Gode råd til foreldre og foresatte

Transkript

1 UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte

2 En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober ha fokus på ungdom og psykisk helse. Elevene vil jobbe med ulike oppgaver. Hensikten er å få mer kunnskap om psykisk helse, og lære å kjenne sine egne tanker, følelser og reaksjoner. De skal vite hva som er normalt, hva som går over av seg selv, og hva det er nødvendig å søke hjelp for. Et eksempel er grensegangen mellom kjærlighetssorg og depresjon, eller mellom eksamensnerver og angst. Ungdom er i en sårbar fase. Følelsene svinger, og både oppturer og nedturer preger ungdomstiden. Selv om mange foreldre opplever at barna blir vanskeligere å få kontakt med i denne perioden av livet, har du som forelder en viktig oppgave når det gjelder å gi barnet ditt gode forutsetninger for å takle utfordringene i ungdomstiden. Hva fremmer god psykisk helse hos ungdom? Hva bidrar til at en ungdom er fornøyd med seg selv og livet sitt? Det viktigste er trygghet, godt miljø og åpenhet hjemme. Ungdom trenger tilgjengelige foreldre som har tid til å være sammen med dem, og som setter tydelige grenser. Regelmessige og varierte måltider er også viktig for hvordan en har det. Sett av tid til å spise sammen og oppmuntre gjerne ungdommen din til å være i aktivitet. Fysisk aktivitet er av stor betydning for vekst og utvikling, og er en kilde til helse og trivsel. Vær lydhør og vis at du er åpen for spørsmål og funderinger rundt temaer som for eksempel kropp og seksualitet, prevensjon, alkohol og tobakk. Er dette normalt? Tenåringsdatteren din er sur, oppfarende og vanskelig å få kontakt med. Når hun går ut, vil hun ikke si hvem hun skal være sammen med. Du er bekymret for hva hun driver med 14-åringen din har vært dårlig til å holde avtaler i det siste. Han er svært distré og tilbringer stadig mer tid foran PC-en. Du synes det virker som han ser mindre til venner, og er bekymret 17-åringen din er blitt utrolig opptatt av trening og kalorier. Hun vil aldri ha dessert eller noe med fett i. Du synes hun har blitt veldig tynn åringen din kan styrte inn på rommet sitt og kaste seg gråtende ned på sengen. En kort stund senere er hun i jublende lykkerus. Er det normalt med så store humørsvingninger? Det er vanskelig å følge med i alt som skjer. I mange situasjoner er det vanskelig å vite hvordan man skal opptre som foreldre. Hvor skal grensene settes? Når bør man virkelig bekymre seg og hva bør man gjøre da? Hvor mye skal man tåle? Hvor kan man søke hjelp, og hvem kan man snakke med? Hva bør du være oppmerksom på? Det finnes ikke fasitsvar for hvordan man bør oppføre seg i forskjellige situasjoner, men det finnes noen grunnregler. Vær oppmerksom på atferdsendringer, enten din sønn eller datter vanligvis er stille og forsiktig og plutselig blir utagerende/aggressiv, eller vanligvis er sosial og utadvent og plutselig isolerer seg og blir innesluttet og nedstemt.

3 Vanskelige situasjoner - hvordan kan du løse dem? Alkohol/rus Alkoholforbruket blant ungdom i Norge har økt det siste tiåret. Økningen gjelder hele ungdomsgruppen, men aller mest hos åringene. Alkohol er noe de fleste ungdommer kommer borti på en eller annen måte, og som foreldre er det lurt å være forberedt og ha tenkt gjennom dette. Den største risikoen for ungdom er at de drikker så mye at de helt mister kontrollen. Det er viktig at du snakker med barna dine om alkohol, og at du setter tydelige grenser for hva du tillater og hva du mener er uakseptabelt. Klare grenser kan dessuten hjelpe ungdom til å stå imot gruppepress. Når andre prøver å overtale, kan det være en hjelp å kunne skylde på «teite foreldre» og «dumme regler». Ungdom som vet at foreldrene misliker at de drikker, drikker mindre. Mer informasjon om ungdom og alkohol finnes på Depresjon/mangel på kontakt Det kan være vanskelig å sette i gang en samtale dersom barnet ditt isolerer seg og ikke vil fortelle hva som er galt, selv om du ser at det er noe som plager ham/henne. Husk å være tilgjengelig for sønnen/datteren din når han/hun har lyst til å snakke. Prøv å tenke at du ikke har «kontortid» for barna dine. Benytt sjansen når de åpner for kontakt. Ikke vent til det passer for deg å snakke, da kan det være for sent. Prøv også å ikke stille altfor mange spørsmål. Fortell heller om dine egne inntrykk av hvordan han/hun har det. Hvis han/hun isolerer seg i flere uker eller måneder, kan han/hun være i ferd med å utvikle en depresjon. Hvis du har mistanke om mobbing, bør du ta kontakt med skolen. Skolene har ofte mye kunnskap om dette, og har plikt til å ta fatt i problemet.

4 Det finnes hjelp Noen steder finnes det samtalegrupper hvor tenåringsforeldre treffes for å diskutere felles opplevelser og spørsmål. Hvis du ikke klarer situasjonen alene, kan du ta kontakt med skolen, fastlegen, pedagogisk-psykologisk tjeneste, ungdomskontoret eller en helsestasjon for ungdom. Du kan også ta kontakt med psykisk helsevern for barn og unge (BUP) der du bor. Hvis ungdommen din ikke ønsker hjelp, kan du ringe for veiledning og råd. Du er ditt barns viktigste støttespiller, også i de årene de vil ha minst mulig med deg å gjøre. Stol på magefølelsen din! Bekymringstelefonen Voksne for Barn er en frivillig organisasjon som arbeider for barn og unges psykiske helse. De driver en bekymringstelefon for foreldre, som kan hjelpe med å avklare problemer du måtte ha, kartlegge ressurser og muligheter, og gi råd om hvordan du kan komme videre. Bekymringstelefonen tilbyr en samtale med kvalifiserte fagpersoner som har lang erfaring med barn og unge, og som har taushetsplikt. De har også kompetanse på rettigheter og regler som berører barn og unges oppvekst og psykiske helse. Du kan være anonym. Husk Ungdom vil at foreldre skal være foreldre og ikke kompiser. Noen feil må ungdom få lov til å gjøre, men ikke tolerer kriminell atferd. Fortell det til barnet ditt hvis du er bekymret. Si for eksempel: «Jeg klarer ikke å se at det du gjør nå ikke er farlig. Kan du forklare meg det, så kanskje jeg skjønner og slipper å være så redd.» Ungdom trenger mye søvn. Når de er mellom 16 og 19 år er søvnbehovet ca. ti timer. For lite søvn gjør at mange blir ustabile og kommer i ubalanse. Snakk sammen. Vær åpen og ærlig. Det er ikke alltid samtale fører til enighet, men man må tåle å være uenige. Tilgjengelighet Vis at du er tilgjengelig. Du kan for eksempel si: «Du skal ikke drikke alkohol. Men hvis du likevel en gang skulle komme til å bli veldig full, må du for all del ringe hjem før du gjør noe annet. Det kan være farlig, og det er viktig at vi vet hvor vi kan finne deg. Hvis jeg ikke vet hvor du er, kan jeg ikke være tilgjengelig for deg heller.» Telefon: (åpen på hverdager fra ) Du kan også sende e-post til bekymring@vfb.no

5 Gode råd til foreldre og foresatte Apeland/Harpun