Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Transkript

1 Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo Barn som pårørende UNN HF

2 2 Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonell blant annet - samtale med pasienten om barnets informasjons eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. - Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale Utdrag fra Helspersonelloven 10A

3 3 Forts. Helsepersonellet skal drøfte barnets situasjon med pasienten og be om samtykke til å gi barnet nødvendig informasjon. På denne måten kan pasienten medvirke og delta i vurderingen av hvilke opplysninger som gis til barnet og hvordan disse benyttes.» Utdrag fra Helspersonelloven 10A

4 Et barn som har tanker om døden, og ingen å snakke med vil føle seg ensomt og alene vet nesten alltid mer enn voksne tror bør informeres både om sykdomsutvikling og om død Åpenhet vil gi mindre angst både for barn og voksne Hvilke sterke inntrykk sitter barnet med? Straume

5 Utdrag fra diktet Trassel i sorgesmeten, fra boka Jag oxå! Dødsviktigt av Mia Berg

6 Våres holdning Ser vi på møtet med barna som en belastning eller en mulighet? Avklar på forhånd med forelder hva som skal snakkes om. Respekt for forelder og barn. Ikke presse barnet. Mestringperspektiv gjør noe med oss som hjelper! Se etter muligheter. Dyregrov, Sommerschild, Helsepersonelloven 10A.

7 Vi brukte så mye krefter på ikke å si noe, å late som alt var bra..det va som ei tung bør blei fjerna etter at ungan va informert... Privat bilde

8 Hva spør familiene om hjelp til? 1. Råd om hvordan informere barna 2. Redd for reaksjonene de ser hos barna 3. Hjelp til å snakke sammen som familie 4. Hvilken hjelp kan man få? (sosionom) 5. Hjelp til å kontakte skole, barnehage og helsesøster. Straume, Værholm

9 Før barnesamtalen Trygt sted for barnet å snakke? Hva kan barnet spørre om? Hva vil du svare? Forbered deg på egne følelser Tilpass info etter alder. Tegne, evt lese bok sammen. Hvorfor er du syk? Kommer du til å dø? Hvordan skal det bli med meg? Blir det jul?

10 Å snakke med barn om følelser

11 Råd til oss og til foreldrene: - Ikke presse barnet. Ikke spør når barnet ikke er forberedt. Redd for å gråte så andre ser. - Kan bruke skjema eller Min bok - Tørre å bruke riktige ord, ikke omskrive det verste! (kreft, døden, depresjon, narkoman ) - Hør etter hva barnet sier og ta tak i dette. - Det barnet har opplevd, må vi klare å høre.

12

13 «Korsn kan du være så glad, som har en mamma som har kreft?» Privat bilde

14 Hva hjelper et barn videre? Fakta Få ta avskjed se for siste gang La sorgen finnes i hverdagen. Og glede, sinne, lykke. Treffe andre barn /ungdom i samme situasjon. Tørre å ta tak i minnene og snakke om dem. Igjen og igjen. La det ta tid. Sorgen vil vare i mange år. Mia Berg

15 Hva trenger barnefamilien når en mamma eller pappa dør? Mer praktisk hjelp. Husmorvikar. Hjelp til å inngå i et nettverk i lokalmiljøet Bedre oppfølging fra helsestasjon At skole og barnehage forstår og tar initiativ. Å tørre å ta imot hjelp At alle samarbeider bedre Randi Værholm, Haukeland

16 Beskyttende faktorer for barna: Et nært og fortrolig forhold til en annen voksen. Nok med èn. Et støttende nettverk med venner ELLER gode søskenforhold En interesse noe man mestrer Følelse av oversikt og sammenheng Magne Raundalen, SfK.

17 Til slutt: Hva sier ungdommene? Ønska nån hadde sagt at «Jo, du må likavel gjøre leksen dine! Du kan sitte her hos oss og gjøre dem!» «Ønske at bare alle visste, så æ slapp alle ryktan. Vil ikkje at nån skal spørre mæ på skolen, da e dagen min ødelagt. Ønske at dokker ikkje gir dokker selv om vi avvise dokker en, to eller tre ganga. Æ ville si ja.» Eva Jensaas

18 Kilder / nyttige linker: Litteratur/ forelesninger: Atle Dyregrov, Kari Dyregrov, Marianne Straume, Randi Værholm, Magne Raundalen, Kristin Stavnes, Mia Berg, Marianne Sommerschild. som pårørende/ressurssperm (senter for krisepsykologi)