Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Transkript

1 Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen, kommune osv): o Foreldreutvalget for grunnopplæringen Alle barn bør tilbys helsesamtale og somatisk undersøkelse på 1. trinn (skolestartundersøkelsen) o Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) støtter helsedirektoratets anbefaling. Det er viktig at foreldre blir orientert om samtalen i forkant, både hensikten med den og innholdet i den. Foresatte må være med på samtalen, slik at skolehelsetjenesten og foreldre kan etablere en relasjon til hverandre. På den måten kan det være lettere for begge parter å ta kontakt med hverandre om det skulle være behov for det. Foreldrene og elevene må gjøres kjent med hva skolehelsetjenestens taushetsplikt innebærer og begrensninger i denne, og hvilken rolle skolehelsetjenesten har i forhold til skolen. Alle ungdommer bør tilbys en helsesamtale på 8. trinn o FUG mener at alle ungdommer bør ha en helsesamtale på 8. trinn. En slik samtale burde være obligatorisk for alle. Ungdommene er i en sårbar alder, og en samtale med skolehelsetjenesten kan bidra til å avdekke eventuelle vansker, slik at man kan gjøre noe med det. Ungdommene er i en alder hvor mange opplever stor usikkerhet. De ønsker å framstå som selvstendige individer, men gjør samtidig det de kan for ikke å skille seg ut. Dersom samtalen blir et tilbud elevene opplever de kan takke nei til, risikerer vi at gruppepresset styrer utfallet. Noen ungdommer er i opprør mot foreldrene, og da kan det være ekstra viktig å ha noen andre å snakke med. Elevene må gjøres kjent med hva skolehelsetjenestens taushetsplikt innebærer og begrensningene i denne, samt hvilken rolle skolehelsetjenesten har i forhold til skolen. Tema som skolehelsetjenesten bør ta opp med barn, foresatte og ungdom i Skolestartundersøkelsen og helsesamtale på 8. trinn o FUG støtter helsedirektoratets forslag til tema for Skolestartundersøkelsen på 1. trinn og helsesamtalen på 8. trinn. Ifølge elevene selv er det viktig at de voksne tør å spørre om ensomhet og vennskap. FUG støtter også at man må ta utgangspunkt i det som foresatte, barn og ungdommene selv er opptatt av, men også at skolehelsetjenesten på bakgrunn av kunnskap om den enkelte og dennes behov kan vurdere å ta opp også andre tema. Der hvor det er behov for det, må det tilbys tid for oppfølgende samtale. Sentralt for samtalen må være å etablere en god relasjon mellom elev, foresatte og skolehelsetjenesten, slik at de sammen kan ha dialog videre om hvordan de kan sikre helse, trivsel og utvikling.

2 Skolehelsetjenesten bør bidra til å oppdage psykiske plager Skolehelsetjenesten har en naturlig rolle i det å oppdage psykiske plager. Skolehelsetjenesten har ofte bedre kompetanse enn skolens ansatte på dette området. FUG mener dette må ses i sammenheng med skolens aktive og systematiske arbeid for å fremme alle elevers helse, trivsel og læring. Skolehelsetjenestens arbeid må henge naturlig sammen med det systematiske arbeidet på skolen, men dette må imidlertid ikke frita skolens ansatte for det ansvaret som er knyttet til å forebygge, avdekke og løse saker knyttet til elever som opplever å bli mobbet. Ved alle henvendelser fra barn og ungdom bør skolehelsetjenesten være oppmerksomme på mulige bakenforliggende årsaker Alle barn bør være lett avkledd under den somatiske undersøkelsen i skolestartundersøkelsen o FUG støtter helsedirektoratets anbefaling, men vil be om at det i retningslinjene også går fram at barnet bør få kle på seg igjen så snart den somatiske undersøkelsen er gjennomført. Vold, overgrep og omsorgssvikt bør være et tema i skolestartundersøkelsen FUG får hvert år henvendelser fra foreldre som forteller at barnet deres blir utsatt for vold fra medelever, og at barna er redde for å gå på skolen. Det hender også at barn utsettes for overgrep av voksne i skolen. Skolesamtalen bør derfor berøre vold og overgrep ikke bare i forhold til foresatte, men på generelt grunnlag. Helsesamtale på 8. trinn: Alle ungdommer bør spørres om de har vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt FUG får hvert år henvendelser fra foreldre som forteller at barnet deres blir utsatt for vold fra medelever, og at barna er redde for å gå på skolen. Det hender også at barn utsettes for overgrep av voksne i skolen. Skolesamtalen bør derfor berøre vold og overgrep ikke bare i forhold til foresatte, men på generelt grunnlag. Skolehelsetjenesten bør ta initiativ til et systemrettet samarbeid med skolen Skolehelsetjenesten har en naturlig rolle i det systemrettede arbeidet på skolen når det gjelder å sikre elever et godt fysisk og psykososialt miljø. Skolehelsetjenesten har mye kompetanse som kan være nyttig og relevant for også for elevråd, foreldrerådet, FAU, SU, SMU og SFO. Et mer systematisk samarbeid kan bidra til at kompetansen lokalt utnyttes bedre, og at barn og unge får en bedre hverdag i skole og SFO. Det bør være naturlig at skolen inviterer skolehelsetjenesten inn i dette arbeidet, men der hvor det ikke skjer, bør skolehelsetjenesten selv ta initiativ.

3 Skolehelsetjenesten bør ha oversikt over elevenes helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom Et godt samarbeid mellom skole/skolehelsetjenesten og hjemmet kan bidra til bedre kunnskap om elevenes helsetilstand. God kompetanse på fagfeltet og om helsetilstanden lokalt danner grunnlag for at skolehelsetjenesten i samarbeid med skolen og rådsorganene kan utvikle treffende systematiske tiltak for elevenes helse, trivsel og læring. Skolehelsetjenesten skal bidra i undervisning i gruppe/klasser i den utstrekning skolen ønsker det o Skolehelsetjenesten har god kompetanse på områder som omhandler både fysisk og psykisk helse. FUG mener skole og skolehelsetjeneste gjennom det systemrettede arbeidet selv må finne ut hvordan denne kompetansen kan brukes best mulig lokalt. Det kan være naturlig å be skolens rådsorganer uttale seg om hvordan de vurderer behovet. Skolehelsetjenesten skal bidra med helseopplysning på skolens foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det Det er fint at skolen kan utnytte tilgjengelig kompetanse i møte med foreldrene, til beste for elevene. Ikke alle foreldre kan like mye om barns utvikling og hva de går gjennom, selv om de kjenner egne barn godt. Å bruke skolehelsetjenesten kompetanse i det systematiske samarbeidet med foreldrene kan bidra til at foreldrene styrkes i sin rolle som foreldre, og at dialogen mellom foreldre og skole også blir bedre. Skolehelsetjenesten bør tilby seg å bidra i skolens undervisning om seksualitet og samliv o FUG ser at skolehelsetjenesten har kompetanse på et område som kan være nyttig for skolen. Samlivsundervisning kan være vanskelig å lykkes med, blant annet fordi ungdommene er i en alder hvor ting lett blir pinlig. I denne sammenheng kan relasjonen til den som underviser ha avgjørende betydning. Den enkelte skole må selv vurdere hvordan de best mulig kan lykkes med undervisning i dette viktige temaet, men FUG støtter at skolehelsetjenesten bør kunne brukes. Alle ungdomsskoleelever bør få tilbud om å besøke helsestasjon for ungdom o FUG støtter helsedirektoratets anbefaling om at besøk på helsestasjon for ungdom bør være et supplement til skolens o skolehelsetjenestens undervisning om seksualitet og samling i skolen, samt at ungdom skal få orientering om hva helsestasjon for ungdom er og hva de tilbyr. Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens arbeid med universelle tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø og god psykisk helse og forebygger mistrivsel, mobbing og psykiske plager blant barn og ungdom Det er svært viktig at man lokalt utnytter de ressursene man har når planer for systematisk arbeid med helse,

4 trivsel og læring skal utarbeides, og her har skolehelsetjenesten mye kompetanse. Skolehelsetjenesten må ha en sentral rolle ved utforming av skolens plan for hvordan de skal arbeide systematisk for å fremme helse, trivsel og læring hos elevene, hvordan de kan avdekke elever som ikke har det bra, samt rutiner for å løse disse. I dette ligger blant annet å ha gode systemer som tar vare på elevene i overgangene (for eksempel mellom barnehage og skole, og mellom skoleslag). I dette ligger også at skolen har rutiner for når og hvordan foresatte skal kobles inn. Skolehelsetjenesten må samarbeide tett med skolens rådgivingstjeneste i det daglige. Skolehelsetjenesten er per i dag ikke representert i skolemiljøutvalget (SMU), men her burde de hatt en naturlig plass. Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens arbeid med universelle tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og rusmidler Skolehelsetjenesten bør bidra til gode rammer rundt skolemåltidet og mattilbudet i skolen o FUG støtter helsedirektoratets arbeid. FUG får mange henvendelser fra foreldre med barn som opplever at de får for lite ro rundt og liten tid til skolemåltidet. Skolehelsetjenesten har mye kunnskap om hvorfor det er viktig at barn og unge får gode rammer rundt skolemåltidet og har en naturlig rolle i samarbeidet med skole, SFO og foresatte i dette spørsmålet. Skolehelsetjenesten bør bidra til at barn og ungdom kan være fysisk aktive i skolen, på vei til og fra skolen og i nærmiljøet Skolehelsetjenesten kan tilby gruppesamtaler for å støtte barn og ungdom som opplever samlivsbrudd mellom foresatte Foreldrene er i en situasjon hvor dialogen ikke alltid er den beste, og da kan det ha stor betydning for barn og ungdom at de får tilbud om gruppesamtaler med dette som utgangspunkt. Selv om samlivsbrudd er vanlig, kan det oppleves svært vanskelig for den enkelte. Det kan gå ut over søvnmønster, konsentrasjon og dermed også læringssituasjonen. Foreldrene bør bli kjent med at et slikt tilbud finnes og få orientering om hva det er. Foreldrene må også minnes på at skolen trenger å få informasjon om viktige endringer i elevens hjemmesituasjon, slik at de kan gi tilbudet til de det kan være aktuelt for. Det handler også for elevene å oppleve å bli sett. Skolehelsetjenesten bør i samarbeid med skolen bidra til å følge opp elever med bekymringsfullt fravær Det er skolens ansvar å ta tak i begynnende fravær tidlig, og tidlig etablere samarbeid med elev og foreldre for å finne gode løsninger. Det er videre skolens ansvar å koble inn PPT, skolehelsetjenesten og andre parter når de vurderer behov for det. Det er mange grunner til skolefravær, og sakene kan være komplekse. De som kobles inn i slike

5 saker må ha god kompetanse på området. Det vises for øvrig til svar på 1.3.7, Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens arbeid med universelle tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø og god psykisk helse og forebygger mistrivsel, mobbing og psykiske plager blant barn og ungdom. Skolehelsetjenesten bør tilby oppfølgende samtaler til barn og ungdom med psykiske plager Skolehelsetjenesten bør vurdere hjemmebesøk til barn og ungdom med særlige behov FUG ønsker imidlertid at hjemmebesøk kan gjennomføres i større utstrekning enn i dag. Vi vet fra forskning at foreldre som selv har hatt negative skoleopplevelser kvier seg for å komme til skolen. Selv om skolehelsetjenesten ikke er en del av skolen, så vil det av noen oppfattes som det. Det kan i noen tilfeller være enklere for både elev og foreldre å gjennomføre slike samtaler når de selv er på hjemmebane. Det kan bidra til å styrke balansen mellom foreldrene og skolehelsetjenesten, og dermed også opplevelsen av å bli respektert og lyttet til. I alle slike saker er det i utgangspunkt en ubalanse i styrkeforholdet mellom hjem og skolehelsetjeneste/skole. Hvordan man forbereder og gjennomfører et slikt hjemmebesøk blir derfor viktig for det videre samarbeidet i saken. Skolehelsetjenesten bør ha en tilgjengelig lege Skolehelsetjenesten bør bruke et kjønnsnøytralt språk i all formidling som gjelder samliv og seksualitet Skolehelsetjenesten bør vurdere å ta i bruk tiltak for å nå gutter i større grad Ungdataundersøkelsen avdekker store forskjeller på hvordan jenter og gutter opplever å trives og ha venner. Blant annet går det fram at jenter i langt større grad enn gutter har et negativt selvbilde. Det er derfor grunn til å fokusere på hva som kan gjøres for å endre på dette, både for å nå fram til guttene og finne ut hvordan de har det, og for å bidra til å endre på situasjonen for jentene. Både gutter og jenter kan ha behov for tilbud fra skolehelsetjenesten, og det er viktig å nå alle. Skolehelsetjenestens kunnskap på dette området kan også være tema i møte med foreldrene og kanskje kan det også bidra til debatt rundt eventuelle kjønnsforskjeller i hvordan vi som foreldre og skole sammen skaper like utviklingskår for våre barn. Det siste årets mediedebatt rundt voldtekt kan tyde på at gutter ikke alltid forstår hva et overgrep er. Hvor går grensen for å være interessert og aktiv til å bli et overgrep? Det er knyttet ulike forventninger til kjønn mht seksuell aktivitet, og ungdommene lærer ikke alltid om disse fra gode kilder (pornofilmer er mye brukt av gutter). Disse samtalene er det

6 ofte svært vanskelig for foreldre å komme i posisjon til å ta. Det kan derfor være grunn til å snakke ekstra med gutter med dette som tema. Oversikt over innholdet i retningslinjen (kortprogrammet) o FUG støtter helsedirektoratets anbefalinger. Generelle tilbakemeldinger o Skolehelsetjenesten bør også omfatte SFO-tilbud.