Helse på barns premisser

Transkript

1 Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på

2 Helse på

3 Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene: n Helsen til barn som har vært på flukt Hvordan barn på sykehus har det Helsen til barn utsatt for vold eller seksuelle overgrep Her forteller barneombud Anne Lindboe litt mer om prosjektet: Svarene har vi samlet i en rapport som du kan finne på Dette er en lettlest versjon med noen videoer.

4 Slik har vi jobbet For å finne ut av mer om helse, har vi gjort dette: Snakket med barn og unge der de bor Hatt ekspertgrupper med barn på sykehus Brukt en spørreundersøkelse Snakket med forskere Snakket med mange organisasjoner Vi har vært veldig aktive og det har vært hektisk på Barneombudets kontor i 2014

5 Skolehelsetjeneste Skolehelsetjenesten er viktig. Rundt halvparten av elevene på ungdomsskolen og videregående bruker skolehelsetjenesten der det finnes. Det er bra fordi da kan problemer oppdages tidlig og barn og unge kan få hjelp. Mange barn forteller at skolehelsetjenesten fungerer dårlig. Vi fant blant annet ut: Det mangler 1500 ansatte i skolehelsetjenestene i hele landet 7 av 10 helsesøstre spør ikke om vanskelige ting fordi de ikke har tid til å følge opp Elever får sjelden delta i å bestemme hvordan skolehelsetjenesten skal være Det er nesten umulig for elevene å klage hvis de mener at skolehelsetjenesten burde vært bedre Dette gjør oss veldig bekymret.

6 Skolehelsetjeneste Dette mente elevene vi snakket med: Elevene ønsker en skolehelsetjeneste som er på skolen hver dag Her forteller Morten, som har ledet arbeidet med dette kapitlet litt om hva elevene selv synes om skolehelsetjenesten sin. Elevene ønsker mer informasjon om tjenesten De synes de som jobber der må lære mer om forskjellige helseplager blant unge «Jeg snakket med helsesøster, men det hjalp ikke så mye, hun bare satt der å smilte»

7 Skolehelsetjeneste Vi anbefaler at dette skjer framover: n må oppsøke barn aktivt og informere om seg selv Kommunene må satse på skolehelsetjeneste, slik det også står i loven «Jeg har ikke fått sjansen til å snakke med helsesøster, for hun er på skolen bare annenhver uke og mest for å sette sprøyter.» Elevene må aktivt involveres i arbeidet med skolehelsetjenestene Staten må bli flinkere på å passe på at kommunene gjør jobben sin når det gjelder skolehelsetjenestene.

8 Barn med fluktbakgrunn Vi ønsket å finne ut hvordan det står til med helsen til barn som har vært på flukt. Derfor stilte vi oss noen spørsmål som vi ville prøve å svare på: «Vi bodde to år på mottak. Vi fikk bare to rom, det var veldig trangt, vi er seks i familien. Vi var så små. Syv og ni år. Skjønte ikke så mye. Hva var verst? Det var ikke fotballbane. Gården var skitten. Noen kastet søppel og snus overalt.» Hvordan påvirker det helse å bo lenge på asylmottak Hvordan er helsen til de som har flyttet fra asylmottak og fått nytt hjem i en kommune?

9 Barn på flukt Hva fant vi ut? Om barn som bor lenge på asylmottak: Det går ut over helse å bo lenge i asylmottak. De kan bli anspente, få angst, depresjon, vansker med å sove, problemer med å huske, å konsentrere seg og lære ting, smerter i kroppen, bli urolige og skade seg selv. Om barn som har fått nytt hjem i kommunene: Det er viktig at hele familien til barna får hjelp fra kommunen, ikke bare barna. Kommunen har ofte dårlig oversikt over hvilke barn som trenger hjelp

10 Anders har ledet arbeidet med dette kapittelet. Her forteller han litt om barn på flukt. Dette anbefaler Barneombudet: Kommunene må få mer oversikt og gi bedre hjelp til barn og familier som har det vanskelig fordi de har vært på flukt Alle barn må har rett til å gå i barnehage og på skole, uansett om de bor i asylmottak, i en kommune eller lever i skjul De som bestemmer om barn skal få bli i Norge på grunn av helsen sin må snakke med barna det gjelder.

11 Barn på sykehus Vi ønsket å finne ut av hvordan det var for de minste og sykeste og de aller eldste barna på sykehus. Her er det vi fant ut: De aller yngste barna: De barna som er født for tidlig og er veldig syke ligger på avdelinger der det er bråk,stress og liten plass til at foreldrene kan være sammen med dem Barna blir fortere friskere av at de får være sammen med foreldrene sine Veldig få sykehus gir barna mulighet til dette Ungdom på sykehus: Bare 1/3 av sykehusene vi spurte venter til barna blir 18 år før de legger dem på voksenavdeling Det er få sykehus som har et eget tilbud til ungdom Overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling er ofte dårlig planlagt Det er få sykehus som har ungdomsråd «Da jeg var liten tok kontaktsykepleieren min meg ut av rommet og opp på lekerommet. Men nå sitter vi liksom bare der.» «Det foregår noe rundt deg kontinuerlig snakking, roping, skramling og piping.»

12 Barn på sykehus Ungdom og medvirkning på sykehus Barnekonvensjonens artikkel 12 gir barn rett til å delta i samfunnet- og til å bli hørt. Dette gjelder på alle områder som handler om barn. Her forteller Tone, som har ledet denne delen litt om barn og ungdom på sykehus. Ungdom har mange erfaringer som det er viktig at de som arbeider på sykehus lytter til I dag er det bare noen få sykehus som har et eget ungdomsråd

13 Dette anbefaler Barneombudet Alle syke og for tidlig fødte barn må få være sammen med begge foreldrene sine Det må være 18 års grense for å overføre barn til voksenavdelinger Alle sykehus bør ha et ungdomsråd Myndighetene må lage en egen strategi for ungdomshelse. Her forteller Frøydis, som har ledet arbeidet med dette kapitlet mer om barn utsatt for vold og overgrep.

14 Helsen til barn utsatt for vold eller seksuelle overgrep Vi ville finne ut av: Hvem tar hånd om barn etter at vold eller overgrep har skjedd? Hvordan sørger man for at barna får det bra etterpå? Hva fant vi ut? Helsetilbudet til barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep er ikke godt nok. De som jobber på sykehusene vet altfor lite om hvordan man skal jobbe med barn som er utsatt for vold eller overgrep. Barna trenger en mulighet til å få hjelp der de bor etterpå for å komme seg videre. Kan de som jobber på sykehus nok om hva barn utsatt for vold eller seksuelle overgrep trenger? Jeg føler at helsesøster ikke har kunnskap. Jeg tror hun er flinkere til å sette sprøyter og stelle sår. GUTT I EKSPERTGRUPPEN.

15 Dette anbefaler Barneombudet: Egne volds- og overgrepsmottak for barn Flere leger som har fått opplæring i å hjelpe barn utsatt for vold eller overgrep Her forteller Frøydis, som har ledet arbeidet med dette kapitlet mer om barn utsatt for vold og overgrep. Myndighetene må høre på erfaringer når de skal lage et godt hjelpetilbud til barn som har vært utsatt for vold eller overgrep.

16 10 råd til fra ungdom Være blide, hyggelige og imøtekommende. Snakk forståelig, men ikke som vi er barn. Men husk også at det er forskjell på en 13-åring og en 17-åring. Gi informasjon om sykdommen og behandling til oss, ikke bare til foreldre. Vær forberedt, og les journalen, ikke la meg gjenfortelle sykdomshistorien gang på gang. Ikke bare snakk om sykdom, men også om andre ting. Spør oss om hvordan vi har det. Vi spurte ungdom hvordan de helst vil bli møtt av de som jobber med helse. Her er det de sa: Ikke la oss vente for lenge på timen, vår tid er også viktig. Ved respekt kommer tillit. Ta hensyn til at vi ikke alltid er vant til å være hos legen. Vær tålmodig og tydelig med informasjon. Fysisk og psykisk tilstedeværelse er to forskjellige ting. Ta oss på alvor og la oss snakke ferdig. Tro på det vi sier. Ingen spørsmål er dumme.

17 barneombudet.no