og videregående skole. Skolehelsetjenesten må gis øremerkede ressurser for en minimumsperiode på 5 år. Skolehelsetjenesten må suppleres med flere faggrupper. Fylkesmennene må følge tettere opp kommuner som ikke gir et forsvarlig skolehelsetjenestetilbud. Etter tilsyn må Fylkesmannen få mandat til å gjennomføre strengere reaksjoner overfor kommuner som ikke tilbyr barn og unge en forsvarlig skolehelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet og Fylkesmennene må sørge for at barn og unge blir hørt ved tilsyn. For øvrige anbefalinger viser vi til Barneombudets fagrapport «Helse på barns premisser» hvor vi snakket med barn og ungdom om hva slags helsetjenester de ønsker, og hvor vi gir en nærmere begrunnelse for anbefalingene over. Øvrige primære helsetjenester til barn og unge Kommunens psykiske helsetilbud må styrkes Som en del av det å få opp en robust skolehelsetjeneste, må det kommunale psykiske helsearbeidet i kommunen styrkes. I hvilken grad en psykisk helsetjeneste i kommunen skal drive utstrakt behandling kan ikke vi ta stilling til, men tjenestene må kunne behandle lettere psykiske lidelser og stille opp for barn som er skrevet ut fra en døgninstitusjon i spesialisthelsetjenesten eller ferdigbehandlet i BUP (psykisk helsevern). En slik tjeneste vil, med all sannsynlighet, reduserer antall personer som venter på hjelp fra BUP. Det igjen vil ha positiv effekt på ventetiden. En styrking av det psykiske helsetilbudet - også til barn med fluktbakgrunn I forbindelse med rapporten Helse på barns premisser snakket Barneombudet med flere barn med fluktbakgrunn og med ansatte i kommunene. Det mener at kommunale tjenestene må ha bedre kompetanse om behovene til denne gruppen barn, særlig om helsebehovene og deres psykiske helse. Barneombudet anbefaler: Helsemyndighetene må utvikle og implementere kartleggingsmetoder som gjør førstelinjetjenesten i stand til å avdekke psykiske helseproblemer hos barn og unge med fluktbakgrunn. En psykisk helsetjeneste i kommunen - også et tilbud for barn utsatt for vold og overgrep I forbindelse med arbeidet med rapporten Helse på barns premisser, snakket Barneombudet med flere barn utsatt for vold og overgrep. Mange barn som har erfaring med vold og overgrep passer ikke inn i BUP slik denne tjenesten fungerer i dag, hvor det gjerne vil være fokus på diagnostisering og sykdom. Barn vi snakket med beskriver også et sterkt sykdomsfokus hos BUP. Det er ikke gitt at det er riktig å gi barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep en diagnose. Men barna og deres familier kan ha et stort behov for en eller annen form for oppfølging og hjelp der de bor. 4

5 Barneombudet mener at en styrket kommunal psykisk helsetjeneste også bør kunne gi et tilbud til barn utsatt for vold og overgrep. Myndighetene må sørge for at barns erfaringer og ønsker kommer frem når man skal organisere og forme tilbudet til barn utsatt for vold og overgrep. Helsestasjonen 0-6 år Det er også en utfordring å styrke helsestasjonstjenesten for de minste. Det innebærer for eksempel at den gravide må spørres om vold og overgrep i hjemmet, og at alle nybakte mødre må få minimum ett hjemmebesøk. Helsesøster må få økt kompetanse om svangerskapsdepresjon hos mor, samt i å oppdage barn som kan være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Dette innebærer at de også må få styrket kompetanse til å sende bekymringsmeldinger til barnevernet når de mener det er grunn til å være bekymret for omsorgssituasjonen til et barn. I tillegg må det være en psykisk helsetjeneste i kommunen som kan bistå helsestasjonen med en psykolog for eksempel ved at psykologen har tjenestetid i helsestasjonen. Helse- og omsorgsdepartementet bør arrangere møter med barn I følge barnekonvensjonen artikkel 12 har barn rett til å bli hørt i alle saker som vedrører det. Skal myndighetene sikre robuste primærhelsetjenester til barn, noe de har en forpliktelse til å gjøre, må de ta barn og unge og denne rettigheten på alvor. Helse- og omsorgsdepartementet må derfor snakke med barn om hva slags helsetjenester de ønsker. Barneombudet mener departementet bør arrangerer møter med barn og unge i arbeidet med stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjenester. På den måten vil de få deres innspill om hva slags tjenester barn og unge trenger og vil ha. Kontakt Barneombudet: post@barneombudet.no facebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudet Kontaktperson: seniorrådgiver Tone Viljugrein tv@barneombudet.no i Se Barneombudets rapport: ii Se Barneombudets rapport: s. 20 iii iv Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1798, Helsedirektoratet v Som note 2 vi Se Tidsskriftet Sykepleien, blant annet på nett: og vii Se Barneombudets rapport: 5

6 6